Gå til innhold
Hundesonen.no

The Rottador


Recommended Posts

Skrevet

Dette hører på en måte inn her, og på en måte ikke. Vi er vel enige om at labradoren er en del kraftigere nå enn før og at det er helsemessig bekymringsverdig. Så kan vi sikkert diskutere hvem som er verst en annen gang, utstilling eller jaktfolk :P

Men siden vi har en NKK dame her så lurer jeg på hvordan man kan hente ut samme statistikk fra NKK, jeg kom nemlig over litt statistikk fra Labradorklubben i Sverige via SKK som har gjort en jobb på HD/AD statistikk på labrador:

HD feil på jaktlinjer: 9,5%

HD feil på utstillingslinjer: 18,9%

AD feil på jaktlinjer: 8,9%

AD feil på utstillingslinjer: 12%

Jeg antar at det er per definisjon "feil" fra C til E grad. Og misforstå meg ikke, det er ikke ment som noe "min type er best" eller raseinndeling innlegg. 9,5% er vel mye bare det? Og kan HD feil kobles til større/kraftigere bygde hunder, i så fall på hvilken måte? Det skal også nevnes at Jörgen Norrblom i SSRK har kommet frem til at det er 40/60 deling på antall jakt/utstillings labradorer i Sverige.

  • Like 2
  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en bikommentar til at de som driver med fugle/retrieverjakt ikke kjøper renraset labrador - jo de gjør det, men de kjøper fra jaktmeritterte avlsdyr som de har sett/opplevd på simulert eller prak

Jepp. Er veldig vanlig. Så vanlig at man kan få kjøpt ting som det her:

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg

Posted Images

Skrevet

Jeg forstår ikke at det skal være så forferdelig at hunder endrer bruksområder jeg da.

Og så lenge bikkjene er friske, gjør det noe om de er tyngre?

Who cares om det avles på bikkker som ikke har hatt jaktprøver, det fleste labradorer har faktisk fått fryktelig mye viktigere arbeidsoppgaver enn å hente en skutt fugl.

De er en av verdens beste og viktigste arbeidshunder, selv med tønnekropp.

Den feiteste labbisen jeg har kjent hadde arbeidsoppgaver og en konsentrasjon langt over hva noen av mine hunder hadde klart. Han var førerhund. Hverken dorsk eller lat, rett ut leken og rampete uten selen, men når selen kom på jobbet han ekstremt mye mer imponerende enn noen jakthund jeg har sett.

Eller brukshund.

Uten en eneste jaktprøve var han alt man burde være stolt av ved en rase.

  • Like 3
Skrevet

Dette hører på en måte inn her, og på en måte ikke. Vi er vel enige om at labradoren er en del kraftigere nå enn før og at det er helsemessig bekymringsverdig. Så kan vi sikkert diskutere hvem som er verst en annen gang, utstilling eller jaktfolk :P

Men siden vi har en NKK dame her så lurer jeg på hvordan man kan hente ut samme statistikk fra NKK, jeg kom nemlig over litt statistikk fra Labradorklubben i Sverige via SKK som har gjort en jobb på HD/AD statistikk på labrador:

HD feil på jaktlinjer: 9,5%

HD feil på utstillingslinjer: 18,9%

AD feil på jaktlinjer: 8,9%

AD feil på utstillingslinjer: 12%

Jeg antar at det er per definisjon "feil" fra C til E grad. Og misforstå meg ikke, det er ikke ment som noe "min type er best" eller raseinndeling innlegg. 9,5% er vel mye bare det? Og kan HD feil kobles til større/kraftigere bygde hunder, i så fall på hvilken måte? Det skal også nevnes at Jörgen Norrblom i SSRK har kommet frem til at det er 40/60 deling på antall jakt/utstillings labradorer i Sverige.

Hva er definisjonen på en jaktlinje, hva er definisjonen på en utstillingslinje, og hvor kategoriseres de som er dual purpose/blandinger/midtimellom?

Guest Bølla
Skrevet

Jeg forstår ikke at det skal være så forferdelig at hunder endrer bruksområder jeg da.

Og så lenge bikkjene er friske, gjør det noe om de er tyngre?

Who cares om det avles på bikkker som ikke har hatt jaktprøver, det fleste labradorer har faktisk fått fryktelig mye viktigere arbeidsoppgaver enn å hente en skutt fugl.

De er en av verdens beste og viktigste arbeidshunder, selv med tønnekropp.

Den feiteste labbisen jeg har kjent hadde arbeidsoppgaver og en konsentrasjon langt over hva noen av mine hunder hadde klart. Han var førerhund. Hverken dorsk eller lat, rett ut leken og rampete uten selen, men når selen kom på jobbet han ekstremt mye mer imponerende enn noen jakthund jeg har sett.

Eller brukshund.

Uten en eneste jaktprøve var han alt man burde være stolt av ved en rase.

Vel, labradoren hadde ikke hatt alle de egenskapene vi elsker hos rasen og som gjør dem så dyktige på så mange andre arenaer hadde det ikke vært for nettopp at alle disse egenskapene bunner ut i rasens naturlige måte å fungere i jakt på. Vanner man ut de naturlige jaktegenskapene vil man på lang sikt dessverre også vanne ut endel av mulighetene til å fungere godt som førerhund m.m. Jeg synes at aktive hunder skal brukes, jeg har dog noen motforestillinger å kun skaffe seg hund for å selv konkurrere i ett eller annet konstruert opplegg, for meg passer det bedre å la hundene jobbe i sitt naturlige element. Men folk er forskjellige, og dette vil man alltid kunne være uenige om.
Bakdelene ved ekstrem eksteriøravl er mange, og det går slett ikke bare på bruksegenskaper og gemytt, men også på helse - eksempler fra andre raser er det ikke mangel på.
Mange skaffer seg ikke en hund basert på bruksegenskaper og gemytt, de skaffer seg en hund utelukkende på bakgrunn av et subjektivt, tiltalende eksteriør og ønsket om å være "spesiell". En hund kan på mange måter også definere et menneske og derfor søker mange instinktivt etter noe mer ekstremt og ikke minst utmerkende.

Dette hører på en måte inn her, og på en måte ikke. Vi er vel enige om at labradoren er en del kraftigere nå enn før og at det er helsemessig bekymringsverdig. Så kan vi sikkert diskutere hvem som er verst en annen gang, utstilling eller jaktfolk :P

Men siden vi har en NKK dame her så lurer jeg på hvordan man kan hente ut samme statistikk fra NKK, jeg kom nemlig over litt statistikk fra Labradorklubben i Sverige via SKK som har gjort en jobb på HD/AD statistikk på labrador:

HD feil på jaktlinjer: 9,5%

HD feil på utstillingslinjer: 18,9%

AD feil på jaktlinjer: 8,9%

AD feil på utstillingslinjer: 12%

Jeg antar at det er per definisjon "feil" fra C til E grad. Og misforstå meg ikke, det er ikke ment som noe "min type er best" eller raseinndeling innlegg. 9,5% er vel mye bare det? Og kan HD feil kobles til større/kraftigere bygde hunder, i så fall på hvilken måte? Det skal også nevnes at Jörgen Norrblom i SSRK har kommet frem til at det er 40/60 deling på antall jakt/utstillings labradorer i Sverige.

Miljø og oppvekst er den største bidragsyteren til HD og AD, arvbarheten er opp mot 30 %. Dersom valper bevisst holdes fete, evt overfôres for å få den tyngden oppdretter ønsker øker dette selvfølgelig presset på ledd og benstruktur. I tillegg så har store hunder et mye mer eksplosivt vekstmønster enn hva mindre hunder har.
Som @Kangerlussuaq stiller jeg også spørsmål ved dataene, og ikke minst oversikt over hvor mange som har latt seg røngte i de respektive gruppene. Det er store mørketall og det er det vanskelig å få et veldig klart bilde.
Skrevet

Hva er definisjonen på en jaktlinje, hva er definisjonen på en utstillingslinje, og hvor kategoriseres de som er dual purpose/blandinger/midtimellom?

SSRK har en definisjon fra gamle Jaktkassan som tilsier at en labrador med 75% eller mer jaktlinjer er en jaktavlet labrador. F.eks Killerisk, Pocklea, Drakeshead etc. Hvordan de kom frem til definisjonen av type linjer = jakt tror var % andel FTCH/FTW titler - dog litt usikker ettersom Jaktkassan er borte.

Vel, labradoren hadde ikke hatt alle de egenskapene vi elsker hos rasen og som gjør dem så dyktige på så mange andre arenaer hadde det ikke vært for nettopp at alle disse egenskapene bunner ut i rasens naturlige måte å fungere i jakt på. Vanner man ut de naturlige jaktegenskapene vil man på lang sikt dessverre også vanne ut endel av mulighetene til å fungere godt som førerhund m.m. Jeg synes at aktive hunder skal brukes, jeg har dog noen motforestillinger å kun skaffe seg hund for å selv konkurrere i ett eller annet konstruert opplegg, for meg passer det bedre å la hundene jobbe i sitt naturlige element.

Enig her. Jada, Labradoren er veldig allsidig og det står respekt av blindehunder, narkohunder, redningshunder etc, de er livsviktige og de trener nok hardere enn det jeg gjør. Men grunnen til at de er allsidig er følgbarhet, stødighet, av/på knapp (og mye mer) som kommer fra systematisk avl for å ha en jakthund som jobber tett med fører og holder kaldt hode i pressa situasjoner.

  • Like 1
Skrevet

Syns ikke dem på bilde lignet på labrador engang, hadde jeg blitt spurt om rasen, så hadde jeg gjettet en mix av no slag sikkert :|

Under her er ett bilde av sånn jeg syns en labrador skal se ut, utrolig fin. :ahappy:

28268-004-1E90A448.jpg

Skrevet

Hvilke bilder refererer du til? :) Det er stor variasjon i utseende, betyr ikke at det er en gatemix om den avviker litt fra den typen du ser på stevner og utstilling. Fin hannhund under, litt kortbeint men ser ut som den er i god form, og veldig fint hode.

Syns ikke dem på bilde lignet på labrador engang, hadde jeg blitt spurt om rasen, så hadde jeg gjettet en mix av no slag sikkert :|

Under her er ett bilde av sånn jeg syns en labrador skal se ut, utrolig fin. :ahappy:

28268-004-1E90A448.jpg

Skrevet

Hvilke bilder refererer du til? :) Det er stor variasjon i utseende, betyr ikke at det er en gatemix om den avviker litt fra den typen du ser på stevner og utstilling. Fin hannhund under, litt kortbeint men ser ut som den er i god form, og veldig fint hode.

 

 

Var ikke det jeg mener, jeg mente at dem skal ikke se så kraftige ut som dem visst øverst i inlegget. Vet det finns mange variasjoner, og jeg mener at de aller fleste er veldig vakre. Bare at de aller tjukkeste hadde sett ut som en mix og ikke en labrador.

Sent from my iPad using Tapatalk

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Guest Bølla
Skrevet

MoccasinJoe.jpg

ChWitsEndStPauliGirl-.jpg

Disse hundene er amerikanske, og nokså ekstreme selv ift europeisk standard (som også kan være for tung til tider) - men disse stiller altså i en helt egen divisjon. Jeg vet ikke helt hva jeg vil kalle dem, mener jeg kommenterte dem da man opprettet en Westminister-tråd her inne.

Til sammenligning så har dere her tispen med CC fra Crufts i år;

https://www.youtube.com/watch?v=-A7rLMOZZqk





De er da ikke overvektige :sleep: De er kraftig bygd!



Jeg skjønner at det er vanskelig for dere å forstå, men la oss dele inn labradorer i 4 kategorier; 1) normal benstamme og normalvektig 2) kraftig benstamme og brede lemmer, men ingen tegn på overvekt 3) kraftig benstamme og lemmer + overvekt 4) normal benstamme med overvekt.

Det er kanskje ikke så lett å se forskjellen om du ikke er spesielt interessert i rasen eller vet hva du skal se etter? Alle fire eksemplene finnes selvfølgelig.

Skrevet

[media=https://www.youtube.com/watch?v=-A7rLMOZZqk]MoccasinJoe.jpg

ChWitsEndStPauliGirl-.jpg

Disse hundene er amerikanske, og nokså ekstreme selv ift europeisk standard (som også kan være for tung til tider) - men disse stiller altså i en helt egen divisjon. Jeg vet ikke helt hva jeg vil kalle dem, mener jeg kommenterte dem da man opprettet en Westminister-tråd her inne.

Men har disse hundene også utrolig korte bein? Når jeg først så de minte de meg mer om en corgi i kroppsfasong heller enn labrador...

Guest Bølla
Skrevet

Men har disse hundene også utrolig korte bein? Når jeg først så de minte de meg mer om en corgi i kroppsfasong heller enn labrador...

Kortere overarm, ben og ekstremt dyp og bred brystkasse. I tillegg til åpenbar overvekt. Labradoren er nokså frisk som rase, men disse konstruksjonsmessige endringene er etter min syn rasens største utfordring i dag.

Skrevet

Hvorfor skal vi mennesker gjøre alt så ekstremt? Labrador skal være kraftigere og kraftigere, dachser mer kortbeinte, EB med kortere snute og bredere brystkasse, collie med lenger og lenger pels, schäfer med verre og verre vinkler - alt skal være så inni hampen ekstremt!

  • Like 6
Skrevet

Enig med Tabris. Typisk menneskelig "mye vil ha mer"-holdning ... Rasestandardene sier kraftig benbygning, kort snute, lang rygg osv., vi tenker automatisk "jo kraftigere/kortere/lengre, jo bedre!", og dyrene lider. Løsningen må vel være mer spesifikke rasestandarder. Og da holder det ikke at man endrer beskrivelsen fra "kraftig" til "relativt kraftig". Vi trenger spesifikke mål/proporsjoner/illustrasjoner, som ikke gir rom for tolkning!

Briggs i "The new normal"-artikkelen var helt nydelig! Helt utrolig at man har gått bort fra det som et ideal - det er sånn en frisk, sprek og aktiv hund skal se ut. Ble veldig trist av å se bildet av den brune championen - lignet på hunden min, hvis hun hadde lagt på seg 15 kg ... :(

  • Like 1
Skrevet (endret)

Slettet litt, da jeg så at Bølla faktisk hadde sagt at de var overvektige, da trenger jeg jo ikke å messe videre på det :)

Norsk hund som jeg personlig ser litt rund ut rundt brystkassa (ikke feit) og lite muskulatur.

877fdd60a0-Vadillo%202%20%C3%A5r.jpg

Endret av Margrete
Guest Bølla
Skrevet

Slettet litt, da jeg så at Bølla faktisk hadde sagt at de var overvektige, da trenger jeg jo ikke å messe videre på det :)

Norsk hund som jeg personlig ser litt rund ut rundt brystkassa (ikke feit) og lite muskulatur.

877fdd60a0-Vadillo%202%20%C3%A5r.jpg

Lite muskulatur? Den hunden har faktisk ikke tønnebryst, det er avlangt og smalt (men romslig) slik det skal være.

Guest Bølla
Skrevet

Stikkordet her var personlig

Det er greit, men den hunden der er virkelig ikke lite muskulert, tvert imot. Normal benstamme har den også.

  • 5 months later...
Skrevet

Den amerikanske labbe klubben reagerte selv etter Westminister og sendte brev til sine dommere.

Les mer om det her, der det også er en link til brevet.

Skrevet

Må hive meg inn i denne diskusjonen, dere snakker så mye om utstillingsdommere og at de setter standard. Jeg lurer på hvor mange ganger en trenger å få utseende til en hund bedømt for å vite at den er iht rasestandard eksteriørt? Det er da mye mer av en hund som skal være innenfor en standard og da tenker jeg på det mentale og på alle raser untatt selskapshunder vil det også si arbeidskapasitet. Vil ikke det være bedre å få den målt år etter år for å se om hunden fortsatt er innenfor?
Jeg var å så på jaktprøver for retriever og det var en utstillingslabb som deltok, den klarte ikke programmet og dommeren brøyt de fordi hunden var tung for oppgaven. Trist å se :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...