Jump to content
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Jeg leser om flere som mener at klikkertrening ikke fungerer på hundene deres, at det blir så statisk å bare klikke og belønne, og at hundene (og eierne) kjeder seg. Klikkertrening som metodikk får skylda.

Dette finner jeg besynderlig, men skulle gjerne hørt litt om hvordan dere, som har valgt å prøve å

klikkertrening for så å gå tilbake til andre måter å trene på, tenker at deres egen innsats har vært. Hvor godt har dere satt dere inn i metodikken og teorien bak? Føler du at du oppriktig kan si at "klikkertrening ikke fungerer på min hund" eller handler det om viljen til å lære seg å bli en god klikkertrener?
Er klikkertrening for vanskelig for de fleste? Min påstand er at en metodikk kun blir så bra som utøveren. Dersom hunden ikke lærer så er det ikke klikkertrening som sådan (eller at hunden ikke egner seg til klikkertrening) som er problemet, men tvert imot trenerens evner.
Hva mener du?
(NB! Dette handler ikke om hvorvidt klikkertrening er best eller det eneste rette, men at klikkertrening som metodikk får mye kritikk fra de som ikke (lenger) bruker det, og jeg synes det er interessant å vite hvordan man kommer frem til at det er metodikkens feil og ikke ens egen)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 482
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

Jeg stusser også på dette. Klikkertrening er jo egentlig ikke noe særlig annet enn universelle innlæringslover.

Men jeg er enig i at det kan være vanskelig, når man begynner å gå over på å lære inn ferdigheter og øvelser som krever svært god presisjon. Det å huske på å klikke på milisekundet riktig, samtidig som man også skal ha i bakhodet tilpassede kriterier og kunne gå over i en spontan jackpot om hunden presterer mer enn forventet - det krever trening. Men det er jo også presisjon bruk av klikker er kjempebra på.

For min del så har fellestreninger og kurs med en dyktig instruktør vært alfa og omega. Skulle jeg klikkertrent alene kun etter boka uten input fra noen som virkelig kan dette, så tror jeg at jeg hadde gitt opp for lenge siden. Og det er først de siste månedene jeg har virkelig begynt med klikkertrening (noe som er noe annet enn å trene med hjelp av klikker), og jeg ser fremskrittene og fordelene mye bedre nå enn hva jeg gjorde når jeg gjorde det halvveis og synes det hele virket altfor vanskelig og komplisert.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertrenere tenker at denne metoden fungerer for alt og alle. Hunder har forskjellig nivå av initiativ, noen har en skikkelig vilje til å teste og teste for å finne ut hva de skal gjøre, andre har det ikke. Monti eier ikke initiativ på egenhånd. Å faktisk vente på at han skal gjøre ting på egenhånd er håpløst og dreper ALL motivasjon (vi klikket jo faktisk med han i et halvt år og du verden for en jobb å få han "opp" igjen).

Jeg er dessuten ingen fan av stresset som dukker opp i klikkertrening (så må dere jo gjerne si at jeg klikkertrener feil, jeg har enda til gode å se en klikkertrent hund som ikke maser, styrer og tester ting HELE tiden i stede for å ha ro og trygghet i det den driver med. Edit: jada, de finnes nok).

Hunder er forskjellige. Dill kan man sikkert klikkertrene inn alt man vil med, Monti har ikke sjans i havet. Og det var jo nettopp derfor jeg måtte se meg om etter andre løsninger.

Igjen, hvorfor er det sånn at det er tatt opp og vedtatt at klikkertrening er noe som fungerer på alle hunder uansett rase, motivasjon, drifter, o.l.?

Jeg er forøvrig ingen fan av å aldri lage rammer for hunden eller stille krav heller. I det øyeblikket jeg begynte å sette tydelige grenser for Monti så fungerte han bedre i hundesporter. Han trives tydelig bedre med klare rammer og han jobber bedre, logrer mer og er generelt mer happy, lett og ledig. Han jobber mer konsentrert og lar seg ikke påvirke så mye av omgivelsene.

Nei, for meg har jeg fått noen skikkelige åpenbaringer de siste to årene. Veiledning, bruke mer av meg selv og ikke være redd for å hjelpe hundene til suksess (i stede for å vente på at de finner det ut selv) har gitt meg mye tryggere hunder som fungerer bedre i øvelsene.

Vi bruker litt klikkertrening i innlæring av feks apport og på plass og jeg synes det er helt finfint å bruke til innlærng av hverdagslydighet for de fleste hundeeiere, men da helst i kombinasjon med grensesetting. Vi belønner forøvrig masse, skryter masse og er veldig positive mesteparten av treningen allikevel. :)

Edit: Også eier jeg ikke tålmodighet og kan heller ikke fordra "Sånn da? Sånn? Kanskje sånn? Eller sånn?"-greia til klikkerhunder :lol:

  • Like 12
Link to comment
Share on other sites

Bruk av klikker handler om timing og positiv forsterkning. Så rett timing og du forsterker det du vil forsterke. Men er du ikke god på timing med klikkeren, blir klikkertrening helt ubrukelig...
Jeg trener positivt. Og bruker klikker i enkelte settinger der det er veldig viktig med at timingen treffer akkurat på rett sted. Feks grunnferdigheter, innlæringen av disse. Og hverdagslydighet med valper, under lek. Og jeg har så langt i livet kun hatt en hund som absolutt ikke "tok klikket". Det var en vorsteh, for en del år siden. Av en eller annen grunn - mulig hun var umoden, ev annet - så tok hun aldri koblingen mellom "Klikk" og godbit. Selv om jeg brukte mye tid på å prøve å "Klikke" inn forståelsen av det. Hun var generelt sett en hund som var vanskelig å trene inn hverdagslydighet på, uansett "metode".

Setteren jeg har nå er "klikkeklok" men som mange settere, så eier hun ikke tolmodighet ift det å finne ut av hva som utløser "klikket". Så der må jeg i stor grad styre og dempe og gi henne "hint" om hva jeg forventer - ellers bare koker hun over i toppen. Så for enkelte hunder må man "blande" "metoder". Dvs legge til rette slik at hunden "styres" inn i rett adferd på en enkel måte. Det å skulle "vente ut hunden" som mange som bruker klikker gjør, kan slå feil ut på hunder som setteren min. Noen ganger har jeg løst det problemet med å "guide" eller peke el, og idet hunden begynner å forstå er det lettere å slå over til "ren klikkertrening

Så jeg mener at det å bruke klikker i betydningen BARE klikker og positiv i betydningen "vente ut hunden" ofte slår helt feil ut. Om man har "rett type hund". Og DA kan klikketrening bli vanskelig. Bruker man klikker som timer i de settinger det dette er hensiktsmessig, er klikker en utmerket måte å få presisjon på.
Og for en del hunder er "ren klikkemetode" en helt utmerket måte å lære inn ferdigheter på. (som feks samojeden jeg hadde - han var en "ren klikkerhund" :ahappy: )

Link to comment
Share on other sites

Jeg leser om flere som mener at klikkertrening ikke fungerer på hundene deres, at det blir så statisk å bare klikke og belønne, og at hundene (og eierne) kjeder seg. Klikkertrening som metodikk får skylda.

For min del handler det om at jeg synes det er kjedelig med bare klikkertrening. Jeg føler meg veldig passiv (også når jeg har trent under veiledning av en veldig dyktig canis instruktør), og selv om det i deler av treningen har vært effektivt så kommer jeg aldri til å drive med klikkertrening på 100 %, men det blir nok delvis shaping og delvis lokking og påvirking, både på agility og lp :)

Men når jeg ser etter kurs har jeg ingen andre preferanser om det det skal være metoder som er positive for hunden. Jeg finner stort sett alltid noe jeg kan ta med meg videre i treningen :)

Edit; la til noe :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Bare for å ha sagt det; det å "vente ut hunden" er kanskje den feilen som gjøres mest i klikkertrening. Det er meget sjelden man bør "vente ut hunden", og ihvertfall ikke uerfarne hunder/under nye atferder.

Jeg tror dette må være en av de største misforståelsene :-(

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke påstå at klikkertrening fungerer for alle hunder. Og det er selvsagt heller ikke slik at klikkertrening er det eneste som fungerer. Men grunnen til at jeg stusser er følgende:

1. Klikkertrening har blitt, og er fortsatt brukt, på alt fra delfiner, tigre, løver, katter, apekatter og fisker. Jeg vil snu spørsmålet og si - hva er det som gjør at enkelte hunder er så spesielle at det som funker på de fleste tenkelige arter ikke funker på dem?

2. På de kurs og treninger jeg har vært på så har jeg sett hunder som stresser, hunder som gir beng og kjeder seg, hunder som blir forstyrret av omgivelser, hunder som ikke forstår hva man vil - og har selv hatt (og har) en kombinasjon av de fleste av disse utfordringene på min egen. Og jeg har sett fremskrittene på hvordan de - og min egen - har blitt bedre og bedre etter som tiden går, når eier får kyndig hjelp og veiledning. Så jeg har sett en del av utfordringene klikkertrening kan stå ovenfor - og sett at de blir løst.

Jeg har jo selv hatt mindre tro på både egen hund og meg selv enn min instruktør hadde, og tenkt at "bah, dette vil Ozu ALDRI få til" - også har vi fått det til likevel.

Igjen: Jeg påstår ikke at klikkertrening kan fungere på alle hunder. Men de to punktene ovenfor gjør at jeg tror en del som sier at "klikkertrening fungerer ikke på min hund", kunne fått det til å fungere med rett hjelp og veiledning.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke påstå at klikkertrening fungerer for alle hunder. Og det er selvsagt heller ikke slik at klikkertrening er det eneste som fungerer. Men grunnen til at jeg stusser er følgende:

1. Klikkertrening har blitt, og er fortsatt brukt, på alt fra delfiner, tigre, løver, katter, apekatter og fisker. Jeg vil snu spørsmålet og si - hva er det som gjør at enkelte hunder er så spesielle at det som funker på de fleste tenkelige arter ikke funker på dem?

2. På de kurs og treninger jeg har vært på så har jeg sett hunder som stresser, hunder som gir beng og kjeder seg, hunder som blir forstyrret av omgivelser, hunder som ikke forstår hva man vil - og har selv hatt (og har) en kombinasjon av de fleste av disse utfordringene på min egen. Og jeg har sett fremskrittene på hvordan de - og min egen - har blitt bedre og bedre etter som tiden går, når eier får kyndig hjelp og veiledning. Så jeg har sett en del av utfordringene klikkertrening kan stå ovenfor - og sett at de blir løst.

Jeg har jo selv hatt mindre tro på både egen hund og meg selv enn min instruktør hadde, og tenkt at "bah, dette vil Ozu ALDRI få til" - også har vi fått det til likevel.

Igjen: Jeg påstår ikke at klikkertrening kan fungere på alle hunder. Men de to punktene ovenfor gjør at jeg tror en del som sier at "klikkertrening fungerer ikke på min hund", kunne fått det til å fungere med rett hjelp og veiledning.

Sier ikke at du påstår, men for mange virker det sånn.

1. Klikkertrening funker for de fleste det, bare ikke optimalt for min del. Jeg mye mer ut av andre treningsmetoder, det går fortere, jeg føler vi får et bedre samarbeid og har det morsommere sammen. Med det sagt så nekter jeg å tro at det fungerer på ALLE delfiner, tigre, løver, katter, apekatter og fisker, det finnes nok initiativløse dyr der og, akkurat som i hundeverden.

2. Det går sikkert og mye kan sikkert løses med klikkertrening. Min erfaring er at det går raskere og enklere med andre metoder. Og da ser jeg ingen grunn til å bruke klikkertrening. :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg overtok en hund som var ødelagt av klikkertrening. Tok du i en klikker begynte hunden å tilby 340 adferder og klarte ikke tenke klart, klarte ikke å høre etter eller utføre en kommando Uten å sprette over i flere andre. Jeg måtte etter flere forsøk putte klikkeren på hylla, og begynte å belønne med en jevn stemme. Denne stemmen ble jo som en klikker/positiv forsterkning. Og vi fikk jobbet oss ut av problemer og inn i nye øvelser og inn i mye nytt. Kunne i ny og ne ta inn klikkeren, men da snakk om ikke mange minutter før hunden hang seg opp. To år etter jeg fikk hun kunne jeg klikke inn slalomen på en to økter.

Nei klikkertrening fungerer ikke alltid. Denne hunden kom fra en canis kurset person.

Jeg synes ikke noe om å sitte og se på og at hunden skal tilby alt. Jeg liker å gi noe av meg selv tilbake.

Med corgi #1 gikk jeg mange klikkerkurs/positiv trening og det fungerte supert. Hun var klikkerklok.

Dro på samme kurs med corgi 2. Det fungerte ikke. Hun dør på seg av å bli ventet til å gjøre ting. Måtte bryte ut og mikse metoder. Lokke og klikke. Tror rene klikker trener folk hadde fått angst av meg men man ser jo at de fleste i toppen blander metoder. Man står ikke 100% og venter på at ting skal tilbys. Man lokker, hjelper, klikker, tilbyr osv.

Hundene mine merker fort forskjell om jeg ønsker at de skal finne på ting selv eller om de skal høre etter.

Siste hunden som kom i hus nå hadde aldri hørt en klikker eller om positiv belønning og har alt begynt å tilby innsitt etter et par innlokkede posisjoner.

Jeg glemte en hel del så kommer sikkert på mer.

Jeg synes ofte mange som mener ren klikkertrening fungerer til alt ikke tørr å sette grenser for egen hund, og at de ikke har hatt en hund som trenger mer tydelige grenser. Og nei, jeg mener ikke å denge hunden din.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Mye av det jeg hører som går på kritikk av klikkertrening, går på at man har misforstått hva det går ut på og hvordan det skal gjøres. F.eks at man skal vente og vente til hunden og eier går lei, at man skal la en lettstresselig hund fortsette å stresse med å tilby tusen atferder til ørene går i krøll, at man ikke skal kunne ha grenser generelt når man klikkertrener osv.

Mye av dette blir nok gjort, men det er ikke klikkertreningen sin feil. Det er en misforståelse av hvordan klikkertrening skal fungere.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertrenere tenker at denne metoden fungerer for alt og alle. Hunder har forskjellig nivå av initiativ, noen har en skikkelig vilje til å teste og teste for å finne ut hva de skal gjøre, andre har det ikke. Monti eier ikke initiativ på egenhånd. Å faktisk vente på at han skal gjøre ting på egenhånd er håpløst og dreper ALL motivasjon (vi klikket jo faktisk med han i et halvt år og du verden for en jobb å få han "opp" igjen).

Akkurat det med forskjellig grad av initiativ varierer selvsagt, det har du helt rett i. Og jeg også har tenkt tanken om at jeg kanskje hadde gjort det enklere for meg selv dersom jeg hjalp hunden - når jeg har jobbet med hunder som ikke tilbyr vilt og hemningsløst eller som gir opp relativt raskt. Men, jeg har tenkt at dette skyldes at JEG må bli bedre/flinkere. At det er mine evner det skorter på og ikke metodikken. Hvis du ser på hva de klarer å få til med ville dyr i akvarier og dyrehager så må du innrømme at argumentet om at ikke alle hunder egner seg til å tenke selv blir litt svakt?

Men tilbake til det med egeninitiativ og at noen hunder er dårligere til å komme med forslag så handler det selvsagt om flere ting. Feks kan det være en litt "treg" rase eller det kan være at hunden ikke har blitt klikkerklok ennå. Jeg har full forståelse for at det kan bli fristende å trene på andre måter da, men å skylde på metodikken - det blir litt rart. Hva med å bruke targetting som et alternativ til feks lokking? Du MÅ ikke shape alt.

"Initiativløse" hunder kan selvsagt også ha med trenerens ferdigheter å gjøre; feks at belønningen er for dårlig eller kommer for sjelden, at timingen kan bli bedre eller man rett og slett har for høye kriterier. En av de tingene jeg gjør mest feil er å forvente for mye av hunden. Å tro at hunden skal fortsette der vi slapp, klare det samme på treningsbanen som vi klarer i stua, osv.

Jeg må nok si at så langt i diskusjonen så er nok bare påstanden min blitt bekreftet ;-)

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

2. Det går sikkert og mye kan sikkert løses med klikkertrening. Min erfaring er at det går raskere og enklere med andre metoder. Og da ser jeg ingen grunn til å bruke klikkertrening. :)

Innenfor shapingprinsippet er jeg enig i at enkelte ting virker veldig "bakvendt" og tungvindt. Og da velger jeg også andre metoder istedenfor. :)

Det kunne ikke falle meg inn å lære hunden å markere postitlapper på veggen som en introduksjon til neseprøve feks. Jeg synes det blir en veldig mye lengre vei.

Link to comment
Share on other sites

Mye av det jeg hører som går på kritikk av klikkertrening, går på at man har misforstått hva det går ut på og hvordan det skal gjøres. F.eks at man skal vente og vente til hunden og eier går lei, at man skal la en lettstresselig hund fortsette å stresse med å tilby tusen atferder til ørene går i krøll, at man ikke skal kunne ha grenser generelt når man klikkertrener osv.

Mye av dette blir nok gjort, men det er ikke klikkertreningen sin feil. Det er en misforståelse av hvordan klikkertrening skal fungere.

Jeg for min del tror at det også skyldes det totale fravær at tilbakemelding til hunden idet den gjør FEIL. Man trenger ikke påføre en hund fysisk ubehag for at den skal forstå at den har gjort noe som ikke er riktig. Idet jeg en gang i verden begynte å "mixe" "klikkertrening" med beskjeder om når hunden gjorde feil, ble det for min del fart i hundens evne til å lære. Generelt sagt. Tilbakemeldinger ("korreksjoner") jeg gir er "et skritt bort fra hunden", "snur meg motsatt veg slik at hunden må bevege seg for å komme inn i rett posisjon igjen", bruker stemmen "NEI, nå gjorde du feil!!", samtidig med fravær av belønning. Og det har mine hunder tatt mye raskere enn "bare" fravær av belønning. Spesielt hos hunder som er litt passive av natur har dette funka bra. Proaktive hunder med "rett grad av initiativ" er jo ikke noe vanskelig å bruke ren "klikkermetode" på.

Og så varierer det med HVA som skal læres inn. I søksøvelser feks bruker jeg overhodet ikke klikker. Der holder det lenge å bruke stemmen.

Link to comment
Share on other sites

Som tidligere klikkertante, som shapet frem alt av grunnferdigheter frem til elite, så føler jeg at har litt å si :P Når grunnferdighetene var på plass kunne jeg godt finne på å sette litt krav ved bruk av mer miks av "straff" og ros ;)

Ja det blir for statisk! Når jeg ser på folk som klikker nå, så skjer det ikke noe hos fører når hunden gir en atferd. Fører klikker og gir snop eller ball. Jey så gøy ... Mange klikkerfolk glemmer en ting og det er å ha det gøy under trening, det er fordømt mye planlegging og fører er kjedelig. Samt at folk glemmer å gå fremover i treningen. Klart bikkjene går lei da, hvorfor skal de tilby oss noe når vi ikke gir noe særlig av oss selv tilbake, eller gir hunden litt utfordringer ved å øke kriteriene i ett vist tempo. Jeg har den fikse ideen om at det skal være tre ganger med forståelse av atferden, før jeg øker kriteriene.

Som jeg sa, så var jeg klikkertante og noen liker å kalle meg det ennå ;) Folk stusser likevel over at jeg bruker straff og at jeg kan fortelle hundene mine at de kan drite i å oppføre seg som duster i hverdagen. Jeg skiller veldig på trening og hverdag, men en ting sørger jeg for at er alltid til stede og det er ros og moro når hunden gjør rett. Under trening kan jeg nok finne på å bruke ordet "nei eller æ-æ", for det er ikke alltid hunden har anledning til å se at jeg feiler den ved å snu meg vekk :P

Ellers er jeg uenig med @soelvd her; Det går mye fortere med shaping i innlæring av nye atferder. Nå kommer det kvalmt skryt: Jeg har shapet frem fremadsending til musematte med Nix. I uka som gikk skulle RIK-instruktøren sette meg litt fast ("gjøre narr av klikkertanten") og vise meg en annen form for fremadsending. Fint, bring it on! Hunden skulle løpe ut, rundt en pinne og full fart tilbake. Null stress det vel. Jeg viser Nix hva jeg ønsker av henne, gjentar tre ganger, hun viser forståelse og jeg begynner å bevege meg bort. Så hører jeg fra sidelinjen "**** så irriterende med slike klikkerhunder!" *ler* Instruktøren sluttet å gjøre narr av klikkertanter og omstilte seg til min måte å trene hund på :D Poenget mitt er at veldig mange klikkerhunder tar ting mye fortere fordi de er vant til å prøve litt selv, samt at de er trygge nok på seg selv til å prøve ut nye ting. Har hatt tre hunder etter Z og alle er trent på samme måte og alle sammen var like kjappe til å finne ut av nye ting.

(etter at Z kom i elite, gikk jeg mer over til tradisjonell trening med de neste hundene, det funket bedre for meg rett og slett, men grunntreningen er ren shaping med ørlite granne hjelp)

Edit: Ta endelig høyde for vas, jeg er syk ...

Edited by Margrete
  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Akkurat det med forskjellig grad av initiativ varierer selvsagt, det har du helt rett i. Og jeg også har tenkt tanken om at jeg kanskje hadde gjort det enklere for meg selv dersom jeg hjalp hunden - når jeg har jobbet med hunder som ikke tilbyr vilt og hemningsløst eller som gir opp relativt raskt. Men, jeg har tenkt at dette skyldes at JEG må bli bedre/flinkere. At det er mine evner det skorter på og ikke metodikken. Hvis du ser på hva de klarer å få til med ville dyr i akvarier og dyrehager så må du innrømme at argumentet om at ikke alle hunder egner seg til å tenke selv blir litt svakt?

Men tilbake til det med egeninitiativ og at noen hunder er dårligere til å komme med forslag så handler det selvsagt om flere ting. Feks kan det være en litt "treg" rase eller det kan være at hunden ikke har blitt klikkerklok ennå. Jeg har full forståelse for at det kan bli fristende å trene på andre måter da, men å skylde på metodikken - det blir litt rart. Hva med å bruke targetting som et alternativ til feks lokking? Du MÅ ikke shape alt.

"Initiativløse" hunder kan selvsagt også ha med trenerens ferdigheter å gjøre; feks at belønningen er for dårlig eller kommer for sjelden, at timingen kan bli bedre eller man rett og slett har for høye kriterier. En av de tingene jeg gjør mest feil er å forvente for mye av hunden. Å tro at hunden skal fortsette der vi slapp, klare det samme på treningsbanen som vi klarer i stua, osv.

Jeg må nok si at så langt i diskusjonen så er nok bare påstanden min blitt bekreftet ;-)

Jeg kjenner at jeg mangler FULLSTENDIG forståelse for hvorfor jeg skal klikkertrene når det tydeligvis er så komplisert at jeg ikke får det til, det krever masse tenking, fundering og problemløsing når alt sammen enkelt kan trenes ved en annen metode. (Forøvrig, de fleste metoder fungerer sikkert for de fleste hunder, men det setter de ikke nødvendigvis i det rette moduset treningsmessig for det. )

Jeg er fullt klar over at man ikke må shape, jeg har brukt mye target. Monti skjønner det ikke. Han forstår ikke greia med at om han dytter borti noe med snuten eller labben eller bare kikker på den så får han en godbit. Ikke kul. Hunden synes det er drepent kjedelig, forstår ikke poenget og gidder ikke. Han ser vel rett og slett ikke sammenhengen mellom klikk og godbit heller.

Som sagt, vi trente det lenge. Marthe på sonen var den første som snudde tankegangen min når Monti kom på kurs. Tror trygt hun kan skrive under på at hunden er totaltforandret hva angår motivasjon og arbeidsglede.

Så er det kanskje sånn at folk ikke er gode nok på treningsmetodikken, men i så fall er den jo altfor vanskelig og ikke lett for folk flest å bruke? Om så og si alle jeg har møtt har misforstått den (siden de fleste er hunder som tester og tester og generelt ser umotiverte ut)?

Igjen, når andre ting går raskere, er lettere og fungerer helt glimrende så forstår jeg ikke poenget med å klamre meg fast til klikkertrening fordi det også fungerer om man bare er flink nok til det.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

"Initiativløse" hunder kan selvsagt også ha med trenerens ferdigheter å gjøre; feks at belønningen er for dårlig eller kommer for sjelden, at timingen kan bli bedre eller man rett og slett har for høye kriterier. En av de tingene jeg gjør mest feil er å forvente for mye av hunden. Å tro at hunden skal fortsette der vi slapp, klare det samme på treningsbanen som vi klarer i stua, osv.

Dette tror jeg er den "forklaringsmodellen" som brukes hyppigst av ihuga klikkere :P:P

Men jeg tror at mange (som jeg) har gjort seg den erfaring at denne metoden rett og slett ikke "går inn" hos alle hunder, selv med superbelønning, lave kriterier og lav forventning. Som sagt - jeg har hatt EN slik hund. Og alle de andre har vært "klikkbare", noen i høy grad, andre har fallt av fordi - som @Margrete skriver - treninga blir kjedelig. Og da velger man andre måter som både er morsommere (for både eier og hund), og som gir større avkastning.

Så for min del har det blitt slik at jeg "blander" sammen det som funker fra ulike "metoder" og bruker det. Morsomt for hunden, morsomt for meg. Og vi har fremgang. :)

Link to comment
Share on other sites

Ja det blir for statisk! Når jeg ser på folk som klikker nå, så skjer det ikke noe hos fører når hunden gir en atferd. Fører klikker og gir snop eller ball. Jey så gøy ... Mange klikkerfolk glemmer en ting og det er å ha det gøy under trening, det er fordømt mye planlegging og fører er kjedelig. Samt at folk glemmer å gå fremover i treningen. Klart bikkjene går lei da, hvorfor skal de tilby oss noe når vi ikke gir noe særlig av oss selv tilbake, eller gir hunden litt utfordringer ved å øke kriteriene i ett vist tempo. Jeg har den fikse ideen om at det skal være tre ganger med forståelse av atferden, før jeg øker kriteriene.

Det er synd hvis folk trener slik - dette er nemlig ikke slik vi gjør det. Vi har det kjempegøy på trening, og gir mye av oss selv. For at jeg skal få Ozu i lek så må jeg virkelig gi av meg selv. Jeg får lite gratis med ham.

Og hvis man ikke øker kriteriene etterhvert, så trener man feil i forhold til formålet med klikkertrening og formålet med treningen. Det har igjen ikke med klikkertrening som metode å gjøre, men at man bruker metoden feil.

Og for mange av oss så er planlegging faktisk også gøy. Det var når jeg begynte å planlegge og å gå for 100% klikkertrening at aha-opplevelsene og fremskrittene kom. Det gjør trening gøy, det! Ikke minst er det gøy når man ser at poletten ramler ned hos hunden og den forstår hva det går i - og når man ikke har en typisk førerorientert hund som man SER at det spinner mellom ørene mens han forsøker å finne ut hva jeg vil. Og som nesten vil trene mer enn hva jeg vil.

Men en kritikk jeg kan være enig i - det kan være komplisert. Ikke om man bare skal klikke inn en enkel atferd, men når man begynner å skal trene inn mer kompliserte momenter og øvelser, så er det mange baller i luften og mye man skal huske på. Samtidig så er det også utfordringer med bruk av andre metoder (som f.eks lokking) som klikkertrening ikke har.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ellers er jeg uenig med @soelvd her; Det går mye fortere med shaping i innlæring av nye atferder. Nå kommer det kvalmt skryt:

Har rotet meg bort inni sitatet ditt, Margrete, beklager :D Men igjen, om shaping går fortere enn feks lokking kommer jo helt an på hunden. Monti tar ting kjapt med lokking mens klikkertrening tar eeevigheter. Dill derimot som er kvikk, har masse stå på-vilje og vil VELDIG masse hadde nok sikkert vært like enkel på shaping.

Edit: @Margrete , det var visst deg jeg rotet ut av sitatet :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg overtok en hund som var ødelagt av klikkertrening. Tok du i en klikker begynte hunden å tilby 340 adferder og klarte ikke tenke klart, klarte ikke å høre etter eller utføre en kommando Uten å sprette over i flere andre. Jeg måtte etter flere forsøk putte klikkeren på hylla, og begynte å belønne med en jevn stemme. Denne stemmen ble jo som en klikker/positiv forsterkning. Og vi fikk jobbet oss ut av problemer og inn i nye øvelser og inn i mye nytt. Kunne i ny og ne ta inn klikkeren, men da snakk om ikke mange minutter før hunden hang seg opp. To år etter jeg fikk hun kunne jeg klikke inn slalomen på en to økter.

Nei klikkertrening fungerer ikke alltid. Denne hunden kom fra en canis kurset person.

Canis-kursete trenere kan også gjøre feil. Og hva er egentlig en Canis-kurset person?

Jeg jobbet sammen med en som syntes det var veldig fantastisk å vise frem hvor mange ulike atferder hunden kunne utføre på kortest mulig tid. Det var også Canis-kurset person .. naturlig nok, ettersom de var de første som holdt klikkerkurs i landet her... riktignok bare et weekendkurs. Men jeg ser absolutt utfordringen med å ta over en (muligens vranglært) klikkertrent hund for en som selv ikke er klikkertrener.

Å konkludere at en metodikk er håpløs eller uegnet etter sånne enkelttilfeller blir helt merkelig argumentasjon for meg. Selvsagt finner du hunder som er vranglært innen alle metodikker! Selvsagt gjør alle trenere feil, både klikkertrenere og andre trenere. Noen gjør til og med flere feil enn andre, og jeg vil påstå at en av ulempene med klikkertrening er at det er så få gode instruktører der ute og mange instruktører som tror de kan det, noe som igjen gir mye vranglære.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

For min del koker det ned til at hunder er idivider. Ikke alt passer til alle. Jeg kan ikke trene setteren på samme måte som kortisen. De er i hver sin ende av skalen hva angår temperament. I setterens hode koker det rask over undet trening om jeg ikke tilpasser treningen for å dempe hele vegen. Og kortisen må jeg hele tiden gire opp. Så dermed blir både "teknikkene" ulike, og samme øvelse ender med å læres inn hos de to med ulike "metoder".

Ev samme metode: "Surf`n turf".... :)

Link to comment
Share on other sites

Ellers er jeg uenig med @soelvd her; Det går mye fortere med shaping i innlæring av nye atferder. Nå kommer det kvalmt skryt:

Har rotet meg bort inni sitatet ditt, Margrete, beklager :D Men igjen, om shaping går fortere enn feks lokking kommer jo helt an på hunden. Monti tar ting kjapt med lokking mens klikkertrening tar eeevigheter. Dill derimot som er kvikk, har masse stå på-vilje og vil VELDIG masse hadde nok sikkert vært like enkel på shaping.

Edit: @Margrete , det var visst deg jeg rotet ut av sitatet :lol:

Du må slutte å rote meg bort *ler*

Altså, jeg synes at man skal trene slik det funker best for en selv. Synes du klikker er teit, så er jo ikke det noe stress, det går ikke utover meg på en måte :P

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg er helt enig i at hunder er individer, og at det som funker for en hund ikke funker for en annen. Det tror jeg absolutt alle er enige om.

Men innlæringsprinsippene funker på alle. Og når man koker det ned, så er det dette klikkertrening dreier seg om. Det betyr ikke at man bare skal følge en eneste oppskrift og en eneste metode som skal funke som innlæring på absolutt alle hunder. DET funker ikke, og det er heller ikke hva klikkertrening går ut på.

Jeg har en hund som må gires opp hele tiden, andre på trening har hunder som må roes ned. Alt må tilpasses enkeltindividet.

Link to comment
Share on other sites

Men når jeg tenker etter så har jeg egentlig lite imot at folk klikkertrener. Tanken er jo god selv om jeg for min del ser en del begrensninger. Men det irriterer meg at man skal være så fanatisk. At man har bestemt seg for at det er den metoden som skal brukes og ingen annen. Så når hunden ikke fatter hva man holder på med og man har forsøkt å justere alle små detaljer i klikkertreningen så vil man fremdeles ikke ta en kikk på andre metoder. Vike litt fra prinsippene. Ikke i det hele tatt. Sånne kjenner jeg mange av. Når jeg ikke får til noe i trening lytter jeg på tipsene, uansett om det er klikkertips, lokketips eller noe annet. Det skader ikke å prøve andre ting når det du holder på med ikke fungerer, man ødelegger ikke hunden.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jeg er helt enig i at hunder er individer, og at det som funker for en hund ikke funker for en annen. Det tror jeg absolutt alle er enige om.

Men innlæringsprinsippene funker på alle. Og når man koker det ned, så er det dette klikkertrening dreier seg om. Det betyr ikke at man bare skal følge en eneste oppskrift og en eneste metode som skal funke som innlæring på absolutt alle hunder. DET funker ikke, og det er heller ikke hva klikkertrening går ut på.

Alle innlæringsmetoder bygger på læringsprinsipper. Ellers hadde de ikke blitt brukt.

Så det å påstå at "Klikkermetode" har enerett på DET, blir i beste fall helt feil.... Klikketrening, i betydning bruk av klikker, er EN forståelse. Klikketrening i betydning "Positiv hundetrening" er en annen forståelse. Men man trenger overhodet ikke bruke klikker for å trene positivt. Og man kan trene positivt uten bruk av fysisk straff uten å ha en enda ide om "klikketrening" osv.

Forøvrig virker fysisk straff som metode fordi det også faller inn under "læringslovene".

Diskusjonen dreier seg vel om svakhetene ved "klikkemetoden" ved bruk av klikker, såvidt jeg har forstått.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...