Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker godt mørke hunder, spesielt tricolor med bare et lite bliss om de har det. (Ikke uten grunn at jeg valgte den mørkeste beaglevalpen av de 2 hannene vi hadde å velge imellom, rimelig svak for en lys tispe også, men tispe var vist uaktuelt.)

Blue Merle er jeg helt klart veldig svak for, men der er jeg mer kresen på tegninger, BM må ha et pent tegnet ansikt syns jeg,

Sobel etc er en farge jeg generelt har oversett i de fleste sammenhenger, men har fått nye øyne på denne fargen i det siste. Dog foretrekker jeg dem også mørke.

Rød og rødbrun er vel den fargen jeg liker minst.

Egenskaper er uansett mye viktigere for meg i denne omgang. :)

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Guest Klematis
Skrevet

Hehe, vel.

Jeg håpet jo på at den Chihuahua'en jeg skulle ha, skulle bli langhåret og helt hvit, eventuelt langhåret black'n tan slik som mamma.

Jeg skulle ha en gutt, hvis det kom en gutt, det var det viktigste, og det kom en av hver.

Han som kom var riktignok hvit når han ble født, men han er korthåret som pappa, og endte opp med samme farge som pappa: Beige.

Nå spiller det overhodet ingen rolle hvilken farge han har.

I kullet som kom etter, var det faktisk en som nesten ble akkurat slik langhåret og lys som jeg hadde tenkt meg, men da var det ikke aktuelt lenger, selv om jeg fikk tilbud om valp fra det kullet også.

Men, jeg kunne tenkt meg en mørk farge på neste hund, uten at jeg hverken har bestemt konkret farge, eller rase.

Skrevet

Jeg velger brun så lenge jeg kan :) I kullet til Ida var det to brune, men alle i kullet var utrolig like i gemytt, så da kunne jeg ta meg friheten til å velge etter farge. Må si at det var bildet av de to brune som gjorde at jeg sendte forespørsel i utgangspunktet. Hadde nok ikke gjort det om ikke. Skal jeg ha flere AH vil jeg gjerne ha brune, men det finnes ikke så mange brune, så vi får se om det dukker opp et bra kull med brunt i :). Har en drøm om å parre Ida med en brun hann! Åååå :D

Synes brune hunder er fantastisk fine. Kanskje det kommer av å ha vokst opp med vorsteh? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet (endret)

I bunn og grunn ganske ubetydelig.

Men hadde jeg stått med ett jevnt kull og ikke klart velge så hadde jeg muligens endt med farge valg.

Jeg liker feks best helfargete hunder, og har en stor fascinasjon for dilute farger. Det er derfor de to neste kullene mine ikke kan gi dilute eller svart. Men faktisk kan gi red and tan. Den fargen jeg liker minst på rasen min (selv om alle andre tydeligvis syns det er favoritt farge utenom meg :lol: )

Ikke alle nei.... :P

________________________

På AK foretrekker jeg helfarget, men om man kom dit at man skulle velge mellom farger, så foretrekker jeg sjokoladebrun, blå og svart. Det vil på ingen måte si at jeg hadde valgt vekk en god hund fordi den var rød eller fawn :)

Edit: når den tid kommer at jeg skal ha en familie/tur/kompishund så kan jeg finne på å velge vekk en konkret farge fordi jeg ikke synes den er noe pen.

Endret av *mokken*
Skrevet

Er supersvak for brune hunder! Så håper det kommer en brun lapphund i kullet vi venter på. Men, vi kjøper ikke bare utfra farge. Alt det andre må også stemme. Så passer ikke den brune men en annen med en annen farge gjør går vi for den selv om den ikke er brun :P

Skrevet

Jeg tenker litt at man allerede før man bestemmer seg for kull har gjort noen undersøkelser om helse og gemytt jeg. I de fleste bra kull spriker det vel ikke såååå mye i gemyttet liksom?

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en drøm om å få meg en Aussie en gang i fremtiden.. og når jeg har funnet den kombinasjonen jeg liker, så hadde jeg gjerne ønsket meg en merle - helst blue med tan :)

Skrevet

Jeg valgte på bakgrunn av farge sist jeg kjøpte hund. Dvs jeg hadde fått kjøpt valp i det kullet jeg ønsket, og der kunne jeg velge mellom gul og svart hann.

Lurte litt på det, men valgte gul fordi tispa vi har fra før er svart (brindle), og tenkte det kunne være greit med den forskjellen.

Jeg skal nok ha Labrador neste gang også, og jeg tror jeg kommer til å velge kull etter farge (etter at gemytt og helse er hensyntatt). Det er jo så mange kull, så det er ikke vanskelig å finne et godt kull med den fargen man vil ha. Neste blir gul eller brun.

Skrevet

Nå kommer farge i siste rekke hos meg, men dersom jeg kunne velge på sheltie så hadde det blitt en pent farget blue merle. På whippet er jeg glad i de helt mørke, nesten sorte, med brindler. Og helst med hvitt bliss.

Guest lijenta
Skrevet

TJa eneste jeg ahdde valgt etter farge er dersom ate for hvis jeg skule hatt storpuddel den hadde blitt svart

Skrevet

Forrige og første hunden min var en veldig mørk Engelsk Setter tispe med delt ansikt i svart/ hvitt med prikker. Om jeg skal ha samme rase en gang senere kommer jeg til styre unna om det er en valp i lignende farger. Rett og slett for at det minner for mye om Vanja <3

Skrevet

Jeg kommer absolutt til å ha farge i bakhodet ved valg av neste hund. Jeg liker ikke beige belgere, og helst ikke en svak maske. Sistnevnte går fint om uttrykket er godt, og "pandafjes" har vokst på meg, så det kan også gå, men beige og bleik med lite svarte hår vil jeg absolutt ikke ha. Grå er kult, men den må være mørk nok - ikke bleik. Skal jeg ha svart, skal den være svart. Jeg liker ikke hvitt på svarting.

Ellers er jeg svak for svart/hvit, blue/grå-merle og tric.

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Skrevet

Jeg velger ikke den fargen som er finest men velger vekk det som ikke er fint i mine øyne.

Hvilke farger som er fint varierer fra rase til rase, men whippeten foretrekker jeg lys. Havanaisen er fine men mindre fin i sort eller sort/hvit.

Når jeg skulle velge valp var individet viktigere enn fargen. Jeg tar ikke med meg en valp jeg ikke liker som er fawn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Tror ingen her ville valgt farge fremfor helse og gemytt.

Skrevet

en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet glad i lyse hunder. På tolleren kan de godt være nokså mørke, men da helst med masse hvite tegninger. Hadde kontakt med en oppdretter ang. et tollerkull hvor hun advarte mot at det kunne komme overtegnede valper (fordi faren hadde gitt det før), men for meg var det som musikk i ørene. Jeg stiller uansett ikke hund, så da kan de være så overtegnet som bare det for min del :wub:

Skrevet

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:

piparii_171107_thumb%5B1%5D.jpg

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

  • Like 1
Skrevet

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:[img=http://lh6.ggpht.com/_bsTJUJzbUt8/SjTGZbRsWnI/AAAAAAAAAXo/AsMZQ4fCyfI/piparii_171107_thumb[1].jpg]

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

Hehe, de synes jeg er for mørke igjen :lol: godt det er nok fargeutvalg på lappene :lol:

liker egentlig veldig godt fargene til Honey jeg. Men om vi skal ha en til blir jeg fornøyd uansett farge :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...