Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det har enn da ikke skjedd noe nytt, temperaturen har variert mellom 37,8 og 37,00 siden fredag men i natt/går natt var den oppe i 38,3.

Kanskje det skjer noe i løpet av dagen eller natten i dag. Hun er nå på dag 64 så blir spennende og se.
Valpekassen er ferdig for andre gang, da det måtte noen justeringer til.
Hun spiser godt og sover mye, og jeg kan kjenne valpene bevege seg når jeg holder handen min på magen hennes, det synes jeg er litt sprøtt men så gleder meg litt til de kommer også.

Lurer fryktelig på hvordan de ser ut og om de er friske.
Så nå er d bare og vente og håpe det går bra, føler meg mere positiv i dag, enn på fredagen.

  • Like 4
  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel? Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele. Til Ts: Masse lykke til me

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen. De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag så d ikke ut til å være så stor

Det er kjempe trist, å det værste jeg har vært med på. men når alt skulle gå så fryktelig galt var det kanskje for det beste at det ble keisersnitt så vi eller tispa ikke trengte og se valpene. Hun

Posted Images

Skrevet

Takk for alle lykkeønskninger:) Fremdeles ikke skjedd noe her, hun stresser kanskje litt mer, men spiser godt å virker normal ellers.. Vi venter spent på at det skal skje noe nå snart..

Skrevet

Fremdeles ingen valper men i dag har det begynt å skje noe. Etter morgenturen skulle hun gå opp trappa å da bare randt det noe lys gul væske ut av henne. Lukta ikke veldig utpreget urin, men antar at det var det. Etter det har det begynt å slime endel. Gulfarget slim. Har ringt dyrlege vakta å de har sagt at vi skal vente å se om det kommer veer, og om ikke skal vi ringe igjen i ettermiddag. Blir spennende å se :)

Har ikke kjent valpene sparke så mye i dag, så vi er litt bekymret.. Er dette vanlig?

Skrevet

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Skrevet

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg har lest flere steder at fostrene "tilpasser" seg moras størrelse. Men vil jo tro inntil en viss grad. Så mulig andre med mer erfaring vet dette?

Skrevet

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Stort sett så tilpasser fosteret mors str så lenge de er inni magen. Problemene kan komme om valpene vokser for fort og mor ikke har nok melk.

Skrevet

Er det ikke litt rart at ingen reagerer på størrelseforskjellen på mor og far til valpekullet her? Da jeg leste hvilken rase det er som er faren til valpene, ble jeg umiddelbart en smule bekymret for størrelsesforskjellen. Tenk bare på hodeskallen..! Er det ikke en reell fare for at valpene kan bli voldsomt store i forhold til moren, slik at hun får problemer med å føde dem naturlig? Det må kanskje keisersnitt til, og DET er ingen gratis opplevelse...dessverre.

Vær forberedt, ha telefonnummer til vakthavende veterinær klart så du kan ringe uansett når på døgnet valpenes fødsel starter.

Hvis det går alt for lang tid med veer uten at noen valp kommer, bør du ringe veterinær. Hvor lenge er "altfor lenge"? Det håper jeg de som har tisper her som har hatt og erfart valpefødsler, kan svare mer nøyaktig på.

Jeg vet ikke jeg altså, men en aussie er ikke så svær som de kanskje ser ut til å være. Såklart, pappaen her kunne jo vært en stor hanhund på 30kg... Men mitt inntrykk er at de færreste er så store. De fleste er nok på 20kg, og om man tømmer et badekar med vann over de så ser man at det faktisk er en liten pinglete hund inni der... Med verken så bred kropp eller hode, men såklart er det jo bredere enn på en whippet.

Man har jo hørt om mye værre blandinger str-messig som det har gått helt bra med?

Jeg tror det blir å gå helt fint, jeg... ^^,

  • Like 2
Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Det er nok ingen myte at fostrene tilpasser seg mors størrelse. På den andre siden har små hunder langt høyere fødselsvekt i forhold til egen størrelse enn store hunder. Tok i mot et dobermannkull for en del år siden. De hadde nøyaktig samme størrelse som nyfødte dachsvalper. Bare litt lengre bein :P Så tipper det ikke er stor forskjell på en nyfødt aussie og whippet?

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...