Gå til innhold
Hundesonen.no

Student i 2014 / 2015


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Jeg har NULL motivasjon til å lese til mine to eksamener. Vurderer nesten å drite i det og dra på tur til Isle of Skye i stedet. :P #utveksling liksom. Det er ikke det at det ikke er interessant, men jeg er bare så mentalt ferdig med begge fagene at det ikke frister å lese noe mer. Jeg trenger ikke fagene i graden min, og jeg trenger ikke å få gode karakterer i dem (står bare bestått/ikke bestått på vitnemålet mitt uansett), så hva er poenget liksom. :aww:

214es.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten  :heart:

Jeg også liker den.. Men den stresser meg også :lol: for jeg skulle jo helst ha vært igjennom absolutt alt :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten :heart:

Jeg elsker den :wub: .

Hver eksamensperiode blir jeg like glad, fordi det er sååå digg å bare kunne gå på fjelltur midt på dagen, lese når jeg orker, og ikke ha noe annet som jager eller maser!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater å studere, rett og slett.. Gleder meg til neste vår når jeg (forhåpentligvis) er ferdig og kan ha jobb som eneste arbeidsområde (både jobber og studerer 100 prosent at the moment), legge fra meg alt som heter arbeid kl 17 fredag ettermiddag og ordentlig begynne voksenlivet :) Heldigvis, for min babysjuke sjel, begynner vi prøvingen på barn til høsten, så en del av voksenlivet sitter muligens i nærmeste framtid :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ferdig med halvtidsevalueringen, det betyr at jeg er sykepleier om fem uker, med mindre jeg gjør en skikkelig brøler, noe jeg må anta at jeg unngår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem andre er det som også bare elsker eksamenstiden?

Disponere sin egen tid og lese på hytten :heart:

Kjenner jeg begynner å bli fryktelig ferdig med å disponere egen tid :P Har vært under høyere utdanning i mer enn 7 år, og har lyst på en mer strukturert hverdag. Helg og hverdag går omhverandre, alt blir en ubestemt smørje av "semi-fri", for man har jo aldri helt fri som stipendiat - det er ALLTID 100 ting som man burde ha gjort. Sommerferien er ubestemmelig for du skulle egentlig brukt den til å ta igjen alt du ikke har gjort, men du ender opp med å gjøre nada. Så man sitter med kronisk dårlig samvittighet hele tiden. Det verste med å være stipendiat er også at jeg føler jeg ikke produserer noe. Ja, man lager noen artikler, men det er liksom så snevert og så spesialisert at innen mitt felt utgjør jeg ikke noen spesiell forskjell for noen. Jeg vil skape noe konkret, jeg vil se konkrete resultater - og egentlig vil jeg hjelpe folk (eller dyr - vil hjelpe individer), kjenner jeg. Er så lei av den tilværelsen at jeg lurer på om jeg ikke hadde vært mer lykkelig omså som medarbeider på IKEA. Da hadde jeg faktisk kunnet pratet med folk iløpet av en dag, hjulpet de og når jeg kom hjem så var det ingen verdens ting som skulle vært gjort. Et tydelig skille mellom jobb og hverdag. Misunner samboeren min som er på jobb, stortrives, får gjort en konkret forskjell for ti tusenvis av mennesker på reisefot, også kommer han hjem og bare er hjemme. Trenger ikke tenke på jobb, for den er på jobb. Den er ikke med hjem på den måten. Den ligger ikke og ulmer i baksiden av hodet ditt, slik at du blir en drifter uten fred til sinns. Bah :P

Men hva kan man gjøre? Ta permisjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg begynner å bli fryktelig ferdig med å disponere egen tid :P Har vært under høyere utdanning i mer enn 7 år, og har lyst på en mer strukturert hverdag. Helg og hverdag går omhverandre, alt blir en ubestemt smørje av "semi-fri", for man har jo aldri helt fri som stipendiat - det er ALLTID 100 ting som man burde ha gjort. Sommerferien er ubestemmelig for du skulle egentlig brukt den til å ta igjen alt du ikke har gjort, men du ender opp med å gjøre nada. Så man sitter med kronisk dårlig samvittighet hele tiden. Det verste med å være stipendiat er også at jeg føler jeg ikke produserer noe. Ja, man lager noen artikler, men det er liksom så snevert og så spesialisert at innen mitt felt utgjør jeg ikke noen spesiell forskjell for noen. Jeg vil skape noe konkret, jeg vil se konkrete resultater - og egentlig vil jeg hjelpe folk (eller dyr - vil hjelpe individer), kjenner jeg. Er så lei av den tilværelsen at jeg lurer på om jeg ikke hadde vært mer lykkelig omså som medarbeider på IKEA. Da hadde jeg faktisk kunnet pratet med folk iløpet av en dag, hjulpet de og når jeg kom hjem så var det ingen verdens ting som skulle vært gjort. Et tydelig skille mellom jobb og hverdag. Misunner samboeren min som er på jobb, stortrives, får gjort en konkret forskjell for ti tusenvis av mennesker på reisefot, også kommer han hjem og bare er hjemme. Trenger ikke tenke på jobb, for den er på jobb. Den er ikke med hjem på den måten. Den ligger ikke og ulmer i baksiden av hodet ditt, slik at du blir en drifter uten fred til sinns. Bah :P

Men hva kan man gjøre? Ta permisjon?

Jeg har vokst opp med en forsker og en byråkrat som foreldre, og det du beskriver her er grunnen til at jeg legger alle planer jeg måtte ha om forskning mer og mer på hylla. Jeg tror rett og slett at jeg vil trives bedre med byråkrathverdag (hvor jobb er jobb og jeg får gjøre noe praktisk og nyttig for folk) enn forskningshverdag.

Jeg har vært student i 5,5 år og er glad for at jeg bare har ett år igjen nå. Studentlivet er herlig og fleksibelt, men jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidslivet jeg altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner veldig godt at dere vil ta fatt på arbeidslivet, det er veldig deilig med litt mer struktur og mer "løpende" frister, for å kalle det, enn bare den ene eksamenen i faget i slutten av semesteret.

Men, jeg vil gjerne komme med et lite innspill for å nyansere dette med å være på jobb/ikke være på jobb og ha fri når man har fri. Dette varierer nok veldig med hva slags yrke og jobb man har. Jeg har ei venninne som nylig er ferdig med turnusen sin som lege, og hun synes det er så mye mer behagelig med jobb enn studier, for når hun er ferdig på jobb, da er hun ferdig. Da trenger hun ikke å tenke på alt som skulle vært lest og burde vært gjort.

Jeg jobber som byråkrat og er stort sett ferdig når jeg går hjem, men jeg har alltid mer som burde vært gjort og ting jeg burde ha sett på, selv om jeg er hjemme. Jeg er vokst opp med en revisor og en logistikksjef/adm.dir/litt av hvert, og revisoren jobba døgnet rundt på våren med årsoppgjøret (minst like mye som vanlige studenter gjør før eksamen) og han som har hatt flere ulike stillinger har allikevel alltid vært på jobb. Ferie, helg, ettermiddag, det er alltid en mail som burde vært svart på, alltid noen problemer som surrer rundt i hodet og alltid noen telefoner som skal tas.

Men dette varierer selvfølgelig veldig fra jobb til jobb, yrke til yrke, og arbeidstaker til arbeidstaker. Noen trives med et slikt arbeidspress, mens andre koker over av stress.

Eller så er det ikke til å stikke under en stol, at en av de store fordelene med komme seg ut i jobb, er at man faktisk tjener litt penger :innocent:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har jo selvfølgelig en del å si hvilken jobb man har. Noen jobber er lettere å legge fra seg når man kommer hjem, både mentalt og reelt. Jeg kommer sannsynligvis til å få en jobb hvor det vil være mer å gjøre i perioder. Men da kan man jobbe overtid og faktisk få betalt for det, og allikevel være i stand til å la jobb være jobb når man kommer hjem. Den største forskjellen på min mor byråkraten og min far forskeren er at pappa alltid har brukt mye tid på jobben utenom de timene han sitter på kontoret. Det er artikler som skal leses, kronikker som skal skrives, radiointervjuer som skal forberedes og gjennomføres, søknader til forskningsprosjekter som har tidsfrister midt i ferien også videre. Mamma har også hatt mye å gjøre i perioder, men hun har aldri hatt med seg jobben hjem på samme måte. Da har hun heller tatt et par kvelder ekstra på kontoret og blitt ferdig med det der.

Men vi får se hvordan arbeidshverdagen min blir når jeg faktisk begynner å jobbe. Jeg er i alle fall motivert for en ny type hverdag. :) Men først må jeg kanskje bli ferdig med masteren og ikke minst få meg en jobb. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror også at det kan være forskjell i hvordan man er som arbeidstaker rett og slett også. For mamma tar svært sjelden med seg jobben hjem, da reiser hun heller tilbake på kontoret eller jobber overtid, og har da faktisk fri når hun er hjemme. Mens pappa tar med seg jobben overalt, er også dermed på jobb hele tiden. Selv om de til tider nok har like stor arbeidsbelastning, så blir det forskjell allikevel :)

Og det er veldig deilig med en ny hverdag altså! Det eneste jeg savner er fleksibiliteten og den lange sommerferien. Selv om man jobba store deler av sommeren, så gjorde man noe annet enn vanlig, og det var veldig deilig. Så hver fase i livet, sin sjarm :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror også at det kan være forskjell i hvordan man er som arbeidstaker rett og slett også. For mamma tar svært sjelden med seg jobben hjem, da reiser hun heller tilbake på kontoret eller jobber overtid, og har da faktisk fri når hun er hjemme. Mens pappa tar med seg jobben overalt, er også dermed på jobb hele tiden. Selv om de til tider nok har like stor arbeidsbelastning, så blir det forskjell allikevel :) Og det er veldig deilig med en ny hverdag altså! Det eneste jeg savner er fleksibiliteten og den lange sommerferien. Selv om man jobba store deler av sommeren, så gjorde man noe annet enn vanlig, og det var veldig deilig. Så hver fase i livet, sin sjarm :ahappy:
Lange sommerferier...? Jeg kjenner ingen studenter som har noe mer enn ett par uker sommerferie. Uavhengig av hva de studerer. De fleste unner seg kanskje en uke.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lange sommerferier...? Jeg kjenner ingen studenter som har noe mer enn ett par uker sommerferie. Uavhengig av hva de studerer. De fleste unner seg kanskje en uke.

Lange sommerferier som i to/tre måneder fra siste eksamen til studiestart igjen. Det var derfor jeg skrev den siste setningen, om at man jobba jo store deler av sommeren, men da gjorde man jo noe annet enn resten av året. Så ikke ferie i ordets rette forstand, men fri fra studiene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Lange sommerferier som i to/tre måneder fra siste eksamen til studiestart igjen. Det var derfor jeg skrev den siste setningen, om at man jobba jo store deler av sommeren, men da gjorde man jo noe annet enn resten av året. Så ikke ferie i ordets rette forstand, men fri fra studiene.

Ok. :) Jeg ser liksom ikke helt hvordan det å jobbe hele sommeren som student er bedre enn å ha faktisk ha noen uker fri fra en heltidsjobb om sommeren. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. :) Jeg ser liksom ikke helt hvordan det å jobbe hele sommeren som student er bedre enn å ha faktisk ha noen uker fri fra en heltidsjobb om sommeren. :P

Nei, jeg kom på det i det jeg skrev svaret nå, at jeg har nok vært veldig priviligert med sommerjobbene mine. For jeg har hatt verdnes beste og morsomste sommerjobber gjennom studiene, så selv om jeg har jobbet meg halvt i hjel hver sommer, så har jeg gledet meg vilt til hver sommer og nesten ikke sett på det som en jobb. Hadde jeg sittet i kassa på rema tror jeg heller jeg ville ha studert faktisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg får jo betalt for å være student. I grunnen er det det absurde ved det hele. Jeg får helt greit betalt (men allikevel ikke noe voldsverk ifht Norge) - får ca 16,000 utbetalt i mnd. Å potensielt få mer lønn i en annen jobb bryr jeg meg ikke om, er fornøyd med lønna i dag og klarer meg veldig bra i hverdagen. Har råd til det jeg vil, og kunne like gjerne fortsatt med den lønna videre. Jeg kan ta fri når jeg vil, reise når jeg vil, kan være hjemme hvis jeg er syk og får ikke trekk i lønn (det får man i sverige i "vanlige jobber") - enorme fordeler. Absurditeten i dette er at man allikevel mistrives. Det synes jeg beviser hvor mye jobben betyr for trivsel i hverdagen, og at frihet og penger ikke nødvendigvis er toppen på kransekaka. Det å føle seg betydningsfull tror jeg er viktigere, å føle man skaper noe, er noe, gjør noe man vil selv. Ser konkrete resultater.

 

Jeg virkelig hatet å stå opp 07:00 hver dag i ungdommen, for å komme meg på skolen, men etter alle disse år som akademiker så er jeg egentlig dritlei av å stå opp 08.30-10.00 (noen dager..). Jeg jobber som oftest 09.30-19.00, og dagene bare blafrer avgårde. Mulig jeg begynner å bli gammel og at hormonene endrer seg altså, men det er utrolig godt å stå opp tidlig, ha noe konkret å gjøre og så dra hjem og enda ha tid til middag, hverdag. Ikke dra hjem og være hjemme 20.00 og kjenne "jaja, det var den dagen, egentlig står jeg på samme sted som i mårrest og i morgen blir det ikke noe anneledes". Det er også som @Ingvild sier, uansett hvor lenge jeg sitter på jobb, får jeg ikke 1 kr i overtid. Jeg får ingen ting ekstra for å jobbe 1 mai, påska, jula, nothing nada. Dermed føles det ikke som at man får kompensasjon selv om man jobber ubekvemt. (Ikke at det er så sykt ubekvemt uansett da). La oss si jeg har jobbet omtrent døgnet rundt i 1 uke, det har skjedd flere ganger, til jeg til slutt ikke visste hva som var opp ned på meg selv. Jeg får like mye betalt da som om jeg sitter på ræva i en slåbråkk og lager meg selv ringenes herre-maraton fra Mandag-Onsdag. Da kjenner man noen ganger på "hva f*** er vitsen" - særlig når forskninga går trått, prosjektene våre bare møter motstand, EU ikke vil støtte våre prøveborringer og man føler seg som et hamster i et hamsterhjul - du løper og løper men det er bare det samme hele tiden.

 

Nå er jeg heldigvis ikke noe økonom så det blir aldri noe årsoppgjør på meg, men gitt at det er andre jobber der ute så vil det naturlig nok bli perioder med ekstra mye arbeid. Men det er jo en annen form for arbeid, det vil være med et mål. Det vil være noe konkret. Ikke det hamsterhjulet.

 

I løpet av disse årene har blandt annet også jobbet som guide/foreleser på museum og jeg har jobbet som butikkmedarbeider i bokhandelen ARK (i tillegg til mer relevante jobber, men disse to skiller seg ut). De gangene jeg har vært aller mest lykkelig på jobb var de gangene jeg fikk se smilene til turister som fikk ekstra god omvisning av meg på museum, de amerikanerene som ba om epostadressen min fordi de var så takknemlige av å ha lært på en helt annen måte enn de hadde gjort før om nordlyset at de ville sende meg bilder av opplevelsene sine, japanerene som som tok meg i hånda og viste takknemlighet på en helt unik måte - ja selv når jeg jobbet på ARK og kunne hjelpe eldre med å finne den avisa de trengte. Meh :P

Når jeg leser det du skriver her er jeg veldig glad jeg valgte bort forskningsåret til neste år, for da tror jeg sannsynligheten hadde vært stor for at jeg hadde følt at jeg "måtte" gå videre med en phd og hadde nok følt veldig på det samme som du mistrives med.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi.

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent::P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi. 

 

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

 

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent:  :P )

Med mindre du er helt bundet til din nåværende jobb så er det jo ikke dumt å følge med litt! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at mine tankeluftinger kan bidra til litt glede! Haha :P

Det er noe med våren som gjør at jeg er dritlei, tror jeg. Alt blomstrer sett bort fra min interesse i eget arbeid :lol: Kanskje jeg skulle ta en kikk på arbetsformidlingen.se bare for å se. Kanskje noe som frister plutselig flyter forbi.

Det er dager jeg prater med ei veninne som er lærer for 1 klasse, og hun forteller om at hun retter matteinnleveringer som er sånn 1+1 = 2. Og jeg tenker "wow, så deilig det må være!". Så desp er jeg etter å ha noe håndfast, konkret, liksom :lol:

(Det er bra dager og altså, men nå er jeg i det negative hjørnet :rofl::innocent::P )

Hvis det er noen trøst, så er det absolutt perioder på jobben hvor jeg synes alt er dritt, jeg får ikke gjort noenting, ingenting av det jeg gjør betyr noenting og alle jobber i mot meg (negativ ja :P ), men så snur ting, også synes jeg jobben min er den beste jeg kan ha. Så det går opp og ned i arbeidslivet også :)

(Men hvis du er som meg, så er ikke sånt til noen trøst i det hele tatt, bare "jada jada jada" :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...