Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille hunder som slåss - metodevalg og grunner


Raksha
 Share

Recommended Posts

Begge hundene mine kan kommandoene "forbi" for å gå forbi mat i grøftekanten, eller stopper om jeg sier "nei" om de prøver å ta maten. Om jeg følger med på hundene kan jeg alltid avverge problemer, og hundene er blitt ganske rutinerte på å la ting være når jeg ber dem om det. Problemet er når jeg ikke følger med 100% :) Det er det umulig å gjøre hele tiden rett og slett. Men etter et par uhell har jeg lært, og har fått mye bedre rutiner nå.

Ang. forsvar er begge hundene rågode på "slipp". De slipper leker, pinner og andre ting de plukker med seg på tur (de elsker å plukke ting :P ), men mat må jeg fysisk ta fra de om det er noe de ikke får. Begge kan også slippe kjøttbein, griseører osv. på kommando (i bytte mot godbit da). Ingen har heller ressursforsvar ovenfor mat mot mennesker. Jeg kan fint klappe begge hundene på nesa mens de spiser. Dette har vært grundig jobbing med å tilføre gode ting til maten siden de var små. Jeg visste jeg måtte jobbe med ressursforsvar før jeg kjøpte rasen :) De får heller ikke forsyne seg med mat, griseøre el. før jeg sier "hver så god".

Og ja, en levende kanin hadde nok vært en superforsterker. Tror jentene hadde blitt for tent til å få noe særlig læringsutbytte da riktignok :P

Skriver hva jeg gjør for å unngå det siden du kom de omtrent nøyaktig de samme tipsene som jeg har trent på :) Men ja, enig i det du sier. Men tror det meste av det har med å ha kontroll på ressursene og hundene når man følger med. Det hjelper altså ikke om jeg ikke har fokus på hundene (eller det er helt mørkt som i episoden jeg forklarte tidligere). Men de er altså fult kontrollerbare så lenge jeg har 100% fokus. Jeg skal love deg at hundene veit når jeg følger med og ikke. De er dritkjappe og har full kontroll på når de må oppføre seg.

Da skjønner jeg litt mer og! :-) Ting er jo ofte mye mer nyansert enn man får skrevet på et forum!

Da synes jeg ikke jeg tok så altfor galt om innlæringen da :-) eneste forskjellen er vel at jeg hadde lært den inn "klikkersk", som hvertfall i teorien skulle gjort sånn at jeg ikke trengte å passe på 100% for da skulle hunden(e) ha kommet til meg for godbit om de fant noe! (Men å lære polarraser det på den måten er nok vanskelig ;-) )

Men jeg synes du løser det kjempefint! :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor lærer man konflikthåndtrening hen? Som jeg selv nevnte tidligere, så hjelper det ikke å lese seg til dette, men praktiske øvelser må til for å kunne lære seg rette teknikker osv. Ser for meg anno

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

Jeg har dessverre vært med på et par fæle slosskamper hvor hundene har hengt skikkelig godt i hverandre. Kort glatt pels, mye muskler, raske, det er søren ikke lett å få tak på de da. Men gjør som Sti

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..
De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Om man ikke klarer å skille de så ville jeg gått derfra slik at ingen av de "tror" de får støtte fra deg og kanskje tøffer seg litt ekstra

Vet ikke om det funker for andre, men det funket da jeg stod alene i skogen og ikke klarte å skille to kamphaner. Jeg orker ikke se eller høre på, så jeg fant ut at jeg bare måtte gå. Og kort tid etterpå kom de begge luskende og jeg fikk bundet den ene og gått til bilen med den andre, før jeg hentet sistemann.

Er man hjemme kan man kanskje prøve vanntrikset. Å skrike/hyle kan fort gjøre ting verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt tro på vanntrikset, så sant du ikke har en skikkelig vannslange så du kan spyle de ned ordentlig.

De gange jeg har måtte skille tre hunder eller flere, så måtte jeg først ta en ut av kampen og lukke den ute av rommet, så ta den andre og sette den inn på et annet rom osv, til man er tom for hunder som sloss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig utrolig lite erfaring med skikkelig slossing hunder imellom.

Mens Gåttfred var i verste slyngealderen, kunne han og Linus skikkelig brøle til hverandre, og da gikk Hampus gjerne imellom og brølte litt han og.

Men det har aldri vært tenner og slossing og lett å bryte av.

Ellers har det vært en del små episoder med verdens snilleste løse hunder som har løpt på mine som går i bånd.

Kommer det løse hunder, så tar jeg alltid mine bak meg, men det er jo ikke lett å forhindre at de kommer inntil.

Der har jeg tatt det jeg har hatt for hånden.

Sist uke fikk en boxer boksen til flexibåndet plantet i snuten da han stod over Gåttfred og brølte til han mens eieren stod 30 meter unna og ropte at den ikke var farlig.

Jeg står ikke da og ser om det løser seg av seg selv.

For Gåttfred, han svarer.

Og jeg har stort sett alltid Hampus også med, som jeg vet går imellom.

Derfor prøver jeg å bryte det av umiddelbart.

Heldigvis har det ikke blitt skikkelig skumle episoder.

Men for noen år siden passet min datter ei staffetispe pga at eierne var i ferd med å gå fra hverandre.

Så hun var ofte innom her.

En dag hun skulle dra hjem, kom denne tispa seg ut, og helt umotivert fløy hun på naboens lille hund Sara, en eldre dvergshcnauser dame som ikke engang så hva som kom før det skjedde.

Jeg var inne og hørte hylene fra den lille hunden, og løp ned i fjæra.

Der satt naboen oppå staffetispa som hadde bitt seg fast over nakken på den lille hunden.

Han hadde hånden sin inni munnen hennes for å få henne til å slippe taket.

Min datter hadde prøvd å få henne til å slippe men det virket nesten som om staffetispa hadde blokkert alt ute.

Alt gikk så fort da jeg kom ned og så situasjonen, at jeg bare knytta hånda og slo alt jeg klarte i panna, og snuten på staffetispa.

Hun ble forfjamset, og slapp, og da fikk jeg løfta Sara opp over hodet mitt, før staffetispa kom seg løs og prøvde å nå henne på nytt.

Min datter fikk kontroll over tispa, og tok henne bort.

Sara hadde stakkars fått flere hull, og blødde masse.

Det samme gjorde naboen.

Heldigvis gikk det bra med dem begge.

Vi hjalp til å få renset alle sår, og tok utgiftene ved skadene.

Naboen er en grei kar, og forlangte ingenting, men man ordner jo opp uansett tenker jeg.

Staffetispa ble levert tilbake til eieren, det ble uaktuelt for min datter å ha henne etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde med eksen, og vi hadde to presahanner i hus, så barka de sammen et par ganger (pga uhell med å holde de fra hverandre). Vi tok tak i halsbåndet på hver vår hund, og løftet/kvelte de med halsbåndet til de slapp, og da dro de fra hverandre. Funka veldig greit. Har ikke vært borti å skille hunder som sloss utenom disse to gangene, men ville egentlig tro at det er den beste måten å gjøre det på.

MEN hvis jeg hadde vært aleine med to hunder som sloss, da aner jeg ikke hva jeg hadde gjort :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er best å gjøre hvis det skulle bli skikkelig slosskamp og man er alene? Hvilke triks bør man ha i bakhodet?

Kjæresten min har to Dogo Canario hannhunder og hvis de braker sammen når jeg er alene med de så har ikke jeg med mine 50kg mye jeg skulle ha sagt på styrken..

De er aldri løse sammen uten tilsyn men plutselig skjer det noe på tur eller når de skal fòres

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

Det er akkurat det jeg har som slagplan om mine barker sammen igjen på tur. Bruker MR-kobbel med klips i begge ender + en haug av ringer. Vil da prøve å feste den ene bikkja i et tre (som forhåpentligvis er der, evt. noe annet), og prøve å dra løs den andre. Håper ikke jeg får bruk for denne slagplanen, men har nå ihvertfall tenkt det ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis :P

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9mnd og 2år. I sin beste alder. :lol: Gode venner nå, men plutselig smeller det snart.

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men... :)

Nei vi regner ikke med at de kommer til å være bestevenner evig. Han yngste er veldig snill og rangen er tydeligvis på plass mellom de to, men spørs hvor lenge det holder. Han eldste er rolig og bestemt og han yngste er klovn og snill som dagen lang. Litt full av f, drittungen som jeg kaller han, men det er alderen.

Uansett så er det greit å ha en slags slagplan hvis det skulle skje. Er både jeg og Rørlegger'n der så går det nok å skille de siden vi er to, men det er sikkert ikke veldig lett å skille to hannhunder på 50/55 og 60kg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste gangen jeg har vært vitne til en slosskamp, så ble min lille 2,5kg's hund angrepet av en elghund-blanding på 25kg... Jeg trodde jeg skulle miste hunden min. Det som måtte gjøres for at angriperen skulle slippe taket var at eieren slo han HARDT(!) i hodet med knyttneven... Og eieren trente styrke og karate.

Huff. Håper jeg slipper unna noe lignende flere ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært mye alene med to hunder som slåss - men de har vært små (bc og sheltie). Hver gang har jeg røsket tak i det jeg kunne av nakkepels og tvunget de fra hverandre og prøvd å hive den ene inn på et annet rom. Hos meg var det alltid den samme som angrep (bcen, alltid fullstendig uprovosert), men den andre (sheltien) svarte godt opp og angrep tilbake, det nyttet derfor ikke å bare stoppe den ene. Jeg fikk et par bitt, og det ble mange vonde situasjoner for hundene (det er jo ikke behagelig å bli holdt i ører/skinn/pels/bein/hva man nå får tak i), og det var en innmari kjip periode. Hadde hundene vært større vet jeg med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke hadde klart å skille de om jeg var alene, dersom det var en gjensidig kamp og ikke bare en som banket en annen. Krysser fingrene for at jeg slipper å stå i en sånn situasjon noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...