Gå til innhold
Hundesonen.no

Dorset vs Frenchie


Konnestra
 Share

Recommended Posts

Jeg har råd til hund, penger er ikke problemet. Det er å bestemme en rase, helst en som ikke kommer til å bli ekstremt dyr å forsikre pga kroniske sykdommer og veterinær besøk. Jeg kjøper ikke dyr bare for å ha dem, da burde en aldri hatt noenting.

Har du sjekket forsikringspremiene på bull terrier og fransk bulldog? Jeg har litt vanskelig for å tro at de er i lavere sjikt. Ingen av dem er dessverre helt fri for diverse helseplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en liten kommentar på å utelukke flatnesehunder, DOTB er ikke akkurat langnesa de heller? Vil påstå at de går under termen brachycephalic de og, og de helseplager det kan medføre.

Skriv en liste sammen med hvilke egenskaper dere ønsker hunden skal ha. Hva slags type temperament, aktivitetsnivå, pelsstell, ect. Om dere klarer å være litt åpne, så finner dere kanskje en rase som

Jeg har sendt en ny mail til begge oppdretterene om det er mulig å se foreldrene til planlagt kull + om hundene deres har blitt testet for HD/AD. Spurte også om de har kontroll på hvem de selger valpe

Skriv en liste sammen med hvilke egenskaper dere ønsker hunden skal ha. Hva slags type temperament, aktivitetsnivå, pelsstell, ect. Om dere klarer å være litt åpne, så finner dere kanskje en rase som begge to liker.

Det er en god idé, men jeg og moren min er bestemt på å få oss en hund, vi må bare krangle oss til en rase begge vil ha :) Hun ønsker Pomeranian,Chihuaua og andre "hollywood frue" hunder bare for å vise dem frem. Hun tenker ikke på temperament på små hunder, eller at enkelte raser kan bli ganske dyre. Hvis størrelsen blir et så stort problem for henne har jeg nevnt Bull Terrier. Så jeg får se hva hun sier når vi skal snakke om det om noen uker.

Men disse hundene her er jo mye enklere enn bullterrier, som du vurderer? De er ikke akkurat kjent for å være de enkleste hundene å hanskes med. Du skriver at du tror dorseten kan passe, blant annet på grunn av dens lave aktivietsnivå, men i neste øyeblikk vurderer du bull terrier? Det henger jo ikke helt på greip. Er du sikker på at du klarer å velge rase basert på egenskaper, og ikke bare utseende? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv en liste sammen med hvilke egenskaper dere ønsker hunden skal ha. Hva slags type temperament, aktivitetsnivå, pelsstell, ect. Om dere klarer å være litt åpne, så finner dere kanskje en rase som begge to liker.

Men disse hundene her er jo mye enklere enn bullterrier, som du vurderer? De er ikke akkurat kjent for å være de enkleste hundene å hanskes med. Du skriver at du tror dorseten kan passe, blant annet på grunn av dens lave aktivietsnivå, men i neste øyeblikk vurderer du bull terrier? Det henger jo ikke helt på greip. Er du sikker på at du klarer å velge rase basert på egenskaper, og ikke bare utseende? :)

Jeg har sett på mange raser igjennom god tid nå, og plukket ut én etter én for å finne en rase som passer meg best. Så det gikk fra mynder og blandingsraser til DOTB og EBT. Veldig små hunder er sikkert lettere å håndtere men jeg liker rett og slett ikke så små hunder. Det har ikke med utseendet å gjøre på min side, men rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett på mange raser igjennom god tid nå, og plukket ut én etter én for å finne en rase som passer meg best. Så det gikk fra mynder og blandingsraser til DOTB og EBT. Veldig små hunder er sikkert lettere å håndtere men jeg liker rett og slett ikke så små hunder. Det har ikke med utseendet å gjøre på min side, men rasen.

Hvilke egenskaper er det dorse og bull terrier har som du mener passer deg da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dorsetten er rolig innendørs, kan godt gå lang eller kort tur. Den trenger ikke ekstremt med mosjon om jeg ikke føler meg bra, noe jeg må tenke på pga hjerteproblemene mine. Den kommer godt overens med andre mennesker og dyr , og har ikke noe særlig samkjønns aggresjon.

Bullen er et loyalt familiemedlem som sikkert er mye mer aktiv innendørs enn en dorset, men kan også sove lenge på sofaen. De har en helt sær personlighet, og folk sier en må nesten ha god humor for å forstå den bedre. Bull terrieren er da mer energisk, men er mindre en DOTB, noe moren min foretrekker. Men da igjen har de mye mer helse problemer...

Jeg er faktisk hjemme allerede, og har snakket med moren min. Vi skal skrive ned en liste med ting vi vil ha i en hund og krysse av hvilken rase som kommer nærmest hva vi begge vil ha. Moren min er bedre innstilt på Bull terrieren pga størrelsen, men vil gjerne treffe en dorset om jeg finner noen der jeg bor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dorsetten er rolig innendørs, kan godt gå lang eller kort tur. Den trenger ikke ekstremt med mosjon om jeg ikke føler meg bra, noe jeg må tenke på pga hjerteproblemene mine. Den kommer godt overens med andre mennesker og dyr , og har ikke noe særlig samkjønns aggresjon.

Bullen er et loyalt familiemedlem som sikkert er mye mer aktiv innendørs enn en dorset, men kan også sove lenge på sofaen. De har en helt sær personlighet, og folk sier en må nesten ha god humor for å forstå den bedre. Bull terrieren er da mer energisk, men er mindre en DOTB, noe moren min foretrekker. Men da igjen har de mye mer helse problemer...

Jeg er faktisk hjemme allerede, og har snakket med moren min. Vi skal skrive ned en liste med ting vi vil ha i en hund og krysse av hvilken rase som kommer nærmest hva vi begge vil ha. Moren min er bedre innstilt på Bull terrieren pga størrelsen, men vil gjerne treffe en dorset om jeg finner noen der jeg bor :)

Jeg tror også dorseten kan passe deg bra,

Men jeg forstår ikke resonnementet ditt på bull terrier. Du må se på hele hunden, du kan ikke bare velge vekk egenskapene som ikke er tiltrekkende. F.eks at bull terrieren regnes som å være en hund for spesielt interesserte, den er veldig energisk, egenrådig, sta, finner på mye sprell, går ofte ikke overens med andre dyr, og samkjønnsaggresivitet er heller en regel enn unntaket... Altså er den i bunn og grunn motsetningen til dorset, som du mener passer deg fordi det er en enkel hund, lavt aktivitetsnivå, rolig inne, går overens med alle, takler lange og korte turer... Sær personlighet og humor kan bli slitsomt i lengden, om hunden har et aktivitetsnivå og en væremåte som sliter deg ut.

Bullterrieren er heller ingen liten hund, så vidt jeg vet kan hanner bli bortimot 35 kg +.

Sier ikke dette for å være teit, men bare fordi det er viktig å ikke ta seg vann over hodet når man kjøper hund. Bull terrieren er en såpass spesiell rase at det faktisk er viktig å være 100% sikker på hva man går til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på Boston terrier? Litt forskjeller ute og går der også, men de er ikke så små. De fleste har en fin atletisk bygning, de kan være med på mye, men trenger ikke. De er små klovner og generellt trivelige og gøyale. Noe sjukdommer finnes det, men jeg har vanskelig for og tro at det er verre enn dorset. Tenker som et evt alternativ til frenchie.

Ellers er det jo som nevnt fult og helt dun mors rett og bestemme om du bor/skal bo i hennes hus uavhengig av personlige ting og tang, man trenger ikke like det eller være enig, det er bare slik det er. Flott om dere blir enige, det hadde jo sikkert vært det beste, men viss ikke så må jeg bare si som resten, da bør du vente til du står fritt til å kjøpe den hunden du vil. Det er kanskje kjedelig, men verdt det i lengden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så stor forskjell på fransk bulldog og boston terrier da?

Random bilder fra google:

rase_338_1.jpg

Fransk bulldog

Boston-Terrier-muzzle-Boston-Terrier.jpg

Boston Terrier

Litt forskjell på hvor atletisk bygget de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente mer helse og sykdommer koblet opp mot pusten, da TS skrev at hun helst ville unngå kortneseraser. Derfor lurte jeg på om det var en stor forskjell på luftveisproblemer, da de har ca. like kort nese. :)

Nei, de har vel de samme utfordringene. Men der er vel neppe Dorset noe bedre:

Dorset_Old_Tyme_Bulldogge_2.jpg

Bildet er henta herfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen DOTB har ganske flat nese, helt til de får den fleske-biten over nesen. Det har jeg nevnt til oppdrettere at jeg ikke ønsker. De har flere hunder med betydelig lengre snute.

Nala_Profil.jpg

TS har presisert at hun ønsker DOTB med lengere snute, som denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sendt en ny mail til begge oppdretterene om det er mulig å se foreldrene til planlagt kull + om hundene deres har blitt testet for HD/AD. Spurte også om de har kontroll på hvem de selger valpene til, og om de også sjekker hunden, ellers kan de oppstå mer dritt i senere generasjoner.

Også spurte jeg om stamtavle og tidilgere hunder, om de har hatt allergi eller luftveis problemer, ingen har svart enda siden det er bare noen dager siden jeg sendte dem mail.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det oppstått en endring; moren min har kommet i kontakt med en kennel rett rundt hjørnet i hjembyen min som driver med fransk buldogg. De setter 2 kull på dem før de pensjoneres, og om valpen de selger blir syke, kjøper de hunden tilbake.De har en sånn sykdoms-garanti, så de som kjøper slipper å tenke på å betale milevis med veterinær regninger. Valpene deres er på ca. 18.000

Jeg besøkte en dame som har 2 frenchier, én av dem fra den kennelen. Hun gryntet ikke, og var ganske aktiv. Jeg sender dem en melding også siden Dorset folkene ikke svarer ang, sykdoms-spørsmålene mine. Dessuten blir det lettere å transportere en ny valp 15 min i bil enn timer på tog, og deretter fly. Ingenting er bestemt enda men er veldig greit å tenke på at kennelen er såpass profesjonelle.

De har også nettside;

http://www.norheimtunet.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at bulldogklubben er nøye på dette med antall kull, ja. Ikke mer enn 2 på en tispe, og ikke mer enn...20 (?) valper på en hannhund. Også tror jeg de anbefaler å ta hunden ut av avl hvis den må føde med keisersnitt, noe som er kjempebra.

Jeg har en god venninne med fransk bulldog, og jeg har hørt at Norheimtunet er flinke folk som tar helse på alvor, uten at jeg har satt meg mer inn i det enn som så. Du kan jo spørre om hva slags helsetester de gjør på hundene sine.

Men altså, franske bulldoger skal være aktive! Min venninnes hunder er som små boxere når de er i aktivitet, og små sofaputer når de hviler inne sammen med familien. Krever lite, tåler stilledager godt, men er med på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke være for bastant i mine uttalelser, da dette er noe jeg skumleste for en god stund siden. Kanskje jeg skrøner veldig nå! :icon_redface:

Jeg kan derimot si veldig sikkert at franske bulldoger kan føde selv, da jeg har sett filmopptak av fødselen til en av valpene min venninne fikk, og der ploppet de ut lett som bare det. Hennes andre franske kom til verden ved keisersnitt da tispen ikke fikk sterke nok rier. Oppdretter lot tispen prøve selv, men den trengte hjelp.

Jeg tror mange tar keisersnitt på franske bulldoger for sikkerhetsskyld, rett og slett, uten å la tispen prøve selv. Det som er så ufattelig skummelt med en sånn praksis er at man mister all kontroll over hvem som faktisk klarer å føde selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange tar keisersnitt på franske bulldoger for sikkerhetsskyld, rett og slett, uten å la tispen prøve selv. Det som er så ufattelig skummelt med en sånn praksis er at man mister all kontroll over hvem som faktisk klarer å føde selv.

Det er det nok, og sånn er det i flere av de rasene med sånne hoder også, men det sier uansett noe om hvor gode fødere de er. I de rasemiljøene jeg er i, er keisersnitt siste utvei, ikke "for sikkerhets skyld". Derfor tror jeg ikke noe på at oppdretterne bare har to kull på tispene sine bare fordi de er opptatt av helse. Jeg tror de har bare to kull på tispene sine, fordi det er mest vanlig at det blir keisersnitt. Hadde de virkelig hatt super-fødere som ikke hadde noen problemer med å føde, burde de jo hatt alle de 5 kullene det er mulig å ha for å få registrert valper etter ei tispe da, sånn at man kom bort fra praksisen med å ta keisersnitt for sikkerhets skyld.

Men jeg må innrømme at hadde jeg hatt en drektig fralle, så ville nok jeg også ha planlagt keisersnitt på henne. Fordi at sannsynligheten for at det går galt er forholdsvis stor på disse hundene, og da er det bedre med et planlagt keisersnitt enn et hastekeisersnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo for F**n ikke quotet, men dette sier bulldogklubben i sine etiske retningslinjer:

'En tispe som har hatt to keisersnitt skal tas ut av avl. Dette gjelder også hvis alle valper skulle være dødfødte eller død før registering. Hvis en tispe har hatt et keisersnitt bør oppdretter vurdere om tispen skal tas ut av avl.'

Mange tror at det er de store hodene gir de størst fødeproblemene på fransk bulldog, men som oftest er det faktisk for svake rier. Noe som kan være arvelig eller også som kan oppstå fordi livmoren er blitt så stram og "sprengt" pga store eller mange valper.

De fleste oppdrettere har gjerne 2 valpekull uansett keisersnitt eller ikke, dessverre. Derfor har de gjerne bare 2 kull, akkurat som nevnt over her.

Jeg vet noen bestiller når de skal ta snitt på tisper og jeg vet at noen lar tispene forsøke selv.

Ang å kjøpe valp så spør alltid om helsetester, kravene fra bulldogklubben burde være et absolutt minimum........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...