Jump to content
Hundesonen.no

Hund angrep valp


tmp
 Share

Recommended Posts

For et par dager siden var det et rabalder av hundebråk utfor huset vårt. Det jeg så fra vinduet var en hund som hadde gått til angrep på en valp, og hang fast. Det var et skikkelig basketak ei stund før eierne klarte å få den til å slippe. Hunden så ut til å være en bulleblanding og valpen var en bamsete samojed. Det så heldigvis ut til å gå bra med valpen! Tipper bamsepelsen hjalp den der..

Synes det er høyst merkelig at den gikk til angrep på en valp på det viset, og en ganske liten en også..det så definitivt ikke ut til å være i nærheten til en pupertetsjypling heller..

Er dette "normalt", at en samkjønnsagresiv hund feks, går på en valp slik?

Link to comment
Share on other sites

Normalt er det vel helst ikke, men det med valpelisens er litt oppskrytt. Min fryktaggressive hund tolererer nå de fleste andre hunder, men tar valper kategorisk. Han biter ikke (er jeg rimelig sikker på, men har har ikke fått så mange muligheter til å demonstrere), men gruser de ganske heftig, uten noen form for provokasjon utover at de eksisterer innenfor hans synsvidde.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

For et par dager siden var det et rabalder av hundebråk utfor huset vårt. Det jeg så fra vinduet var en hund som hadde gått til angrep på en valp, og hang fast. Det var et skikkelig basketak ei stund før eierne klarte å få den til å slippe. Hunden så ut til å være en bulleblanding og valpen var en bamsete samojed. Det så heldigvis ut til å gå bra med valpen! Tipper bamsepelsen hjalp den der..

Synes det er høyst merkelig at den gikk til angrep på en valp på det viset, og en ganske liten en også..det så definitivt ikke ut til å være i nærheten til en pupertetsjypling heller..

Er dette "normalt", at en samkjønnsagresiv hund feks, går på en valp slik?

Det blir litt vanskelig å svare på dette da det ser ut til at du ikke så "basketaket" selv, og det virker av innlegget ditt ikke som om samojeden ble skadet.

Enkelte raser er mer verbale enn andre, og det er slettes ikke utypisk at eldre hannhunder skal sette de unge på plass, noen mer enn andre. Jeg vil ikke instinktivt tro at dette var et angrep gitt beskrivelsen din. Hvis en bulleblanding angriper blir det skade.

Som regel er verken mye lyd eller basketak farlig, de ordner opp seg imellom i 99 % av tilfellene.

Link to comment
Share on other sites

Ok, skjønner.. Jeg så jo ikke hva som skjedde i forkant, og selve "angrepet", med han bet seg altså fast med tenna, hvorpå eierne slet, sparket og slo for å få den til å slippe. Skjønner at det ofte kan både se og høres værre ut enn hva det faktisk er, men ja..det så ikke pent ut.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Ok, skjønner.. Jeg så jo ikke hva som skjedde i forkant, og selve "angrepet", med han bet seg altså fast med tenna, hvorpå eierne slet, sparket og slo for å få den til å slippe. Skjønner at det ofte kan både se og høres værre ut enn hva det faktisk er, men ja..det så ikke pent ut.

Bet seg fast med tenna hvor? Hvis en bullehund bestemmer seg for å angripe med det mål å skade så går han ikke etter bamsepelsen.

Det er synd at menneskene rundt reagerte som de gjorde, det gjorde nok situasjonen bare verre. Ikke skal man sparke, rive, slite eller slå, det beste er at begge parter går bort så fort det blir tumulter. Er det helt ekstremt kan man bare løfte på bakbena til den hunden som står for angrepet, uten at jeg vil tro det var det som var tilfellet her.

Det er dessverre nok av hundeiere som tror det er snakk om et reellt angrep så fort en annen hund blir satt skikkelig på plass.

Link to comment
Share on other sites

Huff det hørtes fælt ut. Vil ikke si at det er så normalt at stabile hunder skal fly på små valper og bite. Greit nok at de kan si ifra hvis valpen er innpåsliten og styrete, men det blir gjerne et kort korrekt, ikke et angrep.

Min første valp ble angrepet av en schæfertispe. Valpen min var ikke så gammel og gjorde ingenting, tispa bare fløy på å moste valpen i bakken så den hylskrek. Slike ting er ikke bra for valper å oppleve, de kan bli skremt. Så man må være veldig forsiktig hvilke hunder valpen får møte.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Huff det hørtes fælt ut. Vil ikke si at det er så normalt at stabile hunder skal fly på små valper og bite. Greit nok at de kan si ifra hvis valpen er innpåsliten og styrete, men det blir gjerne et kort korrekt, ikke et angrep.

Min første valp ble angrepet av en schæfertispe. Valpen min var ikke så gammel og gjorde ingenting, tispa bare fløy på å moste valpen i bakken så den hylskrek. Slike ting er ikke bra for valper å oppleve, de kan bli skremt. Så man må være veldig forsiktig hvilke hunder valpen får møte.

Vapler hylskriker når de blir satt på plass av mamma også.. Det er sjeldent et angrep, tisper er nådeløse når det kommer til oppdragelse. Og godt er det, ellers hadde vi fått en vesentlig mer vanskelig jobb.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Ja men oppdragelse fra fremmede hunder er sjeldent så bra. Det som er litt forskjellig er hva som er grunnen for "oppdragelsen", er det en valp som plager seg eller er det et uprovosert angrep.

Igjen, det er helt normalt (og forventet) at valper i alle aldre blir satt på plass og får juling (uten at de skades). Nesegrusing er et fint ord for hva som skjer.

Et angrep blir det først når den eldre hunden beviselig forsøker å skade den andre hunden og mest sannsynlig klarer det. Det at de står med åpen kjeft over en liten valp betyr slettes ikke at dette full-on-attack, det er helt vanlig. Å få hull på huden til en annen hund tar noen millisekunder, så det er ikke akkurat noe de trenger lang tid på.

Med valper må man først og fremst passe på at de ikke blir løpt ned med påfølgende benbrudd og vinglete hofter og ledd, at de hyler og skriker bekymrer meg ikke overhodet, det er endel av oppveksten og sosialiseringen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Link to comment
Share on other sites

Mulig det er bra at valper blir knødd av fremmede, men jeg selv unngår det for hva det er verdt. Mulig det er fordi jeg har dårlig erfaring fra første valpen som ble fryktaggressiv mot andre hunder. Med andre valpen skånet jeg den mest mulig det første året, og dessverre skjedde det en drit episode hvor jeg lot han (9 mnd) hilse på en annen hannhund i bånd som resulterte i at han ble most ned og grusa selv om han underkastet seg før møtet. (min feil at jeg lot det skje) Men om det er pga mentaliteten generellt eller at han har fått vokst på seg positive erfaringer gjorde at han kom bra over det. Valpen jeg har nå har jeg også skånet så godt jeg kan. kun hilse på vennlige hunder. Valpen viser litt usikkerhet og forsiktighet ovenfor andre hunder, at jeg ser på det som ikke særlig bra hvis en hund skulle fly på og mose henne. Men nå som hunden har blitt eldre, har jeg ikke noe imot hat hun blir satt på plass ved behov.

Kanskje jeg er overbeskyttende med de små.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

Det høres slettes ikke ut som et angrep iallefall.

Mulig det er bra at valper blir knødd av fremmede, men jeg selv unngår det for hva det er verdt. Mulig det er fordi jeg har dårlig erfaring fra første valpen som ble fryktaggressiv mot andre hunder. Med andre valper skånet jeg den mest mulig det første året, og dessverre skjedde det en drit episode hvor jeg lot han (9 mnd) hilse på en annen hannhund i bånd som resulterte i at han ble most ned og grusa selv om han underkastet seg før møtet. (min feil at jeg lot det skje) Men om det er pga mentaliteten generellt eller at han har fått vokst på seg positive erfaringer gjorde at han kom bra over det. Valpen jeg har nå har jeg også skånet så godt jeg kan. kun hilse på vennlige hunder. Valpen viser litt usikkerhet og forsiktighet ovenfor andre hunder, at jeg ser på det som ikke særlig bra hvis en hund skulle fly på og mose henne.

Kanskje jeg er overbeskyttende.

Selvfølgelig er det bra, det er slik de lærer å omgås andre. De første månedene i enhver hunds liv er jo kjempeviktige, og de bør absolutt få hilse på alt av både smått, stort, tøft, usikkert - hele reglen. Det er slik man får en trygg og stabil hund og man unngår uprovoserte angrep i fremtiden.

Link to comment
Share on other sites

Voksne tisper er ikke alltid så greie mot valper. Jeg ser på det som utrivelig, men ikke unormalt. Jeg har valper nå hjemme som er 5 uker. Jeg har hatt besøk av to voksne hunder, men kun hanhunder. Jeg vil ikke la ei voksen tispe hilse på mine uten at jeg vet bortimot 100% at de kan oppføre seg.

Men det skal sies at stort sett er det mye støy og lite ull når ei tispe "tar" en valp.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Min hund reagerer med utfall og biter i skjegget om ting kommer for brått på og han ikke kjenner den andre hunden. Det skjer 9 av 10 ganger vi møter ukjente hunder på tur - også om han er løs. Derfor får han ikke hilse på på tur. Da hunden var ny hos meg var også denne problematikken ukjent for meg. Da han helt uprovosert grusa en 10 uker gammel pomeranianvalp vi møtte, skjønte jeg at noe ikke er på plass i min hund. Jeg mener dette ikke er normal oppførsel, og siden den gang har ikke min hund fått hilse på små valper. Kjente hunder er derimot ikke noe problem, og han har et veldig tydelig kroppsspråk ovenfor dem. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for den valpen, men håper den kom seg over den erfaringen. Uhøflige hunder bør ikke få oppdra valper.

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Noen hunder er ikke greie med valper. Spesielt tipser kan være ganske ufine. Men å fly på og bite seg fast i en valp og ikke ville slippe er bare drittoppførsel. Ikke normalt og ikke greit.

Link to comment
Share on other sites

Hunder som ikke skal bo med min eller hvertfall omgås den regelmessig, har ingenting med å oppdra valpen min. Da er det min jobb som eier å passe på at det ikke skjer. Dvs ha valpen i bånd/under kontroll så den ikke går bort og erter på seg fremmede hunder, enten det er fortjent eller ikke.

Jeg hadde blitt hoppende sinna om en voksen random hund hadde bitt seg fast i valpen min. :huh: Men er jo umulig å si hva og hvorfor så lenge man ikke ser hele greia selv.

Edit: jeg har også en hund som ikke er fin med valper, han godtar dem når han skjønner at det er "min" valp. Men han får aldri hilse på valper ellers.

  • Like 10
Link to comment
Share on other sites

Chicka er ikke sammen med andre valper enn mine venners som hun kommer til å være mye sammen med.

Hun er en rettferdig voksen som har sine grenser, når hun sier i fra så er det aldri med skikkelig bitt, men kroppsholdning og litt lyd, da skjønner valpen "greia".

Chicka har til nå "oppdratt/opplært" 3 amreikanske Akitaer og det er morro å se hvordan hun går frem og viser valpen hvis den blir usikker, hun er der veldig fort dersom den blir redd, da blir det slikket i munnviken til det går over.

Det er ofte vi står der nesten med tårer i øynene når vi ser på Chicka og den nye valpen til venninnen min, Ziva, helt utrolig hvordan de komuniserer og hvordan Ziva støtter seg til den gamle hvis det skulle være noe.

Eneste gangen hun har reagert var da Turbo hadde valper og valpene var med i stallen.
Chicka stod midt på gulvet og bare kikket, blikket hennes sa "wow, her var det mye smått".

Så kom to av dem bort til Chicka og skulle til å feste seg i puppene hennes, da reagerte hun gitt, hun hoppet unna og knurret høyt, også gikk hun fra alt det styret :D

Link to comment
Share on other sites

Hvis bulledyret bet seg fast i samojeden og nektet og slippe? Så kan det godt være at den tok den for å være et annet dyr enn hund, og skulle "kverke byttet sitt". Det er ikke uvanlig for hunder med stor jaktlyst, og behøver ikke bety at den er utrivelig med andre hunder i det hele tatt (når de er klar over at den møtende er en hund)

Jeg har selv ei (sikkert fler..) som går helt i svart ved synet av små pelsdotter. Særlig hvite. De er mat :icon_redface: Dette er en hund som er veldig bra sosialt. Og funker med det meste. Bare ikke pelsdotter som kunne ha vært en katt eller en rev eller noe. Ei venninne har samojed, og hadde med den hit som valp. De fleste av mine skjønte at det var en hund. Men ikke denne tispa. (lot henne selvsagt ikke få tilgang på valpen, jeg ser jo lett når hun går i bytte-modus) Prøvde til og med å holde nebbet på henne, for at hun skulle få lukte at det var en hund - men nei da :P Hun har dog møtt samojeden igjen når den var blitt større, og da var det visst plutselig en hund :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg slet mye med andre hunder når min var valp. Han var jo bare en sort ball med pels på hele 5-6 kilo og 20-30 cm høy. Han i full fart så mer et som en kanin eller noe annet dyr, og hadde noen hunder som lekte med de, men brått svartnet det for de og de gikk i jaktmodus hvis vi ikke avbrøt leken når det begynte å bli kveld!

Link to comment
Share on other sites

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

Mener du at eier bør fjerne seg og la hundene "orde opp selv" fremfor å faktisk kontrollere situasjonen?

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Mener du at eier bør fjerne seg og la hundene "orde opp selv" fremfor å faktisk kontrollere situasjonen?

Det kommer helt an på situasjonen, men i 9/10 tilfeller er det dette som fungerer best. Begge eiere bør fjerne seg.

Problemet er nok av vi har en tendens til å bli hysteriske og ikke stole på at tilgjengelig kunnskap, jeg har hatt vanskeligheter med det selv.

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

Link to comment
Share on other sites

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

Funker virkelig å løfte bakbein og vippe hunden utav balanse på de fleste hunder? Det gjør det nemlig ikke på ene min. Han henger likegodt han. Ta på testikler hadde heller ikke effekt. Fikk han løs til slutt, men det var ikke spesielt pent, og jeg har ingen planer om å skrive utfyllende om det her. Men undres litt på om min er spesielt, uhm, standhaftig? Og nei, er ikke bullehund engang.

Link to comment
Share on other sites

Guest Bølla

Funker virkelig å løfte bakbein og vippe hunden utav balanse på de fleste hunder? Det gjør det nemlig ikke på ene min. Han henger likegodt han. Ta på testikler hadde heller ikke effekt. Fikk han løs til slutt, men det var ikke spesielt pent, og jeg har ingen planer om å skrive utfyllende om det her. Men undres litt på om min er spesielt, uhm, standhaftig? Og nei, er ikke bullehund engang.

Når jeg skrev "ta på testikler" mente jeg ikke slik man gjør hjemme med mannen sin - å ta på testikler til en hund i en slik situasjoner betyr et realt ballegrep og VRI!

Lover deg at det funker.

Link to comment
Share on other sites

Igjen, det er helt normalt (og forventet) at valper i alle aldre blir satt på plass og får juling (uten at de skades). Nesegrusing er et fint ord for hva som skjer.

Jeg ser at du har sagt dette før, og jeg kan bare ikke begripe hvordan du i fullt alvor kan mene at det er helt greit at vilkårlige bikkjer gruser valpen din bare fordi den er valp. Fy flate.

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

[...]

Selvfølgelig er det bra, det er slik de lærer å omgås andre. De første månedene i enhver hunds liv er jo kjempeviktige, og de bør absolutt få hilse på alt av både smått, stort, tøft, usikkert - hele reglen. Det er slik man får en trygg og stabil hund og man unngår uprovoserte angrep i fremtiden.

Enig i det siste, men KUN dersom du som eier er der for å støtte og sørge for at møtene blir positive! Det første er et merkelig utsagn, det er slett ikke alle hunder som blir mer underdanige uten eier i ryggen.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Jeg fornærmet en tidligere nabo grovt med det. Jeg spurte om tispa hans, som han slapp ubedt bort, var snill med valper "jada, hun setter dem bare på plass først - så er hun så grei så!"... "Eh de trenger ikke hilse de." Sa jeg og plukket opp snuservalpen på 12 kg. :lol: Han ble oppriktig sur og fornærmet. Fikk høre det hver gang vi møttes på tur. "Der er den du ikke får hilse på fordi eiern er så "pedagogisk". :lol:

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...