Gå til innhold
Hundesonen.no

AmStaff..


Recommended Posts

Skrevet

Det slo meg på tur til jobb i dag, i det en nydelig brun amstaffhanne paraderte forbi meg... For fasan, de er jo lovliga her i Sverige.

Pros/cons? :) Er det mulig å gå fra labrador til amstaff? :)

Skrevet

JA :drool:

(veldig konstruktivt :P )

Fra spøk til alvor, Jeg har liten erfaring med rasen, men det jeg har er veldig positivt. Det er omgjengelige hunder, hakket mindre energi enn staffen til sammenlikning, men samtidig den herlige bullete ablegøyepersonligheten som jeg elsker :wub: Fin størrelse og lekre da :heart:

  • Like 1
Skrevet

Etter mitt inntrykk er de ganske like på mange måter, fine allroundere, happy go lucky hunder, aktive, klovner. Den største forskjellen blir kanskje evt hundeaggresjon/at de kan være litt "kvassere" om det skulle oppstå en situasjon med en annen hund.

  • Like 1
Skrevet

Det er greit å huske på at den ikke kan bli med til Norge på ferier. Annet enn det ønsker jeg deg lykke til :)

godt poeng, endog tror jeg akkurat den delen skal gå greit i og med at jeg har hatt svensk tilknytning i 1,5 år nå uten at vovv har vært med meg hit en gang. vil anta det blir likt andre vegen og, selv om jeg også er inne på tanken om en hypermobil rase. alt er kun rent tankespinn as we speaks :)

Skrevet

Jeg hadde helt klart skaffet meg AmStaff hvis de ble lovlige i Norge. Jeg har heller ikke så mye erfaring med dem, men jeg kjenner et par gamlinger, samt at den gamle naboen vår hadde en ung en (før forbudet så hun ble ikke avlivet). Jeg har absolutt bare positive erfaringer :)

Fantastisk sosiale og kosete hunder, relativt lettlærte (men mindre enn Labben), veldig morsom personlighet på alle jeg har møtt. Det eneste jeg tenker litt på er jo samkjønnsaggresjonen, men jeg har inntrykk av at den ikke er like ille som staffen. Alle jeg har møtt (utenom en som var innom butikken) har i hvert fall gått veldig bra med Luna.

(Jeg vil også ha bildespam :P)

Skrevet

Og du er sikker på at du ikke kommer til å ville flytte til Norge (eller visse andre land) i løpet av de neste 15 årene? Kjør på.

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Skrevet

For min egen del er de største ankepunktene mot å velge rasen hundeaggresjon og det at rasen er ulovlig i Norge.

Nå har jeg jo ikke hatt rasen selv, men det er da noen soniser som har hatt amstaff som sikkert kan dele sine erfaringer. :)

Skrevet

Egne tanker (nå når jeg endelig er foran en pc :P )

Amstaffen har störrelse, pelslengde og kroppsbygning som faller i smak hos meg. Kort pels, funksjonell kropp, ikke for stor og ikke for liten.

Den er superhappy mot mennesker, noe jeg verdsetter sterkt fra min labrador. De har shitloads av mot, de er nysgjerrige, de ser ut mot verden og sier "bring it on". Slik er labradoren min, og slik vil jeg ha hunder. Du kan sende den avgårde på full mokkings gjennom skogen uten at du er redd for at bikkja skal knuse i biter.

Siden hunden min ble korsbåndsoperert har hun hatt lite hundesosialisering (hun får ikke slippes lös for å herje med andre hunder), og i bunn og grunn har ikke det endret vårt hundehold noe annet enn at jeg ikke stopper opp og skravler drit med hundeeiere som har innpåslitne bikkjer på vegen. Det er helt OK for meg, og jeg veit jeg ikke kommer til å savne noe jeg uansett ikke gjör.

Interessen og kunnskapen om hund sitter rimelig greit mener jeg, iallefall bedre enn mange som har amstaff (type kriminelle miljöer. Og nei, det er ikke bare prejudice - trust me - her i Sverige er det MANGE gjenger, isär de med arabisk utseende, som har svarte amstaff-blandinger med pigghalsbånd.... Rimelig tragisk, men bikkjene oppförer seg de!) og således tror jeg nok at det skal gå helt fint. Som jeg tenkte da jeg tok lappen; hvis idioter kan, så kan pokkern meg jeg og.

To ting er usikkerhetsmomenter for meg:
1) Hvordan terrierdelen egentlig utarter seg og hvordan den best håndteres (jeg har ingen erfaring med terriere)

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Mye bra oppdretterlinker på svenska amstaffklubbens nettsider - her erre bare å sikle :)

http://www.kennel-firewoods.se/indexsv.htm

Skrevet

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

Sant, sant, men samtidig - jeg vil neppe kjöpe en amstaff-valp fra noen jeg anser som nolduser :P If you get my wibe.

Skrevet

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

:lol: neida, vet om en rase til jeg :aww::P

  • Like 1
Skrevet

Blir kort her, men jeg har hatt to og kjent i hoper og spann. De som vil ete andre hunder ved syn er like mye unntak som i de fleste andre raser. Vi snakker om at det er typisk med en lavere toleranse overfor hunder av samme kjønn, og gutta er gjerne hakket hvassere enn tispene.

Charlie var ganske typisk. Kunne fint gå båndturer sammen andre gutter.

Bacon, min første tispe, var unikt flink med andre hunder. Hun ble brukt mot fryktaggressive og var utrolig språksterk.

Om d vil ha en hundejorde-hund, ikke få deg en amstaff. Klarer du deg med en hund som får hundevenner, så vil det nok gå fint.

De er herlige hunder. De hadde passet oss perfekt i vår livssituasjon. Jeg kommer til å bli grønn av misunnelse. :)

  • Like 1
Skrevet

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Selvfølgelig vet man aldri med sikkerhet hva som skjer de neste 10-15 årene. Men noe vet man med mer sannsynlighet enn andre. Er man 80, så vet man at det er sannsynlig at man ikke kan ta seg av en svært aktiv rase de neste 15 årene. Er man 16 så vet man at det er sannsynlig at man havner i en studiesituasjon, eller ihvertfall kommer til å flytte på seg i løpet av de neste 5 årene. Er man gift/samboer i 30-årene og begge ønsker seg barn, så bør det være noe man tar høyde for om man skaffer seg hund.

Om dere er to med fast jobb og bosted i Sverige, og ikke har noen langtidsplan om å flytte tilbake til Norge, så er det såklart ikke noe problem. Men greit å ha i bakhodet når man bor i et annet land enn man er født, oppvokst, og ofte har mye familie og venner?

  • Like 2
Skrevet

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Skrevet

men hunder kan da ommplasseres også? Trist og kanskje unødvendig, men skulle det værste skje så finnes det alltids en svenske som vil ha en voksen ok amstaff kan jeg tenke meg. Er da flere her inne som aller helst vil slippe valpeperioden om de kan? Svensker er sikkert like der. :)

Skrevet

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

  • Like 3
Skrevet

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

Så absolutt. :)

Skrevet

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Jeg har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Han har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Både trives og liker oss her. Hunden blir min ved et brudd, utvilsomt. Men insofar at jeg ikke har tenkt meg til Norge så er et brudd sånn sett mindre big deal, jobben min elsker jeg uansett :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...