Gå til innhold
Hundesonen.no

AmStaff..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Blir det samlivsbrudd her sliter vi også liksom. Kaniner, barn, hund og full jobb alene? Nope.

Man kan ikke planlegge etter det føler jeg.

Seriøst. Da burde ingen få barn. Å utsette barn for samlivsbrudd er da fryktelig mye verre enn å omplassere ei bikkje liksom. Folk får barn hele tiden okke som, og noen ganger går det galt.

You go girl! Er planen å bli i Sverige og Am.staff noe du vil ha så kjør på. Flotte hundene :wub:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ikke kjøpe seg hund(amstaff) fordi man innen 10-15 år kan gå fra samboeren? Da kan jo "ingen" kjøpe hund da.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg tror poenget var litt mer "kommer du til å ville flytte tilbake til Norge om det blir brudd". Det er jo ikke en unaturlig ting å tenke på.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at hundesonen generelt ikke går ut i fra at alle damer er 100% avhengige av mannfolket sitt, og hvis mannfolket er ferdig med "oss" så bare drifter vi rundt i ingenmannsland og må returnere til start? :P Bor aldri på et sted uten at jeg vil bo der, trives, og ser en framtid der. Det inkluderer at jeg har en jobb, er økonomisk uavhengig, har et sosialt nettverk og ikke minst trives jeg der jeg er. Er da et selvstendig menneske, ikke bare en "asset of my boyfriend" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at hundesonen generelt ikke går ut i fra at alle damer er 100% avhengige av mannfolket sitt, og hvis mannfolket er ferdig med "oss" så bare drifter vi rundt i ingenmannsland og må returnere til start? :P Bor aldri på et sted uten at jeg vil bo der, trives, og ser en framtid der. Det inkluderer at jeg har en jobb, er økonomisk uavhengig, har et sosialt nettverk og ikke minst trives jeg der jeg er. Er da et selvstendig menneske, ikke bare en "asset of my boyfriend" :P

Jeg går generelt ut fra at dersom man bor sammen med noen i et annet land er det 1. en mulighet for at man har flyttet pga vedkommede (jeg sier ikke at det gjelder deg, men det skjer ofte nok) 2. at man ved et potensielt fremtidig brudd vurderer å flytte tilbake til hjemlandet og 3. at man på et tidspunkt flytter tilbake til hjemlandet uavhengig av alt annet. Jeg synes ingen av antagelsene er urimelige, om du mener noe annet så er det din sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike... :lol:

Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det.

Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit.

Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

167244872_46edcbcf2b.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg stemmer JA :wub:

Hvis amstaffen er mye lik staffen i hodet så tror jeg du kan trives godt med å gå fra Labrador til Amstaff.

Jeg var også litt betenkt rundt dette med terrierdelen når jeg kjøpte staff, men jeg har ikke opplevd det så veldig negativt egentlig. Han er sta på den måten at han ikke gir seg - veldig kjekt i treningssammengeng: SKAL finne den ballen du kasta bort, SKAL finne ut hva du mener med "rull rundt" og SKAL fortere frem enn meg rundt den agilitybanen, i disse situasjonene er det faktisk ikke så viktig med belønning, det virker som om det er stahet som driver han :lol: . Ellers veeeldig matglad og kjempelett å belønne.

Selvfølgelig går det andre veien også, der du kan be en Labrador om å dekke i en vanndam står min hund bare og ser dumt på meg, det kommer ikke på tale, aldri i verden, uansett hva belønningen er :teehe: Men den staheten vi merker i hverdagen er det som får oss til å le av han, det er bare sjarmerende - synes jeg da.

Så jeg sier kjør på, og vil også ha bildespam :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke andre land er den forbudt egentlig?

Den er mer eller mindre forbudt i Storbritannia. De har ikke spesifikt forbudt mot rasen, men mot hunder av pitbulltype.

Rasen er også forbudt i Danmark, men om det er flere land vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er mer eller mindre forbudt i Storbritannia. De har ikke spesifikt forbudt mot rasen, men mot hunder av pitbulltype.

Rasen er også forbudt i Danmark, men om det er flere land vet jeg ikke.

Amstaffer med papirer er fullt lovlige, papirløse derimot..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er MYE terrier i amstaff, så at du har hundeerfaring fra tidligere er en kjempefordel.

Har et stort nettverk i Sverige, så spør gjerne om du behøver hjelp til å finne oppdrettere med rasetypiske hunder.

Synes selv jeg har ganske god oversikt over rasen, etter over 14 sammenhengende år som eier av den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, jeg må ha formulert meg utrolig klønete. Selvsagt er man ikke avhengig av en mann? Really? Hva i herrans rike... :lol:

Greia var bare at man har gjerne en plan, det har tydeligvis Kanger. Flott! Det er greit å tenke gjennom slikt. Det er vanlige livsendringer som man kan gå ut ifra muligens skjer, da er det fint å ha tenkt gjennom slikt. Jeg forstår ikke hva som er revolusjonerende med det. Jeg trodde det var noe de fleste av oss gjorde når vi skaffet oss en hund, jeg har iallfall det.

Med amstaffen kommer det litt ekstra siden de er forbudt i Norge og man kan ikke ta dem med inn hit.

Jeg sier go for it jeg. Det er supre bikkjer som jeg fint kan se for meg at du ville trives godt med. Den hadde vært nummer en på lista min om det var en mulighet for meg. Og de har så sjelfulle øyne som man rett og slett kan drukne i.

167244872_46edcbcf2b.jpg

Der ser man godt blant annet hva som skiller amstaff og engelsk staff. Sjekk de nydelige øynene! Jeg fornærmer helt sikkert mange, men syns den engelske staffen jevnt over har lite pene øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

For å si det uten noen form for negativisme har korthårede bullehunder aldri vært min greie og for 15 - 20 år siden ante jeg ikke hva en amstaff var :)

Men via et slags felles nettverk møtte jeg Mari, Ann Cecilie og Alexander med flere og amstaffene deres og "falt" for disse nydelige og velfungerende hundene. Idag er amstaff fortsatt ikke "min greie" men hadde den vært lovlig her til lands ville den vært blant førstevalgene dersom jeg skulle anbefalt en rase til folk som var ute etter (familie)hund som var annerledes enn mine og med et annerledes bruksområde enn de som jeg har hatt. Om amstaff er en rase for førstegangseiere aner jeg ikke så der tar jeg et forbehold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ser man godt blant annet hva som skiller amstaff og engelsk staff. Sjekk de nydelige øynene! Jeg fornærmer helt sikkert mange, men syns den engelske staffen jevnt over har lite pene øyne.

Det er helt ubegripelig for meg at man kan se inn i de øynene og finne noe farlig.

Det sagt, jeg er noget farget når det kommer til disse hundene. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...