Gå til innhold
Hundesonen.no

Marken og Spurven på nye eventyr


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Han har en helt fantastisk personlighet og han har definitivt fått utseendet med seg også :)

Jeg er spent på ørene hans. Han er 7 mnd. Tror dere de blir som de er nå eller at det er mulig de blir stående?

Mike min har like fluffy og bløt pels som det ser ut. Tenkt at han er 7 år allerede...

Tusen takk primadonna :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde ikke trodd denne dagen skulle komme før om veldig veldig lenge! Jeg har siden august klart å la vær å beholde hundene vi har hatt her på pensjonatet. Noen var værre å slippe taket på enn and

tusen takk for navnetips. Synes sånnt er veldig vanskelig. Mike og sulley er jo genialt Vi får se Jeg gikk tur i kveld og tok med kamera så det kommer flere bilder etterhvert. Her er to trøtte k

Hihihi tusen takk Jeg svever litt på skyer nå og har brukt tid på bli litt kjent med og beundre dyret. Han kom inn til omplassering og jeg smeltet helt for han med en gang. Så ble det til at eier

Posted Images

Tape dem med en gang! Det er nok ikke mye som skal til før de står. Er han ikke helt ferdig med tannfelling har du en god sjanse for at de skal stå ordentlig. De kan komme opp av seg selv, men hvorfor ikke bli helt sikker ;) Jeg irriterer meg over ørene på min som ikke ser ut, men hun kom hit 11 mndr gammel og da var det for sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh haha nå frista det enda mer å kalle han Noldus. Det er det første jeg tenkte på når jeg så hunden :P

Men nå har jeg bestemt meg. Han lystrer navnet sitt utrolig bra og bråsnur med glede og forventning så jeg bytter fra Basse til Lasse. Ikke så kreativt og fantastisk, men noe vi kan trives med :)

10447213_10152042838637581_2133891231_n.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag kom mamma og ho hilste på Lasse for første gang. Han er nysgjerrig og vil ha kontakt, men tørr ikke helt. Hvertfall ikke noe bjeffing :)

Vi reiser hjem i morgen etter nesten 10 mnd på hundepensjonatet.

Skulle legge ved bilde av meg og dyret, men det gikk ikke

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :D
Hihi han har helt perfekt størrelse så jeg håper han ikke blir større :ahappy: Mike er mellomstor. Han er blanding av buhund og wheaten terrier. Lasse er litt høyere enn Mike og har lengre ben enn Mike og er nettere, men regner med han kommer til å legge seg ut mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine hunder:) Jeg skulle til og poste et innlegg om navneforslag, Mike & Mentos, men ser du har landet på Lasse allerede, så da så :)

Tape dem med en gang!

Øh.... Hvorfor skal hun begynne og styre med tape og greier, egentlig, mener du? Det er en blandingshund. Ingen rasestandard som pålegger noe som helst.

La nå ørene hans bli slik de blir, helt naturlig, istedenfor å sette i gang med masse styr uten grunn :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh.... Hvorfor skal hun begynne og styre med tape og greier, egentlig, mener du? Det er en blandingshund. Ingen rasestandard som pålegger noe som helst.

 

La nå ørene hans bli slik de blir, helt naturlig, istedenfor å sette i gang med masse styr uten grunn :)

Hun spurte om tips og ville ha de til å stå. Selv om det er en mix kan man vel ha preferanser på ørene?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun spurte om tips og ville ha de til å stå. Selv om det er en mix kan man vel ha preferanser på ørene?

Jeg vet ikke om du oppriktig misforstod eller ikke, men hun skriver ikke direkte at hun ønsker at de skal stå. Hun lurer på om vi tror de kommer til å stå, eller om de blir som de er :) Og klart man kan ha preferanser uansett :)

Jeg er spent på ørene hans. Han er 7 mnd. Tror dere de blir som de er nå eller at det er mulig de blir stående?

Han ser nydelig ut Linda, gratulerer med hund nummer to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere :)
Jeg er bare nysgjerrig på hvordan ørene blir :) Han er fantastisk enten de blir sånn eller slik.

For noen dager siden tok jeg med Lasse og Mike langs Drammenselva. Det var styggmange folk og det kunne ikke gått bedre. Ikke et eneste bjeff på noen av menneskene. Han ble usikker å bjeffet på noen hunder, men vi fikk jobbet oss godt igjennom det så vil tro det går seg til etterhvert :)
Han trekker seg også tilbake å bjeffer om fremede kommer å skal klappe så nå er det klappenekt for fremmede. Treffer vi noen som er intr i å hilse på får de heller beskjed om at de kan stå i ro og la han få komme bort og at de kan få gi noen godbiter. Tar ikke lange tiden før man er akseptert så lenge han får bestemme tempo og rekkefølge. Har man først klappet han så er man venner for livet ;)

vi har også vært ute å grillet på steder med mange folk og han har tatt det veldig bra.
Nå er vi på ferie hos mormor. I går ble det en være inne og ute i hagen dag. Han har vært så flink at det sikkert er ok å få litt tid til å slappe av og fordøye alle inntrykene.
I dag har vi vært ute på parkeringen og trent på å gå pent i bånd. Ingen av hundene drar noe særlig hver for seg. Når de går sammen med mange mennesker rundt går de også utrolig fint sammen, men når vi går langs veien alene er det jo såååå mye som må snuses på. Jeg fant ut etter kveldsturen i går at jeg IKKE skal ha to hunder som går å drar på tur så nå blir det båndtrening fremover.

Trodde jeg var så heldig at han var over "skoersuperkultåbitepå-stadiet" men der tok jeg feil. I går fant jeg mormor sin sko ødelagt....

dsc_1920.jpg?w=502&h=733


dsc_1977.jpg?w=509&h=377


dsc_1953.jpg?w=517&h=343


dsc_1941.jpg?w=508&h=648

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

i dag har det vært en aktiv dag for Lasse igjen. Først gikk vi ned tll byen og innom en dyrebutikk for å kjøpe litt småting og for sosialisering. Lasse syntes dama som jobbet der var skummel og han trakk seg unna, men etter en stund kunne ho klappe han. Det kom inn 3 andre kunder etterhvert som han var nysgjerrig og luktet på. Null bjeffing :D Etter det la han seg ned på gulvet i dyrebutikken og så på livet :P

På vei hjem igjen satte vi oss utenfor en matbutikk. Også her la han seg ned etterhvert å bare fulgte med på alle som gikk forbi. Han er nysgjerrig og innimellom følger han etter personer en meter eller to og sniffer litt før han snur og kommer så fornøyd bort til meg.

En pus så vi også. Lot han bare stå å se på med slakt bånd. Når katten gikk sin vei tok han kontakt med meg.
Det var som jeg trodde. Tidligere eier skrev til meg i stad at søsknene hans ikke hadde den samme usikerheten som Lasse så det er "bare" mangel på sosialisering og det at han har gått med mammaen sin i 6 mnd og blitt påvirket av henne. Jeg har kun hatt han nå i 8 dager og jeg er 100 % sikker på at jeg valgte rett.

Her hilser Lasse på en chihuahua på 9 uker
dsc_2012.jpg?w=585&h=415


dsc_2023-copy.jpg?w=580&h=832


dsc_2029-copy.jpg?w=569&h=378

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...