Småbarn og dyre ferier, dagens VG

[Krelise]

Nå er det kanskje ikke så voldsomt lenge siden min barndom da jeg er 29. Men jeg husker da vi kom tilbake til skolen om høsten, det var alltid en runde i klassen hvor læreren spurte alle etter tur hva vi hadde gjort i ferien. Det stakk litt hvert år å alltid si hytta og besteforeldre, og aldri kunne si sydentur eller annen utenlandstur. Gikk fort over da, men akkurat der i den runden var det litt kjipt. Vi hadde råd til sydentur, men foreldrene mine likte ganske enkelt ikke Syden. Det sagt hadde vi det som regel supert både på hytta og til besteforeldre

Edit: poenget mitt er at det er da ikke så veldig nytt dette "presset" om å dra til syden. Men det har vel kanskje blitt sterkere.

Endret 8. Juni 2014 av Krelise

[Guest 2ne]

Jeg synes ikke det. Å tenke på hvordan ting var for bare noen få år siden gir perspektiver på et forbrukersamfunn som man kan bli kvalm av. At unger føler seg utenfor hvis de ikke har vært på sydenferie viser at til og med barndommen handler om penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket. Det gjør meg faktisk skremt.

Gjør deg skremt? Dette er da ikke noe som er nytt i år, penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket har vært en velkjent greie helt siden sosiale medier ble en greie, og vi overdeler enkelte deler av livene våre med andre.

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Skapt av voksne, følt av voksne og barn, vil jeg tro.

[Guest lijenta]

Off-topic: Der bildet er tatt er der jeg pleier å gå tur!

On-topic: Er dette en sak som voksne har skapt selv, eller er det noe barn selv syns er trist og vanskelig? Jeg kan ikke huske at det var en ferie-elitisme da jeg vokste opp (som strengt talt ikke er så lenge siden), men det kan jo alltids hende ting har forandret seg.

Når man er barn og ikke kan følge strømmen så tror jeg apsolut det er sårende. Så det viktigste vi i grunnen som foreldre kan gjøre er å variere feriene san at sammenlignningsgrunnlaget falelr bort. Og det da blir lettere for de som ikke har så god råd for å komme igjennom med at faktisk det dem ahr opplevd var vel så spennende som det dem andre opplevde.

[Symra&Pippin]

Gjør deg skremt? Dette er da ikke noe som er nytt i år, penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket har vært en velkjent greie helt siden sosiale medier ble en greie, og vi overdeler enkelte deler av livene våre med andre.

Skapt av voksne, følt av voksne og barn, vil jeg tro.

Nei, det er absolutt ikke noe nytt, gammelt som alle hauger faktisk. Men jeg synes at det blir verre og verre. Og når barn blir påvirket av voksnes dumskap på stadig nye måter så er det trist.

[Chiquita]

I dagens VG fant jeg denne artikkelen og blir faktisk litt sur. Det er ikke så veldig lenge siden jeg var student, alenemor og lut fattig. I mange år reiste vi på familiens hytte på Larkollen (vi var heldige som kunne det, da), lånte min kusines leilighet i Oslo noen dager (det var superstas) og var hjemme, men dro på stranda, turer i skogen og andre kreative, hyggelige og gratis sommerferieting. Eldstebarnet var faktisk voksen før vi hadde råd til noen sydentur. Hun har sagt at hennes barndoms somre ikke kunne vært bedre. Jeg tror det er de voksne som forventer å ha råd til alt mulig med èn gang, jeg. Barna koser seg med det vi finner på, så lenge vi tar oss tid til dem og finner på ting vi ikke gjør til hverdags.

Hva vil denne "fattige" mora egentlig med dette? At noen skal synes synd på henne og spandere sydentur på dem? Hun har helt sikkert en tante, en kusine eller en barndomsvenn de kan besøke noen dager, låne hytta til, låne teltet til. Hvorfor ikke sette seg på sykkelen og dra opp i heia og telte noen dager. Bruk fantasien og slutt å klage. Det er ikke farlig å ikke ha råd til å dra på sydentur. Det farlige er å sette seg på rævva og klage!

Jeg vil bare si det at jeg kjenner personlig vedkomne i Avisen, og hun er fremstilt FULLSTENDIG feil. Hun er rimelig frustrert. Det hun ville frem til var at ikke alle har råd til å dra på ferie, og da må foreldrene kanskje være flinke til å vise at det ikke bare er en eksklusiv tur til syden som er bra, en tur i Norge, gårdsferie e.l. kan være flott det og. Hun ønsket ikke å fremstå slik som det ble gjort i avisa, og VG har gjort en elendig jobb.

[Symra&Pippin]

Jeg vil bare si det at jeg kjenner personlig vedkomne i Avisen, og hun er fremstilt FULLSTENDIG feil. Hun er rimelig frustrert. Det hun ville frem til var at ikke alle har råd til å dra på ferie, og da må foreldrene kanskje være flinke til å vise at det ikke bare er en eksklusiv tur til syden som er bra, en tur i Norge, gårdsferie e.l. kan være flott det og. Hun ønsket ikke å fremstå slik som det ble gjort i avisa, og VG har gjort en elendig jobb.

Ok, jeg trekker herved tilbake det jeg sa om at hun burde hatt et spark bak og en liste over spennende ting man kan gjøre som ikke koster stort. Men diskusjonen forøvrig handlet jo ikke om denne bestemte personen, men om et fenomen. Bra at du sa fra likevel.

[simira]

Veldig bra oppføling, med en litt riktigere fremstililng av alenemoren?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldre-og-barn/alenemor-29-har-faatt-flere-tilbud-om-gratis-ferie-med-barna/a/23225505/

[Heidihj]

Jeg synes ikke det. Å tenke på hvordan ting var for bare noen få år siden gir perspektiver på et forbrukersamfunn som man kan bli kvalm av. At unger føler seg utenfor hvis de ikke har vært på sydenferie viser at til og med barndommen handler om penger, sosial prestisje og konkurranse om hvem som er mest vellykket. Det gjør meg faktisk skremt.

Jeg er jo helt enig i at det er skremmende og kvalmt, men det er da ikke rart foreldre som ikke gir ungene sine dette føler de ikke gir nok? Det er et press fra samfunnet, og det er endel unger som kommer på skolen og faktisk ikke kan fortelle om sin kule ferie i utlandet. Kvalmt er det absolutt, men jeg skjønner godt de foreldrene som føler de ikke strekker til. Trist det er sånn!

[Annegru]

Da jeg var liten var det ikke sydenturer som var veldig vanlig, men turer i fornøyelsesparker og badeland og slikt. Jeg bodde i Danmark hele barneskolen, og alle feriene våre ble tilbrakt i Norge, på budsjett. Teltturer på Hardangervidda og i Rondane og slikt. Selv om foreldrene mine jobbet i flyselskap hadde vi rett og slett ikke råd til hverken å reise til syden eller å ha med hele familien i Legoland, Tivoli, Bonbon land eller Lalandia (jeg hadde syyyyykt lyst til å dra på Lalandia. Det så så innmarri kult ut!). Jeg husker jeg syntes det var fryktelig kjipt at alle de andre fikk dra i fornøyelsesparker og jeg måtte ligge i telt i ett eller annet fjellområde i Norge når vi satt i bilen på vei oppover. Men når jeg ser tilbake på det, så er jeg så vanvittig takknemmelig for den tiden jeg har fått tilbringe med foreldrene mine og søsknene mine, og ja, det var kaldt, det hendte det snødde i midten av juli, men vi har hatt det fryktelig morsomt også. Og sånne småting, som en Cola etter å ha gått over Besseggen (antakelig en av de beste colaene jeg har drukket), eller når vi en sjelden gang fikk spise middag på en DNT-hytte, kortspill og fjasing med Pappa, det er det jeg husker, og da er det ikke så kjipt at jeg aldri har vært i Lalandia...

Da jeg var liten, fortalte alltid onkelen min om pølsetrærne på Krokskogen. Dette var helt spesielle, veldig veldig sjeldne trær, som det vokste pølser på. Vi gikk turer i skogen, lange turer, og endelig fant vi et pølsetre, og da kunne vi tenne bål og plukke pølser og grille dem. Dette var noe av det morsomste jeg visste å gjøre da jeg var liten. Jeg har noen venner som har en sønn på 6, og de syntes i fjor høst at det var så fryktelig mye "sydensnakk" på skolen til ungen. "Alle" skulle til syden, og de hadde ikke råd til å reise på feire i høstferien. Jeg hadde fortalt om pølsetrefenomenet noen år tidligere, og de valgte å adoptere "myten om pølsetrærne". De pakket sekker og telt og bega seg ut i skogen. De gikk mot et vann, og der fant de pølsetreet (far hadde gått for "å tisse" i skogen litt før )! De grillet pølser og overnattet i skogen. Sønnen dere storkoste seg, lette etter pølsetreet og ble henrykt da de endelig fant det. Da ungen kom tilbake etter første skoledag etter høstferien hadde alle ungene i klassen måttet fortelle hva de hadde gjort. Sønnen til venninnen min hadde fortalt om pølsetreutflukten og alle ungene hadde syntes det var sååå kult og ville høre mer om denne turen, det var mye mer spennende å høre om enn "Truls" sin tur til Rhodos, eller "Mia" sin tur til Gran Canaria. Et par foreldre ringte til og med for å høre mer om pølsetrærne. Det er ikke alltid en dyr sydenferie i høstferien er det som er stas for en seksåring.

[ida]

Jeg vil bare si det at jeg kjenner personlig vedkomne i Avisen, og hun er fremstilt FULLSTENDIG feil. Hun er rimelig frustrert. Det hun ville frem til var at ikke alle har råd til å dra på ferie, og da må foreldrene kanskje være flinke til å vise at det ikke bare er en eksklusiv tur til syden som er bra, en tur i Norge, gårdsferie e.l. kan være flott det og. Hun ønsket ikke å fremstå slik som det ble gjort i avisa, og VG har gjort en elendig jobb.

Så bra. Gi henne en klem fra meg og si at hun er modig, sterk og at det kommer en tid der hun kan ta med barna utenlands!

Men vi kan jo prate, likevel

[Guest 2ne]

Nei, det er absolutt ikke noe nytt, gammelt som alle hauger faktisk. Men jeg synes at det blir verre og verre. Og når barn blir påvirket av voksnes dumskap på stadig nye måter så er det trist.

Klart det blir verre og verre, og da er det enda verre å ikke ha alt alle andre tar som en selvfølge også, ikke bare for barn. Grensa blir så enorm når man er den eneste i vennekretsen som ikke bare kan gå og kjøpe seg den nye softshelljakka til Stormberg bare fordi at sesongens farger er så kule, f.eks.

[Lillekrapyl]

Vi var på sydenturer da jeg var barn, men mine beste ferieminner er fra familiehytta på en øy utenfor Arendal

[Siri]

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det som var, men se framover til det som kommer i skoleåret?

[ipadda]

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det som var, men se framover til det som kommer i skoleåret?

AMEN!

Jeg syns ikke det er noe merkelig at unger sammenligner jeg - de blir jo nærmest oppfordret til det via lærere, alle skal fortelle om den kule ferien, men for de som ikke har vært på "kul" ferie er det dritkjipt.

Jeg har vært "heldig" - i form av at vi alltid var utenlands noen uker om sommeren - jeg har dog aldri vært i syden, men i Italia hvor min bestefar bor.

Jeg reiste først til "syden" når jeg ble eldre og fikk spart noen kroner til å hive meg på en restplass - Altså en ferie til 1200,- for en uke med hotell og fly, hehe

[Guest Bølla]

Enkelte har nok fått det for seg at chartertur til Hellas er så luksuriøst og misunnelsesverdig. Først og fremst handler dette om hvilke verdier man lærer sine barn og hvordan foreldre og lærere virker som forbilder for de små. Ferier handler jo først og fremst mye om interesser, enkelte tilbringer store deler av sommerferiene sine til fjells eller på hytten i Norge, andre bruker det på leire og kursing. Jeg har vokst opp med årlige turer til varme strøk, men vi var slettes ikke svært bemidlet. Foreldrene mine sparte penger gjennom et helt år for å betale lange turer til fjerne områder som Sør-Amerika, Thailand og månedslange bilferier i hele Europa. Økonomi var ikke et hinder selv da rentekrisen på åttitallet kom - å få råd til ferier handler som regel om prioriteringer.

Jeg setter veldig pris på at jeg fikk se verden fra ung alder, det lærte jeg mye av og det gjorde meg veldig selvstendig. Samtidig så er mulighetene for reise i dag noe helt annet enn hva de var for 30 år siden, barn tar ikke skade av å vente med lange turer til de blir 16-17 år. Det er ikke spesielt morsomt å reise på ekspedisjonslignende turer med småbarn på armen, det kan jeg personlig skrive under på. Og Norge er nå på sitt aller beste på sommeren, vi pleier alltid å dra på langturer når de sure månedene melder sin anmarsj. Bedre, mye billigere og mye mindre mas.

[Ingridhw]

Kanskje lærerne burde slutte med dette "Hva har DU gjort i ferien?". Spør heller hvem de har vært sammen med? Tegn den du hadde det morsomst sammen med? Eller kanskje man skal slutte å fokusere på det som var, men se framover til det som kommer i skoleåret? 

Veldig enig. Har veldig mange fine ferieminner fra barndommen, men jeg var bare utenfor Skandinavia tre ganger med familien min. Husker fortellingene første skoledag som en konkurranse om å ha den beste historien.

Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk

[Guest Bølla]

Unger konkurrerer om absolutt alt (akkurat som voksne gjør), og presset til å komme opp med noe spennende kommer ikke til å minke selv om læreren ikke ber klassen fortelle om sine ferier, sosiale medier har gjort sitt til at fasadebygging har kommet for å bli. Dessverre. Hvor mange voksne kvinner på facebook er det ikke som må skryte over at de nyter et glass vin på en herlig restaurant i Italia, ta bilder av alle serveringer på restauranter og tåbilder fra stranden? Konseptet er akkurat det samme - og det er akkurat like dumt.

Lær ungene at folk er forskjelle med forskjellige interesser og at konstruerte fasader sjeldent er noe annet enn akkurat det. Trygge unger gir blaffen i det meste.

[laikamor]

Vi har stort sett bare feriert i Norge i min oppvekst. Er 20år nå, og det har så lenge jeg kan huske vært veldig vanlig for de andre i klassen å reise utenlands.

Nå har vi besøkt fornøyelsesparker osv da, så det har jo ikke vært "billigferie" selv om det har vært i Norge. Vi har da kost oss i campinghytter og spilt minigolf på kveldene.

Men mine beste minner er fra ferier hos tante og bestemor. De bor på landet, og jeg elsket å være med i fjøset. Og vinterstid ake, gå på ski osv. På sommeren kunne vi tilbringe hele dagen ved et tjern, og reise hjem på kvelden og få servert varm kakao. Det var deilig det!

Jeg følte meg aldri utenfor, og jeg skrøyt like mye av mine ferier som de andre. Jeg synes livet på landet var kjempegøy! Og faktisk misunnet jeg aldri de som reiste til syden heller. I 8. klasse var vi til Spania da, men det er eneste gangen vi har vært utenlands (foruten et par turer til sverige og danmark).

Har ikke inntrykk av at lillebror på 11år heller føler seg utenfor, selv om han ikke har vært i syden. Hadde han fått valget ville han nok valgt kyr og traktor fremfor syden

Jeg tror nok det er de voksne som skaper mye av problemet. Om man bruker de mulighetene man har rundt seg er det ikke umulig å lage en kjempefin ferie, uten å bruke masse penger!

[Gjest]

Og kanskje hadde barna hatt godt av å se at vi voksne faktisk fint kan glede oss over at andre har det hyggelig og koser seg, uansett hva de gjør (om de nå telter i skauen eller drikker vin i Roma eller whatsoever, og at de må få lov å fortelle at de koser seg, også på FB…. ). Jeg har aldri forstått denne trangen til å sammenligne seg med andre, eller blande seg inn i hva andre gjør (og jeg var på ferie utenfor Norges grenser EN gang hele oppveksten - en ferie mine foreldre sparte i mange år til). Og ja voksne skaper mange av barnas problemer, ikke minst ved å gjøre andre - her de som drar til syden - til problemet. Istedetfor å se på sine egne holdninger.
Mitt liv - eller mine barns liv - blir ikke bedre ved at andre ikke drar til syden eller ved at andre lever akkurat som meg. Vårt liv er bra fordi vi gjør hyggelige ting sammen. Hver uke og så ofte vi har muligheten. Uavhengig av ferier og økonomi.

Vi skal forøvrig ikke på ferie i sommer, da jeg ikke har "opptjent rett" til feriepenger, og må jobbe istedet. Ikke var vi på ferie i fjor heller, siden jeg da var pasient. Og året før der igjen var sønnen vår syk. Men jeg unner naboene å dra dit de måtte ønske likevel. Denne sommeren og så ofte de vil og kan.

Og det er mitt ansvar som mor å lære ungene mine at livet er bra uten spennende og dyre feriereiser. Og at hverdagen er det som betyr mest i det lange løp. Det er ikke lærernes jobb. Og ikke "samfunnets" jobb. Men min.

[Guest Belgerpia]

Jeg har hatt en traumatisk oppvekst.

Jeg kan telle på en hånd de gangene vi har reist på ferie i min oppvekst. Med en inntekt og tre barn var det ikke råd til dyre ferieturer.

Vi var på ferie i Tromsø tre ganger over en periode på seks år, besøkte venner av foreldrene mine - stor stas, de hadde hund de - de kom ned til oss og vi dro til dem annenhvert år.

Det er de ENESTE ferieturene jeg hadde som barn - tre stykk - ellers var vi hjemme.

Mine foreldre dro på ferie, fiskeferie - vi barna ble plassert hos besteforeldrene på gården.

Jeg var ALDRI i syden, faktisk var jeg 40 før jeg var i syden første gang.

Mine foreldre hadde aldri råd til dyre ferieturer, og fra vi var gamle nok - dvs. fra vi var 13 tror jeg - så jobbet vi faktisk HELE sommeren og tjente våre egne penger. Det var ferien.

[Mud]

Man kan ikke sammenligne egen oppvekst med oppveksten til dagens barn.

Det er et MYE større press nå og "alle" har råd til sydenturer, noe som gjør det veldig synlig når noen IKKE har det.

Det sagt er jeg faktisk akkurat på det punktet glad for at A tilhører en rikmanns skolekrets.

Det er ikke status å dra til syden, det er status å dra på teltturer i fjellet hos rikingene.

Norsk natur og friluftsliv.

Jeg hadde sikkert hatt råd til en spaniatur, men jeg er ikke veldig begeistret for syden så jeg bruker de pengene på friluftsutstyr.

Passer oss utmerket.

[Guest 2ne]

Det ble et veldig fokus på sydenturer nå, det var ikke det som var poenget med å linke til diskusjonen om å ta ferier i skoletiden, poenget var vel mer at det åpenbart har blitt en menneskerett å dra til syden, og det er nesten barnemishandling om barna ikke får en tur eller fem til syden bare fordi de har foreldre som er for blakke til å dra i skoleferier.

Men, denne dama i artikkelen denne tråden handler om, snakker om dyre ferier. At noen av oss (yes, jeg er en av dem) faktisk ikke har råd til å dra på ferie. Jeg siterer litt fra artikkelen:

Rundt 80.000 barn lever innenfor definisjonen barnefattigdom i Norge. Mange av de har foresatte som søker støtte til alternativ ferie.

Fortsatt strømmer søknadene inn til Røde Kors-tilbudet «Ferie for alle», selv om fristen i flere distrikter har gått ut.

- Vi opplever en stor pågang, bekrefter seniorrådgiver Kristina Rickfelt ved avdeling for omsorg og foreningsutvikling i Norges Røde Kors.

Denne sommeren arrangerer de 35 gratis ferieopphold for familier med svak økonomi over tid, som har minst ett barn i barneskolealder. På Østlandet ble 885 søknader fordelt på 457 plasser i år. Resten fikk avslag.

I fjor måtte Sogn og Fjordane Røde Kors si nei til 150 av 250 søknader. I år jobbet de hardt for å samle midler for å kunne arrangere et ekstra opphold – og kunne gi et ferietilbud til 200. Så kom det over 300 søknader i år.

Siden jeg alt har outet meg som "en av dem", så lever vi på et veldig stramt budsjett. Jeg har avsatt 200 kr i mnd til sparing (100 kr pr utbetaling annenhver uke), det blir hele 2400 kr i året det (som forøvrig er et 14 dagers matbudsjett) - så sant de pengene ikke må tas ut av sparekontoen for andre utgifter da, sparekonto er lik bufferkonto her. Det kan man sikkert få leid seg en hytte for ett eller annet sted. Så skal man ha drivstoff/billetter dit man skal, og man skal gjerne spise litt selv om man er på ferie, og da er ikke 2400 kr noen supersum å dra på ferie for, er det vel?

Så vi har feriert hjemme i så å si alle år. Den ene gangen i skuddåret vi har dratt bort på ferie, har den på en eller annen måte vært sponset eller spleiset på, eller så har jeg fått igjen på skatten. Det har strengt tatt ikke noe med at man er misunnelig å gjøre, det har noe med at man alltid føler at man ikke strekker til å gjøre. At hvert eneste lille utenombudsjettelige kjøp (eller tur - drivstoff-budsjettet mitt er på 400 kr i mnd, det har jeg blåst 2 utbetalinger på rad nå) ødelegger ikke bare for den 2 ukers-perioden, men for minst en måned frem å gjøre.

Jeg veit at mine barn har fine ferieminner, vi har snakket om det nå som de er så store at de skjønner hva "kronisk blakk" betyr. Det beste ferieminnet datterbarnet har, er da en venninne og jeg spleiset på en 12 kvm stor hytte med 2 køyesenger ei påske. Da var vi 2 voksne, 3 barn og 2 hunder på hyttetur. Mine barn fikk ikke stått på ski i slalombakken med de andre barna på sin alder fordi jeg ikke hadde råd til skikort (de hadde vel strengt tatt ikke ski heller), men heldigvis for oss, så var akebrett like morsomt. Og heldigvis for meg, hadde de en mormor som fylte påskeeggene deres.

Jeg tror ikke mine barn har gruet seg til ferien, de har heldigvis en pappa med bedre økonomi enn hva jeg har, så de har fått ferieturer å snakke om etter sommerferien. Men jeg har grua meg. Hvert år. Å være kronisk blakk har vært mer traumatisk for meg enn det er for barna mine. Heldigvis.

Og jeg tror faktisk at jeg har hatt bedre råd enn denne alenemoren, så hun har min fulle medfølelse..

[Guest Bølla]

Og kanskje hadde barna hatt godt av å se at vi voksne faktisk fint kan glede oss over at andre har det hyggelig og koser seg, uansett hva de gjør (om de nå telter i skauen eller drikker vin i Roma eller whatsoever, og at de må få lov å fortelle at de koser seg, også på FB…. ). Jeg har aldri forstått denne trangen til å sammenligne seg med andre, eller blande seg inn i hva andre gjør (og jeg var på ferie utenfor Norges grenser EN gang hele oppveksten - en ferie mine foreldre sparte i mange år til). Og ja voksne skaper mange av barnas problemer, ikke minst ved å gjøre andre - her de som drar til syden - til problemet. Istedetfor å se på sine egne holdninger.

Mitt liv - eller mine barns liv - blir ikke bedre ved at andre ikke drar til syden eller ved at andre lever akkurat som meg. Vårt liv er bra fordi vi gjør hyggelige ting sammen. Hver uke og så ofte vi har muligheten. Uavhengig av ferier og økonomi.

Vi skal forøvrig ikke på ferie i sommer, da jeg ikke har "opptjent rett" til feriepenger, og må jobbe istedet. Ikke var vi på ferie i fjor heller, siden jeg da var pasient. Og året før der igjen var sønnen vår syk. Men jeg unner naboene å dra dit de måtte ønske likevel. Denne sommeren og så ofte de vil og kan.

Og det er mitt ansvar som mor å lære ungene mine at livet er bra uten spennende og dyre feriereiser. Og at hverdagen er det som betyr mest i det lange løp. Det er ikke lærernes jobb. Og ikke "samfunnets" jobb. Men min.

Jeg sier ikke at man ikke skal få lov til å si at man har det bra, men alle sosiale media handler om fasadebygging og personifisering av seg selv. Man vil gjerne fremstå som en viss person, og da poster man innlegg og bilder deretter. Personlig finner jeg sosiale medier fordummende og tildels svært underholdende, og jeg styrer glatt unna for min egen del, både av yrkesmessige hensyn men også fordi jeg finner utviklingen skummel. Det er faktisk ikke så stor forskjell på dette og hvordan barn agerer i grupper, de vil gjerne passe inn og gjøre som alle andre gjør.

Du har jo krav på tre ukers ferie selv om du ikke får feriepenger da.

Til det siste kunne jeg ikke sagt meg mer enig. Den dagen jeg overlater barneoppdragelsen til staten eller lærere har jeg tapt som mor.

[Mud]

@2ne: jeg tror faktisk det jevnt over er verre for foreldrene.

Vi har greit med penger. Dvs, vi har til det vi trenger, ikke mer.

I år blir det ingen "ferie" fordi vi kjøpte valp.

Ask vil til Kristiansand, men det valgte vi bort, han har mer utbytte av bikkja i oppveksten enn en tur han neppe husker om noen år.

Jeg trekker 2 tusen ekstra i måneden i skatt for å sikre at vi har råd neste år, siden jeg ikke stoler på at pappaen gjør det i år heller ( han er kjapp på å love...), men jeg har faktisk den muligheten! For ikke lenge siden var det helt umulig å ha 2 tusen mindre i måneden å leve for.

Det kniper fortsatt, men jeg har sluttet å røyke og sluttet å drikke

Før var det ikke mulig å spare fordi det er så himla dyrt å være blakk.

Det er ingenting som koster mer penger enn å gå i minus hver måned..

[simira]

Det ble et veldig fokus på sydenturer nå, det var ikke det som var poenget med å linke til diskusjonen om å ta ferier i skoletiden, poenget var vel mer at det åpenbart har blitt en menneskerett å dra til syden, og det er nesten barnemishandling om barna ikke får en tur eller fem til syden bare fordi de har foreldre som er for blakke til å dra i skoleferier.

Men, denne dama i artikkelen denne tråden handler om, snakker om dyre ferier. At noen av oss (yes, jeg er en av dem) faktisk ikke har råd til å dra på ferie. Jeg siterer litt fra artikkelen:

Rundt 80.000 barn lever innenfor definisjonen barnefattigdom i Norge. Mange av de har foresatte som søker støtte til alternativ ferie.

Fortsatt strømmer søknadene inn til Røde Kors-tilbudet «Ferie for alle», selv om fristen i flere distrikter har gått ut.

- Vi opplever en stor pågang, bekrefter seniorrådgiver Kristina Rickfelt ved avdeling for omsorg og foreningsutvikling i Norges Røde Kors.

Denne sommeren arrangerer de 35 gratis ferieopphold for familier med svak økonomi over tid, som har minst ett barn i barneskolealder. På Østlandet ble 885 søknader fordelt på 457 plasser i år. Resten fikk avslag.

I fjor måtte Sogn og Fjordane Røde Kors si nei til 150 av 250 søknader. I år jobbet de hardt for å samle midler for å kunne arrangere et ekstra opphold – og kunne gi et ferietilbud til 200. Så kom det over 300 søknader i år.

Siden jeg alt har outet meg som "en av dem", så lever vi på et veldig stramt budsjett. Jeg har avsatt 200 kr i mnd til sparing (100 kr pr utbetaling annenhver uke), det blir hele 2400 kr i året det (som forøvrig er et 14 dagers matbudsjett) - så sant de pengene ikke må tas ut av sparekontoen for andre utgifter da, sparekonto er lik bufferkonto her. Det kan man sikkert få leid seg en hytte for ett eller annet sted. Så skal man ha drivstoff/billetter dit man skal, og man skal gjerne spise litt selv om man er på ferie, og da er ikke 2400 kr noen supersum å dra på ferie for, er det vel?

Så vi har feriert hjemme i så å si alle år. Den ene gangen i skuddåret vi har dratt bort på ferie, har den på en eller annen måte vært sponset eller spleiset på, eller så har jeg fått igjen på skatten. Det har strengt tatt ikke noe med at man er misunnelig å gjøre, det har noe med at man alltid føler at man ikke strekker til å gjøre. At hvert eneste lille utenombudsjettelige kjøp (eller tur - drivstoff-budsjettet mitt er på 400 kr i mnd, det har jeg blåst 2 utbetalinger på rad nå) ødelegger ikke bare for den 2 ukers-perioden, men for minst en måned frem å gjøre.

Jeg veit at mine barn har fine ferieminner, vi har snakket om det nå som de er så store at de skjønner hva "kronisk blakk" betyr. Det beste ferieminnet datterbarnet har, er da en venninne og jeg spleiset på en 12 kvm stor hytte med 2 køyesenger ei påske. Da var vi 2 voksne, 3 barn og 2 hunder på hyttetur. Mine barn fikk ikke stått på ski i slalombakken med de andre barna på sin alder fordi jeg ikke hadde råd til skikort (de hadde vel strengt tatt ikke ski heller), men heldigvis for oss, så var akebrett like morsomt. Og heldigvis for meg, hadde de en mormor som fylte påskeeggene deres.

Jeg tror ikke mine barn har gruet seg til ferien, de har heldigvis en pappa med bedre økonomi enn hva jeg har, så de har fått ferieturer å snakke om etter sommerferien. Men jeg har grua meg. Hvert år. Å være kronisk blakk har vært mer traumatisk for meg enn det er for barna mine. Heldigvis.

Og jeg tror faktisk at jeg har hatt bedre råd enn denne alenemoren, så hun har min fulle medfølelse..

Setter pris på at du er ærlig her. Selv for meg som er NAV-klient med en ikke veldig attraktiv utdanning så har jeg en mann med god inntekt, og det er vanskelig å se for seg at folk har så dårlig råd (tilogmed jeg greier å spare en tusenlapp i måneden, liksom).

Og det er mange fattige i Norge. Men jeg synes at å gå ut med at folk ikke har råd til sydentur er feil måte å nå ut med det på. Jeg synes ikke synd på folk som ikke har råd til å dra til syden.

Om du ikke har råd til å gå ut å spise en gang i året, at ungene kan invitere noen venner til bursdagsfeiring, eller (om enn billig/brukt) sykkel, så er det noe helt annet.