Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Trixi
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid hatt nokså lavt ambisjonsnivå når det gjelder lydighet på mine hunder, så jeg er nok ikke den rette til å svare på det med trening. Et av trekkene jeg liker aller best med lundehundene, er at jeg opplever dem som veldig enkle å ha løse i skog og mark. Jeg opplever at de har et svært moderat jaktinstinkt (men kan finne på å sanke egg som ligger på bakken), og de kommer ikke alltid med en gang man roper, men de stikker heller ikke langt. Lundehunder kan la seg motivere til å lære både det ene og det andre, men det er viktig at alt foregår med positive metoder, spesielt siden stress kan være medvirkende årsak til sykdom. Og ja, de kan være bestemte om det er noe de ikke vil. "Lundehundbrems" er et begrep alle eiere av rasen kjenner. Den er velutviklet!

Og ja, lundehunden er på mange måter en sunn rase. Samtidig er det viktig at man setter seg godt inn i mage-/tarmproblemene som kan oppstå. Både for å vurdere om det er en risiko man kan leve med, for å forebygge så godt man kan, og for å være klar over faresignalene og kan sette i verk tiltak så snart som mulig om hunden skulle bli syk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Holder på å lese meg opp om lundehunden. nå håper jeg at jeg ikke finner flere interessante raser for lista mi begynner å bli litt vel lang nå altså....

Utav alle de hundene jeg har på lista mi, er det bare to raser der gubben har sett bilde og sakt at det var en fin hund, og det er DSG og lundehund. da han så DSG så spurte han om hva det var å tenke på, kjøp en sånn, den ser ut som en typisk "gatehund". Da jeg viste han lundehunden sa han at han trodde jeg hadde loved å kjøpe en liten hund, den der er jo diger. Måtte vise han bilde av lundehunden sammen med en person og han ble imponert over hvor liten den var. Han synes de var flott. Han liker vel egentlig best huskyer og shæfer, men for store og tøffe for oss. han har hatt en shæferhund før, og han het Husky ;)

Nå er det bare å fortsette å lese om alle rasene. Men har begynt å luke ut noen da. Det blir nok ikke havanais og sannsynligvis ikke puddel. Tror ikke det blir cocker i denne runden heller og heller ikke heeler. Så da er jo lista blitt litt mindre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

Endret av bardmand
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker lundehund, sheltie eller cavalier kunne passet hos deg. Cocker spaniel er også et fint alternativ sammen med mellompuddel, hvis du er innstilt på pelsstell. Når det kommer til cocker spaniel så er det spesielt viktig å vende den til nøye stell av pels, ører og poter. Jeg får veldig mange cockere inn til klipping og stell, og jeg kan foreløpig telle på en hånd hvor mange av dem som IKKE får raserianfall under stellet - særlig når jeg klipper poter, klør og steller ører. Er man tidlig ute med å vende valpen til omfattende stell og håndtering og at det skal gjennomføres, så er nok veldig mye gjort :) Det er i hvert fall min erfaring.

Veldig godt poeng. For lundehunders del er pelsstell sjelden et problem, men man bør definitivt lære dem å tolerere kloklipp! Klørne på ekstratærne slites veldig lite av seg selv på lundehunder som ikke brukes på aktiv jakt i lundeura, for å si det sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips Emilie ;)

Sheltie, lundehund, cocker og mellompudder er av de raser jeg leser som en gal. Har lånt en del bøker på biblioteket og prøver å sette meg inn i pelsstell og slikt. Cavalier er ikke en kandidat selv om både størrelse og mentalitet hadde passet oss...men helsen er såpass skrøpelig på mange individer at jeg har valgt den bort...

Jeg tror både puddel og cocker er litt for krevende i pelsstellet, selv om de mentalt hadde passet hos oss. Cocker er ikke heeeelt luket ut siden jeg skal ta jegerprøven snart, og om jeg klarer det så kan cockeren bli med i valgene igjen, rett og slett for å være turkompis på jakta også. Vil ikke ha en typisk jakthund og ikke planer om å drive aktivt med jakthund, men da vil cockeren passe enda bedre inn liksom...

Sheltie tror jeg er den som passer best mentalt i og med at de er lettlært og førerorientert, men kanskje de er litt for krevende på mentaltrening egentlig.

Lundehunden kan jeg veldig lite om selv om jeg har lest så mye som mulig av det jeg finner på nett. Står litt for mye om anatomien og litt for lite om gemytt og lynne. Men tror lundehunden også ville passet inn hos oss med det milde vesenet og at de holder seg rundt familien. Jeg har jo ingen ambisjoner om å konkurrere i lydighet eller agility. Men det grunnleggende må kunne læres rimelig enkelt, slik som alene hjemme trening, innkalling, renslighet og de vanlige tingene.

Mye å gruble på.

Er vanskelig å få kontakt med oppdrettere på mail virker det som, er ingen som svarer. fikk svar fra en DSG oppdretter som henviste meg til raseklubben hvis jeg hadde spørsmål om rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan være enig i at det litt for ofte er redsler som får lundehunder til å sette på bremsen. Det kan også være en reaksjon på stress hos eieren. Det sier egentlig ikke så mye annet om mentaliteten til lundehunder enn at de som urhunder flest har behov for god sosialisering og miljøtrening, og at de reagerer ganske raskt og instinktivt på sånt som de opplever som uvanlig eller skummelt. Alle lundehunder har brems, men det er veldig stor forskjell på hvor ofte de bruker den, og hvor lang tid de trenger på å slå den av igjen (også kjent som avreagering).

Tillegg: I tillegg kan man gjerne observere lundehundbremsen i situasjoner der føreren vil en vei, mens det er noe som lukter godt i den andre retningen. Tisper i løp, mat, reinbæsj osv. ;-)

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host* Er det jeg som har vært uheldig eller er lundehunden utrooolig sta? :-P feks i utstillingsringen der nesten samtlige plutselig stopper, setter seg på rumpa og NEKTER å gå? det har jeg sett på nesten samtlige utstillinger. hehe

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, de kan definitivt være sta, og det kan låse seg for dem om de blir usikre. Noe av det kan nok føres tilbake til at det krever en dose naturlig skepsis og forsiktighet for å overleve i lundeura. Samtidig er det vel noe skepsis til utstillinger blant lundehundeiere også (host). Det er ingen naturlig showhund, og den tiltrekker seg derfor neppe det mest dedikerte utstillingsfolket (heldigvis, holdt jeg på å si). Men når det er sagt, så finnes det definitivt eiere/handlere og hunder som har helt utmerket samspill i ringen, og da kan en fin lundehund gjøre seg riktig godt i en utstillingsring også.

aaah :-) Det var hvertfall lett å legge merke til når flere hunder i ringen sitter på rumpa og nekter å gå X antall ganger per runde :-P

Fine hunder da :-) selv om den ikke er noe for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips angående sheltie, ta å vær kritisk i valg av oppdretter (bør jo være det med alle raser men) mange avler på feilstilte øyehår bla. og det kan være veldig plagsomt og vondt for hunden. Kjenner flere både med sheltie og andre raser som har måtte operert hund for øyehår og hatt misslykka operasjoner. Oppdretteren til Balder hadde en hund som var operert 3-4 ganger og de fikk det ikke bort og han har alltid hatt vondt pga øyehåra. Er også andre øyesykdommer så anbefaler så absolutt å sjekke det nøye samt annen helse og gemytt! Er også en del dårlig gemytt ute å går mye trolig pga feiltolking av det at de skal være skeptiske, men da heller blir redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips ;)

uansett hvilken rase jeg velger, så vil jeg spørre litt rundt før jeg velger oppdretter.... og sette meg inn i hvilken problemer jeg bør være obs på. Er også viktig for meg å ha god kjemi med oppdretter, slik at jeg kan spørre om råd å tips oppgjennom oppveksten.

Nå har jeg ingen planer om utstilling da, men en FOR sta rase blir bare slitsomt. been there, done that. Vil ha en som samarbeider litt med meg, at vi er på samme lag i alle fall, at det ikke alltid føles som hunden er på et heeelt annet lag en meg. med små barn i tillegg er det greit med en rase som ikke krever all energien min, men som heller blir med på det jeg foreslår og er fornøyd med det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Trixi

Du kan lese bøker til du blir grønn, sannheten er ("dessverre" for din del) at det finnes svært mange herlige, elskerverdige og morsomme hunder, og det er flere som kan berike livene deres. Raser kan selvfølgelig ha sine trekk; en lundehund blir aldri som en labrador og omvendt, men du vil fortsatt kunne finne stabile lundehunder og man vil møte både redde og aggressive labradorer. Lundehunden er en artig hund, men bestanden er svært liten og først og fremst er vel fokuset at de skal overleve som rase - ikke at alle dyrene skal ha perfekt gemytt ift hva potensielle hundeeiere ønsker. Hadde jeg vært i dine sko (i en noe ubesluttsom fase) hadde jeg valgt 2 raser, kontaktet ansvarlige oppdrettere og sjekket ut når neste kull kom, og satt som kriterium at man fikk velge valp først (ofte ønsker oppdretter å beholde en valp selv, så i teorien blir det nummer 2). Jeg sier ikke med dette at alle hunder er dårlige valg eller noen er mer verdt enn andre, men dersom man har muligheten til å studere et helt valpekull kan man lett konkludere med hvilken valp som passer dine behov best. Det er nesten det viktigste valget man kan ta ift gemytt og karakter, ikke hvilken rase eller hvordan hunden ser ut (annet enn størrelse, pels osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo enda ett år til det blir valp da...hvis alt ligger til rette for det neste sommer vel og merke... uansett hvor mange raser jeg leser om, så er det liksom alltid cocker og sheltie jeg faller tilbake på... sheltie er kanskje det beste valget for oss på mange måter, men jeg bare klarer ikke å gi slipp på cockeren enda.... å så har jeg flere raser jeg også leker litt med, som DSG, lundehund, puddel. gubben har satt helt brems på puddelen, men til syvende og sist blir jo dette MIN hund, så han sier at valget må være mitt, men han foretrekker en liten hund. Jeg tror nok at valget vil stå mellom sheltie og cocker til slutt egentlig. Føler det er mest riktig. Når jeg går turer i fjellet og styrer rundt på hytta, så ser jeg alltid for meg at det svirrer en logrende og litt smådistre cocker rundt meg. Har en sånn følelse at en dag vil jeg finne den "perfekte" cockeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ja neste gang det er utstilling i nærheten og om det klaffer, så blir jeg å dra. Er ikke mange oppdrettere å velge mellom her og ikke mange utstillinger heller.

Det er ikke uvanlig å dra til andre kanten av landet for å få med seg en rasespesial eller møte ansvarlige oppdretttere. Mange setter faktisk det som betingelse (altså å møte oppdrettere og evt valper FØR kjøp/avlevering), har man krav til gemytt og avlslinjer er det mer fornuftig med en helgetur enn å ende opp med "feil" hund i hus, de skal tross alt leve med oss i mange, mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Er fortsatt på søken etter den rette familiehunden. Har igrunn landet på DSG, men så er gubben litt opptatt av røyting da. Han sier han er litt lei av å ALLTID ha kattehår på brødskiva, og har et ønske om en lite røytende hund. Hvor mye røyter egentlig DSG? Tror han egentlig ville foretrukket napperase, både med tanke på røyting og utseendet... men jeg finner liksom ingen napperaser med så mildt gemytt. Terrier er litt for stri og lite førerorientert synes jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt litt på schipperke ja. men jeg står bom fast på cocker og sheltie jeg. pumi er uaktuelt med tanke på lydnivået, de er vel eeenda mere bjeffete enn sheltie hvis jeg har forstått rett.

Har ikke inntrykket av at pumi er mer bjeffete enn sheltie - de er nok ganske like på den fronten :) Men man burde møte noen individer før man skaffer seg pumi og gjøre seg opp en egen mening :) Men det er jo en gjeterhund/arbeidshund så den krever nok litt mer enn å "bare" være familiehund (iallefall de første årene :) )

Ang dsg og røyting så tror jeg desverre de røyter ganske mye sånne stive hvite/brune hår som fester seg over alt ;) Men de er jo ikke sååå store da så det må da være begrenset med hår som kan falle av? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydnivået til sheltien gjør at jeg har lagt den litt på hylla. Tåler fint litt bjeffing, men ikke sånn at det blir slitsomt, been there, done that.

Terriere er jo fine og livlige, men vil gjerne ha litt mykere gemytt. Hvilken andre napperaser er det i tillegg til terriere, som er mildere og flrerorienterte? Finnes det milde og førerorienterte napperaser?

Hvordan er dvergschnauzer? De er jo utrolig flotte og perfekt størrelse. Men gemytt og røyting?

@Line kan nok svare på spm om dvergschnauzer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • My gawd! Tenkte jeg skulle være smart og be Ede om utgangsstilling uten godbit fremme. Han har tatt det på verbal cue uten håndsignal lenge, og har koblet at det fiskes opp godis fra lomma om den ikke er i hånden. Tiden var inne, trodde jeg.  Middagen stod klar i en boks i hylla, men han så meg ikke sette den der, og den har stått der lenge med lokk på, så han koblet ikke fra lukten at det var tid for servering da jeg ba ham i utgangsstilling. Han bare så dumt på meg. Ba flere ganger. Fikk en halvhjertet sitt en halvmeter fra i 90 graders vinkel på håndsignal uten godbit. Han skulet mistenksomt på meg. Ga ham en matbit allikevel for å hinte om at de ville hagle om han bare gjorde som han fikk beskjed om. Ba på nytt om det samme. — Nope, mente Ede om det.  Spin? — Okey da. Sakte, uengasjert, ikke en full rotasjon, men fikk en matbit for den. Twirl? — Fine. Ga en uengasjert, men håpefull twirl.  Fikk matbit for den også. Ba ham om utgangsstilling høyre, fordi jeg tenkte han kanskje var mer interessert i noe han nylig har lært og ikke er lei av. — Ikke interessert. Brukte håndsignal og fikk noe halvhjertet, slapt, tregt, skeivt, og han satte seg seigt for langt bak. Fisket frem en matbit fra boksen allikevel. Målet er å få ham til å forstå at det kommer belønning selv om den ikke er i hånden, det ikke lukter fra lommene og jeg ikke har godbitpung på meg.  Utgansstilling venstre?  — Håner du meg?!  La på håndsignal. — Hvor er maten?! Ede snuste demonstrativt på hånden, så foraktelig og bebreidende opp på meg og FNØS, som for å sette meg på plass om at han ikke er slaven min, it's the other way around, bitch! Jeg "hjalp" ham til posisjon med fysisk makt, eller forsiktig guidance med hendene, alt ettersom en ser det. Han var sur, men tok matbiten for "vel" utført oppdrag.  Så tok jeg en matbit i hånden, og jaggu var det en som våknet, gitt! Kvikk og presis og rask og PÅ som en champion. Ingen slinger i valsen når det var godbit i hånden. Ba ham en gang til uten noe i hånden eller lomma. Han ble sint. Så gjennomført fornærmet av å bli utsatt for the AUDACITY fra meg. Å ***** be ham opptre som en sirkusklovn uten å gi ham lønnsgaranti kunne jeg bare drite og dra for.  You had to be there. Det ansiktsuttrykket hans. Kroppsspråket. Lyden. Ikke snakk om at han ville nedverdige seg til å gjøre triks uten å VITE med absolutt sikkerhet at det ble betalt per triks i en faderlig fart. Resten av middagen står på hylla mens jeg revurderer life choices, metoder og strategier over en kaffe.  Stemningen er til å ta og føle på her backstage i oppløpet til sportskarrieren og det ser mørkt ut for øyeblikket. 
    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...