Gå til innhold
Hundesonen.no

Lars Monsen tror på klarsynte


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

Ateisme er mangel på gudetro. I de aller fleste tilfeller - om ikke alle - inkluderer det også mangel på tro på noe spirituelt/overnaturlig/alternativt. Uansett hvilket ord du bruker, så er poenget det samme - for meg er det like frekt og unødvendig og stemple de man er uenig med som det ene eller andre uansett hva man tror eller ikke tror på.

Edit: Det og tro at det finnes noe "mer", dvs noe spirituelt/alternativt/overnaturlig, har så absolutt noe med religiøsitet og gjøre. Religiøsitet er mer enn bare troen på en gud. :)

Bør du ikke se hva du selv skriver? Jeg har ikke "stemplet" noen eller noe som helst! Jeg har skrevet at det må være kjedelig å bare forholde seg til hva som pr idag kan bevises gjennom vitenskap siden vitenskapen pr natur er åpen for at det finns "fenomener" som pr idag ikke kan forklares eller er undersøkt godt nok.

For å ta et eksempel avviste vitenskapen teorien om tankeoverføring fordi tankeoverføring ikke kunne verifiseres. Riktignok var det vist eksempler på folk som med bind for øynene manøvrerte biler etter etter anvisning fra en ledsager i førersetet - tilsynelatende uten noen form for verbal eller synlig kommunikasjo. Men dette ble oppfattet som show - noe måtte det være som fortalte føreren hvordan bilen skulle manøvreres. Usynlige tegn eller ett eller annet.

Men så startet man i Amerika på å forske på det samme men kalte det ESP - extraordinary sensoric perseption. Jeg skal ikke plage noen med eksperimentet som blant annet ble støttet av det amerikanske forsvaret som så nytten av ikke-elektronisk kommunikasjon. Resultatet av disse testene viste at - jo det er sansynlig at tankeoverføring eksisterer men at man dengang ikke visste hvordan man skulle måle, utnytte og forbedre disse evnene til de spesielt utvalgte testdeltakere som deltok i forsøket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 240
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Enig med @Khela - Monsen har alltid vært åpen om at han tror på mer enn det som er mellom himmel og jord, for å bruke en klisjé. Så det er rett og slett feil at han har snudd 180 grader, @Kangerlussua

Men finnes det egentlig hunder? Sånn egentlig? For det finnes jo ikke hester?

Kanger - jeg kritiserer deg (og andre - dette var ikke bare rettet mot deg) ikke for hva du tror på, men for at du/dere/de latterliggjør andre for hva de tror på. Du ser ikke at det er en ørliten fors

Bør du ikke se hva du selv skriver? Jeg har ikke "stemplet" noen eller noe som helst! Jeg har skrevet at det må være kjedelig å bare forholde seg til hva som pr idag kan bevises gjennom vitenskap siden vitenskapen pr natur er åpen for at det finns "fenomener" som pr idag ikke kan forklares eller er undersøkt godt nok.

Du skrev at de som ikke trodde på noe "mer" mellom himmel og jord ikke hadde interessante liv, og har påpekt flere ganger - selv når jeg skrev et direkte motargument til deg - at de ikke har nysgjerrighet. Poenget mitt var at jeg synes slike påstander er vel så frekt som det Kanger kom med om vardøger kan være hallusinasjoner (sistnevnte går i hvert fall ikke på personers livskvalitet og mangel på nysgjerrighet).

Jeg kan forsikre deg om at jeg både har et veldig rikt og spennende liv OG at jeg er er en nysgjerrig og vitebegjærlig person, selv om jeg ikke svelger anekdoter om alternative fenomener uten og være skeptisk og lete etter de naturlige forklaringer først (Occam's Razor, og alt det der). Selv de som er mer bastante enn meg, og som avviser alt alternative som tull, kan også ha spennende liv og være nysgjerrig. :)

Vitenskapen er ikke "åpen" i den forstand som folk ofte mener når de sier at man er "åpen for mer mellom himmel og jord". (Vitenskapen er sånn sett i seg selv bare et verktøy og kan ikke være verken åpen eller lukket). Det er vel heller slik at vitenskapen ikke forholder seg til, og ikke har så mye meninger om, det man ikke har forsket på. Bortsett fra hvis man kommer med påstander som bryter med det vi allerede vet og som er godt forsket på, sånn som f.eks fysikkens lover. Da vil vitenskapen anta at dette er svært lite sannsynlig, basert på allerede godt etablert viten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har skrevet at det må være kjedelig å bare forholde seg til hva som pr idag kan bevises gjennom vitenskap siden vitenskapen pr natur er åpen for at det finns "fenomener" som pr idag ikke kan forklares eller er undersøkt godt nok.

Kjedelig? Det blir da høyst subjektivt. Har som voksen i år fullført GENS med spesialkompetanse realfag dvs jeg har også hatt fysikk i år, av de beste i klassen. Lært om universet inkludert opprinnelsen. Alt man har funnet ut av de siste tiår burde være mer enn nok til å holde folk nysgjerrige og sysselsatt til at de ikke sku behøve kaste bort tida på det uforklarlige. Jeg er av de få som faktisk kan skjønne kvantefysikken. Det er vel der mye ligger, folk flest gidder ikke engang prøve forstå det, mye enklere å tro på noe svada i "se og hør" og på alternativmessa. I det læreren setter i gang på tavla ser du bare mer enn halve klassen konsekvent og febrilsk flykter inn i iPhone, interessante observasjoner og unikt for fysikklassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Du skrev at de som ikke trodde på noe "mer" mellom himmel og jord ikke hadde interessante liv, og har påpekt flere ganger - selv når jeg skrev et direkte motargument til deg - at de ikke har nysgjerrighet. Poenget mitt var at jeg synes slike påstander er vel så frekt som det Kanger kom med om vardøger kan være hallusinasjoner (sistnevnte går i hvert fall ikke på personers livskvalitet og mangel på nysgjerrighet).

Jeg måtte gå tilbake for å se hva jeg selv hadde skrevet og ser at jeg har formulert meg slik :"At du ikke tror på annet enn det som kan bevises med vitenskap skal jeg ikke ha noen meninger om bortsett fra at du må ha et kjedelig liv sånn sett :)"

Med "sånn sett" mente jeg at dersom man bare skulle forholde seg til hva vitenskapen pr idag kan bevise og avviser alt annet som tøys og humbug har man vel satt en standard?

Vitenskap, d v s forskning er åpen for praktisk talt det meste bare noen er villig til å betale for utgiftene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte gå tilbake for å se hva jeg selv hadde skrevet og ser at jeg har formulert meg slik :"At du ikke tror på annet enn det som kan bevises med vitenskap skal jeg ikke ha noen meninger om bortsett fra at du må ha et kjedelig liv sånn sett :)"

Med "sånn sett" mente jeg at dersom man bare skulle forholde seg til hva vitenskapen pr idag kan bevise og avviser alt annet som tøys og humbug har man vel satt en standard?

Vitenskap, d v s forskning er åpen for praktisk talt det meste bare noen er villig til å betale for utgiftene.

Ja, man har satt en standard - for hva man selv ønsker og forholde seg til. Og det er helt fair, og har ingenting med vedkommendes livskvalitet og gjøre.

Siste setningen din er jeg litt usikker på hva du mener. Man er villig til å gjøre forskning på det meste så lenge noen betaler (go noen er villig til å gjøre forskningen), men det er ikke det samme som og si at man er åpen for at det meste kan være reelt. Hvor seriøst man blir tatt i forskningsmiljøet kommer jo også an på hva man forsker på (på både godt og vondt).

Mulig vi har litt ulike oppfatninger om hva det vil si og være "åpen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Kjedelig? Det blir da høyst subjektivt. Har som voksen i år fullført GENS med spesialkompetanse realfag dvs jeg har også hatt fysikk i år, av de beste i klassen. Lært om universet inkludert opprinnelsen. Alt man har funnet ut av de siste tiår burde være mer enn nok til å holde folk nysgjerrige og sysselsatt til at de ikke sku behøve kaste bort tida på det uforklarlige. Jeg er av de få som faktisk kan skjønne kvantefysikken. Det er vel der mye ligger, folk flest gidder ikke engang prøve forstå det, mye enklere å tro på noe svada i "se og hør" og på alternativmessa. I det læreren setter i gang på tavla ser du bare mer enn halve klassen konsekvent og febrilsk flykter inn i iPhone, interessante observasjoner og unikt for fysikklassen.

Ler. Man forsker jo blant annet på hunder og hunders atferd vet jeg. Hvorfor hunder har "uforklarlige" atferder og hvor mange ord og kommandoer ei bikkje er istand til å skille. Helt meningsløst selvfølgelig men likevel forskes det på slikt. Og enkelte mener at det har en viss verdi å vite noe om det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Mulig vi har litt ulike oppfatninger om hva det vil si og være "åpen".

Mulig. For min egen del handler det mye om å ikke være skråsikker på det meste. Det er vel også det forskning og vitenskap handler om? Å være nysgjerrig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig. For min egen del handler det mye om å ikke være skråsikker på det meste. Det er vel også det forskning og vitenskap handler om? Å være nysgjerrig?

Enig i at man skal være nysgjerrig og ikke være skråsikker. Men det betyr ikke at man ikke skal være skeptisk. Den vitenskapelige metode handler også om ikke og feste sin lit til anekdoter. Ei heller resultatet av ett forsøk før man har gjennomført flere tester i samsvar med den vitenskapelige metode før man kan si så mye. Derfor er man ikke skråsikker, lukket eller kjedelig om man stiller seg høyst skeptisk til anekdoter om bestemoren som stemmet blod eller at man drømte noe som skjedde dagen etter.

Det er i seg selv alt for lite informasjon til at man kan si noe som helst, og jeg ser på det som mer naivt enn åpent om slike historier alene er nok til at folk er overbevist om at det dreier seg om slike alternative fenomener.

Det er ingen motsetning mellom og være nysgjerrig og å være kritisk og skeptisk til det som går mot det vi allerede har av viten om fysikkens lover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er ingen motsetning mellom og være nysgjerrig og å være kritisk og skeptisk til det som går mot det vi allerede har av viten om fysikkens lover.

Er det noen som er uenige i det?

Men nå tar jeg pause eller evt avslutter denne diskusjonen for nå skal jeg oppleve middelalderens staute ridder, skjønne jomfruer og kanskje noen hekser og overnaturligheter :) Hvem vet om jeg ikke blir transformert til noe helt annet enn det jeg er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Jeg vet ikke så mye spesifikt om vardøger, men leser mye litteratur av og om såkalte "eventyrere" (reisende, klatrere, løpere, osv.). Forekomsten av slike opplevelser er nok høyere blant disse enn i befolkningen ellers, og derfor tenkte jeg kanskje at også vardøger kan knyttes til det jeg kalte et "skjerpet sinn", og på et vis ha en naturlig forklaring (men som vitenskapen ikke fullstendig kan gjøre rede for).

Jeg syns slike erfaringer er svært interessante, og for å være helt ærlig tiltrekkes jeg vill natur og fysiske og mentale anstrengelser av et visst ønske om slike psykologiske opplevelser, men av mildere varianter (alt fra "runner's high" til litt råere opplevelser). Psykologien har ingen problemer med å forklare de fleste av disse fenomenene, og de knytter det til optimale og spissede opplevelser (Mihaly Csikszentmihalyi kaller det "flow", som beskrives som "the mental state of operation in which a person performing an activity is fully immersed in a feeling of energized focus, full involvement, and enjoyment in the process of the activity" (Wiki), og og Abraham Marslow skrev allerede på 60-tallet om "peak experience": "a kind of transpersonal and ecstatic state, particularly one tinged with themes of euphoria, harmonization and interconnectedness. Participants characterize these experiences, and the revelations imparted therein, as possessing an ineffably mystical and spiritual quality or essence" (Wiki)).

Jeg tror vitenskapen kan forklare mye av dette, uten at det gjør menneskesinnet mindre fantastisk og vidunderlig. Det har blitt sagt at det vil ta tre ganger så lang tid å få fullstendig forståelse for sinnet enn det vil ta for å forstå universets grunnleggende bestanddeler. Det forteller litt. På den andre siden er jeg heller ikke ukritisk til vitenskapen. Det ville ikke vært noe mindre dumt enn å være ukritisk til fenomener vi ikke kan forklare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta et eksempel avviste vitenskapen teorien om tankeoverføring fordi tankeoverføring ikke kunne verifiseres. Riktignok var det vist eksempler på folk som med bind for øynene manøvrerte biler etter etter anvisning fra en ledsager i førersetet - tilsynelatende uten noen form for verbal eller synlig kommunikasjo. Men dette ble oppfattet som show - noe måtte det være som fortalte føreren hvordan bilen skulle manøvreres. Usynlige tegn eller ett eller annet.

Men så startet man i Amerika på å forske på det samme men kalte det ESP - extraordinary sensoric perseption. Jeg skal ikke plage noen med eksperimentet som blant annet ble støttet av det amerikanske forsvaret som så nytten av ikke-elektronisk kommunikasjon. Resultatet av disse testene viste at - jo det er sansynlig at tankeoverføring eksisterer men at man dengang ikke visste hvordan man skulle måle, utnytte og forbedre disse evnene til de spesielt utvalgte testdeltakere som deltok i forsøket.

Dette høres interessant ut. Har du noen kilde på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Dette høres interessant ut. Har du noen kilde på dette?

Det burde jeg klare å finne over pinse. Akkurat nå befinner jeg med ikke langt unna riddere, jomfruer og hekser. Men slik jeg husker forsøket ble det blant annet gjennomført ved en av den amerikanske marinens baser. Noen av forsøkspersonene ble plassert her og resten fordelt på andre av marinens innstallasjoner, noen til og med på en neddykket ubåt. Hvert lagt ble utstyrt med pappbrikker med ulik form og farge og på et gitt tidspunkt fikk deltakerne på marinebasen utlevert et tilfeldig kort og skullle fokusere på kortets form og farge. Mottakerne som ikke var plassert på basen skulle deretter plukke fram det kortet som de mente de fikk beskjed om. Resultatet av disse forsøkene var så pass interessante at man ikke kunne avkrefte at ESP ikke fungerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke mene så mye om vardøger, men ut fra det jeg har lest er det vel helst forbundet med relasjoner som f eks i familieforhold hvor det gjerne er en eller kanskje noen få i en familie som har slike "varslere". Om det handler om "skjerpete sinn" skal jeg ikke heller mene noe om, men ut fra det jeg har lest behøver det nødvenigvis ikke være noe i situasjonen som tilsier en spesiell "årvåkenhet" eller "skjerpede sanser" hos de som merker det. Stort sett handler det vel om trivielle saker som at man "hører" en nøkkkel som vris rundt i dørlåsen, noen som kommer og kler av seg tøy eller sko/støvler eller på andre måter "gir seg til kjenne" en tid før "eieren" av handlingen fysisk kommer.

At noen ikke tror på slik har jeg ingen problemer med å forstå, men at vi (jepp det er flere av oss :) ) som har opplevd slikt avfeies med å hallusinere elller tilvarende synes jeg er ganske frekt. I hvert fall harmonerer det ikke med utsagnet om å se "på verden med nysgjerrighet og ser sammenhenger i alt". Å lukke øyne og ører for at det kanskje finns noe utenfor vår egen fatteevne syne jeg ikke vitner om mye nysgjerrighet i hvert fall :)

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

Interessant form for diskusjonteknikk :) Mer er det vel ikke å si om innholdet i innlegget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant form for diskusjonteknikk :) Mer er det vel ikke å si om innholdet i innlegget ditt.

Ja, meget interessant - det heter å framstille fakta og er en helt normal måte å kommunisere på….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, meget interessant - det heter å framstille fakta og er en helt normal måte å kommunisere på….

Sikkert interessant men lite relevant mener jeg.

For å belyse kan vi jo starte med det helt enkle og begripelige: folkemedisin og kloke koner som kjente til urter og andre planter og deres virkning mer enn folk flest. Noen ble fordrevet fra hus og heim og andre ble bålbrent som hekser. Deres kunnskap ble sakte men sikkert overført til datidens skolemedisin og etterhvert ble ekstrakter av revebjelle og andre medisinurter daglig brukt til helbredelse.

Fenomener som f eks vardøger har på samme måte vært kjent og akseptert som et slags "forvarsel" for enkelte personer. Det kunne være personer med et kjent ganglag som ble hørt en tid før vedkommende kom, en nøkkel som ble vridd om i en lås for eieren låste opp døren og kom inn osv.

Blodstopping eller "stemming" har vært kjent blant folk i århundreder.

Dersom man leser om gamle dagers folkemedisin blir man kanskje litt mindre skråsikker og litt minde opptatt av å karakterisere alt man selv ikke forstår eller evner å forstå som humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det står da nøyaktig ingenting der om at det virker, det er ikke noe annet enn en artikkel som gjenforteller historien.

Hendelsene som beskrives, vil ikke passe inn i et moderne vitenskapelig forklaringsparadigme, det vil være lett for skeptikere å avfeie dem som overtro eller tilfeldigheter. Læsing og blodstopping er imidlertid en vesentlig del av hjelpeapparatet befolkningen i Nord-Norge benytter seg av. Selv på Universitetssykehuset Nord-Norge var man i 1970- og 80-årene ikke fremmed for å kontakte blodstoppere hvis det forekom blødninger som var vanskelige å kontrollere (1).

Tidsskriftet.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Og Kilden til kilden din en avisartikkel:

http://www.nordlys.no/nyheter/article4092395.ece

– En kvinne måtte fjerne livmoren. Under operasjonen fikk hun veldig kraftige blødninger. Legene klarte ikke å stoppe blødningen, blodoverføring ble også prøvd. Man fryktet for kvinnens liv etter hvert, og da ble det spurt om noen visste om noen som kunne stoppe blod. Det ble ringt etter en same som hadde slike evner. Han kom til sykehuset, utførte et ritual, og dro igjen. Blødningen stanset, forteller Andersen som er overbevist om at det var de overnaturlige evnene som reddet kvinnen.

– Da en lege i Troms for noen få år siden hadde store problemer med å stanse en blødning på en pasient – spurte han de tilstedeværende om det var noen som kunne stanse blod. Da var det noen som ringte til en person – og blødningen stoppet, forteller Anni Henriksen.

Makan til bullcrap..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert interessant men lite relevant mener jeg.

For å belyse kan vi jo starte med det helt enkle og begripelige: folkemedisin og kloke koner som kjente til urter og andre planter og deres virkning mer enn folk flest. Noen ble fordrevet fra hus og heim og andre ble bålbrent som hekser. Deres kunnskap ble sakte men sikkert overført til datidens skolemedisin og etterhvert ble ekstrakter av revebjelle og andre medisinurter daglig brukt til helbredelse.

Fenomener som f eks vardøger har på samme måte vært kjent og akseptert som et slags "forvarsel" for enkelte personer. Det kunne være personer med et kjent ganglag som ble hørt en tid før vedkommende kom, en nøkkel som ble vridd om i en lås for eieren låste opp døren og kom inn osv.

Blodstopping eller "stemming" har vært kjent blant folk i århundreder.

Dersom man leser om gamle dagers folkemedisin blir man kanskje litt mindre skråsikker og litt minde opptatt av å karakterisere alt man selv ikke forstår eller evner å forstå som humbug.

Når man leser gamle dagers folkemedisin blir man glad for hva forskning har gjort for oss mennesker, og hvilken enorm framgang vi har på feltet. Folk lever lengre enn de noen sinne har, og forventet levealder for kvinner bikket vel akkurat 80 år her i Norge. Det er ikke fordi klarsynte og healere har gjort helsa bedre, men fordi medisiner og medisinsk behandling har hatt enorme framskritt takket være dyktige forskere som stadig klatrer opp stigen av opplysning.

Ellers skriver du litt som en eventyrbok for meg, så jeg sliter med å ellers gi deg noe konkret tilbake. Vi lever i to helt forskjellige verdener. Jeg lar i stedet et par passende bilder fra facebook-gruppen "I fucking love science" svare for meg.

10358143_843884282299251_271423777905753

1385190_846842532003426_7271984037698726

1010332_791296554224691_5896741750245039

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjernen kan innbille seg ganske mye rart mht til hva man tror man ser, hører osv. Så nettopp en video på youtube der man filmet ansiktet til en mann som gjentok samme ord tre ganger. Alle som ser denne videoen hører et spesifikt ord. Etter en liten pause sier samme mannsansikt det samme ordet tre ganger til, men han beveger leppene sine ørlite grann annerledes. Alle hører nå et helt annet ord (helt andre vokaler). Med andre ord, synsinntrykket forvrenger det ørene faktisk hører. Finnes mange slike eksempler på at hjernen vår tolker litt i hytt og pine alt etter situasjonen. Selv hørte jeg min avdøde hund tasse rundt på stuegulvet dagen etter at jeg hadde mistet henne på en traumatisk måte. Intensiteten i sorgen kan gjøre slikt med våre hjerner. Og nei, hundens "ånd" var ikke ute og gikk. Det var i så fall kun i mitt eget hode.

Lignende fenomen er the rubber-hand illusion. Seeing is believing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...