Gå til innhold
Hundesonen.no

Å drive oppdrett uten lappen ..


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Det var en tanke som plutselig slo meg, hvordan ville det fungert dersom man ville drevet oppdrett ute å ha lappen på bil?

Da tenker jeg slik at konsekvensen er at valpene ikke får kjørt bil før de flytte hjemmefra, og at veterinæren som chipper og vaksinerer kommer på hjemme besøk i stede for at man drar til klinikken.

Foruten om dette ville valpene fått det de skal ha av stell, plass og sosialisering.

Ville dere tenkt at dette hadde vært et useriøst/dårlig oppdrett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det var en tanke som plutselig slo meg, hvordan ville det fungert dersom man ville drevet oppdrett ute å ha lappen på bil?

Da tenker jeg slik at konsekvensen er at valpene ikke får kjørt bil før de flytte hjemmefra, og at veterinæren som chipper og vaksinerer kommer på hjemme besøk i stede for at man drar til klinikken.

Foruten om dette ville valpene fått det de skal ha av stell, plass og sosialisering.

Ville dere tenkt at dette hadde vært et useriøst/dårlig oppdrett?

Overhodet ikke.

Jeg er nådeløs ift oppdrettere som ikke avler med helse og gemytt som førende variabler - og ikke eksteriør. Det kommer på tredjeplass. Jeg gir en lang blaff i om valpene har vært i bil eller ei, det jeg derimot vektlegger er om alle helsetester er bestått, hvilken grad av innavl det er, hvordan genpopulasjonen i rasen er og hvor man har hentet parringspartner fra osv osv.

Å være en ansvarlig oppdretter medfører vannvittig mye jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om en ikke kjører selv, har en kanskje noen bekjente som kan kjøre mot betaling? Sånn sett kan bilkjøring ordnes.

Klart man kan, og de fleste kjenner jo alltid noen som kanskje kan kjøre, men en kan jo ikke belage seg på slikt. Så tanken var worst case scenario 0-bill erfaring for valpene.

Overhodet ikke.

Jeg er nådeløs ift oppdrettere som ikke avler med helse og gemytt som førende variabler - og ikke eksteriør. Det kommer på tredjeplass. Jeg gir en lang blaff i om valpene har vært i bil eller ei, det jeg derimot vektlegger er om alle helsetester er bestått, hvilken grad av innavl det er, hvordan genpopulasjonen i rasen er og hvor man har hentet parringspartner fra osv osv.

Å være en ansvarlig oppdretter medfører vannvittig mye jobb.

Veldig enig, først helse og gemytt, så eksteriør. For meg er også dette mye mer viktig, enn om oppdretteren har lappen eller ikke.

Men så synes jeg jo at det virker veldig vanlig å kjøre land og strand med valpene, gå i byen med de, ha de med i skauen, på stranden, osv osv. Ofte ser jeg at oppdrettere har med seg valpekull slike steder man ofte er avhengi av bil for å kunne komme seg til. Hva når dette uteblir? Blir valpene dårlig sosialisert av den grunn? F.eks hvis det er snakk om en rase som bør ha mye sosialisering tidlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker er om det skulle skje noe akutt med en av valpene eller med tispa under fødsel (f.eks. behov for keisersnitt). Selv om man kan få venner til å kjøre, er det kanskje ikke like lett å få noen til å stille opp på kort varsel klokka tre natt til mandag liksom. Så da må man vel belage seg på at det potensielt kan komme ei dyr drosjeregning.

Så er det jo også det at man må komme seg til hannhundeier så man får gjennomført parring. Ikke alle hannhundeiere bor så det er fryktelig lett å komme seg dit kollektivt (selv om de sikkert kan stille opp med å hente på flyplass, togstasjon osv). Dessuten må man jo gjerne dra på relativt kort varsel med mindre man satser på å være der lenge. Det kan nok være litt greiere å pakke alt inn i bilen og komme seg avgårde enn å bestille billetter (som gjerne er dyrest like før avreise), organisere avreise, få hundepass til den/de andre hundene (de kan jo ellers bare bli med i bilen) osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker er om det skulle skje noe akutt med en av valpene eller med tispa under fødsel (f.eks. behov for keisersnitt). Selv om man kan få venner til å kjøre, er det kanskje ikke like lett å få noen til å stille opp på kort varsel klokka tre natt til mandag liksom. Så da må man vel belage seg på at det potensielt kan komme ei dyr drosjeregning.

Så er det jo også det at man må komme seg til hannhundeier så man får gjennomført parring. Ikke alle hannhundeiere bor så det er fryktelig lett å komme seg dit kollektivt (selv om de sikkert kan stille opp med å hente på flyplass, togstasjon osv). Dessuten må man jo gjerne dra på relativt kort varsel med mindre man satser på å være der lenge. Det kan nok være litt greiere å pakke alt inn i bilen og komme seg avgårde enn å bestille billetter (som gjerne er dyrest like før avreise), organisere avreise, få hundepass til den/de andre hundene (de kan jo ellers bare bli med i bilen) osv.

Mange gode poeng!

Ang keisersnitt, så finnes det jo veterinærer som har dyreambulanse, men tror neppe det er noe billigere enn en taxi regning ;)

Spesielt det med å komme seg til hannhunden, var et godt poeng, men her kan vel kanskje god planlegning løse mye, hvis man har ei tispe som løper veldig jevnt.

Jeg tenker at man da som oppdretter må ha satt av en del penger til reise, både til hannhund og i tilfelle det skulle ha skjedd noe under fødselen.

Ville denne lappen-løse oppdretteren ha blitt sett på som mindre seriøs enn han med lappen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en oppdretter har lappen eller ikke, kommer iallefall veldig langt ned på min prioriteringsliste når jeg skal velge oppdretter :) Kan ikke se for meg at man skulle bli sett på som noe mindre seriøs bare fordi man ikke har lappen. Om en oppdretter ikke har lappen, blir jo det kanskje litt stress for han selv, men det går jo ikke utover valper og valpekjøper.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om ikke oppdretter har lappen så er det da ikke sagt at vedkommende ikke kjenner andre med bil som kan hjelpe til? Jeg må innrømme at om oppdretter har sertifikat ikke en gang er med på listen over ting som jeg er interessert i å vite når jeg ser etter ny hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre, for MEG som valpekjøper spiller det ikke noen rolle om oppdretter har lappen eller ikke. Men for min egen del - hvis jeg skulle vært oppdretter - ville jeg skaffet meg bil først av rent praktiske årsaker. Det hadde sikkert ordnet seg uansett, men. Akkurat det er jo også litt avhengig av hvordan man selv bor, hvor langt det er til veterinær, hvor langt det er til hannhundeier og om man kjenner folk som evt kan stille opp med bil (mot betaling selvfølgelig) ved behov.

(Nå har jeg selv en rase hvor man helst vil ha litt meritter på en avlshund. Jeg har jo selv etter hvert fått erfare hvor klønete det er å skulle trene og konkurrere aktivt i lydighet og bruks uten å ha bil. Det er jo også noe å tenke på dersom man er oppdretter, ikke har bil/lappen og ønsker å bruke hunden sin i avl.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke tenkt over det selv heller, før tanken bare slo meg sånn helt plutselig. Hvordan blir det sett på liksom?

Jeg har konkurrert med hund selv, uten lappen, og det er et mareritt. Bussen går ikke forbi den lokale hundeklubben her en gang, så da ryker den treninga liksom...Men så har jeg starta på lappen da, måtte bare sette det på vent pga huset osv. Men den er på vei.. Faktisk aner jeg ikke om noen av oppdretterene jeg har kjøpt hund av har lappen eller ikke :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om flere dårlig sosialiserte valper, som ikke har fått det utgangspunktet de trenger i valpekassa, som kommer til sin nye eier og er redd for verden, og aldri har sett mer enn valpekassa - til tross for at oppdretter har lappen.

Som ved så mange andre faktorer, så er det helhetsinntrykket og den fulle pakka som teller, i mine øyne.

At noen har førerkort, betyr ikke det at hunden har kjørt bil før valpekjøper henter den.

Men at en valp ikke har kjørt bil, betyr heller ikke at den er dårlig sosialisert og ikke har fått se verden.

Jeg vet også om flere dårlig sosialiserte valper, som ikke har fått det utgangspunktet de trenger i valpekassa, som kommer til sin nye eier og er redd for verden - selv om de har vært med på bilturer og blitt tatt med på ting. Det har skortet på andre ting, det har ikke vært kvalitet på det som har blitt gjort, og kanskje også kombinasjon med genetisk dårlig utgangspunkt.

Parrer du drittbikkje med drittbikkje, får du lettere drittvalper, samme hvor mye korrekt valpesosialisering du gjør. Mens andre ganger er den genetiske nervekonstruksjonen så sterk at det ikke spiller så stor rolle at oppdretter ikke gjør så mye, fordi valpen har så mye positivt med seg fra biologien, og dør ikke på seg hos ny eier selv om den aldri har sett en støvsuger, vært i en bil, tråkket på grus, sett andre mennesker, hørt på radio, vært på skogstur, hatt på seg lenke, blitt håndtert og møtt fremmede.

En venninne hentet en valp som var oppvokst i åttendeetasje midt i Oslo - valpen var suveren ved levering, og fortsatte å være suveren, selv om den aldri var utenfor leiligheten de første åtte ukene. Fordi oppdretter avlet på gode dyr, og gjorde riktige ting de åtte ukene. Jeg sier ikke dette som en anbefaling, men som et eksempel på at en må se på helheten.

Denne valpen ble for øvrig hentet av sin nye eier med fly, og det gikk uproblematisk, selv om valpen ikke hadde vært i fly før. Det er ikke alt en må trene på for at en valp likevel skal ta det på strak pote og med høy hale - inkludert bilkjøring. Det er helheten av tiden hos oppdretter - samt genetisk forutsetning - som avgjør hvordan valpen ser på verden.

Edit: Jeg er for øvrig helt enig med Ingvild, jeg som oppdretter vil ikke kvitte meg med bilen min :D

På siste kull ble det keisersnitt en fredag kveld, hos akuttvakta, og da hadde vi så dårlig tid at det ville antagelig kostet meg både valper og tispe om jeg måtte bruke tid på å finne en venn med bil. Og å få tak i taxi på en fredag kveld når du bor i gokk, med opplysning om at du har fødende tispe på slep, er ikke så lett - ser jeg for meg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke spilt noen rolle for meg, det som er viktig er at valpene får det de trenger av trening i miljø, samme hvordan de får det. Nå har de jeg har kjøpt hund av tidligere hatt lappen, men eneste grunn for at jeg vet det er at jeg har sett de kjøre bil, sånn utover det så må jeg si som Bones, det står ikke engang på listen over ting jeg er interessert i å finne ut..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som valpekjøper ville jeg ikke brydd meg. Det er positivt med all ekstra sosialisering som oppdretter får gjort, men jeg forventer faktisk ikke at valpene skal ha opplevd så mye utenfor oppdretters hus/hage. Mulig det er noe nymotens opplegg som jeg ikke har fått med meg. :)

Den eneste som blir skadelidende av det er oppdretter selv, som da må legge til rette for parringsbesøk og veterinæroppfølgning på en helt annen måte. Den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vet at min oppdretter hadde lappen var fordi hun hentet og kjørte meg til flyplassen! Det ville nok vanskeliggjort ting for meg som kjøper hvis hun ikke hadde hatt den muligheten, men det hadde nok ordnet seg det og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som så mange andre har svart, så er ikke det noe jeg tenker på i det hele tatt når jeg ser etter oppdrettere. Men klart, å ha lappen forenkler mange situasjoner for oppdretter :)

Fytterakkern det blåser ute! Det bråker og slår og slamrer og hviner. Deilig...

Feil tråd? :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei. bye.gif Jeg heter Sandra, er snart 34 år, har ikke lappen, men en veldig fin hund jeg skal ha kull på dette året.

Jeg har verdens beste, lojale, snille, støttende og happy-go-lucky venninne som ikke bare tar det for gitt at det selvsagt er vi som skal kjøre til Sverige for å hente hannhunden, vi har allerede planlagt hvordan vi skal ha med valpene på bilturer og selvsagt det personen som bistår meg under fødsel (hun har tatt imot to egne shibakull). I tillegg har jeg en huseier som hadde stått opp midt på natta og kjørt meg til dyrlegen om jeg hadde bedt henne om det.

Ingen av alle de menneskene som er innom oss for å hilse på levende shibaer har noengang spurt meg om jeg har lappen, sjøl om det hadde vært helt greit. Jeg har jo et svar på det også, jeg. Mulig det føles som litt underordna når vi dønn ærlig snakker om utfordringer med rasen, slektshistorikk, bruksegenskaper, hvorfor jeg tilbakefører penger etter at de sjekker bikkja si og hvorfor jeg dekker MH, hva slags behandling og oppfølging valpene får hos meg før de flytter og hva som er lurt å fortsette med hjemme, tankene og målsetninga med oppdrettet og den konkrete kombinasjonen og hva det å leve med en shiba egentlig innebærer. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått skeptiske spørsmål fra oppdrettere da vi skulle kjøpe valp. Der var det altså oppdretter som var skeptisk til om vi var "bra nok" siden verken jeg eller sambo har lappen. Da jeg fikk forklart hvordan hverdagen vår ser ut uten bil, og at det går helt strålende, så var saken grei. Vi endte med å kjøpe valp fra et annet sted da, men av helt andre grunner enn skeptiske spørsmål til en tilværelse uten bil. Men bekymringene kan altså snus begge veier.

Og ang oppdretter uten bil, så tror jeg det er null stress. Er man seriøs nok klarer man det meste ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg noen gang hatt kull her oppe i åttende etasje uten lapp, ville det for det første vært uaktuellt å gå gjennom noen fødsel (ja, tispa, ikke meg, jeg har hatt mine kull og er tatt ut av avl) uten å ha med meg aller helst Margrete som både har vært gjennom det før og har lappen og bil. Er det bare jeg som er så heldig å ha venner som jeg vet at stiller opp når som helst, hvis det er viktig? :heart:

Når jeg først er inne og fabulerer om dette kullet, ville jeg tatt dem med på buss og t-bane og veterinærbesøk helt selv. Veterinæren her er nede ved t-banen og en akkurat passe lang spasertur for småttiser. Regner med at jeg hadde fått hjelp til det også, jeg. Jøss, Kommer til å tære på vennskap dette, kjenner jeg :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg først er inne og fabulerer om dette kullet, ville jeg tatt dem med på buss og t-bane og veterinærbesøk helt selv. Veterinæren her er nede ved t-banen og en akkurat passe lang spasertur for småttiser.

Det har jeg også tenkt at jeg skal gjøre, men det blir fryktelig mye å holde styr på fire shibasprettpopcorn på en buss, trur jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt en person driver et seriøst eller useriøst oppdrett, kan man aldri vite før de faktisk har gjort jobben. Om man først skal forhåndsdømme på grunnlag av lapp eller ikke-lapp, burde man jo samtidig kikke på rulleblad, kredittsjekk, hygiene i hjemmet og hvordan ungene deres gjør det sosialt og karaktermessig, liksom. En oppdretter med lappen og alt på stell på papiret kan jo faktisk la være å sosialisere, glemme å fore, la være å gi ormekurer etc. Det å spørre om en oppdretter uten lappen er useriøs på blir nesten som å spørre om en person uten høyere utdanning virkelig burde bli forelder.

Men når alt det er sagt, er jeg sjeleglad for at jeg har lappen og varebil! :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...