Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan stiller en eventuell arbeidsgiver seg til karakterer fra emner innen bachelorgraden?

Jeg merker at jeg sliter mye med at mine eksamener, innleveringer og annet arbeid ikke resulterer i de karakterene jeg ønsker. Frustrasjonen ligger i at jeg praktisk kan det jeg studerer, men er dårlig til å formidle dette på innleveringer og eksamen (skriftlig). Jeg har mulig valgt feil studieretning og førskolelærer hadde kanskje fungert bedre, men nå er jeg halvveis i bachelorgraden og ønsker å fullføre det jeg har begynt på.

Hittil i bachelorgraden har jeg kun fått D og E som eksamenskarakter. Jeg jobbet hardt første haøvåret, men da resultatene uteble merker jeg at motivasjonen gradvis har sunket i takt med økte problemer ved andre deler av livet (helse, parforhold, boforhold, økonomi etc.). Stressnivået er høyt, motivasjonen lav og jeg ønsker bare å bli ferdig med bacheloren min NÅ. I tillegg har det vært en høst preget av mye sykdom, selv om dette kun er en simpel unnskyldning.

Det jeg for tiden stresser med er hvorvidt jeg vil klare å få karakterer nok til å komme inn på en master innenfor det feltet jeg ønsker, og om jeg virkelig har lyst til å ta mer utdanning enn denne bacheloren på dette fagfeltet. Jeg finner meg konstant i en situasjon hvor arbeidsviljen ikke er tilstede og arbeidskrav, eksamensinnleveringer og øving til skriftlige eksamener gjennomføres nærmest på trass. Eneste som er tilstede er tanken om at jeg er ferdig neste vår (om jeg består alt).

Per. dags dato jobber jeg nærmest fulltid i barnehage og trives godt med dette. Arbeidsgleden er høy og frustrasjonen er stor når jeg stadig blir påminnet at jeg ikke bare jobber, men også studerer.

Man må ha motivasjon for å studere, lære og få gode karakterer - men man må også ha tid og ledig mental kapasitet. Kanskje du ikke har det så lenge du jobber tilnærmet fulltid, og at det å omdisponere litt på hverdagen din kan løse noe av frustrasjonen din? Jeg sier ikke at du skal slutte i jobben din, for dersom det er den du trives i så er det kanskje bedre å trappe ned på studiene og heller finne ut om det er noe annet du vil studere. Eller om du vil studere i det hele tatt (nå).

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Skrevet

Nå er timeplanen lagt ut, og jeg er veldig fornøyd med tidene. Mandag, tirsdag og torsdag. Begynner 0815, 0915 og 1015. Og det seneste jeg slutter er 1400. Yay!

Mens jeg er superfornøyd med at jeg begynner sent 4 av 5 dager neste semester. Pendler i 1,5 time hver vei. Det betyr at jeg kan stå opp 07:15 i stedet for 05:15! Det blir fantastisk! :D At jeg slutter mellom to og fire hver dag får være greit.

  • Like 3
Skrevet

Slutt å tull a :| Du var jo mitt håp!

Noen som har peiling? Jeg sliiiiiter..

Nå tar jeg utgangspunkt i det jeg kan som vernepleierstudent. Når jeg har skrevet oppgaver om tiltak i praksis (i APA-stil, fra et atferdsanalytisk ståsted) så operasjonaliserer vi målbare mål for selve tiltaket ut i fra problemstillingen.

Eks. Problemstilling: "Vil hyppigere besøk på toalettet og mer væske forebygge obstipasjon?". Operasjonalisering av mål: "Personen skal ha avføring 3 ganger i uka".

For meg ser det rett og slett ut som at du skal definere begrepene i problemstillingen?

Skrevet

Eksamen om bare noen timer, begynner å kjenne på nervene nå ja, selvom jeg håper jeg ikke har så mye å være nervøs for!

@Orca var du innom Sørhellinga på tur med Dixie i går? :D:icon_suspicious:

Hey ja det var jeg! Du skulle kommet og sagt hei :D Jeg tenkte faktisk da jeg sto der "hmm lurer på om hun Bie er der, hvis hun ser Dixie hilser hun sikkert på " :P Hehe :) du hadde sikkert hendene fulle med lesing? =)

Skrevet

Hey ja det var jeg! Du skulle kommet og sagt hei :D Jeg tenkte faktisk da jeg sto der "hmm lurer på om hun Bie er der, hvis hun ser Dixie hilser hun sikkert på " :P Hehe :) du hadde sikkert hendene fulle med lesing? =)

Jeg hadde kommet bort om du var alene altså, men du så dypt konsentrert ut i samtale med to andre, så jeg smilte til voffsa og gikk ut, hehe! ;) Var på vei hjemover for å lufte min egen voffs og var egentlig bare veldig klar for å dra hjem! Men nå som jeg er sikker på at det var deg skal jeg komme bortom neste gang :D
Skrevet

Nå tar jeg utgangspunkt i det jeg kan som vernepleierstudent. Når jeg har skrevet oppgaver om tiltak i praksis (i APA-stil, fra et atferdsanalytisk ståsted) så operasjonaliserer vi målbare mål for selve tiltaket ut i fra problemstillingen.

Eks. Problemstilling: "Vil hyppigere besøk på toalettet og mer væske forebygge obstipasjon?". Operasjonalisering av mål: "Personen skal ha avføring 3 ganger i uka".

For meg ser det rett og slett ut som at du skal definere begrepene i problemstillingen?

Takk :ahappy: Ja, jeg har skjønt at jeg på en måte skal definere/konkretisere de sentrale begrepene. Men er så usikker på hvor langt jeg skal dra det, hvis du skjønner? Problemstillingen min er (foreløpig):

"I hvilken grad fører videreutdanning i barnesykepleie til økt handlingsberedskap ved bekymring for om et barn er utsatt for mishandling og/eller omsorgssvikt?"

Holder det å operasjonalisere handlingsberedskap? Eller må jeg operasjonalisere alle begrepene, som "videreutdanning i barnesykepleie", "bekymring", "mishandling" og "omsorgssvikt"? Og HVOR mye må jeg liksom si? :icon_confused:

Skrevet

So far, so good

1505215_10152601036171985_15121728300604

Jeg bare må si meg ferdig, og konsentrere meg om faget jeg skal ha skoleeksamen i i morgen. Så får jeg heller plukke dem frem utpå kveldingen om jeg har tid og ork :) Men først en tablett og litt mat tror jeg, kanskje måke snø også. Hodet er ikke helt med og trenger en pause visst.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tar bachelor i pedagogikk, 2. året.

Ja, jeg er "flink" på emner med fasitsvar som matematikk og realfag, men dårlig til å formulere meg i fag som pedagogikk. Når jeg tenker etter aner jeg virkelig ikke hvorfor jeg studerer det jeg studerer. Et godt gjennomtenkt valg var det ihvertfall ikke, for å si det pent.. :(

Hm.. Jeg får ihvertfall fullføre det kommende semesteret sånn at jeg er ajour med studiepoeng med hensyn til stipend. Litt kjipt å miste mye der. Men på en annen måte liker jeg ikke helt tanken på at jeg bare nesten har fullført noe, om du skjønner. Pappa kaller meg alltid vinglete, og en liten djevel i meg sier at det skal jeg motbevise.

Er det noe sted man kan gå for å snakke med en studieveileder eller lignende?

Jeg fikk heller ikke de beste karakterene på studiet, fra C og nedover. Jeg fikk likevel drømmejobben, og får mye skryt der. De har jo ikke tilgang til karakterene dine med mindre du gir de ut selv.
Skrevet

Absolute Entertainer: Hvis det eneste du føler er at skolen er pes og du venter på dagen du aldri trenger å gå dit igjen - da ville jeg bare tatt det jeg trengte for å få studiepoeng så du ikke får Lånekassen på nakken, og så funnet på noe annet. Det er MANGE av oss som har begynt på ting som viste seg å være feil, og så sluttet. Det beste rådet jeg kan gi deg er i grunnen bare det at du ikke slutter og "skylder" Lånekassen studiepoeng så du risikerer å ikke få støtte neste gang du trenger det (been there, done that!).

Personlig, hvis jeg fikk kun D og E så hadde jeg tatt opp igjen noe av det. Hvertfall E´ene. Men, hvis faget får deg til å få grå hår og du hater hele greia, så er det kanskje like greit å legge det på hylla og prøve noe annet? :)

Skrevet

Jeg tar en phd med en haug E'er fra bacheloråret mitt. Ser på de som en del av min akademiske utvikling :D:P In the end er det utviklingen fra E til A og hvem du er i dag de ser på - at du har E i exphil er ikke forskjellen på liv og død med mindre du skal til elitistisk-******* harvard eller noe :lol: Jeg tar en phd på et universitet rangert over alle norske universitet og som nr 4 i norden - med E'er i lomma. Tror man legger for mye vekt på karakterer og for lite på det faktisk relevante arbeidet man gjør :) Så la iallefall ikke karakterene dra en ned, så lenge man liker å gjøre det man gjør blir man tidsnok ferdig med de hersens obligfagene :P

Skrevet

Hipp hipp hurra! Full i hodepine og feber kjempet jeg meg igjennom en 5 timers eksamen i statikk og fasthetslære i dag! Da var jeg plutselig over halvveis til ferdigutdanna ingeniør, og har fullført 11 av 17 eksamener jeg skal ha på studiet mitt :D

Nå roper sofaen, det er juleferie! Over og ut! :twitch:

  • Like 4
Skrevet

I morgen, dere. :frantics:

Nå er jeg så sliten i hodet at setninger har sluttet å gi mening. Men jeg tilbrakte dagen hos mamma og pappa siden Leieboeren har omgangssyke og insisterer på å ligge på sofaen. :getlost: Var egentlig helt greit med litt miljøforandring.

Guest Michellus
Skrevet

To eksamener igjen!

Etologieksamen gikk veldig greit :D Ikke A-B greit, men greit. Satser på at jeg består; jeg må nok ta opp faget igjen uansett.

Skrevet

I morgen klokka 12, DA har jeg ferie!!! Gleder meg helt enormt, kjenner stressa-hodepinen begynner å snike seg innpå her nå, men til i morgen holder jeg ut, så deilig det skal bli :ahappy:

Skrevet

JULEFERIE :frantics::jump:

Musikeren er jo programmerer, og han sjekket gjennom besvarelsen min, og ut fra poengfordelingen mente han at jeg MINST får en C! Det er veldig stas, altså, siden jeg har slitt så mye i det siste :ahappy:

Skrevet

Jeg.. Vil ha... KARAKTER.

Jeg også! Jeg måtte bare gå inn og sjekke, og der så jeg at jeg har fått semesterets første karakter, selv om den egentlig hadde sensurfrist 6. januar! Men det er litt spesielt da, på grunn av vurderingsformen i det emnet. Fikk en B, noe jeg er veldig fornøyd med, særlig med tanke på karakterfordelingen i det emnet (det ble gitt langt dårligere karakterer enn jeg trodde det skulle bli gitt). Har lært masse i det emnet - ikke bare av hva min gruppe har gjort, men også av å følge de muntlige framføringene til de andre gruppene og se hvilke metoder de hadde valgt. I tillegg var det veldig godt å få en positiv gruppearbeidopplevelse etter et par grupper hvor det har gått litt trått med samarbeidet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har haft "juleferie" eller i virkeligheden er det vil læseferie siden d. 6, men er i Danmark hos mor og far, så har ikke fået læst noget endnu :| Har heldigvis bare en mundtlig eksamen i pedagogik...

Er der nogen her, som har studeret i Sverige? Jeg forsøger nemlig at komme på udveksling til Umeå Universitet fra næste sommer og så de sidste to semestre af mit studie...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...