Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Et rart spørsmål sikkert. Man skulle jo tro at planmessig avlsarbeid, hundeklubbenes godkjenning av avlsdyr, utstillingsaktivitet som ideelt sett skal luke bort hunder med usunn fysikk etc etter mange tiår har resultert i rasehunder som er sunne og friske og lever lenge.

Men er det sånn virkeligheten ser ut, mine damer og herrer? Kjør debatt!

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.e

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk. En

Her slår du jo effektivt i hjel dine egne argumenter. På den ene siden er det himla galt med innavl og dermed liten genetisk variasjon, på den andre siden ønsker du å ta ut friske hunder fra avlen bar

Skrevet

Nei, jeg vil ikke si at rasehunder er sunnere enn blandingshunder. Men jeg tror heller ikke det stemmer denne troen hos mange på at blandingshunder i de fleste tilfeller er sunnere enn rasehunder.

Jeg har vært en av dem, og er sånn sett enda, som argumenterer for rasehunder fordi man da kjenner til bakgrunnen, man vet mer hva man får, man kan gjøre research for å unngå kjente sykdommer på rasen osv. Men det er vanskelig og fortsette med en slik argumentasjon når jeg ser hvor mye sykdommer det faktisk ER i rasene.

Så egentlig er jeg temmelig skeptisk til hele raseoppsettet, slik det fungerer i dag. Ikke det at jeg mener blind blandingsavl er løsningen, men jeg kan ikke se at raseavl på hunder fungerer slik det praktiseres i dag.

  • Like 2
Skrevet

1 + 1 = 2

Tenker jeg da. På samme tid så er kanskje ikke de blandede rasene predisponert for samme sykdommene, men da igjen har man kanskje grunnlag for enda flere sykdommer.

Skrevet

Det finnes mye useriøs hundeavl som gjør at det koker over av syke rasehunder, men rasehundavl gir meg muligheten til å undersøke slekt og genetikk på en mye bedre måte enn jeg hadde hatt mulighet til om jeg hadde kjøpt meg blandingshund.

Jeg sitter her med tre supre rasehunder som overhodet ikke har kostet meg mye i veterinærutgifter. Cita på 12 har hatt litt ørebetennelse og fjernet en jursvulst, og har fått spondylose på sine eldre dager. En spondylose jeg overhodet ikke har merket noe til, og som jeg har oppdaget pga egen nysgjerrighet. Tia på 7 og Pim på 2 har aldri vært syke. Jeg har tydeligvis vært heldig.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Når så få blandingshunder helsetestes synes jeg det blir vanskelig å svare på. Langt flere rasehunder røntges, patellasjekkes og øyenlyses, dermed blir sammeligningsgrunnlaget helt feil i mine øyne.

Å si at hunden "er frisk" (uavhengig blandig eller rase) blir feil i mine øyne når hunden kun har vært hos vetrinær for å bli vaksinert. Selv om en hund tilsynelatende ser frisk ut utenpå, betyr ikke det at den faktsik er det på innsiden.

Min første hund (1 av 5) var en blandingshund som ble avlivet 3 år gml pga mentalitet/ ingen evne til å avreagere i konkrete situasjoner. Han var ikke helsetestet.

Senere har jeg hatt 4 rasehunder av 3 forsjkellige raser. 1 av de med HD E.

De 3 andre med HD A. 2 med gjnnomført MH, fri for patella og AD A. 1 har også frirøntget rygg og øyelyst fri.

1 har anmerkning på ett øye.

Endret av *mokken*
  • Like 2
Skrevet

Å si at hunden "er frisk" (uavhengig blandig eller rase) blir feil i mine øyne når hunden kun har vært hos vetrinær for å bli vaksinert. Selv om en hund tilsynelatende ser frisk ut utenpå, betyr ikke det at den faktsik er det på innsiden.

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

  • Like 4
Skrevet

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

Men den kan være bærer av forskjellige ting man ikke oppdager ved å ikke teste.

  • Like 2
Skrevet

Men den kan være bærer av forskjellige ting man ikke oppdager ved å ikke teste.

Det kan den. Men hunden i seg selv er jo frisk.

Jeg argumenterer ikke mot testing, bare så det er sagt. Synes bare det var interessant hvordan man definerer ordet "frisk". :)

  • Like 2
Skrevet

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

Jeg mener nei, fordi om ting ser pent ut på utsiden er det nødvendigvis ikke det på innsiden.

Min hund med HD E var ikke plaget i det hele tatt før han ble skadet når han var 4 1/2 år. Ergo så han "frisk" ut i lang tid.

Skrevet

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

Jeg vil påstå at det faktisk er en frisk hund - så fremt EIEREN faktisk vet at hunden ikke er plaget da... Det finnes jo tilfeller av hunder som er både halt og mer til uten at eieren legger merke til det - eller reflekterer over det - og da er jo hunden kanskje ikke helt frisk selv om eieren ikke ser sykdomstegnene. Og det er kanskje litt der det ligger med en del blandingshunder også - eierne er ikke så oppmerksomme og vet hva de evt skal se etter hos hundene?

Men den kan være bærer av forskjellige ting man ikke oppdager ved å ikke teste.

En hund som er bærer av et sykdomsgen er da ikke syk?

  • Like 5
Skrevet

Forsovidt enig med Tabris. Det er mye unødvendig ræl på mange raser. Og god helse er langt mer enn godkjente helseresultatet. Om hunden har perfekte øyne, og A i alle hjørner, så hjelper det lite om hunden klør seg til blods, har ørebetennelser av dimensjoner og heftige betennelser i tannkjøttet.

Jeg tror ikke rasehunder er friskere. Men ikke nødvendigvis sykere heller. Dog har de et potensial til å bli friskere fordi man kan drive såpass sterk seleksjon. Dessverre er jeg redd for at på mange raser utnyttes ikke dette for fem flate øre hvilket gjør dem sykere enn gjennomsnitt.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet

Jeg vil påstå at det faktisk er en frisk hund - så fremt EIEREN faktisk vet at hunden ikke er plaget da... Det finnes jo tilfeller av hunder som er både halt og mer til uten at eieren legger merke til det - eller reflekterer over det - og da er jo hunden kanskje ikke helt frisk selv om eieren ikke ser sykdomstegnene. Og det er kanskje litt der det ligger med en del blandingshunder også - eierne er ikke så oppmerksomme og vet hva de evt skal se etter hos hundene?

En hund som er bærer av et sykdomsgen er da ikke syk?

Nei men den kan kan gi det videre

Skrevet

På en del rasehunder så vet man jo om hunden er "syk" ved at man eks HD røngter. På min rase (jakthund) har en del hunder C-hofter og er pr def. "syk"

Men eier ser/merker ingenting på hunden. Så hadde ikke hunden blitt sjekket hadde den blitt stemplet som frisk.

Så det er ikke alt man ser med det blotte øyet. Kanskje en del blandingshunder har dårlige hofter, men så lenge de ikke sjekkes eller den plages, så er den "friske" mens den samme hunden som er renraset blir stemplet som "syk" enda den lever like lenge og eier synes den er frisk.

Skrevet

Digresjon..Skal/bør man kjøpe en valp (renraset) fra et kull der man vet at mor og far har/er bærere av sykdommer?

Så fremt man kan DNA-teste for sykdommen, så hadde jeg ikke vært bekymret for det, men så lenge det ikke finnes DNA-test for denne sykdommen (forutsatt at dette er en eller annen sykdom som nedarves recessivt) så ville selvsagt risikoen vært større :).

Nei men den kan kan gi det videre

Ja, men DENNE hunden er jo fortsatt ikke syk?

  • Like 1
Skrevet

Digresjon..Skal/bør man kjøpe en valp (renraset) fra et kull der man vet at mor og far har/er bærere av sykdommer?

Bærer er ikke syk, så jeg kunne lett kjøpt en valp jeg visste var bærer (at man vet de er bærere forutsetter jo at det finnes test for det). Og ingen oppdrettere parrer bærer med bærer/syk om de vet om det på forhånd.

Nei men den kan kan gi det videre

Det forutsetter at den brukes i avl, noe det absolutte fåtallet av hunder gjør.

  • Like 2
Skrevet

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk.

En hund med HD, AD, bærer av et eller annet + + kan være frisk. Jeg mener det er helt feil å kalle en hund med HD syk hvis den har null plager.

Det er jo ikke rart at det snakkes om at blandingsraser er så mye friskere. Klart de er. De røntges jo ikke i hue og ræva. Er de frisk så er de frisk. Vi helsetester jo rasehunder opp og i mente. Den som leter, han finner. Samme ville man ha funnet på blandingshundene om de ble testet så mye som vi gjør med rasehunder.

  • Like 8
Skrevet

Forsikringsselskapene har hvert fall en klar formening av hvem som er sunne og ikke. En del rasehunder er utrolig dyre å forsikre, og det er typisk raser som ofte har en del sykdommer (engelsk bulldog, rottweilere ++), mens andre raser er veldig billige (typisk sunne og friske raser). Blandingshunder ligger et sted i mellom, og blandingshunder kan være så mangt. Jeg vil tro at en chihuahuablanding har mye større risiko for å bli syk enn en renraset whippet, mens en renrasa bulldog har større risiko for å bli syk enn en blandingshund av relativt friske raser.

  • Like 6
Skrevet

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.eks. CLAD hos irsk setter. Dette er en sykdom som mer eller mindre utelukkende forekommer hos irsk setter (eller blanding med irsk setter). Denne sykdommen har recessiv nedarving. I disse DNA-dager har sykdommen blitt et veldig lite problem, fordi hunder testes og man kan unngå å parre hunder som bærer på dette sykdomsgenet med andre hunder som bærer samme gen. Men, denne sykdommen hadde heller ikke vært et nevneverdig problem hvis ikke man hadde drevet raseavl, for sykdommen finnes jo ikke hos andre hunder enn irsk setter (eller irsksetterblanding, men da som bærer, ikke affektert med mindre de parres med irsksetter(blanding)). Sjansen for at det dobles er ekstremt liten med mindre man raseavler(dvs. mer eller mindre innavler, som mye raseavl er).

Ja, det finnes utallige eksempler på syke blandingshunder, men så har man jo også utrolig mange syke rasehunder. Veldig mange hunderaser har en liten genpool, og vi fortsetter å avle innenfor de små genpolene. Raseavl er et relativt nytt begrep. Det var på 1800-tallet og 1900-tallet at det begynte å ta av. Lukkede stambøker ble innført. Det er jo ikke tilfeldig at irsksetteren har CLAD, flatcoaten ofte får kreft, bulldogen har så mye problemer at man ikke vet hvilken ende man skal begynne i, dalmatineren har urinsveissykdom, cavalieren får hjerteproblemer og syringomyeli, at rottweileren har høy forekomst av osteosarkom, west highland white terrier har atopi, lundehunden har IL, dachsen får prolaps i ryggen, storpuddelen får katarakt, boxeren har hjerteproblemer, mopsen har BOAS og at det er mulig å kjøpe bøker med oversikt over rasespesifikke sykdommer.

Nei, en blanding av mops og engelsk bulldog er neppe et glansbilde av sunnhet, men at en god gammeldags blandingshund gjerne har høyere levealder og færre sykdommer sammenlignet med en rekke rasehunder? Ja, det kan jeg godt være enig i.

  • Like 10
Skrevet

Svart/hvitt svar, nei. Men det er jo ikke så enkelt. Det kommer nok an på både rase og individ. For min del er det hele raser som er utelukket ene og alene pga helse/mentalitet, så jeg kommer aldri til å påstå at tilfeldiger utelukkende bra. På samme måte som jeg ikke er imot alle typer blandingsavl. I all hovedsak så er forskjellen slik jeg ser det, at på rasehunder er det enklere å finne den rasen som passer meg og sjekke linjer og dermed enklere å velge den oppdretteren/det kullet som gir størst sannsynlighet for å få den hunden som er nermest det jeg vil ha, både i mentalitet, helse, egenskaper og utseende.

Samme syn har jeg forsåvidt på blandingsavl, så lenge det er et formål og ting blir gjort riktig, helse og mentalitet dokumenteres, så har jeg ingen problem med blandingsavl heller.

Der det derimot blandes helt tilfeldig, uten at man kjenner helse/mentalitet på linjer, ikke taes hensyn til hvilke raser som blandes osv, der har man jo ingen statistikk så umulig å si hvordan det står til, men de kommer jo fra rasehunder de også så genetiske sykdommer som ligger i de rasene som er opphavet forsvinner jo ikke bare fordi man blander to forskjellige. Så hvorfor de skal være noe friskere er et spm for meg. Personlig erfaring tilsier også at de ikke er friskere, har kjent mange som har vært avlivet tidlig eller dødd av seg selv pga hjerteproblemer, kreft, allergi og dårlig mentalitet m.f.

  • Like 4
Skrevet

Chicka beviser og motbeviser myten om at blandingshunden er friskere enn rasehunden.

Hun har middels h/d (er vel D tenker jeg, på papirene stod det kun middels) på høyre hofte med forkalkning.

Venstre kne har også en forkalkning som naturlig nok gjør at kneet er større og stivere enn det andre kneet.

Vi har tatt den store blodprøven hvert år og tok den igjen for en mnd siden, det var INGEN anmerkninger på den og hun er 12år nå, det sa dyrlegen at er veldig sjelden man ser :) Jeg er jo selvfølgelig overlykkelig over resultatet, fiiine gamlemor :banana:

Hun har heller aldri være noe syk utenom et par tenner som har knekt som vi har måttet operere ut og hun har hatt kennelhoste en gang, som vi fikk bort fort med alternativ medisin.

I vinter hadde hun sin første skikkelige magesyke, 11,5år gammel, både jeg og hunden var helt :| over dette, vi hadde jo aldri vært med på så mye dritt (bokstavelig talt) før :P

Hun har jo hatt litt løs mage før, men ikke sånn magesyke hvor det rett og slett står ut av rompa hennes...

Tennene hennes har jeg ALDRI tatt tannsten på og trengte ikke det under sjekken før vi tok blodprøven for en måned siden heller, men som sagt tre tenner har knekt, det er nok mest fordi Chicka ikke akkurat har vært så veldig forsiktig med seg selv og vært litt over gjennomsnittet aktiv hele livet sitt.

Selv om hun har h/d og den forkalkningen i kneet så har hun vært utrolig aktiv hele livet, hun har vært høyt og lavt, har løpt fortere enn Settere og har vært svært utholdene i formen :)

Nå begynner jeg dessverre å merke at hun begynner å bli litt tregere i kroppen, men hun er fortsatt med på gode turer og elsker å være i aktivitet, vi er fortsatt ute på tur i minimum 3 timer hver dag, men turene går litt saktere enn før (ikke mye altså, men er ikke så koko på tur lenger som hun var før, men det har hun lov til når hun er 12år)

Jeg tror ikke det er noe hokuspokus at blandingshunder er friskere enn rasehunder og visa versa, men på rasehunder er det lettere å unngå syke individer ved å studere stammen til den valpen man kunne tenke seg :)

Skrevet

Jeg aner ikke hvem som er friskest, men jeg hører stadig vekk at "jeg skal ha blanding, for de er så mye friskere enn raser" og jeg kan til en viss grad skjønne hva de mener. Rasesykdommer hvor det kreves to recessive gener til for å skape et sykt individ så er det jo faktisk umlig for blandingen å få den sykdommen.

Men nei, jeg vet ikke altså, jeg er ikke sånn voldsomt imot blandingsavl egentlig, så lenge det blir gjort skikkelig og ikke bare fordi den nye "rasen" vil få et fancy navn og kan selges for 30.000.

Jeg valgte rasehund fordi jeg følte det var tryggere, jeg kunne lete opp forfedre og slekt langt tilbake og følte at "man vet mer hva man får" med en rase. Skulle jeg hatt en voksen omplasseringshund kunne jeg likegodt valgt en blanding.

Skrevet

Jeg aner ikke hvem som er friskest, men jeg hører stadig vekk at "jeg skal ha blanding, for de er så mye friskere enn raser" og jeg kan til en viss grad skjønne hva de mener. Rasesykdommer hvor det kreves to recessive gener til for å skape et sykt individ så er det jo faktisk umlig for blandingen å få den sykdommen.

Bare dersom den blandes av to renrasede - blanding mellom to blandinger kan jo fint ha det recessive genet baki der.

Skrevet

Når det kommer til rasehunder så er det mange av rasene som har blitt utsatt for ekstrem avl og innavl som kan ha tært en del på helseproblemene. Seriøse oppdrettere jobber den dag i dag med å minke helseproblemene hos de aller fleste hunderaser. Når det kommer til blandingshunder så er der jo mindre utsatt innavl.

Når du kjøper renraset hund så vet du hva du går til. Du vet hva slags sykdommer og problemer som er vanlig for din rase, og hva som burde sjekkes, dette er mer uklart når det kommer til "gatemixer".

Skrevet

En valp av syke foreldre, uansett rase/opphav har vel større sjanse for å selv bli syk enn en valp med friske foreldre.

Om den er blanding eller renraset endrer jo ikke på det?

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...