Gå til innhold
Hundesonen.no

Dorset vs Frenchie


Konnestra
 Share

Recommended Posts

Jeg har råd til hund, penger er ikke problemet. Det er å bestemme en rase, helst en som ikke kommer til å bli ekstremt dyr å forsikre pga kroniske sykdommer og veterinær besøk. Jeg kjøper ikke dyr bare for å ha dem, da burde en aldri hatt noenting.

Har du sjekket forsikringspremiene på bull terrier og fransk bulldog? Jeg har litt vanskelig for å tro at de er i lavere sjikt. Ingen av dem er dessverre helt fri for diverse helseplager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bare en liten kommentar på å utelukke flatnesehunder, DOTB er ikke akkurat langnesa de heller? Vil påstå at de går under termen brachycephalic de og, og de helseplager det kan medføre.

Skriv en liste sammen med hvilke egenskaper dere ønsker hunden skal ha. Hva slags type temperament, aktivitetsnivå, pelsstell, ect. Om dere klarer å være litt åpne, så finner dere kanskje en rase som

Jeg har sendt en ny mail til begge oppdretterene om det er mulig å se foreldrene til planlagt kull + om hundene deres har blitt testet for HD/AD. Spurte også om de har kontroll på hvem de selger valpe

Skriv en liste sammen med hvilke egenskaper dere ønsker hunden skal ha. Hva slags type temperament, aktivitetsnivå, pelsstell, ect. Om dere klarer å være litt åpne, så finner dere kanskje en rase som begge to liker.

Det er en god idé, men jeg og moren min er bestemt på å få oss en hund, vi må bare krangle oss til en rase begge vil ha :) Hun ønsker Pomeranian,Chihuaua og andre "hollywood frue" hunder bare for å vise dem frem. Hun tenker ikke på temperament på små hunder, eller at enkelte raser kan bli ganske dyre. Hvis størrelsen blir et så stort problem for henne har jeg nevnt Bull Terrier. Så jeg får se hva hun sier når vi skal snakke om det om noen uker.

Men disse hundene her er jo mye enklere enn bullterrier, som du vurderer? De er ikke akkurat kjent for å være de enkleste hundene å hanskes med. Du skriver at du tror dorseten kan passe, blant annet på grunn av dens lave aktivietsnivå, men i neste øyeblikk vurderer du bull terrier? Det henger jo ikke helt på greip. Er du sikker på at du klarer å velge rase basert på egenskaper, og ikke bare utseende? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv en liste sammen med hvilke egenskaper dere ønsker hunden skal ha. Hva slags type temperament, aktivitetsnivå, pelsstell, ect. Om dere klarer å være litt åpne, så finner dere kanskje en rase som begge to liker.

Men disse hundene her er jo mye enklere enn bullterrier, som du vurderer? De er ikke akkurat kjent for å være de enkleste hundene å hanskes med. Du skriver at du tror dorseten kan passe, blant annet på grunn av dens lave aktivietsnivå, men i neste øyeblikk vurderer du bull terrier? Det henger jo ikke helt på greip. Er du sikker på at du klarer å velge rase basert på egenskaper, og ikke bare utseende? :)

Jeg har sett på mange raser igjennom god tid nå, og plukket ut én etter én for å finne en rase som passer meg best. Så det gikk fra mynder og blandingsraser til DOTB og EBT. Veldig små hunder er sikkert lettere å håndtere men jeg liker rett og slett ikke så små hunder. Det har ikke med utseendet å gjøre på min side, men rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett på mange raser igjennom god tid nå, og plukket ut én etter én for å finne en rase som passer meg best. Så det gikk fra mynder og blandingsraser til DOTB og EBT. Veldig små hunder er sikkert lettere å håndtere men jeg liker rett og slett ikke så små hunder. Det har ikke med utseendet å gjøre på min side, men rasen.

Hvilke egenskaper er det dorse og bull terrier har som du mener passer deg da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dorsetten er rolig innendørs, kan godt gå lang eller kort tur. Den trenger ikke ekstremt med mosjon om jeg ikke føler meg bra, noe jeg må tenke på pga hjerteproblemene mine. Den kommer godt overens med andre mennesker og dyr , og har ikke noe særlig samkjønns aggresjon.

Bullen er et loyalt familiemedlem som sikkert er mye mer aktiv innendørs enn en dorset, men kan også sove lenge på sofaen. De har en helt sær personlighet, og folk sier en må nesten ha god humor for å forstå den bedre. Bull terrieren er da mer energisk, men er mindre en DOTB, noe moren min foretrekker. Men da igjen har de mye mer helse problemer...

Jeg er faktisk hjemme allerede, og har snakket med moren min. Vi skal skrive ned en liste med ting vi vil ha i en hund og krysse av hvilken rase som kommer nærmest hva vi begge vil ha. Moren min er bedre innstilt på Bull terrieren pga størrelsen, men vil gjerne treffe en dorset om jeg finner noen der jeg bor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dorsetten er rolig innendørs, kan godt gå lang eller kort tur. Den trenger ikke ekstremt med mosjon om jeg ikke føler meg bra, noe jeg må tenke på pga hjerteproblemene mine. Den kommer godt overens med andre mennesker og dyr , og har ikke noe særlig samkjønns aggresjon.

Bullen er et loyalt familiemedlem som sikkert er mye mer aktiv innendørs enn en dorset, men kan også sove lenge på sofaen. De har en helt sær personlighet, og folk sier en må nesten ha god humor for å forstå den bedre. Bull terrieren er da mer energisk, men er mindre en DOTB, noe moren min foretrekker. Men da igjen har de mye mer helse problemer...

Jeg er faktisk hjemme allerede, og har snakket med moren min. Vi skal skrive ned en liste med ting vi vil ha i en hund og krysse av hvilken rase som kommer nærmest hva vi begge vil ha. Moren min er bedre innstilt på Bull terrieren pga størrelsen, men vil gjerne treffe en dorset om jeg finner noen der jeg bor :)

Jeg tror også dorseten kan passe deg bra,

Men jeg forstår ikke resonnementet ditt på bull terrier. Du må se på hele hunden, du kan ikke bare velge vekk egenskapene som ikke er tiltrekkende. F.eks at bull terrieren regnes som å være en hund for spesielt interesserte, den er veldig energisk, egenrådig, sta, finner på mye sprell, går ofte ikke overens med andre dyr, og samkjønnsaggresivitet er heller en regel enn unntaket... Altså er den i bunn og grunn motsetningen til dorset, som du mener passer deg fordi det er en enkel hund, lavt aktivitetsnivå, rolig inne, går overens med alle, takler lange og korte turer... Sær personlighet og humor kan bli slitsomt i lengden, om hunden har et aktivitetsnivå og en væremåte som sliter deg ut.

Bullterrieren er heller ingen liten hund, så vidt jeg vet kan hanner bli bortimot 35 kg +.

Sier ikke dette for å være teit, men bare fordi det er viktig å ikke ta seg vann over hodet når man kjøper hund. Bull terrieren er en såpass spesiell rase at det faktisk er viktig å være 100% sikker på hva man går til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på Boston terrier? Litt forskjeller ute og går der også, men de er ikke så små. De fleste har en fin atletisk bygning, de kan være med på mye, men trenger ikke. De er små klovner og generellt trivelige og gøyale. Noe sjukdommer finnes det, men jeg har vanskelig for og tro at det er verre enn dorset. Tenker som et evt alternativ til frenchie.

Ellers er det jo som nevnt fult og helt dun mors rett og bestemme om du bor/skal bo i hennes hus uavhengig av personlige ting og tang, man trenger ikke like det eller være enig, det er bare slik det er. Flott om dere blir enige, det hadde jo sikkert vært det beste, men viss ikke så må jeg bare si som resten, da bør du vente til du står fritt til å kjøpe den hunden du vil. Det er kanskje kjedelig, men verdt det i lengden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så stor forskjell på fransk bulldog og boston terrier da?

Random bilder fra google:

rase_338_1.jpg

Fransk bulldog

Boston-Terrier-muzzle-Boston-Terrier.jpg

Boston Terrier

Litt forskjell på hvor atletisk bygget de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente mer helse og sykdommer koblet opp mot pusten, da TS skrev at hun helst ville unngå kortneseraser. Derfor lurte jeg på om det var en stor forskjell på luftveisproblemer, da de har ca. like kort nese. :)

Nei, de har vel de samme utfordringene. Men der er vel neppe Dorset noe bedre:

Dorset_Old_Tyme_Bulldogge_2.jpg

Bildet er henta herfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen DOTB har ganske flat nese, helt til de får den fleske-biten over nesen. Det har jeg nevnt til oppdrettere at jeg ikke ønsker. De har flere hunder med betydelig lengre snute.

Nala_Profil.jpg

TS har presisert at hun ønsker DOTB med lengere snute, som denne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sendt en ny mail til begge oppdretterene om det er mulig å se foreldrene til planlagt kull + om hundene deres har blitt testet for HD/AD. Spurte også om de har kontroll på hvem de selger valpene til, og om de også sjekker hunden, ellers kan de oppstå mer dritt i senere generasjoner.

Også spurte jeg om stamtavle og tidilgere hunder, om de har hatt allergi eller luftveis problemer, ingen har svart enda siden det er bare noen dager siden jeg sendte dem mail.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det oppstått en endring; moren min har kommet i kontakt med en kennel rett rundt hjørnet i hjembyen min som driver med fransk buldogg. De setter 2 kull på dem før de pensjoneres, og om valpen de selger blir syke, kjøper de hunden tilbake.De har en sånn sykdoms-garanti, så de som kjøper slipper å tenke på å betale milevis med veterinær regninger. Valpene deres er på ca. 18.000

Jeg besøkte en dame som har 2 frenchier, én av dem fra den kennelen. Hun gryntet ikke, og var ganske aktiv. Jeg sender dem en melding også siden Dorset folkene ikke svarer ang, sykdoms-spørsmålene mine. Dessuten blir det lettere å transportere en ny valp 15 min i bil enn timer på tog, og deretter fly. Ingenting er bestemt enda men er veldig greit å tenke på at kennelen er såpass profesjonelle.

De har også nettside;

http://www.norheimtunet.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt at bulldogklubben er nøye på dette med antall kull, ja. Ikke mer enn 2 på en tispe, og ikke mer enn...20 (?) valper på en hannhund. Også tror jeg de anbefaler å ta hunden ut av avl hvis den må føde med keisersnitt, noe som er kjempebra.

Jeg har en god venninne med fransk bulldog, og jeg har hørt at Norheimtunet er flinke folk som tar helse på alvor, uten at jeg har satt meg mer inn i det enn som så. Du kan jo spørre om hva slags helsetester de gjør på hundene sine.

Men altså, franske bulldoger skal være aktive! Min venninnes hunder er som små boxere når de er i aktivitet, og små sofaputer når de hviler inne sammen med familien. Krever lite, tåler stilledager godt, men er med på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke være for bastant i mine uttalelser, da dette er noe jeg skumleste for en god stund siden. Kanskje jeg skrøner veldig nå! :icon_redface:

Jeg kan derimot si veldig sikkert at franske bulldoger kan føde selv, da jeg har sett filmopptak av fødselen til en av valpene min venninne fikk, og der ploppet de ut lett som bare det. Hennes andre franske kom til verden ved keisersnitt da tispen ikke fikk sterke nok rier. Oppdretter lot tispen prøve selv, men den trengte hjelp.

Jeg tror mange tar keisersnitt på franske bulldoger for sikkerhetsskyld, rett og slett, uten å la tispen prøve selv. Det som er så ufattelig skummelt med en sånn praksis er at man mister all kontroll over hvem som faktisk klarer å føde selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange tar keisersnitt på franske bulldoger for sikkerhetsskyld, rett og slett, uten å la tispen prøve selv. Det som er så ufattelig skummelt med en sånn praksis er at man mister all kontroll over hvem som faktisk klarer å føde selv.

Det er det nok, og sånn er det i flere av de rasene med sånne hoder også, men det sier uansett noe om hvor gode fødere de er. I de rasemiljøene jeg er i, er keisersnitt siste utvei, ikke "for sikkerhets skyld". Derfor tror jeg ikke noe på at oppdretterne bare har to kull på tispene sine bare fordi de er opptatt av helse. Jeg tror de har bare to kull på tispene sine, fordi det er mest vanlig at det blir keisersnitt. Hadde de virkelig hatt super-fødere som ikke hadde noen problemer med å føde, burde de jo hatt alle de 5 kullene det er mulig å ha for å få registrert valper etter ei tispe da, sånn at man kom bort fra praksisen med å ta keisersnitt for sikkerhets skyld.

Men jeg må innrømme at hadde jeg hatt en drektig fralle, så ville nok jeg også ha planlagt keisersnitt på henne. Fordi at sannsynligheten for at det går galt er forholdsvis stor på disse hundene, og da er det bedre med et planlagt keisersnitt enn et hastekeisersnitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo for F**n ikke quotet, men dette sier bulldogklubben i sine etiske retningslinjer:

'En tispe som har hatt to keisersnitt skal tas ut av avl. Dette gjelder også hvis alle valper skulle være dødfødte eller død før registering. Hvis en tispe har hatt et keisersnitt bør oppdretter vurdere om tispen skal tas ut av avl.'

Mange tror at det er de store hodene gir de størst fødeproblemene på fransk bulldog, men som oftest er det faktisk for svake rier. Noe som kan være arvelig eller også som kan oppstå fordi livmoren er blitt så stram og "sprengt" pga store eller mange valper.

De fleste oppdrettere har gjerne 2 valpekull uansett keisersnitt eller ikke, dessverre. Derfor har de gjerne bare 2 kull, akkurat som nevnt over her.

Jeg vet noen bestiller når de skal ta snitt på tisper og jeg vet at noen lar tispene forsøke selv.

Ang å kjøpe valp så spør alltid om helsetester, kravene fra bulldogklubben burde være et absolutt minimum........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...