Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Trixi
 Share

Recommended Posts

Er enda ganske lenge til jeg skal kjøpe hund, men jeg ønsker å lese så mye som mulig om forskjellige raser før den tid. Jeg har flere raser jeg har som favoritt så langt, deriblandt mellompuddel og havanais øverst på lista, men ønsker gjerne flere tips.

Vi er en familie på 4 + 2 katter. Barna vil være ca. 6 og 8 år når hunden kommer i hus. Mor og far er i fulltidsjobb, så hunden vil være alene på dagtid mellom 6-7 timer, med mulighet for lufting midt på dagen...

Det jeg ønsker er en "altmulig hund", men det viktigste er at den har et stødig gemytt, at den er liten/medium (ikke over knehøyde) og frisk. Den vil være en kosehund for familien, men også en turkamerat, og forhåpentligvis litt lydighet og spor på amatørplan. Er ikke interessert i utstilling, så selv en pelsrase vil holdes i "sportsklipp" året rundt.

Vil gjerne ha en lettlært rase, førerorientert, ikke typisk jakt, gjeter eller vakthund. Foretrekker litt ekstra pelsstell framfor mye røyting, og en liten rase siden den skal være med oss overalt. Hunden må tåle gode fjellturer, jeg går en del i fjellet i sommerhalvåret, og blir gjerne fra 1-3 timers fjellturer flere ganger i uka, men den må også tåle roligere dager uten lange turer. siden vi bor på en plass med veldig ustabilt vær, er det dager vi omtrent ikke kan oppholde oss utendørs, særlig i vinterhalvåret. Da må hunden ta til takke med korte lufteturer og innendørs altiviteter.

Jeg vil gjerne ha en hund som er forholdsvis rolig inne, men sporty og aktiv på tur. Vi bor i enebolig med liten hage med fantastisk turområde rett utenfor døra og vi har hytte på fjellet hvor vi tilbringer mye tid både sommer og vinter.

Ser på oss som førstegangseiere selv om vi har hatt en hund tidligere, men han bodde bare hos oss i 3år. Jeg har vokst opp med jakthund, men han var mest pappa sin hund.

Jeg er forøvrig 32år og jeg er ekstremt dyrekjær, hund er noe jeg bare MÅ ha i livet, må bare finne riktig tidspunkt for det og riktig rase for oss :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

For en gangs skyld kan jeg anbefale Puli :D

Men det spørs hva du mener med ikke typisk gjeterhund? De er gjeterhunder, men ikke ekstreme..

edit: men de må holdes kortklipt hvis man ikke ønsker pelsstell. Fullpelset krever de mindre enn andre røytefrie raser, men man MÅ fjerne kvister og sjekke over snorer jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste litt om puli igår faktisk :) gi meg gjerne gode linker med info om rasen, synes det var lite å finne om pulien... Grunnen til ikke gjeterhund er at vi bor i et område med mye reinsdyr, og det vil være slitsomt å gå turer i marka med en gjeterhund, og vanskelig å ha den løs.... En gjeterhund vil jo ofte tiltrekkes reinflokkene... Men skal lese litt mer om pulien... Hvordan er de som familiehund? Har de stødig temperament som tåler unger som løper og hopper og danser for eksempel? Ungene mine er kjempesnille mot dyr, stor respekt for de. Mot kattene er de forsiktige, vennlige, og de gjør aldri noe imot kattens vilje, alt skjer på kattenes premisser. De får heller aldri lov å bære dyrene. Den ene katta vår er mere barnevennlig, sp henne får de stelle med, børste og kose med. Den andre katta er skvetten og litt rastløs, så de holder avstand til han, og leker, koser, børster bare han når jeg er der... Så de er flinke med dyrene. Men samtidig er det viktig med en hund som er trygg og som tåler lyder og bevegelser uten å bli nervøs eller spinnvill. Terrierlynnet vil jeg for eksrmpel ikke ha, de er litt for uforutsigbare synes jeg selv om mange individer er gode familiehunder... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste litt om puli igår faktisk :) gi meg gjerne gode linker med info om rasen, synes det var lite å finne om pulien...Grunnen til ikke gjeterhund er at vi bor i et område med mye reinsdyr, og det vil være slitsomt å gå turer i marka med en gjeterhund, og vanskelig å ha den løs.... En gjeterhund vil jo ofte tiltrekkes reinflokkene...Men skal lese litt mer om pulien... Hvordan er de som familiehund? Har de stødig temperament som tåler unger som løper og hopper og danser for eksempel? Ungene mine er kjempesnille mot dyr, stor respekt for de. Mot kattene er de forsiktige, vennlige, og de gjør aldri noe imot kattens vilje, alt skjer på kattenes premisser. De får heller aldri lov å bære dyrene. Den ene katta vår er mere barnevennlig, sp henne får de stelle med, børste og kose med. Den andre katta er skvetten og litt rastløs, så de holder avstand til han, og leker, koser, børster bare han når jeg er der... Så de er flinke med dyrene. Men samtidig er det viktig med en hund som er trygg og som tåler lyder og bevegelser uten å bli nervøs eller spinnvill. Terrierlynnet vil jeg for eksrmpel ikke ha, de er litt for uforutsigbare synes jeg selv om mange individer er gode familiehunder...Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Pulier er stort sett glade i barn og liker litt liv :)

De har et gjeterinstinkt, men de gjeter ikke blindt alt som beveger seg.

De er veldig førerorienterte og stikker ikke av for å gjete tilfeldige dyr og mennesker.

Det er en gammel og frisk rase. Pulien i avataren min døde 14 år gammel pga akutt livmorbetennelse.

De HAR lyd. Det er det største drawbacket med rasen. De er ikke gneldrehunder som bjeffer uten grunn, men de fleste pulier vil varsle besøk.

De er ikke sosiale med "fremmede". Dvs at folk som man møter på tur etc neppe vil få noen respons fra hunden med mindre det vanker godbit.

Det eneste som teller for en Puli er flokken, resten er luft.

Andre kan bli venner med en Puli, men det krever litt mer tid enn 2,5 sekunder som hos mange andre raser .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil helst ha en rase som er sosial av seg. Den forrige hunden min var veldig reservert mot fremmede, så vil aller helst ha en hund som er sosial og kontaktsøkende... En munter glad hund. Den trenger ikke å være sløv og lat innendørs, men greit med en hund som kan se folk og dyr bevege seg uten å måtte delta...

Havanais er definitivt den jeg ønsker mest, har hatt lyst på i 9 år. Utifra det jeg leser om den, så passer den perfekt, både med gemytt, helsemessig og aktivotetsnivå. Det jeg er skeptisk til er dette med å være alene. Vår hund MÅ være alene hjemme hver dag, vi kan ikke ta den med på jobb. Havanais er vel ikke anbefalt hvis den må være alene hjemme, de er vel supersosiale. Samme tenker jeg at dvergpuddelen kanskje er, mens jeg ser for meg at mellompuddelen er litt mere lik storpuddelen...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Venninnen min har en puli, og den gjeter mye... Den er i tillegg så gneldrete at den har ødelagt inntrykket mitt av rasen for alltid. Absolutt nedtrekk for at hundene STINKER (skylder delvis på eieren). Men jeg vil påstå at det er risikosport å kjøpe en gjeterhund når man bor i strøk med stammer av ville dyr.

Hva med en liten utgave av en kooiker? De er svært oppegående vesen som kan brukes til det meste og små av størrelse, og har ingen problemer med regnvær etc. De er med på det meste, enten det er svømming, spor, agility eller jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er skeptisk til gjeterhund nettopp på grunn av at her vi bor går det reinsdyr rett utenfor husdøra vår i store deler av året.... Samme grunn ønsker jeg ikke jakthund... Vil helst ikke ha en hund med mye lukt... Og ikke en som har lett for å bjeffe.... Lyd må man jo regne med, men noen raser er jo avlet for å bjeffe lettere enn andre... Kooiker har jeg lest kan være litt reserverte og krevende hunder...men nydelig er de jo.... Leste en plass at de ikke var så godt valg for førstegangseiere, men finner ikke så alt for mye info om disse hundene... Men de har jo en utrolig praktisk størrelse, og aktivitetsnivået tror jeg er slik jeg ønsker.... Må være en av de nydeligste hundene som fins...eeeelsker slike hunder med spaniel utseende :) skal lese mere om den... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Trixi

Jeg kjenner to kooikere, og det er nydelige hunder. Jeg har aldri oppfattet dem som reserverte, men de er ikke samme fly-på-mentalitet som en labrador nei. For å få en trygg hund må alle valper sosialiseres og gjør man det er det meste gjort på den fronten.

Det er en apporterende fuglehund (som labrador), det vil si at de henter byttet etter vellykket skudd. Jeg har hatt labrador med sau og det har iallefall aldri bydd på problemer.

Du skriver at du vil ha en liten og aktiv hund, men som ikke bjeffer så mye. De fleste småhunder er mye mer verbale enn de litt større, og kooikere er ikke spesielt gneldrete av seg. Slik jeg kjenner havanaise og lhaso apso er det mer lyd i dem enn hva godt er.. Men det er smak og behag. Jeg leste bare åpningsinnlegget og tenkte umiddelbart at en litt mer aktiv og eventyrlysten hund kunne passe godt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington terrier. Jeg har en hel hunds erfaring av rasen. 14 år med livsglede og et turfølge som aldri fikk nok, uten at han stresset inne. Utholdenhet ute, sove inne :) Han elsket alle og så på seg selv som verdens navle. Det eneste negative var en noe uforutsigbar hang til å fly på andre hanner. Jo større motstander, jo sintere liten terriergutt. Små hunder, valper og tisper kunne han aldri finne på å skulle ta. Jeg hørte heller aldri at han noensinne så mye som knurret til et menneske :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange forslag :)

Er så gøy at alle rasene dere har nevnt, har jeg allerede på min vurderingsliste... Så da har jeg jo egentlig beskrevet godt hva jeg ønsker.... :)

Små hunder er jo litt mere bråkete enn store, det er jeg klar over...og litt bjeff kan jeg leve med... Men noen raser er jo avlet som varslere, som reagerer på bildører som slamrer etc.... Mye kan jo trenes bort også, så jeg tenker jeg holder meg unna de aller verste bjefferasene, og så får vi prøve å trene bort det meste av bjeffinga, og leve med resten :) min forrige hund gikk nesten inn i en slags transe når han begynte å bjeffe, helt fra han var valp...utrolig vanskelig å trene det av han, har reagerte ikke på noe da, bare bjeffet som besatt.... Var utrolig frustrerende...i tillegg var han egenrådig og "lærte det han ville lære".... Så er ikke på jakt etter en slik type hund, med ekstremt voktinstinkt....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det å trene mellompuddel til å være alene 6-7 timer om dagen? Nå vil den jo ha selskap av kattene så klart, men vi må på jobb og skole.... Havanaisen er jo ikke sånn hjemme-alene hund...leser overalt at de ikke skal være alene en hel arbeidsdag, og mange oppdrettere skriver på sidene sine at de ikke selger valper til noen som er mye borte.... Jeg vil kjøpe fra en skikkelig oppdretter, som er seriøs og som vil det beste for valpene, og hvis oppdrettere mener havanaisen ikke bør være alene, så må jeg respektere det.... Jeg har også vurdert phalene, men mulig det er litt for mye vokthund i den uten at jeg vet noe sikkert...men de virker jo som sportige og snille hunder i en fin størrelse... Min absolutt favorittrase i hele verden er engelsk cocker spaniel.... Sååå nydelig og super størrelse og så glad og lykkelige små hunder...men tror ikke jeg hadde klart å tilfredsstille aktivitetsnivået til en jakthund... Jeg er glad i tur, men tror nok jakthunder krever mer enn jeg takler.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står det så dårlig til med havanaisen at den ikke kan lære seg å være hjemme alene altså?

Jeg vet ikke, men leser overalt at den ikke takler så godt å være alene. Men tror nok de som selv har denne rasen må svare på det.... Akkurat dette med alenetid er den eneste betenkelighet jeg har med rasen...ellers så elsker jeg den.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min har en puli, og den gjeter mye... Den er i tillegg så gneldrete at den har ødelagt inntrykket mitt av rasen for alltid. Absolutt nedtrekk for at hundene STINKER (skylder delvis på eieren). Men jeg vil påstå at det er risikosport å kjøpe en gjeterhund når man bor i strøk med stammer av ville dyr.

Hva med en liten utgave av en kooiker? De er svært oppegående vesen som kan brukes til det meste og små av størrelse, og har ingen problemer med regnvær etc. De er med på det meste, enten det er svømming, spor, agility eller jakt.

Jeg tror ikke en kookier jakter mindre enn en Puli gjeter ;)

Nå har jeg bare førstehåndserfaring med ett individ enn så lenge, og hun viste aldri tegn til å bry seg om hestene som bokstavelig talt beiter rundt husveggene våre på småbruket. Nye pulien sin oppdretter har puliene gående sammen med høns uten problemer. De henter egg til frokosten..

De gjeter flokken sin, det gjør de. Det er det som gjør de så praktiske å ha løse overalt... og hovedgrunnen til at vi velger Puli igjen. Vi kan ikke ha en hund som flyr etter hestene hvis 3 åringen glemmer å lukke døra, og den må la de frittgående kaninene være i fred.

De lukter hvis de er fullpelset og ikke blir tørket skikkelig ja, og det er mulig de kan bli gneldrete hvis de får lov.

Men en gneldrerase er det ikke.

De har bare god lyd når de først bjeffer :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det å trene mellompuddel til å være alene 6-7 timer om dagen? Nå vil den jo ha selskap av kattene så klart, men vi må på jobb og skole.... Havanaisen er jo ikke sånn hjemme-alene hund...leser overalt at de ikke skal være alene en hel arbeidsdag, og mange oppdrettere skriver på sidene sine at de ikke selger valper til noen som er mye borte.... Jeg vil kjøpe fra en skikkelig oppdretter, som er seriøs og som vil det beste for valpene, og hvis oppdrettere mener havanaisen ikke bør være alene, så må jeg respektere det.... Jeg har også vurdert phalene, men mulig det er litt for mye vokthund i den uten at jeg vet noe sikkert...men de virker jo som sportige og snille hunder i en fin størrelse... Min absolutt favorittrase i hele verden er engelsk cocker spaniel.... Sååå nydelig og super størrelse og så glad og lykkelige små hunder...men tror ikke jeg hadde klart å tilfredsstille aktivitetsnivået til en jakthund... Jeg er glad i tur, men tror nok jakthunder krever mer enn jeg takler.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Hvis det er Eng.Cocker du egentlig vil ha, så er det vel ingenting som tilsier at du ikke kan ha det? Dagens utstillings og selskapsavlede hunder har ingenting med jakthund å gjøre - ikke mer enn noen annen selskapsrase, i hvert fall :P For jeg regner ikke med det er Working-varianten du tenker på?

Eneste (og det er jo en viktig bit) aberet med Cocker er at det er veldig varierende mentalitet (men det er det da på alle selskapsraser) Men sjekker du den delen litt hos foreldre og linjer, har du gode muligheter for å få den supertrivelige hunden du ønsker deg. Vokste selv opp med en Eng.Cocker, og det var den perfekte familiehund, som så det som sin store oppgave i livet at hele familien skulle ha det bra (og helst være samlet, vi fikk ikke lov til å gå mer enn 20 meter unna hverandre på tur, og helst ikke svømme for langt ut når vi badet :P ) Han gikk selvfølgelig løs ute, og stakk aldri av. På tur bar han båndet sitt selv. Og om kvelden fungerte han som hodepute :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med engelsk cocker spaniel i hus med 5 barn og 2 voksne. Den dagen jeg skal kjøpe meg familiehund selv, så tror jeg at jeg lett kan gå for en cocker spaniel. Jeg har heller ikke inntrykket av at de er så veldig storforlangende, min klarte seg fint med korte lufteturer de dagene det var drittvær, så gikk vi heller ordentlige turer når det var fint ute :)

313822_10151604942515734_1906374191_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja cocker er min favoritt...jeg har aldri hatt en, men de jeg har truffet på har vært trivelig og logrende, rett og slett lykkelige hunder :)

Jeg synes å ha sett at disse utstillings cockerne er blitt så ekstreme i pelsen, nesten som amerikansk cocker?

Jeg har ikke lagt det helt ifra meg dette med cockeren, men er redd den kamskje er FOR aktiv... Blir kun jeg som vil få ansvaret med hunden, blir min hund selv om den skal bo med hele familien. Gubben vil ikke ha ansvar for noe dyr.... Er derfor usikker om jeg tar meg vann over hodet med cocker...som unghunder er de vel ganske så krevende, selv om de roer seg ned i voksrn alder...har lest noen si at cockeren aldri blir helt voksen i hodet, barnslig og klovnete hele livet...noe som jo er gøy, men også krevende.....

Men jeg er helt forelska i rasen, de er helt nydelig, og akkurat passe stor :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja cocker er min favoritt...jeg har aldri hatt en, men de jeg har truffet på har vært trivelig og logrende, rett og slett lykkelige hunder :)

Jeg synes å ha sett at disse utstillings cockerne er blitt så ekstreme i pelsen, nesten som amerikansk cocker?

Jeg har ikke lagt det helt ifra meg dette med cockeren, men er redd den kamskje er FOR aktiv... Blir kun jeg som vil få ansvaret med hunden, blir min hund selv om den skal bo med hele familien. Gubben vil ikke ha ansvar for noe dyr.... Er derfor usikker om jeg tar meg vann over hodet med cocker...som unghunder er de vel ganske så krevende, selv om de roer seg ned i voksrn alder...har lest noen si at cockeren aldri blir helt voksen i hodet, barnslig og klovnete hele livet...noe som jo er gøy, men også krevende...

Men jeg er helt forelska i rasen, de er helt nydelig, og akkurat passe stor :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

For å svare på det du skriver, utifra de to jeg har hatt. De er happy go lucky, de er klovner, de er barnslige, de er klumsete og de gjør mye teit(Min stakk f.eks hodet oppi ei blomsterkrukke, som da satt fast. Løsningen var å løfte opp hodet og dunke det i bakken. Bare ringen på krukka satt igjen rundt halsen :lol:)

Av min erfaring, så er en cocker ofte ikke noe mer krevende enn man gjør den til. Jeg synes de ofte er hunder som formes slik du vil ha de. Blir gjerne med, men krever ikke at man skal gå langt hver eneste dag.

Hva mener du blir krevende med en cockerspaniel iforhold til f.eks puddelen? :)

Edit; Angående pelsen har jeg hørt at de flerfargede ofte har litt kortere pels. Vi pleide også å klippe/barbere våre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at puddelen er mere førerorientert og lett å motivere enn cocker...om det stemmer vet jeg ikke, er bare inntrykket jeg får av det jeg leser... Også dette med at cockeren kan ha litt mere jakt i seg enn puddel, selv om begge rasene egentlig var avlet for jakt opprinnelig... Så tenker jeg også at puddelen er smartere enn cockeren og kanskje tar til seg lettere, samtidig som det kan være et minus i og med at de lærer unoter like raskt som de lærer det man ønsker fra de..... Og så har jeg inntrykk av at cockeren krever veldig mye daglig mosjon...og jef vet at selv om jeg går mye turer, så er store deler av vinteren her såpass tøff at man ikke kan være så mye på tur som ønsket...

Men, dette er bare inntrykk jeg får av det jeg leser om rasene i bøker og på nett, og hvis noen erfarer rasene annerledes enn min oppfatning, håper jeg dere forteller meg.... Jeg ønsker å lære og høre andres erfaringer, er derfor jeg registrerte meg her :)

Og tusen takk for masse tips og at dere tar dere tid å svare :D

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen tenker jeg ikke så mye på.... Vil heller ha en rase som passer inn i familien med tanke på aktivitetsnivå og gemytt, enn lettstelt pels.... Jeg ser for meg at jeg kommer til å barbere ned uansett om det blir puddel, havanais rller cocker, eller noe annet...jeg har ei semilanghårskatt som jeg barberer, går så fint så ;)

Ideelt sett ønsker jeg en som ikke røyter så mye, siden kattene mine røyter som om de får betalt for det...særlig langhårskatta mi strør pelsdotter overalt, så hadde vært godt å slippe enda mere pelsdotter.... Men ikke et must...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...