Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Her løser jeg saken med at hunden har èn seng, og katten har en annen seng.

Hunden bryr seg ikke om senga til katten, og katten går ikke bort til senga til hunden.

Slik er det når de er alene hjemme.

Om natta sover hunden i min seng, og får kun være der, og ikke ellers i huset, og katten har tilgang til hele huset, og sover der han vil.

Slik får katten fred fra hunden, og hunden unngår å bli sur for å måtte dele seng med katten.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går Det går bra til tider, koselig å se.

Begge må få seng!

Jeg for min del synes at man skal respektere at hunder er forskjellige, jeg. Noen liker og ligge tett inntil hverandre, noen vil ha mer luft. Jeg synes ikke noen er dumme, teite, kørka, dramaqueens, v

Posted Images

Skrevet

Det høres litt ut som hvordan det er her når eldstemann er sliten og gretten :-P Han ligger gjerne i sofaen og sover, Vegas kommer opp i sofaen og Nico er gretten og brumler på han. Da får Nico beskjed om å kutte ut, om han ikke gir seg så må han faktisk gå ned... Men om vegas klatrer over Nico og klenger/maser/åler på han så får Vegas beskjed om å kutte ut, evnt gå ned :-)

Det er greit at Nico sier ifra OM Vegas plager han, men å være gretten fordi Vegas kommer opp i sofaen er faktisk IKKE greit med mine regler :-)

Resultatet er at det er sjeldent Nico er gretten uten behov og det er sjeldent Vegas åler og maser :-)

Jeg la merke til det at OM Nico brumlet/var gretten fordi vegas kom opp i sofaen så "inviterte" det på en måte vegas til å plage han :-P Om Nico klager så skaper det oppmerksomhet og Vegas begynner å tulle! De gangene Nico IKKE sier noe så går vegas rolig forbi eller bare legger seg ned ved siden av han.

Så jeg vil også si! Slutt å synes synd på Nitro :-) Fortell dem begge hva som er ok atferd og hva du ønsker av dem. Så lenge han har en alternativ plass å ligge så kan han faktisk gå ned om han ikke greier å dele en seng.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser ikke helt problemet jeg.

Om Nitro bråker og brumler når Mynte kommer opp i sengen for så å legge seg på gulvet for å få fred, kan han ikke bare ligge på gulvet, evnt gå inn i buret om han vil ligge mykt (går utifra at det er seng/teppe der) da?

Skrevet

Jeg ser ikke helt problemet jeg.

Om Nitro bråker og brumler når Mynte kommer opp i sengen for så å legge seg på gulvet for å få fred, kan han ikke bare ligge på gulvet, evnt gå inn i buret om han vil ligge mykt (går utifra at det er seng/teppe der) da?

Fordi hun bøller med han? Han burde jo få ligge i fred å få respektert sine grenser uten å finne seg i å bli bøllet med av en liten jypling. Om hun vil ligge i sengen så kan hun jo gjøre det uten å ta plassen hans.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Herremåne, hvor gammel er Nitro egentlig? Han er ikke en gammel pensjonert gubbe med vonde ledd og kropp? Er ikke han litt yngre enn Nora (hun blir 6 år om en liten uke)?

Men han ønsker rett og slett ikke å dele seng eller vil noen ganger ligge helt alene, og det er det jeg synes skal respekteres, uansett om hunden er sær eller ei.

Han kan da ligge alene? Han kan gå og legge seg i buret eller på gulvet.

For meg så blir det der omtrent som når ei bikkje prøver å si at den vil ha sofaen for seg selv, hvilket er rimelig uaktuelt hos meg i hvert fall - liker de ikke å ha noen oppå seg, er det flust av andre steder å ligge. Bikkjer som mugger fordi at noen er bort i dem når de sover, får beskjed om å flytte seg her i huset.

Endret av 2ne
Skrevet

Fordi hun bøller med han? Han burde jo få ligge i fred å få respektert sine grenser uten å finne seg i å bli bøllet med av en liten jypling. Om hun vil ligge i sengen så kan hun jo gjøre det uten å ta plassen hans.

Han får ligge i fred på gulvet.

Ellers syns jeg 2ne forklarer det godt rett over her.

Skrevet

Om jeg ikke husker helt feil har Nitro alltid grumlet, selv til eier, om han føler seg forstyrret. Ergo, en gubbe med manneforkjølelse.. Han kan være så usosial han vil, men da får HAN flytte seg, ikke be andre flytte seg.

Heidi sin Birk var likedan, til han grumlet til henne en natt fordi hun kom borti han mens de sov. DA innså hun at han var en gubbe (til tross for at han var knappt året), og han havnet i gulvet med et smell. Han får heller ikke komme i sofa mere, for der grumlet han også om hun byttet stilling og kom borti han osv. Nå jobber hun med at han ikke får grumle i bilen om han deler buret med en annen hund, grumler han må han ligge på nakent gulv mellom bur og bakdør, mens den andre hunden ligger mykt inni buret.

Skrevet

Jeg har en på 5 år og en på 1 år. Og vi har det litt sånn som du beskriver mellom Nitro og Mynte - min eldste vil helst ligge alene og blir ukomfortabel når ettåringen skal ligge sammen med ham. Og ettåringen er ei bølle som også er ganske "sjalu" - hvis den eldste ligger et sted eller har noe han vil ha, så åmer han seg fremover - mens han småbiter eller klabber til Tempoo slik at han til slutt legger seg et annet sted. Jeg bruker å si i fra til ettåringen når han ikke oppfører seg, fordi den eldste får det ikke til ("valpen" bryr seg ikke :P ) og nå går det mye bedre. Jeg synes det er urettferdig at min eldste hele tiden ble taperen som måtte flytte seg bare fordi valpen skulle ligge der som han lå. Men det har gått seg veldig til i det siste synes jeg, og en natt jeg våknet så lå gutta sånn her sammen:

bilde-18_zps866dc72c.jpg

(Jeg misstenker at den svarte (som er den yngste) har åmet seg fremover til han ble liggende sånn men :P )

Jeg ville fått en til seng slik at det blir mest mulig likt. Ikke alle liker å sove tett på andre hunder og har du to senger så vet du iallefall at begge har muligheten til å ligge i en seng og da blir saken annerledes hvis de fortsatt krangler :) Unghunder kan være ganske slitsomme og det er godt å ligge alene for å samle krefter- hilsen Tempoo :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg ville tatt begge ned fra senga jeg om de ikke bare kan legge seg å ikke bry seg.

Jeg ville ikke kjefta, jeg ville bare ved første tegn til uro bedt begge gå å legge seg på gulvet.

Skrevet

Takk for alle tilbakemeldinger. Artig å lese hvor ulikt folk ser på dette. Det er derfor jeg selv startet emnet, fordi jeg var litt usikker på hva jeg selv tenker :P

Nitro er ingen gammel gubbe nei, han har alltid vært sær og egen på liggeplassen sin, også ovenfor oss.

Jeg syns det er bare tull at han skal være så gretten, men nå er han bare sånn så jeg respekterer det.

Jeg har aldri tvunget han til å måtte ligge sammen med Mynte. Jeg har dog tvunget Mynte ned fra sengen hvis hun har vært ekstra plagsom. (hvis hun da har kommet opp i senga etter at Nitro har lagt seg der, ikke omvendt)

Noen ganger står Mynte på gulvet og vil opp i sengen og Nitro bare bjeffer og er sur. Da sier jeg LIGG IRO til Nitro og ber Mynte legge seg opp. Da ligger de på hver sin ende i sengen. Det har gått greit noen ganger, og det har vært ro. Hvis Nitro velger å hoppe ned på gulvet selv er jo det greit, det gjør han ofte. På morgenen ligger det alltid 1 hund på gulvet når jeg står opp, mest Mynte.

Det er litt forskjellig fra dag til dag både på humør og energinivå på begge. Mynte er jo turbo uten like til tider og irriterer vettet av alle oss, men da må hun gjerne tvangroes uansett om det er på hunderommet eller i stua. De får ikke lov å herje og styre i senga kun ligge.

Det var lurt å hive begge ned fra senga ved uro :)

Etter å ha lest innleggene, skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er mer klok enn hva jeg var i starten :P Ikke bry meg - hjelp til- ha to senger- ha ingen senger- tvang - ikke tvang- utfordring- ingen problem. hehehe. :P Men det var fint å lese andre sitt syn på det :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er nå uansett for å si ifra/hive ned/vise bort den som bøller. Dvs Mynte om hun legger seg oppå nitro, eller nitro om han ikke vil slippe mynte oppi senga, men det er forskjell på å ikke slippe mynte opp i senga å det å ikke ville ha noen oppå seg. Førstnevnte er bare tull, sistnevnte må være lov (i min verden).

  • Like 3
Skrevet

At han går ned fordi hun kommer oppi og sover synes jeg er greit. Men om han går ned fordi hun kommer og plager han synes jeg ikke er rettferdig. Jeg og hadde blitt sur om den som alltid plager meg når jeg sover, skulle komme opp i samme seng som meg :) Synes hun burde blitt tatt bort hver gang hun plager.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det jeg syns er litt interessant, er hvordan Mynte fremstilles i tråden - hun er bøllete og plager Nitro, som at hun gjør det for å være slem. Hvorfor tror vi at Mynte mener å være slem?

Nora er en sånn ligge-inntil hund. Dina var ikke. Nora respekterte Dina (noe annet ville vært vondt), men nå som Nora har fått seg en puddel, som også er ligge-inntil-hund, så ser jeg jo at Nora har et tettere forhold til puddelen enn hun hadde til Dina. Det gjør ikke Nora slem (Dina derimot var ei purke, selv om hun var voksen og sær og fortjente å ligge for seg sjøl og alt annet dere syns Nitro fortjener). Det gjør Nora til litt mer flokkorientert enn hva Dina var.

Jeg tror ikke Mynte "bøller" med Nitro, jeg tror hun smisker. At det er en dum ide er det ingen tvil om, han blir ikke noe mer begeistret for henne når hun åler seg inntil ham og klasker til ham med labben og inviterer han til å være interaktiv med henne. At hun er litt små-blond i forhold til signalene han gir henne, gjør henne hverken bøllete, slem eller frekk, det gjør henne bare litt kørka :P

Nå er hundene som de er, det får du ikke gjort noe større med, Djervekvinnen, det er dessverre ikke gitt at hundene liker hverandre godt selv om de bor sammen. Men jeg føler at Mynte blir litt urettferdig fremstilt eller oppfattet her, hun er ikke problemet alene, de er to om det. De er forskjellige, derfor blir det sånn. Ingen av de er nødvendigvis slemme, frekke eller bøllete av den grunn.

Og Mynte ga seg tydeligvis, hvis hun nå har begynt å ligge på gulvet. Hvor bølle er hun egentlig da? :)

Skrevet

Enig med du 2ne, jeg kan ikke fatte hvorfor Mynte har fått så mye pes, det er Nitro som starter det hele hver gang... Hadde problemstillinga vært at han grumlet slik til folk hver gang de skulle sitte ved ham, så hadde pipa nok hatt en helt annen lyd!

Skrevet

Er er det den som bråker som får beskjed om å klappe igjen, med mindre den andre er ufin da. Hottie kan være litt dramaqueen innimellom og hyle og bære seg fordi kasko skal ligge inn til henne, det kan hun drite i.

Skrevet

Jeg for min del synes at man skal respektere at hunder er forskjellige, jeg. Noen liker og ligge tett inntil hverandre, noen vil ha mer luft. Jeg synes ikke noen er dumme, teite, kørka, dramaqueens, vanskelige eller noe annet negativt bare fordi de har forskjelige preferanser og forskjellige intimsoner.

  • Like 5
Skrevet

Ja du har helt rett 2ne, mulig Mynte får ufortjent mye "kritikk" i tråden ut ifra mine beskrivelser. Bøllete adferd er i mine øyne en beskrivende forklaring på det hun gjør/slik hun oppfører seg, at hun bøller, ikke er ondskapsfull på noe vis. Men det var kanskje en feil måte å beskrive det på.

Hun er ikke en ondskapsfull hund, bare veldig oppmerksomhetssøkende, sta, energisk og pågående. Men også en følsom hund. Hun er typen som ville ha lagt tett inntil eller oppå en annen hvis det gikk an. Dessverre endte hun opp hos en sur gubbe og bare 1 seng :P Og jeg som bare vil gjøre det beste for dem begge :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg er enig med @2ne jeg. Og jeg har også to sånne. En gretten gubbe som vil ligge alene og brummer når yngstemann (eller kattene) kommer og legger seg inntil. Det ligger ikke noe alvor i det, og heller ikke forsvar av plassen, han er bare gretten gubbe som vil ligge alene. Og så har jeg en sosial unghund som gjerne vil ligge nær og pjuske på hverandre. Heldigvis er yngstemann en smarting, for han har skjønt at knurringa slutter om han bare ligger helt stille, selv om det er inntil. Og at ørevask er en kontaksform som godtas (den har sosial intelligens den yngste der :P ). Jeg ville kasta ned dem begge to jeg, hvis yngste ypper mer enn å bare ville ligge nær, og eldste gjør mer enn ett halvsløvt knurr for å vise misnøye. Oppfører de seg ikke mister de godet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...