Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Det er faktisk forsket på hos hest, at størrelsen på fosteret tilpasser seg mors størrelse, så på hest er det hvertfall ingen myte.

Størrelsesforskjellen på en whippet og en aussie hadde jeg virkelig ikke bekymret meg over.

  • Like 4
  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel? Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele. Til Ts: Masse lykke til me

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen. De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag så d ikke ut til å være så stor

Det er kjempe trist, å det værste jeg har vært med på. men når alt skulle gå så fryktelig galt var det kanskje for det beste at det ble keisersnitt så vi eller tispa ikke trengte og se valpene. Hun

Posted Images

Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Disse rasene som sliter med å føde valper med store hodeskaller og breie skuldre, har vel også ofte trange bekken, det er det hverken på aussien eller whippeten. Det er heller ingen av de rasene som er spesielt breie i hverken hode eller skulderparti. Fosteret veit ikke størrelsen på fødselskanalen, men den vokser seg sjeldent for stor til livmorhornet den ligger i :)

Skrevet

Det er nok ingen myte at fostrene tilpasser seg mors størrelse. På den andre siden har små hunder langt høyere fødselsvekt i forhold til egen størrelse enn store hunder. Tok i mot et dobermannkull for en del år siden. De hadde nøyaktig samme størrelse som nyfødte dachsvalper. Bare litt lengre bein :P Så tipper det ikke er stor forskjell på en nyfødt aussie og whippet?

Ja, Emma veide faktisk mer enn hva My gjorde da hun ble født..! Emma veier 2,5kg nå som 7år gammel, og My veier 17kg som 6år gammel. :)

Skrevet

Sånn for å sammenligne bittelitt:

603630_10151963797035989_805745241439888Barbert aussie.

60sshavedshepherd1.jpgBarbert aussie, men mer utvokst pels...

Anakin_Whippet.jpg

Det er liksom ikke såååååååå stor forskjell i bunn og grunn. Såklart, den ene er mynde og den andre ikke; men ja.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen.
De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag
så d ikke ut til å være så store.

vannet gikk 16:50. nå venter vi spente på om de kommer. skal ringe dyrlege om d tar mere enn to timer etter vannet har gått.

  • Like 9
Skrevet

Sånn for å sammenligne bittelitt:

603630_10151963797035989_805745241439888Barbert aussie.

http://sandiegodogbeach.files.wordpress.com/2009/05/60sshavedshepherd1.jBarbert aussie, men mer utvokst pels...

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/29/Anakin_Whippet.j

Det er liksom ikke såååååååå stor forskjell i bunn og grunn. Såklart, den ene er mynde og den andre ikke; men ja.

Bilder sier jo ikke en dritt. Den aussien kan være av berner størrelse, og den whippeten kan være som en italiensk mynde liksom.

Det er ikke bare hodestørrelsen iallfall, men minst like mye med bekkenet som 2ne sier. Amerikansk bulldog har gigantiske hodet, men tas sjelden med keisersnitt.

Lykke til med fødsel! Håper hun er godt igang nå. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville vært mer redd for at fødselen kan stanse opp, pga lavt antall valper (2 var det vel?) , enn at kombinasjonen whippet/aussie gir for store forster.

En større bekymring er hvordan disse hundene blir som voksene.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel?

Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele.

Til Ts: Masse lykke til med fødsel! :D Dette går nok veldig bra!

  • Like 13
Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

Nei så trist :icon_cry:

Håper det går bra med tispen, hun kommer seg nok raskt til hektene igjen skal du se.

Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

Dette endte desverre uheldig. Håper alt går bra med tispa :no::hug:

Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

:hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...