Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Det er faktisk forsket på hos hest, at størrelsen på fosteret tilpasser seg mors størrelse, så på hest er det hvertfall ingen myte.

Størrelsesforskjellen på en whippet og en aussie hadde jeg virkelig ikke bekymret meg over.

  • Like 4
  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel? Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele. Til Ts: Masse lykke til me

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen. De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag så d ikke ut til å være så stor

Det er kjempe trist, å det værste jeg har vært med på. men når alt skulle gå så fryktelig galt var det kanskje for det beste at det ble keisersnitt så vi eller tispa ikke trengte og se valpene. Hun

Posted Images

Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Disse rasene som sliter med å føde valper med store hodeskaller og breie skuldre, har vel også ofte trange bekken, det er det hverken på aussien eller whippeten. Det er heller ingen av de rasene som er spesielt breie i hverken hode eller skulderparti. Fosteret veit ikke størrelsen på fødselskanalen, men den vokser seg sjeldent for stor til livmorhornet den ligger i :)

Skrevet

Det er nok ingen myte at fostrene tilpasser seg mors størrelse. På den andre siden har små hunder langt høyere fødselsvekt i forhold til egen størrelse enn store hunder. Tok i mot et dobermannkull for en del år siden. De hadde nøyaktig samme størrelse som nyfødte dachsvalper. Bare litt lengre bein :P Så tipper det ikke er stor forskjell på en nyfødt aussie og whippet?

Ja, Emma veide faktisk mer enn hva My gjorde da hun ble født..! Emma veier 2,5kg nå som 7år gammel, og My veier 17kg som 6år gammel. :)

Skrevet

Sånn for å sammenligne bittelitt:

603630_10151963797035989_805745241439888Barbert aussie.

60sshavedshepherd1.jpgBarbert aussie, men mer utvokst pels...

Anakin_Whippet.jpg

Det er liksom ikke såååååååå stor forskjell i bunn og grunn. Såklart, den ene er mynde og den andre ikke; men ja.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen.
De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag
så d ikke ut til å være så store.

vannet gikk 16:50. nå venter vi spente på om de kommer. skal ringe dyrlege om d tar mere enn to timer etter vannet har gått.

  • Like 9
Skrevet

Sånn for å sammenligne bittelitt:

603630_10151963797035989_805745241439888Barbert aussie.

http://sandiegodogbeach.files.wordpress.com/2009/05/60sshavedshepherd1.jBarbert aussie, men mer utvokst pels...

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/29/Anakin_Whippet.j

Det er liksom ikke såååååååå stor forskjell i bunn og grunn. Såklart, den ene er mynde og den andre ikke; men ja.

Bilder sier jo ikke en dritt. Den aussien kan være av berner størrelse, og den whippeten kan være som en italiensk mynde liksom.

Det er ikke bare hodestørrelsen iallfall, men minst like mye med bekkenet som 2ne sier. Amerikansk bulldog har gigantiske hodet, men tas sjelden med keisersnitt.

Lykke til med fødsel! Håper hun er godt igang nå. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville vært mer redd for at fødselen kan stanse opp, pga lavt antall valper (2 var det vel?) , enn at kombinasjonen whippet/aussie gir for store forster.

En større bekymring er hvordan disse hundene blir som voksene.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel?

Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele.

Til Ts: Masse lykke til med fødsel! :D Dette går nok veldig bra!

  • Like 13
Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

Nei så trist :icon_cry:

Håper det går bra med tispen, hun kommer seg nok raskt til hektene igjen skal du se.

Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

Dette endte desverre uheldig. Håper alt går bra med tispa :no::hug:

Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

:hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...