Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rasehunder sunnere enn blandingshunder?


Recommended Posts

Et rart spørsmål sikkert. Man skulle jo tro at planmessig avlsarbeid, hundeklubbenes godkjenning av avlsdyr, utstillingsaktivitet som ideelt sett skal luke bort hunder med usunn fysikk etc etter mange tiår har resultert i rasehunder som er sunne og friske og lever lenge.

Men er det sånn virkeligheten ser ut, mine damer og herrer? Kjør debatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.e

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk. En

Her slår du jo effektivt i hjel dine egne argumenter. På den ene siden er det himla galt med innavl og dermed liten genetisk variasjon, på den andre siden ønsker du å ta ut friske hunder fra avlen bar

Nei, jeg vil ikke si at rasehunder er sunnere enn blandingshunder. Men jeg tror heller ikke det stemmer denne troen hos mange på at blandingshunder i de fleste tilfeller er sunnere enn rasehunder.

Jeg har vært en av dem, og er sånn sett enda, som argumenterer for rasehunder fordi man da kjenner til bakgrunnen, man vet mer hva man får, man kan gjøre research for å unngå kjente sykdommer på rasen osv. Men det er vanskelig og fortsette med en slik argumentasjon når jeg ser hvor mye sykdommer det faktisk ER i rasene.

Så egentlig er jeg temmelig skeptisk til hele raseoppsettet, slik det fungerer i dag. Ikke det at jeg mener blind blandingsavl er løsningen, men jeg kan ikke se at raseavl på hunder fungerer slik det praktiseres i dag.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mye useriøs hundeavl som gjør at det koker over av syke rasehunder, men rasehundavl gir meg muligheten til å undersøke slekt og genetikk på en mye bedre måte enn jeg hadde hatt mulighet til om jeg hadde kjøpt meg blandingshund.

Jeg sitter her med tre supre rasehunder som overhodet ikke har kostet meg mye i veterinærutgifter. Cita på 12 har hatt litt ørebetennelse og fjernet en jursvulst, og har fått spondylose på sine eldre dager. En spondylose jeg overhodet ikke har merket noe til, og som jeg har oppdaget pga egen nysgjerrighet. Tia på 7 og Pim på 2 har aldri vært syke. Jeg har tydeligvis vært heldig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når så få blandingshunder helsetestes synes jeg det blir vanskelig å svare på. Langt flere rasehunder røntges, patellasjekkes og øyenlyses, dermed blir sammeligningsgrunnlaget helt feil i mine øyne.

Å si at hunden "er frisk" (uavhengig blandig eller rase) blir feil i mine øyne når hunden kun har vært hos vetrinær for å bli vaksinert. Selv om en hund tilsynelatende ser frisk ut utenpå, betyr ikke det at den faktsik er det på innsiden.

Min første hund (1 av 5) var en blandingshund som ble avlivet 3 år gml pga mentalitet/ ingen evne til å avreagere i konkrete situasjoner. Han var ikke helsetestet.

Senere har jeg hatt 4 rasehunder av 3 forsjkellige raser. 1 av de med HD E.

De 3 andre med HD A. 2 med gjnnomført MH, fri for patella og AD A. 1 har også frirøntget rygg og øyelyst fri.

1 har anmerkning på ett øye.

Endret av *mokken*
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at hunden "er frisk" (uavhengig blandig eller rase) blir feil i mine øyne når hunden kun har vært hos vetrinær for å bli vaksinert. Selv om en hund tilsynelatende ser frisk ut utenpå, betyr ikke det at den faktsik er det på innsiden.

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

Men den kan være bærer av forskjellige ting man ikke oppdager ved å ikke teste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men den kan være bærer av forskjellige ting man ikke oppdager ved å ikke teste.

Det kan den. Men hunden i seg selv er jo frisk.

Jeg argumenterer ikke mot testing, bare så det er sagt. Synes bare det var interessant hvordan man definerer ordet "frisk". :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

Jeg mener nei, fordi om ting ser pent ut på utsiden er det nødvendigvis ikke det på innsiden.

Min hund med HD E var ikke plaget i det hele tatt før han ble skadet når han var 4 1/2 år. Ergo så han "frisk" ut i lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo interessant i seg selv. Hvis man har en hund, uansett om den er blanding eller rasehund, som har god allmenntilstand, glansfulle øyne, frisk pels, masse energi og viser ingen tegn til sykdom på noe vis og fungerer kjempegodt i hverdagen og gjør dette år ut og år inn - kan man ikke da si at den hunden er frisk? Den er jo tydeligvis ikke plaget eller hemmet av noe.

Jeg vil påstå at det faktisk er en frisk hund - så fremt EIEREN faktisk vet at hunden ikke er plaget da... Det finnes jo tilfeller av hunder som er både halt og mer til uten at eieren legger merke til det - eller reflekterer over det - og da er jo hunden kanskje ikke helt frisk selv om eieren ikke ser sykdomstegnene. Og det er kanskje litt der det ligger med en del blandingshunder også - eierne er ikke så oppmerksomme og vet hva de evt skal se etter hos hundene?

Men den kan være bærer av forskjellige ting man ikke oppdager ved å ikke teste.

En hund som er bærer av et sykdomsgen er da ikke syk?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsovidt enig med Tabris. Det er mye unødvendig ræl på mange raser. Og god helse er langt mer enn godkjente helseresultatet. Om hunden har perfekte øyne, og A i alle hjørner, så hjelper det lite om hunden klør seg til blods, har ørebetennelser av dimensjoner og heftige betennelser i tannkjøttet.

Jeg tror ikke rasehunder er friskere. Men ikke nødvendigvis sykere heller. Dog har de et potensial til å bli friskere fordi man kan drive såpass sterk seleksjon. Dessverre er jeg redd for at på mange raser utnyttes ikke dette for fem flate øre hvilket gjør dem sykere enn gjennomsnitt.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at det faktisk er en frisk hund - så fremt EIEREN faktisk vet at hunden ikke er plaget da... Det finnes jo tilfeller av hunder som er både halt og mer til uten at eieren legger merke til det - eller reflekterer over det - og da er jo hunden kanskje ikke helt frisk selv om eieren ikke ser sykdomstegnene. Og det er kanskje litt der det ligger med en del blandingshunder også - eierne er ikke så oppmerksomme og vet hva de evt skal se etter hos hundene?

En hund som er bærer av et sykdomsgen er da ikke syk?

Nei men den kan kan gi det videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en del rasehunder så vet man jo om hunden er "syk" ved at man eks HD røngter. På min rase (jakthund) har en del hunder C-hofter og er pr def. "syk"

Men eier ser/merker ingenting på hunden. Så hadde ikke hunden blitt sjekket hadde den blitt stemplet som frisk.

Så det er ikke alt man ser med det blotte øyet. Kanskje en del blandingshunder har dårlige hofter, men så lenge de ikke sjekkes eller den plages, så er den "friske" mens den samme hunden som er renraset blir stemplet som "syk" enda den lever like lenge og eier synes den er frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digresjon..Skal/bør man kjøpe en valp (renraset) fra et kull der man vet at mor og far har/er bærere av sykdommer?

Så fremt man kan DNA-teste for sykdommen, så hadde jeg ikke vært bekymret for det, men så lenge det ikke finnes DNA-test for denne sykdommen (forutsatt at dette er en eller annen sykdom som nedarves recessivt) så ville selvsagt risikoen vært større :).

Nei men den kan kan gi det videre

Ja, men DENNE hunden er jo fortsatt ikke syk?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digresjon..Skal/bør man kjøpe en valp (renraset) fra et kull der man vet at mor og far har/er bærere av sykdommer?

Bærer er ikke syk, så jeg kunne lett kjøpt en valp jeg visste var bærer (at man vet de er bærere forutsetter jo at det finnes test for det). Og ingen oppdrettere parrer bærer med bærer/syk om de vet om det på forhånd.

Nei men den kan kan gi det videre

Det forutsetter at den brukes i avl, noe det absolutte fåtallet av hunder gjør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk.

En hund med HD, AD, bærer av et eller annet + + kan være frisk. Jeg mener det er helt feil å kalle en hund med HD syk hvis den har null plager.

Det er jo ikke rart at det snakkes om at blandingsraser er så mye friskere. Klart de er. De røntges jo ikke i hue og ræva. Er de frisk så er de frisk. Vi helsetester jo rasehunder opp og i mente. Den som leter, han finner. Samme ville man ha funnet på blandingshundene om de ble testet så mye som vi gjør med rasehunder.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsikringsselskapene har hvert fall en klar formening av hvem som er sunne og ikke. En del rasehunder er utrolig dyre å forsikre, og det er typisk raser som ofte har en del sykdommer (engelsk bulldog, rottweilere ++), mens andre raser er veldig billige (typisk sunne og friske raser). Blandingshunder ligger et sted i mellom, og blandingshunder kan være så mangt. Jeg vil tro at en chihuahuablanding har mye større risiko for å bli syk enn en renraset whippet, mens en renrasa bulldog har større risiko for å bli syk enn en blandingshund av relativt friske raser.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.eks. CLAD hos irsk setter. Dette er en sykdom som mer eller mindre utelukkende forekommer hos irsk setter (eller blanding med irsk setter). Denne sykdommen har recessiv nedarving. I disse DNA-dager har sykdommen blitt et veldig lite problem, fordi hunder testes og man kan unngå å parre hunder som bærer på dette sykdomsgenet med andre hunder som bærer samme gen. Men, denne sykdommen hadde heller ikke vært et nevneverdig problem hvis ikke man hadde drevet raseavl, for sykdommen finnes jo ikke hos andre hunder enn irsk setter (eller irsksetterblanding, men da som bærer, ikke affektert med mindre de parres med irsksetter(blanding)). Sjansen for at det dobles er ekstremt liten med mindre man raseavler(dvs. mer eller mindre innavler, som mye raseavl er).

Ja, det finnes utallige eksempler på syke blandingshunder, men så har man jo også utrolig mange syke rasehunder. Veldig mange hunderaser har en liten genpool, og vi fortsetter å avle innenfor de små genpolene. Raseavl er et relativt nytt begrep. Det var på 1800-tallet og 1900-tallet at det begynte å ta av. Lukkede stambøker ble innført. Det er jo ikke tilfeldig at irsksetteren har CLAD, flatcoaten ofte får kreft, bulldogen har så mye problemer at man ikke vet hvilken ende man skal begynne i, dalmatineren har urinsveissykdom, cavalieren får hjerteproblemer og syringomyeli, at rottweileren har høy forekomst av osteosarkom, west highland white terrier har atopi, lundehunden har IL, dachsen får prolaps i ryggen, storpuddelen får katarakt, boxeren har hjerteproblemer, mopsen har BOAS og at det er mulig å kjøpe bøker med oversikt over rasespesifikke sykdommer.

Nei, en blanding av mops og engelsk bulldog er neppe et glansbilde av sunnhet, men at en god gammeldags blandingshund gjerne har høyere levealder og færre sykdommer sammenlignet med en rekke rasehunder? Ja, det kan jeg godt være enig i.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svart/hvitt svar, nei. Men det er jo ikke så enkelt. Det kommer nok an på både rase og individ. For min del er det hele raser som er utelukket ene og alene pga helse/mentalitet, så jeg kommer aldri til å påstå at tilfeldiger utelukkende bra. På samme måte som jeg ikke er imot alle typer blandingsavl. I all hovedsak så er forskjellen slik jeg ser det, at på rasehunder er det enklere å finne den rasen som passer meg og sjekke linjer og dermed enklere å velge den oppdretteren/det kullet som gir størst sannsynlighet for å få den hunden som er nermest det jeg vil ha, både i mentalitet, helse, egenskaper og utseende.

Samme syn har jeg forsåvidt på blandingsavl, så lenge det er et formål og ting blir gjort riktig, helse og mentalitet dokumenteres, så har jeg ingen problem med blandingsavl heller.

Der det derimot blandes helt tilfeldig, uten at man kjenner helse/mentalitet på linjer, ikke taes hensyn til hvilke raser som blandes osv, der har man jo ingen statistikk så umulig å si hvordan det står til, men de kommer jo fra rasehunder de også så genetiske sykdommer som ligger i de rasene som er opphavet forsvinner jo ikke bare fordi man blander to forskjellige. Så hvorfor de skal være noe friskere er et spm for meg. Personlig erfaring tilsier også at de ikke er friskere, har kjent mange som har vært avlivet tidlig eller dødd av seg selv pga hjerteproblemer, kreft, allergi og dårlig mentalitet m.f.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka beviser og motbeviser myten om at blandingshunden er friskere enn rasehunden.

Hun har middels h/d (er vel D tenker jeg, på papirene stod det kun middels) på høyre hofte med forkalkning.

Venstre kne har også en forkalkning som naturlig nok gjør at kneet er større og stivere enn det andre kneet.

Vi har tatt den store blodprøven hvert år og tok den igjen for en mnd siden, det var INGEN anmerkninger på den og hun er 12år nå, det sa dyrlegen at er veldig sjelden man ser :) Jeg er jo selvfølgelig overlykkelig over resultatet, fiiine gamlemor :banana:

Hun har heller aldri være noe syk utenom et par tenner som har knekt som vi har måttet operere ut og hun har hatt kennelhoste en gang, som vi fikk bort fort med alternativ medisin.

I vinter hadde hun sin første skikkelige magesyke, 11,5år gammel, både jeg og hunden var helt :| over dette, vi hadde jo aldri vært med på så mye dritt (bokstavelig talt) før :P

Hun har jo hatt litt løs mage før, men ikke sånn magesyke hvor det rett og slett står ut av rompa hennes...

Tennene hennes har jeg ALDRI tatt tannsten på og trengte ikke det under sjekken før vi tok blodprøven for en måned siden heller, men som sagt tre tenner har knekt, det er nok mest fordi Chicka ikke akkurat har vært så veldig forsiktig med seg selv og vært litt over gjennomsnittet aktiv hele livet sitt.

Selv om hun har h/d og den forkalkningen i kneet så har hun vært utrolig aktiv hele livet, hun har vært høyt og lavt, har løpt fortere enn Settere og har vært svært utholdene i formen :)

Nå begynner jeg dessverre å merke at hun begynner å bli litt tregere i kroppen, men hun er fortsatt med på gode turer og elsker å være i aktivitet, vi er fortsatt ute på tur i minimum 3 timer hver dag, men turene går litt saktere enn før (ikke mye altså, men er ikke så koko på tur lenger som hun var før, men det har hun lov til når hun er 12år)

Jeg tror ikke det er noe hokuspokus at blandingshunder er friskere enn rasehunder og visa versa, men på rasehunder er det lettere å unngå syke individer ved å studere stammen til den valpen man kunne tenke seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvem som er friskest, men jeg hører stadig vekk at "jeg skal ha blanding, for de er så mye friskere enn raser" og jeg kan til en viss grad skjønne hva de mener. Rasesykdommer hvor det kreves to recessive gener til for å skape et sykt individ så er det jo faktisk umlig for blandingen å få den sykdommen.

Men nei, jeg vet ikke altså, jeg er ikke sånn voldsomt imot blandingsavl egentlig, så lenge det blir gjort skikkelig og ikke bare fordi den nye "rasen" vil få et fancy navn og kan selges for 30.000.

Jeg valgte rasehund fordi jeg følte det var tryggere, jeg kunne lete opp forfedre og slekt langt tilbake og følte at "man vet mer hva man får" med en rase. Skulle jeg hatt en voksen omplasseringshund kunne jeg likegodt valgt en blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hvem som er friskest, men jeg hører stadig vekk at "jeg skal ha blanding, for de er så mye friskere enn raser" og jeg kan til en viss grad skjønne hva de mener. Rasesykdommer hvor det kreves to recessive gener til for å skape et sykt individ så er det jo faktisk umlig for blandingen å få den sykdommen.

Bare dersom den blandes av to renrasede - blanding mellom to blandinger kan jo fint ha det recessive genet baki der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til rasehunder så er det mange av rasene som har blitt utsatt for ekstrem avl og innavl som kan ha tært en del på helseproblemene. Seriøse oppdrettere jobber den dag i dag med å minke helseproblemene hos de aller fleste hunderaser. Når det kommer til blandingshunder så er der jo mindre utsatt innavl.

Når du kjøper renraset hund så vet du hva du går til. Du vet hva slags sykdommer og problemer som er vanlig for din rase, og hva som burde sjekkes, dette er mer uklart når det kommer til "gatemixer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...