Gå til innhold
Hundesonen.no

Student i 2014 / 2015


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Kom inn på 2.valget mitt, energiingeniør ved HiB :ahappy: Både fornøyd og litt skuffet. Nummer 17 på venteliste på miljøfysikk og fornybar energiingeniør ved Ås. Det er kun 25 plasser, så jeg sier takk og farvel til den drømmen :)

Sikkert ingen trøst, men energiingeniør studiet ligger i drømmelisten min :P Har allerede relevant bakgrunn, og begynner på teknisk fagskole KEM nå til høsten. Studiene ligger litt i samme kategori men KEM mangler en del fancy temaer som energiingeniør studenter kommer borti.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Men man må vel søke intern overføring om man skal bytte studieprogram? Og vi har ikke matte og fysikk på NMBU. Det er heller ingen av studieprogrammene vi legger ut ledige studieplasser til som man kan søke om overføring til SIVING fra.

Om du skulle få lyst til det, er det selvfølgelig mulig å søke på nytt neste år @MegaMarie. Da søker du med to tilleggspoeng for høyere utdanning for det året du tar på HiB, i tillegg til at du kan få godskrevet noen av emnene du tar på HiB slik at du ikke nødvendigvis trenger å bruke fem hele år på graden på NMBU. Men jeg tror uansett det blir bra med det studiet du begynner med på HiB, jeg. :ahappy:

Takk for tips :) Det er jo en tanke å ha i bakhodet om ikke HiB fyller godt nok opp på min fornybar kvote :P Men jeg er enig med det siste, jeg tror det er et bra studiet :ahappy: Takk for svar :ahappy: Og takk for all hjelpen med Ås spørsmål :ahappy:

Sikkert ingen trøst, men energiingeniør studiet ligger i drømmelisten min :P Har allerede relevant bakgrunn, og begynner på teknisk fagskole KEM nå til høsten. Studiene ligger litt i samme kategori men KEM mangler en del fancy temaer som energiingeniør studenter kommer borti.

Hehe, ikke helt noen trøst, nei :lol: Men jeg er fornøyd :ahappy: Hvor skal du søke energiingeniør da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :) Det er jo en tanke å ha i bakhodet om ikke HiB fyller godt nok opp på min fornybar kvote :P Men jeg er enig med det siste, jeg tror det er et bra studiet :ahappy: Takk for svar :ahappy: Og takk for all hjelpen med Ås spørsmål :ahappy:

Hehe, ikke helt noen trøst, nei :lol: Men jeg er fornøyd :ahappy: Hvor skal du søke energiingeniør da?

Godt du er fornøyd da:) Når jeg kommer så langt vil det i så tilfelle bli HIB, men først på tapeten er å gjennomføre fagskolen med klima, energi og miljø(KEM) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ligger poenggrensene ute noe sted?

Lol så morsomt å høre dette med KEM, jeg gikk EKM - energi klima og miljø. :lol:

Skal ikke ødelegge stemninga her, men det er jo tragisk at man ikke skal få jobb innen fornybart i "miljønasjonen" Norge. Leste akkurat om de første mastergradsstudentene som ikke fikk jobb, stillingene eksisterer ikke.

De er UiBs første mastere i fornybar energi Men de finner ingen jobber å søke på.

Vurdert forskjellig selv, kjører safe. Maskin, produktutvikling og kan mekke der behovet er. Falt litt for denne:

"Noe vår linje hopper over er det med estetikk, eller formgivning. Men industrien på kongsberg har produkter som enten skal sprenges i lufta eller senkes ned på havets bunn, og da er utseende av underordnet betydning.
For en bil så er det estetiske svært viktig. En ny modell har jo både tekniske nyvinninger og forbedringer, men har også fått et friskere utseende."
Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Joachim very true. Det er mest ingeniører som trengs til det fornybare, lite eksperter. Det ligger kun i forskninga. Eller utenlands. Ingen i mitt kull har fått noe relevant jobb, utover vi som fortsatte med phd. (5 av 7... Vi var i det minste en jevnt over flink gjeng!!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...mens jeg har takka nei til den spennende men ikke så nyttige museumsutdanninga i Oslo, og ja til den nyttige men ikke fullt så spennende bibliotek/museum/arkiv-utdanninga i Tromsø. Tror dette kommer til å bli ganske bra likevel, jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en bedrift som er i startfasen nå som skal satse veldig på fornybar energi. Der vil det forhåpentligvis komme flere jobber :)

hehe, åh du. Vi besøkte flere bedrifter som satser helt eller halvt på fornybar energi. Bølgekraftbedrifta gikk konkurs, vindkraftbedrifta trenger bare ingeniører til å drifte vindmøllene - den drifter kun, forsker ikke, og hvemsomhelst med en bruksanvisning og rette verktøyet kan drifte en vindmøllepark. Til og med petrolueumsbedrifta jeg jobbet i ble kjøpt opp av en internasjonal aktør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, åh du. Vi besøkte flere bedrifter som satser helt eller halvt på fornybar energi. Bølgekraftbedrifta gikk konkurs, vindkraftbedrifta trenger bare ingeniører til å drifte vindmøllene - den drifter kun, forsker ikke, og hvemsomhelst med en bruksanvisning og rette verktøyet kan drifte en vindmøllepark. Til og med petrolueumsbedrifta jeg jobbet i ble kjøpt opp av en internasjonal aktør.

Ikke vær så pessimist da :aww: Denne bedriften skal være støttet av noe ganske bra, så satser på de ikke går konkurs ihvertfall. Men godt jeg skal bli ingeniør, virker som jeg dermed kan få noen jobber innenfor fornybart :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, neida, ble bare så lei etterhvert av å høre gull og grønne skoger om denne fornybaren gjennom studiet, men in the end var der ingen jobber (utover petroleumsbransjen, fikk mye tilbud fra stavanger).

Jeg er sivilingeniør, men det er ikke det samme som å være ingeniør-ingeniør. En ingeniør kan sveise rør, klatre i stiger og smøre kjettinger, kan justere vinkelen på vindmøllebladene og sørger for at alle systemer er stabile. Fysisk arbeid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, neida, ble bare så lei etterhvert av å høre gull og grønne skoger om denne fornybaren gjennom studiet, men in the end var der ingen jobber (utover petroleumsbransjen, fikk mye tilbud fra stavanger).

Jeg er sivilingeniør, men det er ikke det samme som å være ingeniør-ingeniør. En ingeniør kan sveise rør, klatre i stiger og smøre kjettinger, kan justere vinkelen på vindmøllebladene og sørger for at alle systemer er stabile. Fysisk arbeid :P

Mange ingeniør-ingeniører som driver med mye teoretisk. Min samboer studerer til å bli elektroingeniør med fordypning i akustikk, og kommer til å ha en svært teoretisk arbeidsdag med mye matte og fysikk den gangen han er ferdig utdannet. Lite smøring og justering av rotorer i den gården. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom kanskje litt uklart ut, men det er mange muligheter til å utdanne seg som teoretisk ingeniør. Jeg er jo det selv. Men jobbene er ikke så mange. Fysiske ingeniører til ventilasjon, rør, elektrisitet - de er det mye jobber til derimot :)

Man forespeiles at det er mye jobber til ingeniører av alle sorter, men virkeligheten er et stykke fra det som framstilles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kom kanskje litt uklart ut, men det er mange muligheter til å utdanne seg som teoretisk ingeniør. Jeg er jo det selv. Men jobbene er ikke så mange. Fysiske ingeniører til ventilasjon, rør, elektrisitet - de er det mye jobber til derimot :)

Man forespeiles at det er mye jobber til ingeniører av alle sorter, men virkeligheten er et stykke fra det som framstilles.

Men da snakker du om de som har fagbrev. :) De som tar ingeniørutdannelsen på høyskolen jobber ikke med rør, ventilasjon, etc :) Mange av de som jobber for Kongsberg Gruppen er ingeniører fra høgskolene. :) Så det er en del jobber. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da snakker du om de som har fagbrev. :) De som tar ingeniørutdannelsen på høyskolen jobber ikke med rør, ventilasjon, etc :) Mange av de som jobber for Kongsberg Gruppen er ingeniører fra høgskolene. :) Så det er en del jobber. :)

Jeg tror du bare misforstår hva jeg prøver å få fram, kan være min feil. Jeg er klima/energi-siving og forteller mitt møte med studie og arbeidslivet det siste året, om du mener jeg tar feil er du selvsagt velkommen til å bruke 5 år av ditt liv på å bli fortalt du kan få tusenogørti jobber og når du er ferdig så ser du at ingen vil ha deg fordi alle jobbene er spesialiserte og en generell ingeniør innen energi, klima og miljø ikke er veldig ettertraktet. Det er det jeg og mine medstudenter har møtt. Jeg forteller hvordan det er, hva de gjør i kongsberg eller et annet sted er av mindre relevans for meg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du bare misforstår hva jeg prøver å få fram, kan være min feil. Jeg er klima/energi-siving og forteller mitt møte med studie og arbeidslivet det siste året, om du mener jeg tar feil er du selvsagt velkommen til å bruke 5 år av ditt liv på å bli fortalt du kan få tusenogørti jobber og når du er ferdig så ser du at ingen vil ha deg fordi alle jobbene er spesialiserte og en generell ingeniør innen energi, klima og miljø ikke er veldig ettertraktet. Det er det jeg og mine medstudenter har møtt. Jeg forteller hvordan det er, hva de gjør i kongsberg eller et annet sted er av mindre relevans for meg iallefall.

Da skjønner jeg litt mer hva du prøver å si, var ikke helt lett å skjønne det i de tidligere innleggene dine. ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det kom kanskje litt uklart ut, men det er mange muligheter til å utdanne seg som teoretisk ingeniør. Jeg er jo det selv. Men jobbene er ikke så mange. Fysiske ingeniører til ventilasjon, rør, elektrisitet - de er det mye jobber til derimot :)

Man forespeiles at det er mye jobber til ingeniører av alle sorter, men virkeligheten er et stykke fra det som framstilles.

Du rører fortsatt veldig med dine fysiske ingeniører. Ingen grunn til å bli cocky bare fordi du er siving. Som siving burde du vite at det ingeniører flest ikke sveiser og at det er egne fagbrev for denslags. At jeg blir maskiningeniør / produktvikler betyr overhodet ikke en fremtid med maskinering, tvertimot så kjenner jeg til produksjonsmetodene og blir over gutta på gulvet bare med dobbel lønn.

Jeg er forøvrig enig i det du prøver få frem. ;) Hadde jeg vært 20 år yngre ville nok jeg og valgt annerledes men som sagt, kjører safe nå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du mener med cocky, jeg har ingen gudekompleks bare for jeg har tatt to ekstra år og skrevet en mastee. Thats my choice. Poenget er at ingeniører er mer praktisk anlagte, mens siving er mer teoretisk og fordypet - ergo har man en forventning om å få jobbe på planlegging, ledelse av drift og ellers tematisk om sitt studie. Men de jobbene finnes ikke. Det er bare de spesialiserte ingeniørjobbene å finne :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I høst må jeg velge mellom fagene "Arkitektur og byform i byutvikling" og "Strategisk landskapsplanlegging". Begge emnene er på 20 studiepoeng, og ettersom jeg bare har to høstsemestre igjen får jeg ikke tatt begge (i femteklasse har jeg en del obligatorisk, så tror det blir litt mye med et stort prosjektemne i tillegg). Tror jeg har landet på det første. For det første er by veldig spennende (selv om landskap også er gøy!), og for det andre er favorittforeleseren min tilbake fra forskningspermisjon, og hun skal være emneansvarlig for dette emnet igjen. Hun er både dyktig og engasjert som foreleser, og kravstor som emneansvarlig og veileder. Det liker jeg! På en annen side er det emnet nokså detaljorientert sammenlignet med landskapsemnet. I vår hadde jeg jo regional planlegging, som jeg syns er veldig gøy. Jeg er helt klart mer interessert i å jobbe med de store linjene enn å utvikle enkelttomter. Men samtidig har jeg lyst til å lære mer om hvordan man konkret kan utforme gode steder som er arealeffektive og tilpasset klima- og miljømål.

Jaja. I dag fant jeg og skrev ut en lengre artikkel om Barcelonas byplanleggingshistorie. I august tar jeg fem studiepoeng som dreier seg om nettopp dette, og hvor vi bl.a. skal være en uke i Barcelona for å observere. Det gleder jeg meg til! Barcelona har flere plangrep som har vært forbilde for andre byer. Se denne griden, da! Med effektive transportårer som skjærer gjennom, og gamlebyen bevart.

2006_08_12_Google_Earth_Barcelona.jpg

Gleder meg til semesterstart. :D Bare tre uker igjen! Det går fort, det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
    • Som nevnt er det ikke bare bare å unngå gi mat, det kan være skadelig dersom en gjør det feil. Et måltid om dagen har gunstig effekt fordi insulin og mTOR er ute av omløp lenge nok til å igangsette autofagi, som er hele hensikten med å faste. Vektkontroll gjøres bedre med å kontrollere kaloriinntaket i daglig kosthold, ikke ved å faste og så fore på igjen.  Ved mer enn 24 timers faste er det viktig å tilføre elektrolytter, ikke bare vann, og en må også være påpasselig med å ikke la det gå så langt at kroppen begynner bryte ned friske komponenter for næring. Det eneste som er gunstig er å faste lenge nok til at dysfunksjonelle mitokondrier, feilfoldede proteiner og andre ødelagte cellekomponenter er ryddet bort. Fjerning av dysfunksjonelle mitokondrier er spesielt viktig for å beskytte DNA. Dette skjer ikke uten aktivering av autofagi reseptorer, som inhiberes av mTOR, som er i omløp i mange timer etter at det har vært aminosyrer eller insulin i omløp. Autofagi øker med tiden mTOR ikke har vært i omløp, og targeter spesielt ødelagte cellekomponenter merket for autofagi, men som aldri blir tatt hånd om dersom det kontinuerlig er mTOR i omløp. Platå av autofagisk aktivitet nås mellom 24-48 timer i både rotter og mennesker.  Selv tenker jeg at å bare gi ett måltid om dagen er vanskelig over tid. Det må være stort for å dekke energibehovet. Derfor ser jeg det som litt hypp som happ om en velger noen dager med ett måltid om dagen, eller to dagers faste med lengre mellomrom mellom.  Ville ulver spiser typisk bare noen få ganger i uka. Feast and fast. Etter å ha felt et bytte går de typisk 1-3 dager etter å ha spist før de jakter igjen.  Hunder har tilpasset seg mennesker mer ved enzymer som kan fordøye stivelse til en viss grad, men ellers er det jo tydelig at de nyter best av et kosthold som likner mest mulig på ulvens. Er du uenig i at kontrollert faste forbedrer helse og forlenger livsløp i mennesker også?  
    • Nja, må si meg uenig her. Det er veldig lite forskning på periodisk faste på friske hunder med normal kroppsvekt og med et normalt aktivitetsnivå. Vær obs på at: - enkelte studier definerer ett måltid om dagen som periodisk faste. - studiene på friske hunder er ofte gjort på dyr oppstallet i bur uten daglig mosjon (mange av disse studiene ble gjort mellom 1920-2000). - flere studier som viser til "positive" effekter er gjort på sederte dyr (for å kunne bruke diverse måleutstyr). - langtidseffekter er sjeldent vurdert. Vær derfor ekstremt nøye med å lese metodedelen når det leses forskningsartikler.  Det som derimot er støttet av forsking som positivt er fôring av ett større måltid per dag fremfor to/flere mindre for vektkontroll som igjen reduserer risikoen for diverse livsstilssykdommer. Periodisk faste har også hatt positiv innvirkning når det kommer til å kontrollere enkelte tarm- og stoffskiftesykdommer, men har så vidt jeg vet ikke vist preventiv virkning.  Av negative faktorer så er det dokumentert feilernæring som følge av gjentatt periodisk faste over tid.   
    • Evolusjonært tilpasset? Med tanke på hvor mange generasjoner hunder man har i løpet av en generasjon mennesker så vet vi jo at de utvikler seg ganske mye fortere. Jeg tror ikke det er et nevneverdig problem. Hvilke helsefordeler skal det være ved å faste?  
    • Det slo meg, mens jeg leste om forskning på faste for hunder, hvor mange sykdommer som enten kunne vært fullstendig unngått eller kraftig forbedret ved å "la" hundene faste regelmessig under kontrollerte forhold. Don't take my word for it, undersøk selv. Det gir mening, da. Regelmessige måltider flere ganger om dagen hver eneste dag og aldri noen dager uten, det er en veldig moderne og nymotens greie hundene ikke er evolusjonært tilpasset ennå, akkurat som vi heller ikke er godt tilpasset å aldri være sultne eller mangle mat i perioder. Helsefordelene ved å faste kontrollert innimellom, og de kumulative skadene av å aldri gjøre det, er verdens beste argument for å sette seg inn i hvordan gjennomføre faste for optimale helsefordeler fra det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...