Gå til innhold
Hundesonen.no

Del dine beste tips for å kontrollere nerver!


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg skal prestere noe som er viktig for meg blir jeg, som mange andre, fort nervøs. Dette gjelder bare når noen ser på og vurderer det jeg driver med, jeg er f.eks. ikke nervøs for skriftlig eksamen - men jeg regner med at triksene er de samme. De situasjonene jeg blir nervøs i er gjerne de situasjonene det er viktig å holde nervene under kontroll fordi de ødelegger så mye - for eksempel ridestevner (smitter over på hesten), skytetester (vanskelig å skyte bra når man skjelver på hånden) osv. Anyway, jeg tipper vi er flere som sliter med nerver foran sånt noe, så kanskje vi er flere som kan ha nytte av noen tips?

  • Like 1
Skrevet

Beste tipset jeg vet er temmelig vanlig og simpelt - pust dypt. Dvs, trekk pusten i skikkelige magadrag, så langt inn du klarer og pust sakte ut igjen. Flere ganger. Det roer ned litt. Hvis jeg kjenner jeg er nervøs mens jeg venter på noe så hjelper det og telle (det samme hvis du er i en situasjon der du holder på og gråte/gruer deg til noe osv) - tell lys i taket, skruer i veggen, stolbein, hva som helst. Det hjelper veldig på meg, det holder hjernen opptatt med noe veldig konkret og enkelt og demper frykten/ubehaget og gjør at du får mer kontroll over følelsene.

  • Like 1
Skrevet

Pustetrikset er veldig bra synes jeg, jeg bruker også alltid det. Telling har jeg ikke tenkt på før, men jeg gjør det ukontrollert (teller med fingrene :P ser en smule tvangstankete ut, men det fungerer). I noen situasjoner hjelper det veldig å visualisere det du skal (f.eks. ri en sprangløype feilfritt), mens det i andre situasjoner bare trigger meg til å tenke på alt som kan gå galt.

Skrevet

Jeg lærte et telletriks en gang:

- Sitte med hendene på knærne og klappe tre ganger med høyre hånd på høyre kne mens du teller høyt (eller inni deg, men tell iallfall), - tre ganger med venstre hånd på venstre kne mens du teller høyt,

- løfter/tramper tre ganger med venstre forfot mens du teller høyt, og

- løfter/tramper tre ganger med høyre forfot mens du teller høyt.

Dette krever litt konsentrasjon for å bli rett, iallfall for oss som mangler koordinasjon ..

Ellers så kan det hjelpe meg å tenke på en god hendelse når jeg kjenner at jeg begynner å stresse meg opp .. følelsen av solen som varmer i ansiktet, en fin sommerferie fra barndommen, en spesiell utsikt, osv.

Visualisering har jeg tro på ... men det er ganske vanskelig. Jeg har det litt som deg der, Aya, at jeg fort begynner å tenke på alt som kan gå galt - altså det stikk motsatte av hva jeg skal visualisere :frantics:

Skrevet

Det som funker for meg er å tenke de negstive tankerekkene HELT ut! Hva skjer om alt blir feil, hva er worst case scenareo? Hva gjør jeg om det ikke går? Så legger jeg en plan B;)

Eks; hva om vi ikke klarer appellmerket? Tenk om jeg driter meg ut? Hva om kaizer stresser og jeg ikke får kontakt? Ja, hmm, hva da? Jo, da klarte vi det ikke! Er det egentlig krise? Nei, kan jo prøve igjen senere?

Samme tankerekka går igjen på eksamen, jobbintervju osv. Går det ikke så går det ikke, og jeg baserer aldri ting i nær fremtid på at jeg skal nå målet! Jeg hadde backupplan i tilfelle jeg ikke kom inn på studiet på første forsøk osv.

utrolig hvor mye mindre nervøs jeg blir om jeg tenker gjennom worst case og holder fast ved at å feile ER en realitet, ting går ganske enkelt ikke rett vei alltid;)

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor er du nervøs?

For min del så blåser jeg i at noen vurderer meg. Det viktigste er samarbeidet mellom meg og dyret, og de målene vi har satt oss. Har vi jobbet med innsittene i det siste så er jeg fornøyd om de fungerer på stevnet.

Sett deg realistiske mål og fokusere på dem og dyret. Hva har det egentlig å si hva dommeren mener?

Skrevet

Takk for gode tips og råd! Jeg blir nervøs fordi jeg så innmari gjerne vil være verdens flinkeste i alt jeg driver med :P I dag skal jeg skyte opp på en skytebane med en drøss mannfolk som har skutt siden de var små - og jeg vil være fliiiink! Jeg har heller aldri skutt der før, så jeg har ikke full kontroll på hvordan alt fungerer - da blir jeg også nervøs. Jeg er en kontrollfreak, perfeksjonist og har ekstremt konkurranseinstinkt - dårlig kombinasjon :P Men jeg tror de samme mekanismene gjerne gjelder alle, uansett om du er nervøs for eksamen, konkurranse, muntlig fremføring eller møte folk du ikke kjenner. Telletrikset var fint @Helianthus! Og @antonia - det er et godt tips det der. For det ER jo faktisk aldri livsfarlig det jeg er nervøs for, det gjør jo ingenting om det ikke blir perfekt ... sånn egentlig... *puste dypt, trampe med beina, telle stolper i gjerdet og visualisere det jeg skal gjøre på en gang*

Skrevet

Gjør som bikkjene… gjesp :P

Demper meg selv. Er det virkelig ille tar jeg meg en timeout og intervall-løper ned en gang og/eller gangveg på 101% full beinings til den verste "tinglinga" i armer og bein har gitt seg.

Skrevet

Jeg visualiserer. Hva jeg skal si og gjøre, hva jeg ønsker å fokusere på, hva som er det viktigste for meg at blir gjort riktig - og hvordan jeg skal gjøre det. Med andre ord sette et hovedmål for det jeg skal gjennom og reflektere over hvordan jeg kan oppnå det.

Jeg prøver å ikke fokusere på det negative, men jeg tenker også gjennom hvordan jeg skal håndtere ting hvis det går skeis.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!!

Og gjør du noe ingen har gjort før deg, så er det fordi bare du var smart nok til å tenke det ut. Ergo, så er det intet å grue seg til :)

Så det tenker jeg hardt på hver gang jeg gruer meg til noe!

  • Like 1
Skrevet

Jeg lærte av mine foreldre når jeg var liten at det alltid er noen som har gjort noe før deg. Av disse vil mange ha vært komplette idioter. Fordi du ikke er en idiot, er det ingenting å grue seg til. I kort format, dette har så mange idioter gjort før deg, så klart du fikser det!!

Dette hadde bare gjort det verre for meg, fordi hvis jeg da ikke hadde klart det jeg skulle, så hadde jeg jo bevist en gang for alle at jeg også var en av idiotene. :P

Ellers, hvis jeg skal gjøre noe hvor jeg er redd for at konkrete ting kan skje (sånn worst case scenario-ting) så tenker jeg også alltid gjennom hva jeg skal gjøre HVIS det skjer. Så har jeg i hvert fall en slagplan klar hvis det jeg frykter skulle skje, det også roer meg litt.

Skrevet

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Skrevet

Jeg trekker pusten dypt og tenker at om kort tid er det over.

Det meste man er nervøs for, er jo over på forholdsvis kort tid, og det hjelper for meg, å tenke at om en time er jeg ferdig, om et kvarter er jeg ferdig, om et døgn er jeg ferdig osv. Det roer meg :)

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

  • Like 1
Skrevet

Visualisering, samt å sette mål som ikke er resultatorientert. Dvs. ha mål som gjør at hvis du innfrir de målene, så får du et godt resultat uansett (hvis det ga mening :P ).

Gå gjennom stevnedagen, se for deg alt! Se for deg den gode følelsen du får når du treffer blinken, at du har ro i hendene og at ting går som planlagt. Hvor bra det føles når du treffer! At når du ankommer stevneplassen så har du alle ting i orden, du er godt forberedt, du har spist riktig og har god energi.

Hvis du er på skytterstevne så aner ikke jeg noe om skyting, men ikke tenk "jeg skal få makspoeng på hvert eneste skudd, det er mitt mål!".

Tenk f. eks en slalomkjører, han vil fokusere på at han skal ha rett tyngdepunkt i alle svingene, ikke at han skal få den beste tiden i sitt liv (selv om det jo såklart er et overordnet mål, hehe). Eller en skiløper, de visualiserer løypa mange, mange ganger, ser for seg hvert eneste stavtak, på hvilket skjær de setter inn spurten etc.

Avspenningsøvelser kan nok med fordel jobbes med, hvertfall i forbindelse med skyting :) . Feil spenningsnivå i kroppen vil jeg tro har mye å si for om du skjelver i armene!

Skrevet

Jeg takler nervøsitet veldig dårlig. Blir veldig påvirket av det og det ødelegger mye i hverdagen hvis jeg er veldig nervøs. Det er noe av det jeg hater mest. Men jeg gruer meg mest til type ubehagelige/vonde/ekle ting, som for eksempel visdomstannoperasjon/sykehusbesøk/undersøkelser, slike ting. Det jeg må gjøre er å prøve å fokusere på det positive, prøve å få tak i GODE erfaringer fra andre, høre om at det går bra osv. Skrekkhistorier bryter meg mer ned.

Det å stå foran andre folk å snakke er jo noe jeg ikke liker så godt, men det er ikke like ille nervøsitet. Nervøs ja, men ikke ødeleggende. I slike situasjoner gjelder det å forberede seg så godt man bare kan. Lære seg stoffet/foredraget etc godt på forhånd. Så er det bare å hoppe i det. Jeg har lært at øvelse gjør mester. Etter 4 foredrag blir du ikke like nervøs lengere. Da jeg ble leder i hundeklubben var jeg nevøs i starten for å lede møter /ha kurs osv, men nå går det mye bedre.

Konkurranser har jeg erfart at det bare er bra å være nervøs for man blir mer skjerpet.

Skrevet

Ja, det kan også hjelpe hvis det er ting man må gjennom som man gruer seg til (f.eks tannlege med tannlegeskrekk el.lign). Da ser jeg for meg noe ekstra kjekt jeg skal gjøre når jeg er ferdig med det jeg må gjennom, også fokuserer jeg på det.

Jeg syns det er enklest å fokusere på etterpå, i hvert fall. Da er jeg ferdig med det, så får det gå som det går :)

Jeg unner meg da en "guilty pleasure" hvis jeg må gjøre noe sånt, enten det er og se en ordentlig crappy film jeg koser meg med, spise altfor mye digg etterpå, kjøpe en liten flaske cava og kose meg med, se trashy tv, lage en ny karakter i yndlingsspillet mitt... en liten, hverdagslig glede jeg ikke unner meg eller tar meg tid eller råd til hver dag. Jo kortere tid det er til jeg skal gjøre det jeg gruer meg for, jo kortere tid er det også til jeg skal gjøre det jeg gleder meg til.

Selvbelønning er jeg flink til også :lol: Tror det også er viktig, å unne seg noe fordi man fortjener det, uavhengig av resultatet, fordi man har gjort det man gruet seg til :ahappy:

Skrevet

Oi, takk for så mange fine råd folkens! Jeg brukte flere av deres råd i dag - jeg pustet dypt, visualiserte og tenkte litt over hva som ville skje dersom det gikk galt - og så gjorde jeg noe som også fungerer veldig bra, men som ikke er nevnt her enda - snakk med noen om noe annet :P Jeg ble sittende og snakke med en eldre mann om alle hans sykdommer og operasjoner, og da klarte jeg jammen ikke å opprettholde alle nervene. (Det gikk forresten fint, en bom (og fire tiere) på siste runden (5x5x5 skudd) fordi jeg skvatt så innmari da naboen fyrte av noe som minnet om elefantprosjektil - sorry for selvskryt, men det er jo litt på grunn av dere at det gikk bra i dag!!)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke så ofte nervøs, men sliter veldig med å holde fokus.

Du nevner jo skyting, der konsentrerer jeg meg KUN om meg selv, jeg har musikk under hørselvernene, ser ikke på de andre. Fokuserer på å puste kontrolert og tenke minst mulig. For å ikke tenke så teller jeg, alt mulig jeg ser. Da skyter jeg ekstremt mye bedre :)

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Lurer på om jeg er litt omvendt :P

Jeg distanserer jeg fra det som evt kommer. Leser bok, hører på musikk/lydbok o.l.

Om jeg sitter kverner på det og går igjennom ting gang på gang på gang så blir jeg mer stresset. Er det ikke klart de timene før man skal gjøre noe, så blir det ikke bedre hos meg uansett. Evt så er det utenfor min kontroll uansett.

Skrevet

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Skrevet

Når det kommer til å opptre i konkurranser, f.eks utstilling eller annet innenfor hundesport, så har jeg for min del merket at det er alltid mye verre rett før jeg går inn enn det er når det er i gang. Når jeg først er i gang, så får jeg helt tunnelsyn. Jeg fokuserer utelukkende på meg og hunden og enser ingenting rundt meg - knapt dommeren. :P

  • Like 1
Skrevet

På skytebanen holder jeg fokuset på gæveret , jeg stenger ut alt og alle og går inn i en boble:p folk kan stå å snakke til meg uten att jeg har registrert ett ord. Ser det gikk fint med deg idag , kjempebra !☺

Alt for mange av de som skyter opp heromkring skal følge med på alle andres skiver , så mister de fokuset på seg selv.

Hvis du sliter med att du skvetter av att andre skyter , putt ørepropper inni hørselværna :) hvis du vil ha noen som varer en karriere , kjøper du deg formstøpte i gummi:)

Takk for tips om ørepropper! Tror jeg skal investere i det ja :) vet du, alle som sliter med nervøsitet og fokus burde drive litt med skyting. Jeg har konkurrert i mye opp igjennom, men ingenting krever så god mental kontroll og fokus som rifleskyting altså. Og takk, det gikk bra ja, ble invitert med på konkurranse og greier :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...