Gå til innhold
Hundesonen.no

Student i 2014 / 2015


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hvordan stiller en eventuell arbeidsgiver seg til karakterer fra emner innen bachelorgraden?

Jeg merker at jeg sliter mye med at mine eksamener, innleveringer og annet arbeid ikke resulterer i de karakterene jeg ønsker. Frustrasjonen ligger i at jeg praktisk kan det jeg studerer, men er dårlig til å formidle dette på innleveringer og eksamen (skriftlig). Jeg har mulig valgt feil studieretning og førskolelærer hadde kanskje fungert bedre, men nå er jeg halvveis i bachelorgraden og ønsker å fullføre det jeg har begynt på.

Hittil i bachelorgraden har jeg kun fått D og E som eksamenskarakter. Jeg jobbet hardt første haøvåret, men da resultatene uteble merker jeg at motivasjonen gradvis har sunket i takt med økte problemer ved andre deler av livet (helse, parforhold, boforhold, økonomi etc.). Stressnivået er høyt, motivasjonen lav og jeg ønsker bare å bli ferdig med bacheloren min NÅ. I tillegg har det vært en høst preget av mye sykdom, selv om dette kun er en simpel unnskyldning.

Det jeg for tiden stresser med er hvorvidt jeg vil klare å få karakterer nok til å komme inn på en master innenfor det feltet jeg ønsker, og om jeg virkelig har lyst til å ta mer utdanning enn denne bacheloren på dette fagfeltet. Jeg finner meg konstant i en situasjon hvor arbeidsviljen ikke er tilstede og arbeidskrav, eksamensinnleveringer og øving til skriftlige eksamener gjennomføres nærmest på trass. Eneste som er tilstede er tanken om at jeg er ferdig neste vår (om jeg består alt).

Per. dags dato jobber jeg nærmest fulltid i barnehage og trives godt med dette. Arbeidsgleden er høy og frustrasjonen er stor når jeg stadig blir påminnet at jeg ikke bare jobber, men også studerer.

Man må ha motivasjon for å studere, lære og få gode karakterer - men man må også ha tid og ledig mental kapasitet. Kanskje du ikke har det så lenge du jobber tilnærmet fulltid, og at det å omdisponere litt på hverdagen din kan løse noe av frustrasjonen din? Jeg sier ikke at du skal slutte i jobben din, for dersom det er den du trives i så er det kanskje bedre å trappe ned på studiene og heller finne ut om det er noe annet du vil studere. Eller om du vil studere i det hele tatt (nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.5k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hoho! Det var visst en "feil" gjort av Samordna det der. Kort fortalt pga min bakgrunn fra Steinerskolen...MEN NÅ HAR SKOLENS INNTAKSSJEF LOVET PLASS FRA 5.AUG!! Sorry caps, men det er så glad jeg er

Jeg fikk B på masteroppgaven, og har dermed oppretthold snittet som gjør at jeg en gang kan søke PhD hvis jeg vil. Hurra!!

Jeg fikk A på masteroppgaven min Nå er jeg litt overrasket og veldig glad!

Posted Images

Nå er timeplanen lagt ut, og jeg er veldig fornøyd med tidene. Mandag, tirsdag og torsdag. Begynner 0815, 0915 og 1015. Og det seneste jeg slutter er 1400. Yay!

Mens jeg er superfornøyd med at jeg begynner sent 4 av 5 dager neste semester. Pendler i 1,5 time hver vei. Det betyr at jeg kan stå opp 07:15 i stedet for 05:15! Det blir fantastisk! :D At jeg slutter mellom to og fire hver dag får være greit.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å tull a :| Du var jo mitt håp!

Noen som har peiling? Jeg sliiiiiter..

Nå tar jeg utgangspunkt i det jeg kan som vernepleierstudent. Når jeg har skrevet oppgaver om tiltak i praksis (i APA-stil, fra et atferdsanalytisk ståsted) så operasjonaliserer vi målbare mål for selve tiltaket ut i fra problemstillingen.

Eks. Problemstilling: "Vil hyppigere besøk på toalettet og mer væske forebygge obstipasjon?". Operasjonalisering av mål: "Personen skal ha avføring 3 ganger i uka".

For meg ser det rett og slett ut som at du skal definere begrepene i problemstillingen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksamen om bare noen timer, begynner å kjenne på nervene nå ja, selvom jeg håper jeg ikke har så mye å være nervøs for!

@Orca var du innom Sørhellinga på tur med Dixie i går? :D:icon_suspicious:

Hey ja det var jeg! Du skulle kommet og sagt hei :D Jeg tenkte faktisk da jeg sto der "hmm lurer på om hun Bie er der, hvis hun ser Dixie hilser hun sikkert på " :P Hehe :) du hadde sikkert hendene fulle med lesing? =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey ja det var jeg! Du skulle kommet og sagt hei :D Jeg tenkte faktisk da jeg sto der "hmm lurer på om hun Bie er der, hvis hun ser Dixie hilser hun sikkert på " :P Hehe :) du hadde sikkert hendene fulle med lesing? =)

Jeg hadde kommet bort om du var alene altså, men du så dypt konsentrert ut i samtale med to andre, så jeg smilte til voffsa og gikk ut, hehe! ;) Var på vei hjemover for å lufte min egen voffs og var egentlig bare veldig klar for å dra hjem! Men nå som jeg er sikker på at det var deg skal jeg komme bortom neste gang :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar jeg utgangspunkt i det jeg kan som vernepleierstudent. Når jeg har skrevet oppgaver om tiltak i praksis (i APA-stil, fra et atferdsanalytisk ståsted) så operasjonaliserer vi målbare mål for selve tiltaket ut i fra problemstillingen.

Eks. Problemstilling: "Vil hyppigere besøk på toalettet og mer væske forebygge obstipasjon?". Operasjonalisering av mål: "Personen skal ha avføring 3 ganger i uka".

For meg ser det rett og slett ut som at du skal definere begrepene i problemstillingen?

Takk :ahappy: Ja, jeg har skjønt at jeg på en måte skal definere/konkretisere de sentrale begrepene. Men er så usikker på hvor langt jeg skal dra det, hvis du skjønner? Problemstillingen min er (foreløpig):

"I hvilken grad fører videreutdanning i barnesykepleie til økt handlingsberedskap ved bekymring for om et barn er utsatt for mishandling og/eller omsorgssvikt?"

Holder det å operasjonalisere handlingsberedskap? Eller må jeg operasjonalisere alle begrepene, som "videreutdanning i barnesykepleie", "bekymring", "mishandling" og "omsorgssvikt"? Og HVOR mye må jeg liksom si? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar bachelor i pedagogikk, 2. året.

Ja, jeg er "flink" på emner med fasitsvar som matematikk og realfag, men dårlig til å formulere meg i fag som pedagogikk. Når jeg tenker etter aner jeg virkelig ikke hvorfor jeg studerer det jeg studerer. Et godt gjennomtenkt valg var det ihvertfall ikke, for å si det pent.. :(

Hm.. Jeg får ihvertfall fullføre det kommende semesteret sånn at jeg er ajour med studiepoeng med hensyn til stipend. Litt kjipt å miste mye der. Men på en annen måte liker jeg ikke helt tanken på at jeg bare nesten har fullført noe, om du skjønner. Pappa kaller meg alltid vinglete, og en liten djevel i meg sier at det skal jeg motbevise.

Er det noe sted man kan gå for å snakke med en studieveileder eller lignende?

Jeg fikk heller ikke de beste karakterene på studiet, fra C og nedover. Jeg fikk likevel drømmejobben, og får mye skryt der. De har jo ikke tilgang til karakterene dine med mindre du gir de ut selv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolute Entertainer: Hvis det eneste du føler er at skolen er pes og du venter på dagen du aldri trenger å gå dit igjen - da ville jeg bare tatt det jeg trengte for å få studiepoeng så du ikke får Lånekassen på nakken, og så funnet på noe annet. Det er MANGE av oss som har begynt på ting som viste seg å være feil, og så sluttet. Det beste rådet jeg kan gi deg er i grunnen bare det at du ikke slutter og "skylder" Lånekassen studiepoeng så du risikerer å ikke få støtte neste gang du trenger det (been there, done that!).

Personlig, hvis jeg fikk kun D og E så hadde jeg tatt opp igjen noe av det. Hvertfall E´ene. Men, hvis faget får deg til å få grå hår og du hater hele greia, så er det kanskje like greit å legge det på hylla og prøve noe annet? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar en phd med en haug E'er fra bacheloråret mitt. Ser på de som en del av min akademiske utvikling :D:P In the end er det utviklingen fra E til A og hvem du er i dag de ser på - at du har E i exphil er ikke forskjellen på liv og død med mindre du skal til elitistisk-******* harvard eller noe :lol: Jeg tar en phd på et universitet rangert over alle norske universitet og som nr 4 i norden - med E'er i lomma. Tror man legger for mye vekt på karakterer og for lite på det faktisk relevante arbeidet man gjør :) Så la iallefall ikke karakterene dra en ned, så lenge man liker å gjøre det man gjør blir man tidsnok ferdig med de hersens obligfagene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hipp hurra! Full i hodepine og feber kjempet jeg meg igjennom en 5 timers eksamen i statikk og fasthetslære i dag! Da var jeg plutselig over halvveis til ferdigutdanna ingeniør, og har fullført 11 av 17 eksamener jeg skal ha på studiet mitt :D

Nå roper sofaen, det er juleferie! Over og ut! :twitch:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg.. Vil ha... KARAKTER.

Jeg også! Jeg måtte bare gå inn og sjekke, og der så jeg at jeg har fått semesterets første karakter, selv om den egentlig hadde sensurfrist 6. januar! Men det er litt spesielt da, på grunn av vurderingsformen i det emnet. Fikk en B, noe jeg er veldig fornøyd med, særlig med tanke på karakterfordelingen i det emnet (det ble gitt langt dårligere karakterer enn jeg trodde det skulle bli gitt). Har lært masse i det emnet - ikke bare av hva min gruppe har gjort, men også av å følge de muntlige framføringene til de andre gruppene og se hvilke metoder de hadde valgt. I tillegg var det veldig godt å få en positiv gruppearbeidopplevelse etter et par grupper hvor det har gått litt trått med samarbeidet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har haft "juleferie" eller i virkeligheden er det vil læseferie siden d. 6, men er i Danmark hos mor og far, så har ikke fået læst noget endnu :| Har heldigvis bare en mundtlig eksamen i pedagogik...

Er der nogen her, som har studeret i Sverige? Jeg forsøger nemlig at komme på udveksling til Umeå Universitet fra næste sommer og så de sidste to semestre af mit studie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...