Småbarn og dyre ferier, dagens VG

[Guest 2ne]

Setter pris på at du er ærlig her. Selv for meg som er NAV-klient med en ikke veldig attraktiv utdanning så har jeg en mann med god inntekt, og det er vanskelig å se for seg at folk har så dårlig råd (tilogmed jeg greier å spare en tusenlapp i måneden, liksom).

Og det er mange fattige i Norge. Men jeg synes at å gå ut med at folk ikke har råd til sydentur er feil måte å nå ut med det på. Jeg synes ikke synd på folk som ikke har råd til å dra til syden.

Om du ikke har råd til å gå ut å spise en gang i året, at ungene kan invitere noen venner til bursdagsfeiring, eller (om enn billig/brukt) sykkel, så er det noe helt annet.

Jeg har hatt uflaks, jeg valgte lavtlønna serviceyrker når mine barn var små for å kunne være mer sammen med de, så grunnlaget for NAV-pengene jeg får, var lavt. 66 % av lite er enda mindre. Det har gått på et vis, men det mest slitsomme med det syns jeg, er at folk ikke forstår hvor mas det er å leve på et så stramt budsjett. Det er ikke rom for feriesparing i mitt budsjett. Ferieturer er luksus.

Jeg er glad mine barn var små når bursdager fortsatt ble feiret hjemme, med kake, pølser og kanskje en bitteliten pose med smågodt (med en kjærlighet på pinne, en liten sjokolade og en liten tyggis f.eks, sånt får man kjøpt billig på Europris og Nille), og ikke nå, hvor man feirer bursdager på Hoppeloppeland, Bowlingbursdager og lignende. Det er dyrt det - og det er sånt unger husker og legger merke til, at han eller hun ikke har råd til å feire "ordentlig" bursdag. Men det er ikke bare ens egne barns bursdag jeg har grua meg til, men alle klassekameratene sine bursdager også. Gavebudsjettet mitt var langt mindre enn alle andre sitt, og å sitte på det ene foreldremøtet etter det andre og høre de si "jeg syns vi skal ha et tak på 100-200 kr jeg, det har alle råd til", når man egentlig ikke har råd til det, det er ikke noe artig i det hele tatt. Man er ikke en del av "alle" når man er fattig i et rikt land.

Å gå ut og spise, har stort sett betydd McDonalds for oss. Hvilke andre "restauranter" får man mat til hele familien til 250 kr, liksom? Kinobesøk har begrenset seg til Harry Potter- og Twilight-filmene (stakkars guttebarnet *flir*), for billetter til 3 samt litt godt å kose seg med, er strengt tatt ikke tatt med i budsjettet i det hele tatt. Men vi har vært flinke til å kose oss på fredagskveldene (vi har hatt fredagsgodt, ikke lørdagsgodt her, uten at jeg helt veit hvorfor det ble sånn), laget noe god mat (stort sett taco), spist litt godt og sett på tv eller en film. Jeg tror vi var på Tusenfryd to ganger når ungene var små, og da var de to turene den samme sommeren, fordi man fikk 100 kr avslag på billetten om man dro innen en viss dato eller noe sånt.

Jeg kom på en annen ferie vi var på, da dro vi med den før nevnte venninna, sønnen hennes og hennes daværende samboer på campingtur til Sverige. Da lå ungene i campingvogna, mens vi voksne lå på madrasser i forteltet. Der var det en ålreit strand, et badebasseng og en stor lekeplass, og ungene storkosa seg

Det har ikke vært så galt å ikke kunne dra på ferier. Vi har to brukbare tjern i umiddelbar nærhet (under 1 mil å kjøre), der kommunene har ryddet og ordnet ordentlig strand og område rundt. Det er ferie det og, å bare pakke piknikkurv på morran, og bare være på stranda til det begynner å bli på tide med middag. Men man ønsker alltid at man hadde mulighet til å gjøre mer.

[Gjest]

Jeg sier ikke at man ikke skal få lov til å si at man har det bra, men alle sosiale media handler om fasadebygging og personifisering av seg selv. Man vil gjerne fremstå som en viss person, og da poster man innlegg og bilder deretter. Personlig finner jeg sosiale medier fordummende og tildels svært underholdende, og jeg styrer glatt unna for min egen del, både av yrkesmessige hensyn men også fordi jeg finner utviklingen skummel. Det er faktisk ikke så stor forskjell på dette og hvordan barn agerer i grupper, de vil gjerne passe inn og gjøre som alle andre gjør.

Du har jo krav på tre ukers ferie selv om du ikke får feriepenger da.

Til det siste kunne jeg ikke sagt meg mer enig. Den dagen jeg overlater barneoppdragelsen til staten eller lærere har jeg tapt som mor.

Hjelper ikke med rett på tre ukers ferie når man må ha penger inn i kassa for å brødfø en skokk med unger

Fikser fint en sommer uten ferie

Vedr dette med sosiale medier, så tror jeg bildet er litt mer nyansert enn du beskriver her. Folk er ulike, også i diverse fora og sosiale settinger.

[xxx12345]

Enkelte burde vært skjermet for seg selv...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/foreldre-og-barn/barn-har-godt-av-aa-faa-en-paa-trynet/a/23227048/

[xxx12345]

Tuller du? Barn har godt av å få en på trynet? Alle bør kjenne på følelsen av å være mindreverdig?

[Guest 2ne]

Jeg er forholdsvis sikker på at barna kjenner på de forskjellene hun ikke vil skjerme de for, samme hvor mye vi voksne prøver å skjerme de for det.

[xxx12345]

At en forelder i det hele tatt klarer å klemme ut av seg at de bør kjenne på følelsen av å være mindreverdig er rett og slett sjokkerende. Ingen bør kjenne på den følelsen, og det er jo helt bort i natta den koblingen mellom mindreverdighet og økonomi som hun legger opp til. Skamme seg burde hun.

[Guest 2ne]

Men har du dårlig økonomi, så er du mindreverdig, så hvorfor ikke bare lære ungene det med en gang?

[Mager]

Jeg har vært i syden en gang i hele mitt liv, en gang i Danmark og to ganger i sverige på ferie. Thats it... Nå hadde jeg aldri spesielt interesse av det selv, Men jeg kunne aldri tenkt meg at jeg kunne hatt det så gøy på ferie som det jeg hadde hjemme med vennene mine.

Vi hadde helt klart økonomien til å dra på ferie, Men hvorfor skulle vi det, Deilig selvfølgelig, Men noe å lage så mye ut av? absolutt ikke.

For min del var flyturen det beste ved hele ferien, Det er det også idag uansett i hvilken forbindelse det er



Finnes plenty av muligheter her hjemme, Bø i sommerland er ett fantastisk sted for både unge og voksene, Ikke trenger det koste så mye heller.

[Helianthus]

Jeg synes dette blir altfor lettvint altså. Hva folk gjorde før og nå er to forskjellige ting. Verden har forandret seg MYE på 30 år, og ganske så mye på 20 år, og jammen har den ikke forandret seg mye de siste 10 årene også. At mange her ikke er vant til dyre utenlandsferier er rett og slett et dårlig argument i denne diskusjonen. Dette handler ikke om å ikke ha råd til en ferie på 20-30 tusen kroner, slik som enkelte betaler glatt årlig (eller et par ganger i året). Dette handler om å ikke ha råd til noe som helst! Og dere kan fortelle til dere blir grønne om hvordan det er så enkelt å dra på teltturer og dagturer til Danmark og annet som er nesten gratis, men faktum er at en liten del, men allikevel mange her i landet ikke har muligheten til å dra på ferier på samme måte som det mange andre mennesker tar som en selvfølge og menneskerett. OG det er faktisk STOR forskjell på å velge å dra på telttur (med sitt kvalitetsutstyr og -klær) fordi man synes det er supert, kontra å ha det som eneste feriemulighet (forutsatt at man har råd til telt, klær og utstyr). Dessuten koster det faktisk penger å dra på disse "gratis" feriene som blir foreslått. Jeg har sett flere som har foreslått attraksjoner i Norge som mulige billige ferier. Jeg vet ikke om dere har fått det med dere, men det koster faktisk flesk å komme inn i dyreparker, badeland og fornøyelsesparker. Og det er jo ikke sikkert at man har alt som trengs for å gjøre overnattingen rimelig...

Poenget i denne diskusjonen (slik jeg ser det) er at folk i Norge har utrolig bra økonomi... kvalmende god økonomi, faktisk. MEN, ikke alle! Fordelingen er kanskje slik at en 1/4 har utrolig god råd, 2/4 har bra økonomi og den resterende 1/4 har ganske dårlig økonomi.. iallfall dårlig nok til at økonomien ikke tåler noen krumspring eller uforutsette hendelser (som at vaskemaskinen ryker).

Jeg har absolutt ingen problemer med å forstå hvordan det er å være i den ene 1/4-gruppen og se på hvor lettvint "resten" av befolkningen har det .. og når man trekker inn aspektet med unger som konkurrerer om å være kulest og best, så skjønner jeg godt at det kan få et mammahjerte til å gjøre vondt (og føle seg mindreverdig). For det er jo forskjellene som er viktig her. Om ingen dro på ferie så hadde det ikke vært noe problem, men faktum er at mange unger drar på både en, to og tre ferier i året, og så kommer hytte og campingvogn og båt i tillegg. Og et annet faktum er at mange unger ikke drar på ferie én gang i året engang. Man skal ha temmelig dårlige empatiske evner om man ikke forstår at dette gir en følelse av utilstrekkelighet. Følelsen av utilstrekkelighet er riktignok i eget hode, men det hjelper neppe personen som har den følelsen ... Å bli kalt sutrete og storforlangende hjelper nok heller ikke...

[Tabris]

Det finnes to typer fattigdom - reell fattigdom og relativ fattigdom. Det er få reelle fattige i Norge, de aller fleste har tak over hodet, klær og nok mat til og overleve fint.

Men siden Norge er et så rikt land så er det mange relative fattige, og det kan nesten være like ille. Det er verre og være fattig i et rikt land enn i et fattig. Det gjør ikke så mye om man ikke har råd til og reise på utelandsferie hvis ingen andre rundt en har det heller. Det og ikke ha råd til det de andre har, selv om hva det er snakk om kan regnes som en luksusgode, er vondt. Og det er menneskelig.

[borderen]

Jeg har reist veldig masse. De beste ferieminnene er uten tvil nærturer med telt eller en hytte i skogen eller på fjellet. Gjerne en sånn tur som er fra tirsdag ettermiddag til onsdag tidlig morgen før skolen.

[Helianthus]

Tuller du? Barn har godt av å få en på trynet? Alle bør kjenne på følelsen av å være mindreverdig?

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å ta en av disse irriterende bloggerne i forsvar, men hvis du ser bort fra den tåpelige overskriften som kun har til hensikt å trekke lesere, så er hun ikke helt på jordet.

"- Hvor mye skal vi egentlig skåne barna våre? Jeg mener denne vonde følelsen av mindreverdighet er en følelse alle barn bør kjenne på. Akkurat som de bør kjenne på å være trist, ensom, sint, glad, lykkelig, lei, skamfull, redd, forbanna og alle andre følelser vi er så heldige å være utstyrt med. Dette kalles å vokse opp. Dette kalles å leve, skriver Frimand-Anda i sin blogg."

Det hun sier at jo egentlig bare at hun mener at det ikke er bra å skjerme barna fra all verdens følelser som er både normale og vanlige (selv om de også kan være vonde). Og det er jeg faktisk enig med henne i. Jeg husker mange følelser og opplevelser fra barndommen som jeg gjerne skulle skjermet barna min fra, men for å klare det så må man holde de unna andre mennesker og pakke dem inn i bomull, og hvilken hensikt har da barndommen (som faktisk handler om å forberede seg på å bli voksne)? Men når det er sagt, så mener jeg selvsagt ikke at det er om å gjøre at ungene skal oppleve vonde ting. Men å skjerme dem fra alt vondt er bare dumt. Alle vil det beste for barna sine, til og med denne bloggeren... men jeg er redd for at gode egenskaper som feks godt utviklet empati krever at man har opplevd ulike følelser, og ikke bare gode følelser.

[Helianthus]

Det finnes to typer fattigdom - reell fattigdom og relativ fattigdom. Det er få reelle fattige i Norge, de aller fleste har tak over hodet, klær og nok mat til og overleve fint.

Men siden Norge er et så rikt land så er det mange relative fattige, og det kan nesten være like ille. Det er verre og være fattig i et rikt land enn i et fattig. Det gjør ikke så mye om man ikke har råd til og reise på utelandsferie hvis ingen andre rundt en har det heller. Det og ikke ha råd til det de andre har, selv om hva det er snakk om kan regnes som en luksusgode, er vondt. Og det er menneskelig.

Touché!

[xxx12345]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å ta en av disse irriterende bloggerne i forsvar, men hvis du ser bort fra den tåpelige overskriften som kun har til hensikt å trekke lesere, så er hun ikke helt på jordet.

Det er jeg ikke uenig i. Det jeg er uenig i er koblingen mellom mindreverdighet og økonomi, og at alle barn bør kjenne på mindreverdighetsfølelsen. Det er en følelse ingen bør kjenne på, samme hvilken økonomi man har. Man er ikke mindreverdig selv om man ikke har råd til sydentur. Ingen trenger å lære at de er mindreverdige - uansett.

[Malamuten]

Det som ikke har forandret seg på x år er at det ikke er farlig å ikke få alt man peker på.. Kjipt noen ganger, ja, farlig eller skadelig? Nei. Sånn uten å dra alle under en kam så tror jeg største delen av de som ikke har iphone i første klasse, ikke har dratt på sydentur enda i 7. klasse osv alt i alt har et bedre liv. Fordi de lærer andre verdier, de lærer hvordan verden og livet faktisk fungerer, de blir bedre rustet og forberedt på hva de skal begi seg ut på senere, og jeg tror de blir mye flinkere til og sette pris på hva de faktisk har.

Klart, presset endres, men det har alltid vært press, skuffa barn, jeg tror faktisk hovedforskjellen nå er foreldrene. De siste generasjonene med foreldre er selv fra et "skifte" hvor flere og flere "vanlige" folk ble rikere enn før og kunne unne seg mer enn før, noe som påvirker dem til og føle at det er fælt å ikke kunne gi barna alt, som igjen påvirker både de og barna. Jeg er sjeleglad for at jeg vokste opp i et hjem hvor vi tok vare på og utnytta det vi hadde, sløste ikke unødig med noe, fikk ca ingenting av det vi pekte på med mindre vi jobbet for det og sparte våre egne penger. Livet er ikke bare en dans på roser, det er bare slik det er, noen barn opplever det tidlig, andre vil nok gå på en storsmell når de flytter hjemmefra og ut i virkeligheten.

Nå mener jeg ikke at det ikke kan være kjipt å ha lite penger, klart det kan være tungt og vanskelig, og det er forskjellige grader av fattigdom, så det er egentlig ikke det som er poenget mitt, poenget er at det ikke er farlig eller feil at barn ikke får alt de har lyst på eller at de noen gang må kjenne på at de ikke er som alle andre(og jeg sier ikke mindreverdig), tvert imot tror jeg det jevnt over bare er sunt.

[Tabris]

Det er slett ikke gitt at de som ikke reiser på sydentur og har iPhone lærer bedre verdier enn de som har råd til slikt. Ei heller er det gitt at barn som får reise til syden får alt de peker på. Slike uttalelser smaker av omvendt snobberi, noe jeg ikke synes er mye bedre enn snobberi.

Det er forskjell på og ta et bevisst valg om ikke å reise til syden eller gi barna iPhone og det og ikke ha mulighet til noe av dette - og mere til - fordi man ikke har råd. For det dreier seg ikke bare om sydenturen - har man ikke råd til det så har man antagelig heller ikke råd til så mye annet som de jevnaldrende har. Og da er det ikke lenger snakk om bedre verdier eller barn som ikke får alt de peker på, men at man blir utenfor. Og det er ikke en god følelse for noen, uavhengig av alder og økonomi.

Det er altså snakk om et helhetsbilde her, ikke sydenturen eller mobiltelefonen alene.

[Malamuten]

Det er slett ikke gitt at de som ikke reiser på sydentur og har iPhone lærer bedre verdier enn de som har råd til slikt. Ei heller er det gitt at barn som får reise til syden får alt de peker på. Slike uttalelser smaker av omvendt snobberi, noe jeg ikke synes er mye bedre enn snobberi.

Det er forskjell på og ta et bevisst valg om ikke å reise til syden eller gi barna iPhone og det og ikke ha mulighet til noe av dette - og mere til - fordi man ikke har råd. For det dreier seg ikke bare om sydenturen - har man ikke råd til det så har man antagelig heller ikke råd til så mye annet som de jevnaldrende har. Og da er det ikke lenger snakk om bedre verdier eller barn som ikke får alt de peker på, men at man blir utenfor. Og det er ikke en god følelse for noen, uavhengig av alder og økonomi.

Det er altså snakk om et helhetsbilde her, ikke sydenturen eller mobiltelefonen alene.

Eh, nei? Hvem sier noe annet? Uansett så blir man ikke automatisk utenfor fordi man ikke har råd til fancy utstyr, årets mote eller riktig tlf merke eller hva det skal være, og det er her foreldrene må inn å å lære sine egne barn at de kan være seg selv med det de har. Det er bare foreldrene som tror at det er slik fordi de selv føler på det å ikke ha alt.

[Enits]

Eh, nei? Hvem sier noe annet? Uansett så blir man ikke automatisk utenfor fordi man ikke har råd til fancy utstyr, årets mote eller riktig tlf merke eller hva det skal være, og det er her foreldrene må inn å å lære sine egne barn at de kan være seg selv med det de har. Det er bare foreldrene som tror at det er slik fordi de selv føler på det å ikke ha alt.

Da tror jeg du må ta deg en tur rundt å se på hvordan barna idag oppfatter ting.

Jeg prøver å lære min datter gode verdier. At penger ikke er alt og at man kan gjøre mye kjekt uten å reise avsted. Ikke får hun alt hun peker på, ikke får hun dyre merkeklær, eller dyr telefon eller hva nå enn det skulle være. MEN, på skolen sammenligner de. Eller ute på fritiden. Er ikke få ganger hun kommer med noe sånt som: men de andre får jo, hvorfor får ikke jeg? Og, en 8 åring forstår ikke hvorfor noen har mer penger enn andre. Hvertfall ikke min.

At jeg som forelder gjør det jeg kan hjelper ikke stort når resten av omgivelsene ikke gjør det.

[Malamuten]

Da tror jeg du må ta deg en tur rundt å se på hvordan barna idag oppfatter ting.

Jeg prøver å lære min datter gode verdier. At penger ikke er alt og at man kan gjøre mye kjekt uten å reise avsted. Ikke får hun alt hun peker på, ikke får hun dyre merkeklær, eller dyr telefon eller hva nå enn det skulle være. MEN, på skolen sammenligner de. Eller ute på fritiden. Er ikke få ganger hun kommer med noe sånt som: men de andre får jo, hvorfor får ikke jeg? Og, en 8 åring forstår ikke hvorfor noen har mer penger enn andre. Hvertfall ikke min.

At jeg som forelder gjør det jeg kan hjelper ikke stort når resten av omgivelsene ikke gjør det.

Jeg sier jo ikke noe annet? Det er kjipt, men det er livet. Og holdningene kommer ikke fra barna, de kommer fra de voksne. Selvfølgelig kan ikke du fikse alt, fordi andre voksne påvirker sine barn, men ditt barn kommer til og klare seg helt fint så lenge du gjør det beste du kan.

Folk i dag er nemlig ikke så forbaska mye rikere enn før, ikke egentlig. Vi har mer ja, noe av det er jo en naturlig del av utviklingen som foregår, feks mobiltelefoner, det kan jo ikke sammenlignes med for 20 år siden for da fantes de jo knapt, så at folk har mer og andre ting nå enn før, har ting som før var sett på som luksus, men som i dag ikke er helt sammenlignbart fordi prisene går ned osv. Men folk i dag (og her tørr jeg påstå jeg snakker om en stor del av befolkningen) virker jo å ha mistet helt evner på impulskontroll, sparing osv. Nå skal alle ha alt og de skal ha det nyeste og beste av spesielle merker. Det er ikke uten grunn at gjeld øker, boliglån er en ting, men kredittlån har jo skutt i været, fordi nå kjøper man iphone 5 til 6000 kr på kreditt, så man er sikker på å ikke gå glipp av noe. Mange folk i dag har ikke råd til å leve det livet de lever, de låner for å ha "råd" til alt de ønsker seg, og denne holdningen smitter over til barna og det er her det kommer fra. Og jeg tror ikke dette har så mye med penger og gjøre som det har med vaner å verdier, oppfatte realiteten i livet.

Og som jeg skrev i det første innlegget, jeg snakker ikke om de som har for lite penger her, jeg snakker om generelle holdninger. Jeg bagateliserer heller ikke det å være fattig (jeg har på ingen måte mye penger), Jeg har vært på 2 ferier de siste 8 åra(og de har vært billige), på tross av fulltidsjobb. Jeg har i mange av de åra ikke engang fått tatt ut ferien min så jeg kan kose meg hjemme, jeg har ikke hatt råd til å kjøre 2 timer får å komme meg på fjellet, fordi det koster for mye i bensin og bom (til tross for at det ikke er snakk om mange kr). Men det er som sagt forskjell på hvor fattig man er, noen sliter mye mer enn andre, uten tvil og noen har jo rett og slett ikke nok penger til et liv, og det er selvfølgelig et stort problem. Men det er noe annet enn livssyn og holdninger, som jeg diskuterer her.

[Tabris]

Da diskuterer vi nok litt forbi hverandre @Malamuten, for jeg snakker om relativ fattigdom. Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg vil gjerne påpeke at man godt kan ha både nyeste mobil, to biler og sydentur hvert år og fortsatt overføre gode verdier til barna sine. Det er ikke slik at det er kun de med lite penger som har gode verdier, det blir litt svart/hvitt. Men godt mulig jeg misoppfatter deg her.

[Malamuten]

Da diskuterer vi nok litt forbi hverandre @Malamuten, for jeg snakker om relativ fattigdom. Jeg er enig i mye av det du skriver, men jeg vil gjerne påpeke at man godt kan ha både nyeste mobil, to biler og sydentur hvert år og fortsatt overføre gode verdier til barna sine. Det er ikke slik at det er kun de med lite penger som har gode verdier, det blir litt svart/hvitt. Men godt mulig jeg misoppfatter deg her.

Selvfølgelig ikke, derav "uten å dra alle under en kam" og "høyere sannsynlighet"(ikke garantert).