Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurte på om noen kan komme med noen hunderaser som er kjent for å ikke bjeffe så mye? :) Mine 2 Japanske Spisshunder bjeffer en del, hvilke erfaringer med bjeffing har dere?

Skrevet

Det er ganske mange raser som ikke bjeffer så mye :) Store hunder er som regel ganske stille av seg. Spisshunder og små hunder har gjerne en hel del lyd. Min dalmatiner bjeffer så og si aldri, de eneste gangene man hører han er når det kommer folk i porten eller det ringer på. Da boffer han. Men ingen gneldring. Ellers ingen lyd, hverken under lek eller når han er ivrig.

Skrevet

Basenji - bjeffer ikke. :lol: Men er langt i fra lydløs.

Saluki - litt varsling, men ingen gneldring

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Collie - litt varsling

Riesen - varsling og stressbjeffing

Standard Schnauzer - gneldring/overdreven varsling

Griffon - overdreven varsling/gneldring.

Men den eneste hunden jeg har "bodd med" som virkelig liker sin egen stemme så han kan stå rett opp og ned og bjeffe ut i ingenting selv om han er løs er samojeden her.

Mye er trening, man kan plukke mye gneldring av "gneldreraser" med riktig jobbing, men litt lyd vil man alltid ha.

Skrevet

Min ulvehund boffer kun i søvne, og "yapper" et par ganger når jeg kommer hjem med bilen, ellers ingenting.

Sambos forrige bjeffet heller ikke, men ulte som en tåkelur - veldig grovt, høyt og lenge...

Skrevet

Tror det er like mye individ altså.

Hunder jeg har hatt som har bjeffet lite :

Jack russel

Groenendael

Laekenois

Retriever blanding

Hunder jeg har fantasert om å skyte til tider :

Groenendael

Toller.

Skrevet

Jeg har også japaner og han bjeffer mye i varselsituasjoner. Dvs at han lett tyr til bjeffing når han er usikker, men han tyr sjelden til bjeffing når han er frustrert, stresset eller gira. På trening har vi en buhund og en lappis som begge lett tyr til bjeffing på trening når de blir frustrert eller småstresset. Det har Ozu aldri gjort. Var faktisk flere på trening som ble overrasket over hvor rolig han var, til japaner og være. Men det var fordi de ikke hadde hørt ham hjemme. ;)

Skrevet

Tror det er like mye individ altså.

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Skrevet

Shiba er nevnt, men nevner de en gang til :P De bjeffer ikke så mye, men noe lyd lager de i form av grynt og snøft og litt prating. Jeg var nesten sjokkert da det kom lyd ut av min for første gang - over ett år etter at han kom i hus.

Akita er heller ikke veldig bjeffete, men de har også andre lyder slik som shibaen. Min boffer når det er mistenkelige lyder like utenfor, men har aldri hørt han komme med det jeg vil kalle bjeffe-bjeff.

Skrevet

Jeg har inntrykk av at whippeter bjeffer lite. Min holder i alle fall helt stilt bortsett fra i 1 av 10 passeringer (hvor han kommer med fire bjeff dersom den andre hunden har bjeffet først), og noen få ganger i lek. Han er generelt en veldig stille hund og jeg har ikke møtt andre whippeter som bryter med det inntrykket :)

Skrevet

Malamutene bjeffer sjelden. Min yngste bjeffer om hun koker over i hodet og blir veldig gira, men det er det. Aldri/sjelden hjemme eller i hundegården. De er derimot ikke lydløse. De uler mer enn gjerne, og ellers kommer det utrolig mange rare brummelyder når de kjeder seg eller vil ha oppmerksomhet/kos.

Guest Bølla
Skrevet

Generelt så er mine erfaringer at spisshunder/terriere/schnauzere og endel mindre hunder har MYE lyd i seg, selv om man trener fra tidlig alder. Vår labrador kan godt varsle med et boff (etterfulgt av frenetisk logring selvfølgelig), men jeg har sjeldent hørt bjeffing. Tollere og enkelte golden retrievere kan derimot gi hvem som helst hodepine.

Mastiffen har jeg sjeldent hørt åpne kjeften til noe annet enn gjesping.. ;-)

Edit; vinen fra fredag hang visst litt igjen.

Skrevet

Bullehunder av forskjellig slag er kjent for å være stille, og jeg har aldri møtt en bråkete gigant. Ellers kommer det vel an på hva rasen har vært brukt til. Hvis det er en rase som var ment å varsle om inntrengere eller bruke stemmen på jakt, så har de nok lettere for å ta til bjeffing.

Skrevet

Det har jeg kommet fram til også, min Dalmatiner bjeffer en del, fordi han har vokst opp med 2 hunder som varsler på ganske mye. Kjenner til retrievere og elghunder(!) som så og si aldri bjeffer på noe.

Om din dalmis bjeffer en del, så tipper jeg den hadde bjeffet uavhengig av hvorfam den vokste opp.

Stille individer er som regel stille uavhengig av om de har vokst opp med bjeffende hunder (selv om de selvsagt kan henge seg på når de er sammen med andre hunder).

Jeg har en stille dvergpinscher, og hun har vokst opp med en 3 dvergpinschere som alle bjeffet i varierende grad.

Bjeffing har veldig mye med rase å gjøre, men selvsagt også individ.

Whippeten bjeffer som rase lite, men man finner også individer som bjeffer en del. Dvergpinschere bjeffer som rase en del, men man finner også individer som er stille.

  • Like 1
Skrevet

Border Collie bjeffer en del, iallefall min, han har mye vokt og skal bare passe på. Men han tar oppgaven (som jeg på ingen måte har gitt han) veldig seriøst og han skal helst være 200% sikker på at jeg og katta er trygge til en hver tid..

Han kan stressbjeffe hvis han virkelig når toppen, men det er gneldring og pistring, mye lyd.

Ellers er der mange koselyder og ett og annet yowyowyooowyow ut av han. Og en gang satte han seg når jeg tok på meg jakka og ulte som en ulv, hehe.

Men stille har jeg ikke inntrykk av at Borderen ofte er..

Skrevet

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Skrevet

De cavalierene jeg kjenner er noen skikkelige gneldrehunder. :P Tre stk som jeg kommer på nå ihvertfall, to av dem bjeffer en del.

Ridgebacken bjeffer lite, om noe.

Fuglehunder har vel generelt sett også lite lyd.

Vært borti min andel av slike jeg og. :lol: Min tok det igjen på pratelyder, men tror jeg hørte henne bjeffe to ganger etter at jeg brukte to agtreninger på å lære henne at hun ikke fikk trene om hun bjeffet. :lol:

Skrevet

Min Airedale bjeffet nesten aldri og han jeg har nå får heller ikke lov å stå å bjeffe unødvendig. Det synes jeg faktisk er utrolig irriterende.... :gaah:

Skrevet

Min staff bjeffer sjeldent og staffen generelt er vel kjent for å ikke bjeffe så mye. Men LYD, det er det :teehe:

Skrevet

Cavalier - jeg hadde et eksemplar som ikke helt visste at hun kunne bjeffe, men hun hadde mye pratelyder.

Cavalieren min bjeffet nesten aldri. Flaten har litt mer lyd i seg, men det er ikke mye bjeffing. Litt varsling når det kommer noen osv. :)

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

Skrevet

^_^^_^

Naboen har en cavalier, og du milde for en vokal frøken :| Hun bjeffer på alt og alle, men det er mye gladbjeff. Og det bor fem hunder i umiddelbar nærhet, og hvis en av de sier "boff" er sikuset i gang :P

Mine to første belgere var det lite lyd i, men frøkna her nå har MYE lyd. Både varsling og av glede, så det er nok veldig individavhengig.

Og mulig jeg tar feil men, bjeffing og ulyd er vanskelig og veldig kjedelig å trene bort. Hvertfall om adferden har etablert seg, eller?

hehe, Da har jeg og @Raksha tydeligvis vært veldig heldige :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Huskyer er det generelt lite lyd i (jeg hadde mine i hundegård på dagtid, midt i by, med gater og trafikk rundt hele dagen). Vorsteh og irsk setter varsler litt når det ringer på døra, men er ellers ganske stille av seg. Korthårs - colliene også. Samojeden bjeffa ganske mye som unghund (og er den eneste av våre hunder naboer har klaga på). Labrador er det generelt lite lyd i.

Skrevet

Tetris kan bjeffe når han blir frustrert, slik som når han ikke har kontroll (eks. nabogutt som skater forbi hagen), eller på trening om han en gang iblant er skikkelig ivrig.

Irriterende nok for meg som har liten toleranse for slikt, men jeg håper vi klarer å dempe det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...