Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Jeg er en av dem som i prinsippet mener at hvis hunden ikke gjør det du ber dem om fordi den heller vil snuse på bakken, hilse på en forbipasserende hund, liker ikke været osv - vel, da kan den det faktisk ikke godt nok.

For all del, jeg tror ikke hunder er maskiner som gjør at hvis man følger en bestemt oppskrift så vil man ende opp med 100% suksess alltid. Man har aldri noen garanti, og det vil alltid være spesielle tilfeller hvor hunden bare ikke gjør det vi ber om selv om den har gjort det de tyve andre gangene i samme situasjon. Sånn er det å jobbe med levende individer, og slik vil det alltid være.

Jeg tenker mer på hvis man er der at hunden relativt ofte nekter å gå i dekk når det regner, sliter med å holde fokus pga snusing på bakken, blir distrahert av hunder i nærheten slik at den ikke hører etter osv - da er det snakk om forstyrrelser man ikke har trent godt nok på enda.

Jeg tenkte slik før. Men nå ser litt annerledes på det. Det er jo praktisk talt umulig å helgardere seg hva angår generalisering. Hvis kravet for å kunne si at en hund kan en atferd (full stimuluskontroll) er at den skal kunne utføre den NÅR og HVOR som helst, må man jo trene over alt mellom himmel og jord og med alle tenkelige forstyrrelser. Jeg synes faktisk at det blir litt for enkelt å si at "hunden kan det ikke godt nok" hvis bossbilen over veien lager så mye lyder at hunden faller litt ut og ikke gjør som du sier. Si det i hvert fall som det er; hunden KAN "sitt" (bare et eksempel), men ikke når det er bossbiler i nærheten.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 482
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

Jeg tenkte slik før. Men nå ser litt annerledes på det. Det er jo praktisk talt umulig å helgardere seg hva angår generalisering. Hvis kravet for å kunne si at en hund kan en atferd (full stimuluskontroll) er at den skal kunne utføre den NÅR og HVOR som helst, må man jo trene over alt mellom himmel og jord og med alle tenkelige forstyrrelser. Jeg synes faktisk at det blir litt for enkelt å si at "hunden kan det ikke godt nok" hvis bossbilen over veien lager så mye lyder at hunden faller litt ut og ikke gjør som du sier. Si det i hvert fall som det er; hunden KAN "sitt" (bare et eksempel), men ikke når det er bossbiler i nærheten.

Jeg tenker ikke på alle mulige unntakscenarier som kanskje en gang kan skje, men på vanlige forstyrrelser som gjør at hunden faller ut rett som det er. :)

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hvis hunden ikke gjør som du sier - så kan den det ikke godt nok......"

Vel, i veldig mange tilfeller er det selvsagt helt riktig. Men jeg synes også at i mange tilfeller blir det en alt enkel forklaring.

Jeg kan ta et eksempel. Blant flere andre hundetyper har jeg holdt på mye med stående fuglehunder. En svært erfaren setter på 7 år har i mange år hevdet seg helt i toppen på jaktprøver. Har deltatt i flere NM finaler, og er høyt premiert en rekke ganger. Den har hatt flere hundre stander, og det er skutt masse fugl for den. Hunden setter seg momentant når fugl letter. (Bare for å forklare kort: En stående fuglehund søker etter fugl, ofte langt unna fører, den skal feste stand, og vente til fører kommer opp til den, og på ordre skal den rykke frem slik at fuglen letter. Så snart fugl er i lufta skal den straks sette seg. Deretter skal den evt på ordre apportere felt fugl).

Man må vel kunne si at denne hunden virkelig vet at når fugl letter så skal den sette seg.

Men plutselig en dag setter den seg ikke, men den løper som pokker etter når fugl letter.

Hvordan kan man forklare det med at "hunden kan det ikke godt nok i situasjonen"????? Selv om selvsagt det er umulig at alle situasjoner er nøyaktig kliss like.

Det finnes også massevis av lignende / overførbare eksempler fra andre hundetyper / hundesporter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev lenger oppe: Jeg snakker ikke om unntakstilfeller. Vi har å gjøre med levende dyr, og da vil det noen ganger forekomme at de ikke gjør det de har gjort tusen ganger før. De er ikke roboter. Det er ikke det jeg snakker om, og hvis du leser innleggene mine en gang til, så ser du at jeg tar opp dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er levende individer og er forskjellige som oss mennesker. De gjør valg hele tiden i forhold til hva som lønner seg for dem. Vår jobb er å forsøke å lære de å hele tiden ta de riktige valgene. Noen skrev her tidligere at det var lettere å trene en høydriftig hund som bruksschäfer og malle med klikkertrening nettopp fordi de var driftige å lette å få i lek og glade i mat. Men nettopp disse driftene gjør de også vanskelige å trene 100 % positivt nettopp fordi de finner så lett løsninger på å belønne seg selv. Dette er ofte hunder med stor jaktinteresse, stor nysgjerrighet og stor selvstendighet. De har ofte veldig høy motivasjon for å finne på ting helt på egenhånd og finner fort løsninger som for dem er selvforsterkende og betyr mer enn ball og godbiter.

Jeg trener stort sett positivt. Det vil si at jeg ikke korrigerer i innlæring av lydighet/konkurranseøvelser. Jeg jobber for å få en aktiv hund som ikke er usikker på å gjøre feil. Jeg ønsker innlæringsmessig mye frivillig adferd og forsterker at hunden skal tilby adferd i innlæring. Jeg er ingen klikkertrener og bruker både shaping, lokking, target, omvendtlokking ++ i treningen min. Jeg "stjeler" metoder fra klikkertrening som jeg har tro på og bruker lokking der jeg synes det går fortere. Jeg er veldig enig med Jeanette i tidligere innlegg her. Hvorfor bare bruke halve verktøykisten når man kan bruke hele... Flere og flere klikkertrener jeg vet om tar etter hvert i bruk elementer av lokking i treningen sin når de kommer oppover i klassene i bruks/LP ser jeg og det handler vel rett og slett om at man kommer lengre med flere verktøy.

Også i hverdagen forsøker jeg å være så positiv som mulig, jeg legger opp til at hunden ikke får muligheter til å gjøre feil fra de er valper av. Jeg valpe sikrer hjemmet og er nøye med at de ikke får mulighet til å stjele osv. Men har et par ting jeg er streng på. Jeg forlanger at hundene skal komme på innkalling om så katten løper forbi eller det er andre interessante ting i omgivelsene. Jeg har også på innkalling forsøkt å jobbe bare positivt, men føler at jeg alltid kommer til det punktet at hunden foretar et valg om å gjøre noe som er mer interessant enn ball/pølse/meg.

Å generalisere 100 % øvelser/program under alle forhold er umulig. Og det er når man har kommet på dette stadiet og har en ferdig trent hund som kan alle øvelser godt jeg mener at korrigering har en hensikt. Det hjelper til med å få hunden stabil og minsker sannsynligheten for at hunden foretar egne valg under en konkurranse.

Jeg synes generelt at klikkertrening har ført mye bra med seg for hundenorge. Det har blitt mer fokus på positiv hundetrening. Det jeg kjenner jeg blir lei av er det evinnelige maset om at vi som stiller litt krav til hunden vår en gang i blant er dyremisshandlere. Jeg har venner som i følge dem selv trener hundene sine 100 % klikkersk i konkurransesammenheng og som i mine øyne er mer urettferdig med sine hunder enn hva jeg er.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener folk her at man må bruke (positiv) straff for å kunne stille krav til en hund?

Man må ikke, men jeg føler jeg ikke kommer unna når jeg kommer til et vist punkt i treningen min for å få en stabil konkurransehund. Det holder som oftest med en verbal korrigering om relasjonen hund/hundefører er god. I innlæring bruker jeg kun uteblivelse av belønning når det kommer til konkurranseøvelser.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er levende individer og er forskjellige som oss mennesker. De gjør valg hele tiden i forhold til hva som lønner seg for dem. Vår jobb er å forsøke å lære de å hele tiden ta de riktige valgene. Noen skrev her tidligere at det var lettere å trene en høydriftig hund som bruksschäfer og malle med klikkertrening nettopp fordi de var driftige å lette å få i lek og glade i mat. Men nettopp disse driftene gjør de også vanskelige å trene 100 % positivt nettopp fordi de finner så lett løsninger på å belønne seg selv. Dette er ofte hunder med stor jaktinteresse, stor nysgjerrighet og stor selvstendighet. De har ofte veldig høy motivasjon for å finne på ting helt på egenhånd og finner fort løsninger som for dem er selvforsterkende og betyr mer enn ball og godbiter.

Jeg trener stort sett positivt. Det vil si at jeg ikke korrigerer i innlæring av lydighet/konkurranseøvelser. Jeg jobber for å få en aktiv hund som ikke er usikker på å gjøre feil. Jeg ønsker innlæringsmessig mye frivillig adferd og forsterker at hunden skal tilby adferd i innlæring. Jeg er ingen klikkertrener og bruker både shaping, lokking, target, omvendtlokking ++ i treningen min. Jeg "stjeler" metoder fra klikkertrening som jeg har tro på og bruker lokking der jeg synes det går fortere. Jeg er veldig enig med Jeanette i tidligere innlegg her. Hvorfor bare bruke halve verktøykisten når man kan bruke hele... Flere og flere klikkertrener jeg vet om tar etter hvert i bruk elementer av lokking i treningen sin når de kommer oppover i klassene i bruks/LP ser jeg og det handler vel rett og slett om at man kommer lengre med flere verktøy.

Også i hverdagen forsøker jeg å være så positiv som mulig, jeg legger opp til at hunden ikke får muligheter til å gjøre feil fra de er valper av. Jeg valpe sikrer hjemmet og er nøye med at de ikke får mulighet til å stjele osv. Men har et par ting jeg er streng på. Jeg forlanger at hundene skal komme på innkalling om så katten løper forbi eller det er andre interessante ting i omgivelsene. Jeg har også på innkalling forsøkt å jobbe bare positivt, men føler at jeg alltid kommer til det punktet at hunden foretar et valg om å gjøre noe som er mer interessant enn ball/pølse/meg.

Å generalisere 100 % øvelser/program under alle forhold er umulig. Og det er når man har kommet på dette stadiet og har en ferdig trent hund som kan alle øvelser godt jeg mener at korrigering har en hensikt. Det hjelper til med å få hunden stabil og minsker sannsynligheten for at hunden foretar egne valg under en konkurranse.

Jeg synes generelt at klikkertrening har ført mye bra med seg for hundenorge. Det har blitt mer fokus på positiv hundetrening. Det jeg kjenner jeg blir lei av er det evinnelige maset om at vi som stiller litt krav til hunden vår en gang i blant er dyremisshandlere. Jeg har venner som i følge dem selv trener hundene sine 100 % klikkersk i konkurransesammenheng og som i mine øyne er mer urettferdig med sine hunder enn hva jeg er.

Signerer egentlig hele denne.

Jeg kommer som sagt neppe til å korrigere med ps i trening, men jeg kjøper meg ikke Puli for å vinne vm i noe som helst liksom.

For meg har konkurranse aldri vært målet..Hadde det vært det er det mulig jeg hadde tenkt anderledes og tenkt mer på hurtig progresjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man også risikerer ved å "belønne" på denne måten er å faktisk forsterke den adferden som gikk forut for den du belønner. Altså - du forsterker adferden "gå opp på bordet"……

Forøvrig et poeng som ble gjentatt ørten ganger under en forelsening noen år tilbake, av C Køste.

Min Kahlo var ekstrem på det der hun. :lol: Hun trente mamma til å kaste leker til henne ved å bite i ankelen, 8 uker gammel. 4 år gammel trente hun stefar til å kose på henne :lol: Hun skvatt når han kom inn på hytta og boffet - hvor på han bråreagerte med "åneimen kahlo da, skvatt du, kom her og få kos" - så hun lærte kjapt at når han kom inn i stua på hytta så spratt hun opp, boffet et par ganger og løp bort for å få kos. :lol: Herregud som jeg lo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spm.1: Fordi, som jeg skrev, at mange klikkertrenere hevder at hunden ikke kan det godt nok (ergo ikke lært det) hvis den ikke utfører øvelsen. Klikkertrenere har et vanvittig høyt fokus på korrekt innlæring og følger en fast rekkefølge for dette. Flere steg skal gjennomgås før man setter på kommando. Og først når man har stimuluskontroll og atferden er generalisert til en rekke miljø/situasjoner bruker man å si at hunden har lært atferden.

La meg spørre på en annen måte: Tror du virkelig at det er forbeholdt klikkertrenere?

Spm.2: Jeg er ikke enig i utsagnet jeg innleder dette innlegget med; at hunden ikke kan en gitt atferd godt nok, fordi den ikke utfører den når den blir kommandert. Jeg er enig med deg - hunder er levende vesen som tenker og handler som dem vil. At en hund ikke sitter når jeg sier "sitt" er selvsagt ikke synonymt med at "den kan det ikke godt nok".

Ah, da forstår jeg :)

Spm.3: Jeg starter på nytt, lenger unna det som evt. virker forstyrrende eller som en konkurrerende forsterker, med høyere kvalitet på forsterkeren. Jeg kan gjerne også senke kriteriene. Alternativt trener jeg på noe annet hunden er mer motivert for, eller jeg hiver bikkja i bilen og avslutter treningen.

Jeg også :)

Spm.4: Nei. Men jeg har ingen problemer med å tenke at enkelte eiere med store ambisjoner og som trener med andre ambisiøse hundefolk, vil føle på presset om å lykkes og ønsket om å ikke være noe dårligere enn andre, og derfor kan ha lett for å ta "snarveier" i treningen som medfører ubehag for hunden.

Enkelte hundeeiere gjør nok det. Men det er de enkelte, og neppe noe som er metode-betinget :)

Da har enten jeg eller du misforstått for slik jeg har lært det er poenget at hvis hunden altså mislykkes mer enn ca 20% av gangene stiller man får høye krav / går for fort frem til at det blir en god læring. Samtidig er det viktig å ikke stagnere selv om øvelsen ikke er på 100, da blir det kjedelig for hunden.

Da avanserer man gradvis, samtidig som man går tilbake med jevne og ujevne mellomrom.

Men kjenner du noen, uavhengig av metode de bruker, som mener at hunden kan en øvelse den feiler i mer enn ca 20 % av gangene? For det gjør ikke jeg. Mulig at jeg kjenner skikkelig pirkete folk (vel, jeg gjør jo det), men det kriteriet er ikke forbeholdt klikkertrenere, prøvde jeg å si.

Det er morsomt å diskutere når folk går inn for å være vrange. Jeg antar at du forsto at svaret mitt om 4/5 kontra 80% handlet om kritikken fra flere hold her om at det blir så vanskelig med prosentregning .. forsøk på å forenkle, mao. Jeg burde selvfølgelig ha presisert at jeg visste at de to er samme verdi, for her er regelen: kan det tolkes feil så tolkes det garantert feil. :-/

Ja, det var bare for å være vrang. Det kan jo ikke være fordi jeg lurte på om du mente at det var en forskjell på 4 av 5 ganger og 80 %, for nei, det slo meg faktisk ikke at problemet her var matten. Men for all del, du må gjerne gå ut fra at jeg latterliggjør deg når jeg ikke oppfatter hva du mener, det er super-konstruktivt for en diskusjon det.

Jeg tenker mer på hvis man er der at hunden relativt ofte nekter å gå i dekk når det regner, sliter med å holde fokus pga snusing på bakken, blir distrahert av hunder i nærheten slik at den ikke hører etter osv - da er det snakk om forstyrrelser man ikke har trent godt nok på enda.

Jeg tenker egentlig ikke på hunder som "relativt ofte" nekter å utføre en kommando, jeg tenker mer på f.eks en hund som Nora, som har gått fvf siden hun var 5-6 mnd gammel (dvs i 5 år), hvis hun plutselig løper seg en runde på lydighetsbanen når hun får beskjed om å gå på plass, så er det ikke fordi hun ikke kan øvelsen. Da er det fordi at hun er mer motivert til å gjøre andre ting akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser på meg selv som en klikkertrener som sagt. Men jeg holder ikke på med grunnferdighetene utover valpestadie, baklengskjeder nesten aldri, tenker ikke så mye på om jeg har stimulus kontroll (men trener på forstyrrelser selvsagt), teller ikke hvor mange riktige repetisjoner før jeg går videre (tar det på magefølelsen) og lokker sjelden, men bruker omvendt lokking. Bruker aldri klikker, bare stemmen. Bruker masse av meg selv i belønningene og er aldri streng, tar i hunden o.l om den feiler. Bruker bare feilsignal om at det var for dårlig, prøv på nytt. Kan godt bruke påvirkning og vise hunden litt. Usikker om andre syntes jeg klikkertrener eller ikke etter å ha lest denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne : nei, jeg kjenner ingen gode trenere som mener det, men jeg vet om mange - veldig mange - som korrigerer bikkja ( enten det er ps eller ns ) for ofte under noe som åpenbart fortsatt er innlæring for hundens del. Det skaper frustrasjon og demotivering både hos hund og fører.

Men nei, som jeg skrev i et tidligere innlegg : det er ikke noe nytt. Derfor synes jeg det er rart at det skal være med på å gjøre klikkertrening komplisert.

edit : forøvrig var det ikke det jeg svarte på. Jeg bare svarte at enten har du misforstått eller så har jeg det. 80 % har aldri vært det høyeste kriteriet for at hunden "kan øvelsen " å gjøre i klikkertrening. Jeg er veldig forbauset hvis såkalte klikkertrenere har sagt det i såfall, for det strider jo i mot mye av hele grunnfilosofien som er at om hunden feiler er det førers feil. Og det er det. Uansett metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må jeg ha misforstått noe vesentlig når det kommer til klikkertrening. Jeg har aldri hørt det bli sagt, eller sett det blitt skrevet, at en hund KAN øvelsen når den gjør det i 80% av tilfellene den blir kommandert. Faktisk trodde jeg at klikkertrenere var de som hadde høyest kriterie for å påberope seg "ferdig innlært" atferd/øvelse, da det enkelt og greit blir sagt (hevdet) at "gjør ikke hunden det, kan den det ikke godt nok".

Dette skreiv du, og jeg svarte:

Hvorfor tror du at klikkertrenere har det høyeste kriteriet for å påberope seg "ferdig innlært atferd/øvelse"?

Og ditt svar på det var:

Spm.1: Fordi, som jeg skrev, at mange klikkertrenere hevder at hunden ikke kan det godt nok (ergo ikke lært det) hvis den ikke utfører øvelsen. Klikkertrenere har et vanvittig høyt fokus på korrekt innlæring og følger en fast rekkefølge for dette. Flere steg skal gjennomgås før man setter på kommando. Og først når man har stimuluskontroll og atferden er generalisert til en rekke miljø/situasjoner bruker man å si at hunden har lært atferden.

Logikk er åpenbart ikke min sterkeste side i dag, men du skriver altså Faktisk trodde jeg at klikkertrenere var de som hadde høyest kriterie for å påberope seg "ferdig innlært" atferd/øvelse, så virkelig, beklager at jeg misforsto deg og trodde du snakka om klikkertrenere og deres høye kriterier for å kalle en øvelse ferdig innlært.

Endret av Marie
Fjernet OT sitat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logikk er åpenbart ikke min sterkeste side i dag, men du skriver altså Faktisk trodde jeg at klikkertrenere var de som hadde høyest kriterie for å påberope seg "ferdig innlært" atferd/øvelse, så virkelig, beklager at jeg misforsto deg og trodde du snakka om klikkertrenere og deres høye kriterier for å kalle en øvelse ferdig innlært.

Virkelig? Det virker som at du gjør alt du kan for å misforstå. Det er vanvittig frustrerende siden jeg alltid gjør mitt ytterste for å skrive nøyaktige og utfyllende svar...

Jeg skrev følgende:

Klikkertrenere har et vanvittig høyt fokus på korrekt innlæring og følger en fast rekkefølge for dette. Flere steg skal gjennomgås før man setter på kommando. Og først når man har stimuluskontroll og atferden er generalisert til en rekke miljø/situasjoner bruker man å si at hunden har lært atferden.

Hvorpå du svarer med dette spørsmålet:

La meg spørre på en annen måte: Tror du virkelig at det er forbeholdt klikkertrenere?

Og igjen: NEI, jeg tror ikke det. Men det er forklaringen min på hva det er som gjør at jeg trodde (merk: trodde) at klikkertrenere hadde svært høye kriterier for å kunne kalle en atferd ferdig innlært.

Endret av Marie
Person ikke sak
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på når jeg leser her:

Er det viktig å sitte seg selv i en metode/metodikk bås?

"Hei jeg heter JeanetteH og jeg mikser metoder". Jeg tror jeg hadde blitt sett rart på om det var måten jeg presanterte meg på. Får virkelig slik AA følese. Imens det virker normalt for de som annser seg som klikkertrener å presangtere seg på den måten. Jeg har alltid lurt litt på det når jeg holder kurs..

Å fortelle verden hvordan man trener en hund har liksom blitt viktigere enn å trene en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på når jeg leser her:

Er det viktig å sitte seg selv i en metode/metodikk bås?

"Hei jeg heter JeanetteH og jeg mikser metoder". Jeg tror jeg hadde blitt sett rart på om det var måten jeg presanterte meg på. Får virkelig slik AA følese. Imens det virker normalt for de som annser seg som klikkertrener å presangtere seg på den måten. Jeg har alltid lurt litt på det når jeg holder kurs..

Å fortelle verden hvordan man trener en hund har liksom blitt viktigere enn å trene en hund.

Sannsynligvis. Fordi METODE som sådan kobles til "moral". Dvs hvor "godt" man behandler hunden. Sett fra enkeltes synspunkt. Og da blir det jo et poeng å poengtere at man IKKE trener, feks med korreksjon. Selv om denne ev bare er verbal…. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det viktig å ikke være i en bås? Jeg ser ikke problemet for min del. Det å vise tilhørighet til en gruppe er en del av våre menneskelige natur. Og det at man sier at man tilhører en bås betyr ikke at man anser det som viktigere enn å trene hund, det er jo en litt stygg antagelse.

Det er helt greit at man har ulike oppfatninger om trening og metoder, og at man er kritisk til klikkertrening og ikke ønsker å bruke alt derfra - folk er forskjellige og har ulike meninger. Har ingen problemer med det. Det jeg ikke skjønner, og som jeg synes er litt trist, er at det ser ut som om man noen ganger har et slags behov for å dukke de som sier de er klikkertrenere. En slags automatisk forsvar om "ikke tro du er bedre enn meg", mens man leter etter noe å "ta" dem på for å bevise nettopp det.

Det er vel litt av det samme vegetarianere blir utsatt for. Noen ganger når man sier man er vegetarianer så blir man møtt med en vegg av: "Hva om du tråkker på et insekt? Går du med lær? Vet du at det er knuste insekter i snopet du nettopp spiste?" - det samme behovet for å finne noe å "ta" vedkommende på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det viktig å ikke være i en bås? Jeg ser ikke problemet for min del. Det å vise tilhørighet til en gruppe er en del av våre menneskelige natur. Og det at man sier at man tilhører en bås betyr ikke at man anser det som viktigere enn å trene hund, det er jo en litt stygg antagelse.

Det er helt greit at man har ulike oppfatninger om trening og metoder, og at man er kritisk til klikkertrening og ikke ønsker å bruke alt derfra - folk er forskjellige og har ulike meninger. Har ingen problemer med det. Det jeg ikke skjønner, og som jeg synes er litt trist, er at det ser ut som om man noen ganger har et slags behov for å dukke de som sier de er klikkertrenere. En slags automatisk forsvar om "ikke tro du er bedre enn meg", mens man leter etter noe å "ta" dem på for å bevise nettopp det.

Det er vel litt av det samme vegetarianere blir utsatt for. Noen ganger når man sier man er vegetarianer så blir man møtt med en vegg av: "Hva om du tråkker på et insekt? Går du med lær? Vet du at det er knuste insekter i snopet du nettopp spiste?" - det samme behovet for å finne noe å "ta" vedkommende på.

Hvordan klarer du lese det til en stygg antagelse?

Om du melder deg på ett kurs: Hvorfor syns du det er vitkig å fortelle at du klikkertrener? Du forteller jo selv at det er en haug med metoder hos en klikketrener. Så igjen: hvorfor er det viktig?

Er det for at du antar at kurset kommer til å bruke straff? Er det for å poengtere noe? Hva prøver man fortelle ved å si: "Hei jeg heter XX og er klikkertrener?"

Enkelt spørsmål: Hvorfor er det viktig å fortelle når man kommer på ett kurs?

Jeg skjønner jo at man sier man er vegetarianer når man kommer på en middag og blir servert kjøtt eller gir beskjed på forhånd om noen spør. Men de jeg har møtt som presanterer seg med "Hei, jeg heter XX og er vegatarianer gjør det for å dra opp disusjon rundt det etiske ved dyrehold, slakt o.l..

Men om man melder seg på kurs og er en klikkertrener så regner jeg jo med at man har sjekket instruktør på forhånd før man bruker penger på det.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg presenterer meg selv på et kurs, så har jeg aldri sagt at jeg er klikkertrener.

Men jeg har opplevd det, flere ganger. Både på kurs jeg har holdt, og deltatt på.

Og de eneste som har gjort det er de som er klikkertrenere. Jeg har aldri opplevd det fra folk som bruker andre metoder.

Men se bort fra at du eller andre gjør det på ett kurs: Hvorfor er det viktig å fortelle at man bruker denne metoden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du lese det til en stygg antagelse?

Om du melder deg på ett kurs: Hvorfor syns du det er vitkig å fortelle at du klikkertrener? Du forteller jo selv at det er en haug med metoder hos en klikketrener. Så igjen: hvorfor er det viktig?

Er det for at du antar at kurset kommer til å bruke straff? Er det for å poengtere noe? Hva prøver man fortelle ved å si: "Hei jeg heter XX og er klikkertrener?"

Enkelt spørsmål: Hvorfor er det viktig å fortelle når man kommer på ett kurs?

Jeg skjønner jo at man sier man er vegetarianer når man kommer på en middag og blir servert kjøtt eller gir beskjed på forhånd om noen spør. Men de jeg har møtt som presanterer seg med "Hei, jeg heter XX og er vegatarianer gjør det for å dra opp disusjon rundt det etiske ved dyrehold, slakt o.l..

Men om man melder seg på kurs og er en klikkertrener så regner jeg jo med at man har sjekket instruktør på forhånd før man bruker penger på det.

Hvordan klarer du lese det til en stygg antagelse?

Om du melder deg på ett kurs: Hvorfor syns du det er vitkig å fortelle at du klikkertrener? Du forteller jo selv at det er en haug med metoder hos en klikketrener. Så igjen: hvorfor er det viktig?

Er det for at du antar at kurset kommer til å bruke straff? Er det for å poengtere noe? Hva prøver man fortelle ved å si: "Hei jeg heter XX og er klikkertrener?"

Enkelt spørsmål: Hvorfor er det viktig å fortelle når man kommer på ett kurs?

Jeg skjønner jo at man sier man er vegetarianer når man kommer på en middag og blir servert kjøtt eller gir beskjed på forhånd om noen spør. Men de jeg har møtt som presanterer seg med "Hei, jeg heter XX og er vegatarianer gjør det for å dra opp disusjon rundt det etiske ved dyrehold, slakt o.l..

Men om man melder seg på kurs og er en klikkertrener så regner jeg jo med at man har sjekket instruktør på forhånd før man bruker penger på det.

Det var ikke meg du spurte, men jeg svare allikevel :-)

Du har jo rett i at man (bør) ha sjekket instruktøren på forhånd, og da er det nærliggende å tro at man har valgt et kurs hvor det ikke er et problem at man klikkertrener. I slike tilfeller trenger man ikke si fra. Og dersom man melder seg på et kurs hos en instruktør som klikkertrener så er det heller ikke nødvendig å fortelle det ;-)

Men så kan jeg tenke meg at det finnes kurs hvor det er naturlig å gjøre ting litt annerledes enn standardmåten fordi man klikkertrener. Da vil det jo være en fordel å si fra om det og ikke bare forvente at instruktøren skjønner det.

Jeg var med i en treningsgruppe for en stund siden. Jeg var eneste som klikkertrente, mens instruktøren var typen som trener på hele øvelser (altså ikke delmomenter engang). Da hadde jeg ikke akkurat valgt treningsgruppe etter instruktør, men heller fordi det var eneste muligheten til å trene sammen med andre. Jeg var nødt til å fortelle at jeg ikke startet med delmomenter før grunnferdighetene til delmomentet var på plass, og da ble naturlig nok klikkertrening nevnt... det er jo ikke akkurat nok hemmelighet heller :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har opplevd det, flere ganger. Både på kurs jeg har holdt, og deltatt på.

Og de enste som har gjort det er de som er klikkertrenere. Jeg har aldri opplevd det fra folk som bruker andre metoder.

Men se bort fra at du eller andre gjør det på ett kurs: Hvorfor er det viktig å fortelle at man bruker denne metoden?

Hvorfor er det viktig å finne noe å "ta" klikkertrenere på? Hvorfor anta at grunnen til at de gjør det er noe negativt? Og hvorfor skal jeg svare for hva andre mennesker gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det viktig å finne noe å "ta" klikkertrenere på? Hvorfor anta at grunnen til at de gjør det er noe negativt? Og hvorfor skal jeg svare for hva andre mennesker gjør?

For du svarer på mitt innlegg lengre oppe? Regner med du vil diskutere det da?

Men My bad..

Og nei, jeg er ikke ute å "ta" klikkertrenere. Nå må du trekke tilbake klørene og faktisk være villig til å diskutere uten å føle at vi er ute etter deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har skrevet lenger oppe: Jeg er absolutt villig til å diskutere. Men jeg er ikke interessert i å måtte svare for hva andre mennesker gjør. Og jeg kommenterte en trend jeg så i denne tråden, hvor det virket som om noen av de som var kritiske til klikkertrening følte for å finne noe å "ta" dem på, en "svakhet" som gjorde at de kunne peke og si "Såh du er ikke noe bedre enn meg!"

Jeg beklager om du har truffet klikkertrenere du anser som mer opphengt i metode enn å trene hund, jeg beklager om andre her i tråden har dårlige erfaringer med klikkertrenere. Det kan ikke jeg svare for, og jeg synes det er synd at man går fra å diskutere metode til å rakke ned på klikkertrenere med masse antagelser om høy hest, moralsk overlegenhet, mer interessert i å vise seg frem som klikkertrener enn å trene hund osv. Da melder jeg pass, kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har skrevet lenger oppe: Jeg er absolutt villig til å diskutere. Men jeg er ikke interessert i å måtte svare for hva andre mennesker gjør. Og jeg kommenterte en trend jeg så i denne tråden, hvor det virket som om noen av de som var kritiske til klikkertrening følte for å finne noe å "ta" dem på, en "svakhet" som gjorde at de kunne peke og si "Såh du er ikke noe bedre enn meg!"

Jeg beklager om du har truffet klikkertrenere du anser som mer opphengt i metode enn å trene hund, jeg beklager om andre her i tråden har dårlige erfaringer med klikkertrenere. Det kan ikke jeg svare for, og jeg synes det er synd at man går fra å diskutere metode til å rakke ned på klikkertrenere med masse antagelser om høy hest, moralsk overlegenhet, mer interessert i å vise seg frem som klikkertrener enn å trene hund osv. Da melder jeg pass, kjenner jeg.

Det er du som bruker ord som "stygge antagelser" o.l.

Men jeg skjønner nå at uansett hva jeg skriver så vil det være negativt ordlagt for din del. Beklager dette og innser at vi aldri kommer til å komme noen vei diskusjonsmessig.

Lykke til videre i den gruppen du trener med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...