Oppdeling av hunderaser

[charlotte]

I håp om å få frem en interessant diskusjon spør jeg: hvorfor er det negativt at enkelte raser er delt opp i avl og linjer? Tenker på bruks/show, f.eks Labrador Retriever og show labrador, jaktcocker og cocker spaniel.

[HHH]

Fordi det da avles mot det ekstreme i hver sin retning, uten å ta hensyn til rasestandard i det hele tatt. Jeg er helt klart mer for å ta vare på bruksegenskapene til rasen, men hvorfor ikke gjøre en god jobb med begge deler? Jeg ønsker ikke en schäfer som ser ut som en malle, eller en rottweiler som ligner en dobermannblanding. Det er mulig å få til en eksteriørt korrekt hund, MED bruksegenskaper, så hvorfor nøye seg med mindre som et utgangspunkt?

[Guest Bølla]

Når man til stadighet selekterer ut egenskaper eller eksteriørmessige forhold reduserer man samtidig genpopulasjonen, og det går til syvende og sist ut over hundene.

Fordi det da avles mot det ekstreme i hver sin retning, uten å ta hensyn til rasestandard i det hele tatt. Jeg er helt klart mer for å ta vare på bruksegenskapene til rasen, men hvorfor ikke gjøre en god jobb med begge deler? Jeg ønsker ikke en schäfer som ser ut som en malle, eller en rottweiler som ligner en dobermannblanding. Det er mulig å få til en eksteriørt korrekt hund, MED bruksegenskaper, så hvorfor nøye seg med mindre som et utgangspunkt?

Vel, rasestandarden tar man jo i aller høyeste grad hensyn til i showringen, den er jo den reneste bibelen. Forskjellen er vel at både den og følgelig hundene har endret seg ganske mye fra det opprinnelige utgangspunktet.

@charlotte ; jeg la ut en pdf i labradortråden (hunderaser) som viser labradorens utgangspunkt, og hvordan den gammeldagse labrador egentlig var, i forhold til dagens showlabrador.

Edit; Her er filen

[HHH]

Vel, rasestandarden tar man jo i aller høyeste grad hensyn til i showringen, den er jo den reneste bibelen. Forskjellen er vel at både den og følgelig hundene har endret seg ganske mye fra det opprinnelige utgangspunktet.

Rasestandarden har ikke forandret seg på "mine" raser i alle fall, bare tolkningen av den. Og på andre raser er det plutselig blitt at kort nese betyr uten nese, løsskinn betyr at det skal være så mye at det subber i bakken, godt vinklet betyr så vinklet at de ikke klarer å holde seg opp uten å støtte på hasene. Det er utallige eksempler på at showhundene ikke ligner rasestandarden, fordi det er dratt mot det ekstreme i avlen.

[Guest Bølla]

Rasestandarden har ikke forandret seg på "mine" raser i alle fall, bare tolkningen av den. Og på andre raser er det plutselig blitt at kort nese betyr uten nese, løsskinn betyr at det skal være så mye at det subber i bakken, godt vinklet betyr så vinklet at de ikke klarer å holde seg opp uten å støtte på hasene. Det er utallige eksempler på at showhundene ikke ligner rasestandarden, fordi det er dratt mot det ekstreme i avlen.

Det er også sant. Men de fleste rasestandarder legger faktisk opp til en funksjonell hund som er bygget for å gjøre den jobben den var tenkt for, det er vel ikke alle standarder som har blitt forandret iløpet av årene. Det er vel ikke alltid standarden det er noe galt med, men oppdretterne og dommerne som legger til rette for en mer ekstrem utvikling.

Det er dessverre slik at showringene har mye makt innenfor oppdrett, og så lenge det er penger å tjene på dette vil alltid mange føye seg etter hva som (eksteriørmessig) lønner seg i ringen.

[charlotte]

Leste den i dansk retrieverklubb sitt blad for en stund siden, det var litt snakkis i labrador verden

Ja det har jo skjedd ganske mye på flere raser, og begge sider av rasevariantene er storfornøyde med sin avl og sin kvalitet. For de rasene som er blitt avlet helt til hver sin kant så er det jo litt sånn at showsiden ikke ønsker å ta inn (eksempelvis) jaktchampioner i sin avl ettersom det går på kompromiss av den kvaliteten de leverer på utstillingsfronten. Og jaktoppdrettere ønsker ikke å ta inn utstillingschampioner i sin avl ettersom denne (som regel) ser helt feil ut i forhold til funksjon og eksteriør, ei heller kan vise til noe spesielt jaktegenskaper via sitt NUCH (på retrieveren er det ingen krav til premiering på retrieverjaktprøve for å bli NUCH). Og de som står midt i mellom får ikke til noen ting, dual purpose = no purpose. Så hvordan skal de to partene bli enig om noe, eller samarbeide om ett 1 felles mål? Og hvorfor skal de det - hvis begge parter har i sine øyne de beste hundene så er det vel bare å akseptere at det er sånn det er og kose seg med sitt?

[Guest 2ne]

Fremfor å dele opp genpooler enda mer, burde oppdrettere av en rase tvinges til å samarbeide om et felles mål. De skal se ut som beskrevet i rasestandarden, og de skal ha de bruksegenskaper rasen skal ha. Jeg kan ikke se at det fremmer avl på hverken det ene eller det andre å begrense utvalget enda mer.

[Guest Bølla]

Leste den i dansk retrieverklubb sitt blad for en stund siden, det var litt snakkis i labrador verden

Ja det har jo skjedd ganske mye på flere raser, og begge sider av rasevariantene er storfornøyde med sin avl og sin kvalitet. For de rasene som er blitt avlet helt til hver sin kant så er det jo litt sånn at showsiden ikke ønsker å ta inn (eksempelvis) jaktchampioner i sin avl ettersom det går på kompromiss av den kvaliteten de leverer på utstillingsfronten. Og jaktoppdrettere ønsker ikke å ta inn utstillingschampioner i sin avl ettersom denne (som regel) ser helt feil ut i forhold til funksjon og eksteriør, ei heller kan vise til noe spesielt jaktegenskaper via sitt NUCH (på retrieveren er det ingen krav til premiering på retrieverjaktprøve for å bli NUCH). Og de som står midt i mellom får ikke til noen ting, dual purpose = no purpose. Så hvordan skal de to partene bli enig om noe, eller samarbeide om ett 1 felles mål? Og hvorfor skal de det - hvis begge parter har i sine øyne de beste hundene så er det vel bare å akseptere at det er sånn det er og kose seg med sitt?

Det er vel kun de mest ekstreme tilfellene (ift utstilling) som ikke duger på bruksfronten. Det er fortsatt mange labradorer fra utstillingslinjer som ser svært godt ut med funksjonelle øyne, det er bare noen enkelte oppdrettere som avler på den ekstreme, engelske labradoren hvor de overhodet ikke egner seg som lettbent på tå til skogs.. Til gjengjeld er det også disse som dominerer utstillingsringene, men jeg har selv hatt labradorer fra utstillingslinjer som har gjort det svært bra på begge fronter. Noe storchampionat må vi bare se bort fra, men det er også helt greit ;-)

[Heidihj]

Genpolen og variasjonen blir allerede innskrenket betraktelig ved å dele opp arten hund i raser. Skal disse rasene videre deles opp i "linjer" og ulike varianter blir genpolen enda mindre. Dette er tragisk og veldig dramatisk for hundene.

Jeg syns det også er veldig synd at raseentusiaster innenfor samme rase avler totalt ulikt og at det blir et tydelig skille i miljøene. Samarbeid for et felles mål ville ha vært mye bedre for rasen. Oppdeling av raser syns jeg er en skikkelig uting.

[Guest Bølla]

@Heidihj ; jeg er helt enig.

En av de aller største utfordringene vi står overfor når det kommer til hundenes fremtid er å bevare et rikt arvemateriale, og slik innskrenkning er utelukkende negativt. Man vil gjerne forfekte at det er så voldsomme forskjeller mellom jaktutgavene og showutgavene, men man må også huske på at alle stammer fra de samme dyrene, og det skal ikke så voldsomme grep til før man klarer å møtes på midten.

[charlotte]

Ja men hva er å være brukendes eller funksjonell på begge fronter ? Det er jo ingen oppdrettere som vil nøye seg med å avle hunder som er "helt ok". Man vil jo ha frem topphunder, det beste av det beste. Hvorfor avle hunder hvis man ikke kan tilføye kvalitet til rasen?

Hvis du var jeger, ville du handlet hund herfra?

"Velkommen til min hjemmeside, vi har et oppdrett av rase xxxx som gjør det helt ok både i showringen og på jaktprøve"

eller

"Velkommen til min hjemmeside, kennel xxx har ført frem 8 jaktchampioner siden 1998 og er oppdretter av Skandinavias mestvinnende jaktretrievere"

Bølla: Ja men hvorfor skal de møtes på midten? Jegeren i eksempelet over trenger en jakthund, ikke en hund som er grei nok. Så hvorfor skal oppdrettere av hver side samarbeide når de mener at det er kun deres variant som er noe å samle på? Genpoolen (kan bare snakke for min rase) er ikke noe issue, vi har mye å velge mellom og veldig høy kvalitet.

[Guest Bølla]

Ja men hva er å være brukendes eller funksjonell på begge fronter ? Det er jo ingen oppdrettere som vil nøye seg med å avle hunder som er "helt ok". Man vil jo ha frem topphunder, det beste av det beste. Hvorfor avle hunder hvis man ikke kan tilføye kvalitet til rasen?

Hvis du var jeger, ville du handlet hund herfra?

"Velkommen til min hjemmeside, vi har et oppdrett av rase xxxx som gjør det helt ok både i showringen og på jaktprøve"

eller

"Velkommen til min hjemmeside, kennel xxx har ført frem 8 jaktchampioner siden 1998 og er oppdretter av Skandinavias mestvinnende jaktretrievere"

D

Ja, igjen; det handler om penger. Jo flere konstruerte titler du kan smykke deg med, jo større respekt og følgelig mer oppmerksomhet vil du få rundt din egen kennel. Problemet er at det ikke gagner hundene.

Nå skal jeg ikke få hele tråden til å handle om labradorer, men nå er det vel en gang slik at alle labradorer evner å apportere og fungere særs godt i jakt, det er jo det de ble skapt til. De som driver aktivt med "jaktlabradorer" tilbringer vel vesentlig mer tid til skogs og på div jaktprøver/kurs enn hva de som kun frekventerer utstillingsringene gjør? (Og ja, jeg vet det er mange som gjør litt av begge, men la oss ta for oss det ekstreme).

Poenget er, enten du er ekstrem ift jakt eller ekstrem i forhold til utstilling; det gagner nødvendigvis ikke hundene (rettere sagt; det gagner med sikkerhet ikke hundene..). Når man avler selektivt på jaktegenskaper velger man kanskje bort noen gemyttlige forhold som folk flest finner viktig hos en labrador. Når man avler selektivt på eksteriørmessige forhold velger man bort funksjonelle forhold som bidrar til at hunden lett kommer seg frem i terrenget. Nesen fungerer jo fortsatt i begge tilfeller, den har ingen tatt fra dem.

Jeg har ingen behov for å smykke meg med store titler på hundens vegne, så lenge den fungerer til mine mål er jeg strålende fornøyd.

[Guest 2ne]

Ja men hva er å være brukendes eller funksjonell på begge fronter ? Det er jo ingen oppdrettere som vil nøye seg med å avle hunder som er "helt ok". Man vil jo ha frem topphunder, det beste av det beste. Hvorfor avle hunder hvis man ikke kan tilføye kvalitet til rasen?

Definer "topphund"? For meg så er en topphund en som har alt. Som ser ut som den rasen den er, og som fungerer til det rasen skal fungere til. Jeg ser ingen grunn til å måtte fire på kravet på hverken eksteriøret eller bruksegenskapene bare fordi at folk alltid skal avle så himla ekstremt - samme hvilken vei de avler ekstremt.

[simira]

Her er en tidligere diskusjon om samme tema. Sikkert nye folk og meninger om dette siden da, men kanskje noen gode innspill også?

http://hundesonen.no/forum/topic/63194-skille-innad-i-rasen-showbruksetc/

[Heidihj]

Jeg tenker at godt avlsarbeid er langsiktig tankegang. Om man vil ha ekstreme resultater og gode hunder i den ene enden av skalaen i neste generasjon er det ikke nødvendigvis det mest lønnsomme å tenke på genpolen og genetisk variasjon. Om man vil ha et godt resultat og et homogent kull for noen egenskaper kan kanskje linjeavl være det mest effektive (eller katastrofe)? I lengden vil dette være i skyte seg selv i foten.

Om man skal tenke lengre enn neste generasjon, vil det i flere tilfeller være en fordel med utavl, og gjerne krysse inn individer fra andre linjer innimellom (og gjør man dette kan man kanskje også ha noen kombinasjoner med linjeavl sålenge man har kontroll på linjene man benytter). Jeg ønsker f.eks. ikke bare en god trekkhund. Jeg ønsker et individ fra sunne linjer, funksjonell og rasetypisk kropp, gode bruksegenskaper, godt og rasetypisk gemytt og noe å tilføre rasen genetisk. Det er for meg en topphund.

[Siri]

Ja men hva er å være brukendes eller funksjonell på begge fronter ? Det er jo ingen oppdrettere som vil nøye seg med å avle hunder som er "helt ok". Man vil jo ha frem topphunder, det beste av det beste. Hvorfor avle hunder hvis man ikke kan tilføye kvalitet til rasen?

Hvis du var jeger, ville du handlet hund herfra?

"Velkommen til min hjemmeside, vi har et oppdrett av rase xxxx som gjør det helt ok både i showringen og på jaktprøve"

eller

"Velkommen til min hjemmeside, kennel xxx har ført frem 8 jaktchampioner siden 1998 og er oppdretter av Skandinavias mestvinnende jaktretrievere"

Bølla: Ja men hvorfor skal de møtes på midten? Jegeren i eksempelet over trenger en jakthund, ikke en hund som er grei nok. Så hvorfor skal oppdrettere av hver side samarbeide når de mener at det er kun deres variant som er noe å samle på? Genpoolen (kan bare snakke for min rase) er ikke noe issue, vi har mye å velge mellom og veldig høy kvalitet.

Det er vel akkurat her det store problemet ligger: Mye vil ha mer. Hvorfor er det ikke nok at hundene gjørt det "bra nok" på utstilling/jakt/bruks/trekk/whatever? Hvorfor skal man ha det råeste av det råe? Hvorfor trenger man ENDA mer av det som allerede er bra nok? Alle kan jo ikke ha vinneren hver gang (selv om det er himla artig å vinne ).

[Guest Bølla]

Det er vel akkurat her det store problemet ligger: Mye vil ha mer. Hvorfor er det ikke nok at hundene gjørt det "bra nok" på utstilling/jakt/bruks/trekk/whatever? Hvorfor skal man ha det råeste av det råe? Hvorfor trenger man ENDA mer av det som allerede er bra nok? Alle kan jo ikke ha vinneren hver gang (selv om det er himla artig å vinne ).

Personlig blir jeg mye mer imponert over denne smørbrødlisten;

- HD/AD-fri

- Øyelyst; fri

- DNA-test med godt resultat og ingen skavanker av noe slag

- Godkjent besøkshund og sofagris

- Blir med mor på sopptur, bjeff er lov ved sopplos. Gjenstandsettersøk er generelt et veldig stort pluss.

- Klarer å fange fjellørret på egenhånd

- Klarer å bære 20 kg på fjelltur

- Godkjent hund i jaktlag, småvilt

- Gjort det greit i lydighet

- Bestått mentaltest

- Gjerne litt "tagget"

- Mor og far har blitt 14-15 år uten vesentlige sykdomsplager

- E i utstillingsringen (Edit; V er også helt greit, det heter tross alt Very good)

Hadde dette vært et eksempel på en førende mal hos mange oppdrettere tror jeg med sikkerhet vi kunne si at vi ville være i stand til å sikre våre barnebarn å oppleve den samme dyregleden om 40-50 år. Jeg frykter det motsatte, men blir veldig glad om jeg tar feil.

[MonicaT]

Det er vel akkurat her det store problemet ligger: Mye vil ha mer. Hvorfor er det ikke nok at hundene gjørt det "bra nok" på utstilling/jakt/bruks/trekk/whatever?

Fordi det er konkurranse og da våkner konkurranse instiktet og man vil ha den beste hunden og vinne.

Om det ikke hadde vært konkurranse men kun en form for kvalitetsbedømmelse (slik som første delen av utstilling) så ville det kanskje vært annerledes? Jeg vet ikke, jeg bare tenker litt høyt. Men da hadde kanskje ikke så mange deltatt heller, men tjener vi noe på at man deltar på X antall utstillinger/konkurranser? Så lenge hunden holder kvaliteten? Da ville man kanskje måtte bruke andre tilleggskriterer siden x antall hunder får excellent og man ikke skiller/ranger de videre.

[Meg]

jeg har en rase som er delt. DVS forskjellen er ikke så stor her til lands som andre steder kanksje, sh eies hovedsaklig av aktive folk uavhengig av om de er av show eller brukslinjer, og det er vel få hunder av ekstreme showlinjer her. Nedover i europa og videre, så har størsteparten av hundene aldri sett en trekksele, mosjoneres gjerne på tredemølle og holdes i hundegårder med skygge hele døgnet for å ikke få solbleket pels. i Asia holdes de ofte i egne "kjølerom". Avlskriteriene da er hvordan hunden gjør det i utstillingsringen, men de fleste showoppdrettere er også opptatt av HD/AD(AA) resultater og øyelysing.

jeg synes, som jeg nok har gitt uttrykk for utallige ganger her inne før, at bruksegenskapene skal være første kriterie for avl. Er ikke hunden en god trekkhund, så hjelper det ikke uansett hvor pen den er. Bruksegenskaper er så mye mer enn å løpe fort, det er potekvalitet, arbeidshode, evne til å jobbe bra under forskjellige forhold (storm, dårlig sikt, løse spor, gode spor, osv), jobbe bra til tross for løpetid i spannet (gjelder begge kjønn), evnen til å ta det med ro under lengre pauser, spise bra, drikke bra, osv. For å få undersøkt bruksegenskapene må en for trekkhunder kjøre mye. Ved å kjøre løp får en testet hundene mot andre hunder, så en kan se hvordan en ligger an (trening har mye å si her da, såklart).

Grunnen til at rasen blir delt er at noen veklegger et eksteriør som vinner i ringen mer enn bruksegenskaper. og om dommeren aldri har sett en trekkhund i arbeid, så er det ikke så lett å se detaljer som skiller en kropp som passer som trekkhund og detaljer som ikke gjør det. På den helt motsatte siden er det noen som vektlegger eksteriør ene og alene ut fra kriteriet fart. jeg mener en SH skal se ut som en SH (og ikke en liten malamute eller teddybjørn, eller en alaska husky), men den skal jobbe bra og være raskere enn en grønlandshund/malamute. PÅ samme måte som at bruksegenskaper er vitkig i avlen, er eksteriør det. Et lite funksjonelt eksteriør, og eksteriørmessige feil - er disse store, så skal ikke hunden avles på. Synes jeg. og ikke glem helse og gemytt heller

Og når en snakker om ch- titler. I norge i dag er det krav om VG for å få NTCH. Så en hund med NTCH tittel, den skal både se ganske bra ut og jobbe bra

[Kaja]

Ja men hva er å være brukendes eller funksjonell på begge fronter ? Det er jo ingen oppdrettere som vil nøye seg med å avle hunder som er "helt ok". Man vil jo ha frem topphunder, det beste av det beste. Hvorfor avle hunder hvis man ikke kan tilføye kvalitet til rasen?

Hvis du var jeger, ville du handlet hund herfra?

"Velkommen til min hjemmeside, vi har et oppdrett av rase xxxx som gjør det helt ok både i showringen og på jaktprøve"

eller

"Velkommen til min hjemmeside, kennel xxx har ført frem 8 jaktchampioner siden 1998 og er oppdretter av Skandinavias mestvinnende jaktretrievere"

Bølla: Ja men hvorfor skal de møtes på midten? Jegeren i eksempelet over trenger en jakthund, ikke en hund som er grei nok. Så hvorfor skal oppdrettere av hver side samarbeide når de mener at det er kun deres variant som er noe å samle på? Genpoolen (kan bare snakke for min rase) er ikke noe issue, vi har mye å velge mellom og veldig høy kvalitet.

Sistnevnte. For de må se ut som rasen sin på utstilling for å få jaktch.

[Gjest]

For min del er ikke oppdeling utelukkende negativt, mest fordi jeg er helt uinteressert i at rasen min skal bli til det som hylles opp i skyene som "den fantastiske jaktlabrador". Labradoren skal ikke se slik ut:

(Dårlig stopp, flat panne, öynene langt fra hverandre, snipete snute og et generelt inntrykk av å se lite robust ut)

(lang overkropp, puskete, ser ut som en blanding av whippet, støver, saluki og hounds generelt).

Labradoren skal heller ikke se slik ut:

Blanding av mastiff og rottweiler? Eller bare labrador...

og vi har alle sett cruftsvinnerene, ikke noe pent syn.

Labradorens rasebeskrivelse trekker fram ord som:

• short-coupled (direkte oversatt: ikke lang lende, ergo ikke lang kropp),
• broad and deep chest,
• broad and strong loins/hindquarters,
• Skull broad with defined stop;
• Jaws of medium length,powerful not snipy.
• Ears not large , set rather long back
• 56cm +/- 1cm

Her er det ting jeg ikke får til å korrespondere med jaktlabradorens utseende i dag, og da tenker jeg særlig/i all hovedsak på de mest ekstreme utgavene som jeg allerede har vist til her.

For meg hadde den ideelle labrador i dag - rent utseende/show messig - vært nærmere dual champions slik vi så de i hinna håra daga. Lengre bein enn dagens utstillingschampions, 20% kortere dybde i brystkassa (greit den skal være broad og deep, men vi trenger jo ikke gro den helt ned til bakken heller ) og ikke minst et litt lettere hode men allikevel med labradoruttrykk.

[Stine]

For meg hadde den ideelle labrador i dag - rent utseende/show messig - vært nærmere dual champions slik vi så de i hinna håra daga. Lengre bein enn dagens utstillingschampions, 20% kortere dybde i brystkassa (greit den skal være broad og deep, men vi trenger jo ikke gro den helt ned til bakken heller ) og ikke minst et litt lettere hode men allikevel med labradoruttrykk.

Det der var lekre Labradorer! Får jeg en sånn en er det ikke tvil i min sjel hva neste hund blir

Staffer er "delt" den og, selv om old type, bruks, irsk etc (kjært barn har mange navn) sjeldent har noe å vise til.

[Guest Bølla]

Bølla: Ja men hvorfor skal de møtes på midten? Jegeren i eksempelet over trenger en jakthund, ikke en hund som er grei nok. Så hvorfor skal oppdrettere av hver side samarbeide når de mener at det er kun deres variant som er noe å samle på? Genpoolen (kan bare snakke for min rase) er ikke noe issue, vi har mye å velge mellom og veldig høy kvalitet.

En stadig minkende genpopulasjon fører til syke dyr, enkelt forklart. Dvs at dersom folk skal fortsette i det sporet man holder på i dag vil man på lang sikt ødelegge rasene som helhet. Derfor er det ikke greit.

Genpoolet er absolutt et issue, også for labradoren. Jeg skal forsøke å finne frem artiklene om det, men det siste jeg leste var et anslag på ca 100 forskjellige individer (sett utifra genpopulasjonen totalt) blant alle de labradorer man har. De er altså en av rasene som ligger dårlig an, men det er flere som stiller dårligere ja.

@Kangerlussuaq ; du har så rett. Ekstremt blir feil i begge ender. Den ekte labradoren er et sted midt mellom dagens jakt og utstillingsutgaver.

Nesten så jeg får lyst til å vise dere min skjønnhet ;-) Jeg får tygge litt på det.

[charlotte]

"Den ekte labradoren" - hehe, det er jo nettopp det som er problemet. Det kommer an på øyet som ser Og det er derfor rasen er oppdelt. En topphund for meg er en som ikke skyr tornekratt og brennesle, iskaldt desember vann, har et kaldt hode som holder gjennom hele dagen uten å brenne opp unødig krutt, har en positiv innstilling til andre hunder og folk, som selv fanger opp vitring av en skutt fugl og følger den uansett om det er en steindød fugl eller en løpende fasantupp, eller en dykkende vingeskutt and. Som holder til siste fugl er hentet hjem, kommer hjem og skrur av alle dagens opplevelser og logrer vennlig mot 3 åringen. For å fungere slik kreves ikke et ekstremt utseende, men et funksjonelt eksteriør - en real sterk hund med bra beinstamme og muskler.

Labradoren har ikke et problem med mangfold og nytt blod, vi velter i linjer og importer (fra ulike land, ulike linjer). Det kommer til mer og mer av det også ettersom interessen blir større og det blir flere og flere som avler "den perfekte labradoren" - i sine øyne selvfølgelig

Banjo på det siste bildet er en flott hund, og en eksteriørmessig målestokk for veldig mange oppdrettere av jaktavlet labrador retriever.

Legger ved et bilde av min yngste tispe, synes ikke hun er mye ekstrem men det er igjen øyet som ser.

[Guest Bølla]

"Den ekte labradoren" - hehe, det er jo nettopp det som er problemet. Det kommer an på øyet som ser Og det er derfor rasen er oppdelt. En topphund for meg er en som ikke skyr tornekratt og brennesle, iskaldt desember vann, har et kaldt hode som holder gjennom hele dagen uten å brenne opp unødig krutt, har en positiv innstilling til andre hunder og folk, som selv fanger opp vitring av en skutt fugl og følger den uansett om det er en steindød fugl eller en løpende fasantupp, eller en dykkende vingeskutt and. Som holder til siste fugl er hentet hjem, kommer hjem og skrur av alle dagens opplevelser og logrer vennlig mot 3 åringen. For å fungere slik kreves ikke et ekstremt utseende, men et funksjonelt eksteriør - en real sterk hund med bra beinstamme og muskler.

Labradoren har ikke et problem med mangfold og nytt blod, vi velter i linjer og importer (fra ulike land, ulike linjer). Det kommer til mer og mer av det også ettersom interessen blir større og det blir flere og flere som avler "den perfekte labradoren" - i sine øyne selvfølgelig

Eh? Unnskyld meg, men her må jeg faktisk arrestere deg litt. Det er helt likegyldig hvor mange hunder av hver "linje" som finnes, problemet er at alle individene stort sett er så kliss like, det er nesten som om de parres med seg selv (satt på spissen). Si at man har 20 millioner renrasede labradorer over hele verden - sammenligner du genmaterialet utgjør altså dette bare litt over 100 forskjellige individer til sammen. Det er nokså ekstremt. De hundene som er virkelig truet ligger vel på 20-40 individer. Jeg mener jeg leste at selv schæferen (som det også er sterke meninger om, og som det også deles opp i bruks/show) lå på rundt 4-500, de har altså nesten 5 ganger så stort genmateriale å gå på sammenliknet med labradoren.

Til det første så må jeg bare si at alt dette skal en normal labrador klare gitt at han er veltrent og bygget for jakt/spor/apportering.