Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker godt mørke hunder, spesielt tricolor med bare et lite bliss om de har det. (Ikke uten grunn at jeg valgte den mørkeste beaglevalpen av de 2 hannene vi hadde å velge imellom, rimelig svak for en lys tispe også, men tispe var vist uaktuelt.)

Blue Merle er jeg helt klart veldig svak for, men der er jeg mer kresen på tegninger, BM må ha et pent tegnet ansikt syns jeg,

Sobel etc er en farge jeg generelt har oversett i de fleste sammenhenger, men har fått nye øyne på denne fargen i det siste. Dog foretrekker jeg dem også mørke.

Rød og rødbrun er vel den fargen jeg liker minst.

Egenskaper er uansett mye viktigere for meg i denne omgang. :)

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes overhodet ikke det er negativt å ha fargepreferanser jeg. Man har jo preferanser på alt mulig annet liksom. Selvfølgelig gjør det valgalternativene færre, men det gjør preferanse på kjønn

Rosa. Alltid rosa. Utenom det er det kun tricolor som gjelder.

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna ses

Guest Klematis
Skrevet

Hehe, vel.

Jeg håpet jo på at den Chihuahua'en jeg skulle ha, skulle bli langhåret og helt hvit, eventuelt langhåret black'n tan slik som mamma.

Jeg skulle ha en gutt, hvis det kom en gutt, det var det viktigste, og det kom en av hver.

Han som kom var riktignok hvit når han ble født, men han er korthåret som pappa, og endte opp med samme farge som pappa: Beige.

Nå spiller det overhodet ingen rolle hvilken farge han har.

I kullet som kom etter, var det faktisk en som nesten ble akkurat slik langhåret og lys som jeg hadde tenkt meg, men da var det ikke aktuelt lenger, selv om jeg fikk tilbud om valp fra det kullet også.

Men, jeg kunne tenkt meg en mørk farge på neste hund, uten at jeg hverken har bestemt konkret farge, eller rase.

Skrevet

Jeg velger brun så lenge jeg kan :) I kullet til Ida var det to brune, men alle i kullet var utrolig like i gemytt, så da kunne jeg ta meg friheten til å velge etter farge. Må si at det var bildet av de to brune som gjorde at jeg sendte forespørsel i utgangspunktet. Hadde nok ikke gjort det om ikke. Skal jeg ha flere AH vil jeg gjerne ha brune, men det finnes ikke så mange brune, så vi får se om det dukker opp et bra kull med brunt i :). Har en drøm om å parre Ida med en brun hann! Åååå :D

Synes brune hunder er fantastisk fine. Kanskje det kommer av å ha vokst opp med vorsteh? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet (endret)

I bunn og grunn ganske ubetydelig.

Men hadde jeg stått med ett jevnt kull og ikke klart velge så hadde jeg muligens endt med farge valg.

Jeg liker feks best helfargete hunder, og har en stor fascinasjon for dilute farger. Det er derfor de to neste kullene mine ikke kan gi dilute eller svart. Men faktisk kan gi red and tan. Den fargen jeg liker minst på rasen min (selv om alle andre tydeligvis syns det er favoritt farge utenom meg :lol: )

Ikke alle nei.... :P

________________________

På AK foretrekker jeg helfarget, men om man kom dit at man skulle velge mellom farger, så foretrekker jeg sjokoladebrun, blå og svart. Det vil på ingen måte si at jeg hadde valgt vekk en god hund fordi den var rød eller fawn :)

Edit: når den tid kommer at jeg skal ha en familie/tur/kompishund så kan jeg finne på å velge vekk en konkret farge fordi jeg ikke synes den er noe pen.

Endret av *mokken*
Skrevet

Er supersvak for brune hunder! Så håper det kommer en brun lapphund i kullet vi venter på. Men, vi kjøper ikke bare utfra farge. Alt det andre må også stemme. Så passer ikke den brune men en annen med en annen farge gjør går vi for den selv om den ikke er brun :P

Skrevet

Jeg tenker litt at man allerede før man bestemmer seg for kull har gjort noen undersøkelser om helse og gemytt jeg. I de fleste bra kull spriker det vel ikke såååå mye i gemyttet liksom?

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en drøm om å få meg en Aussie en gang i fremtiden.. og når jeg har funnet den kombinasjonen jeg liker, så hadde jeg gjerne ønsket meg en merle - helst blue med tan :)

Skrevet

Jeg valgte på bakgrunn av farge sist jeg kjøpte hund. Dvs jeg hadde fått kjøpt valp i det kullet jeg ønsket, og der kunne jeg velge mellom gul og svart hann.

Lurte litt på det, men valgte gul fordi tispa vi har fra før er svart (brindle), og tenkte det kunne være greit med den forskjellen.

Jeg skal nok ha Labrador neste gang også, og jeg tror jeg kommer til å velge kull etter farge (etter at gemytt og helse er hensyntatt). Det er jo så mange kull, så det er ikke vanskelig å finne et godt kull med den fargen man vil ha. Neste blir gul eller brun.

Skrevet

Nå kommer farge i siste rekke hos meg, men dersom jeg kunne velge på sheltie så hadde det blitt en pent farget blue merle. På whippet er jeg glad i de helt mørke, nesten sorte, med brindler. Og helst med hvitt bliss.

Guest lijenta
Skrevet

TJa eneste jeg ahdde valgt etter farge er dersom ate for hvis jeg skule hatt storpuddel den hadde blitt svart

Skrevet

Forrige og første hunden min var en veldig mørk Engelsk Setter tispe med delt ansikt i svart/ hvitt med prikker. Om jeg skal ha samme rase en gang senere kommer jeg til styre unna om det er en valp i lignende farger. Rett og slett for at det minner for mye om Vanja <3

Skrevet

Jeg kommer absolutt til å ha farge i bakhodet ved valg av neste hund. Jeg liker ikke beige belgere, og helst ikke en svak maske. Sistnevnte går fint om uttrykket er godt, og "pandafjes" har vokst på meg, så det kan også gå, men beige og bleik med lite svarte hår vil jeg absolutt ikke ha. Grå er kult, men den må være mørk nok - ikke bleik. Skal jeg ha svart, skal den være svart. Jeg liker ikke hvitt på svarting.

Ellers er jeg svak for svart/hvit, blue/grå-merle og tric.

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Skrevet

Jeg velger ikke den fargen som er finest men velger vekk det som ikke er fint i mine øyne.

Hvilke farger som er fint varierer fra rase til rase, men whippeten foretrekker jeg lys. Havanaisen er fine men mindre fin i sort eller sort/hvit.

Når jeg skulle velge valp var individet viktigere enn fargen. Jeg tar ikke med meg en valp jeg ikke liker som er fawn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Farge kommer etter helse og gemytt. Jeg ser på og få fargen du ønsker deg som et stort pluss. For meg så betyr fargen noe på noen raser, mens på andre raser betyr fargen ingen ting.

Tror ingen her ville valgt farge fremfor helse og gemytt.

Skrevet

en skikkelig lekker mørkbrun med klare hvite tegn, sånn nesten sjokoladebrun. Det er

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Skrevet

Jeg er i utgangspunktet glad i lyse hunder. På tolleren kan de godt være nokså mørke, men da helst med masse hvite tegninger. Hadde kontakt med en oppdretter ang. et tollerkull hvor hun advarte mot at det kunne komme overtegnede valper (fordi faren hadde gitt det før), men for meg var det som musikk i ørene. Jeg stiller uansett ikke hund, så da kan de være så overtegnet som bare det for min del :wub:

Skrevet

Det kjedeligste med de er at de blir ganske så lyse på sommeren... *titter bort på min oransj-lyse-brune lapphund som egentlig er skikkelig mørkbrun* :lol::P

@Baskerville ja, ser det særlig på Leo og andree brune lapper at fargen og tegningene endrer seg mye fra de er valper og lenge. Leo var skikkelig skololadebrun som valp, er fortsatt på vinteren, men tegningene han hadde er mindre synlige, utenom det hvite brystet hans. Men på sommeren blir han myyye lysere, tegningene varierer også i sterkhetsgrad med året, men noen av de er nok helt borte :P

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:

piparii_171107_thumb%5B1%5D.jpg

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

  • Like 1
Skrevet

Så mørk, med lyse eller tan tegn, og slik at den aldri lysner :yes:[img=http://lh6.ggpht.com/_bsTJUJzbUt8/SjTGZbRsWnI/AAAAAAAAAXo/AsMZQ4fCyfI/piparii_171107_thumb[1].jpg]

:D

Hehe, men sjansen er nok stor for at jeg holder meg til sort med tegn, særlig om det blir en sønn en gang :) Og det er heeelt greit :D

Hehe, de synes jeg er for mørke igjen :lol: godt det er nok fargeutvalg på lappene :lol:

liker egentlig veldig godt fargene til Honey jeg. Men om vi skal ha en til blir jeg fornøyd uansett farge :ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...