Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det virkelig så mye jobb å ha en hund?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

for meg er det en selvfølge at de indirekte er det.

Se på bc vs husky feks. Eller se på belgerne mine vs terrieren. Bare der er det et enormt gap i hvor lett de tolker mine signaler.

Med belgerne trengte jeg bare å gjøre en bevegelse jeg selv knapt la merke til for å få de til å forflytte seg i ønsket retning, med terriertrynet må jeg fysisk flytte han.

Han skjønner virkelig ikke sånt.

Det samme la jeg merke til med Shibaene jeg passet i sommer , de hadde litt mer tungt for å oppfatte mine signaler. Å peke mot døra ga ikke automatisk en hund som gikk inn døra for å si det sånn.

Men både terriertrynet og disse Shibaene skjønner utmerket andre menneskelige signaler. Terriertrynet er feks en utmerket trøster.

Men det er da virkelig ikke det jeg kommenterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier. Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, ungh

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og t

 

Tja... lært atferd - mener jeg. Hunder forstår slag, spark og klyp og lærer fort å kombinere egen atferd og resultat. På samme måte som belønning. Men at hunder er spesifikt avlet for å forstå mennesker har jeg liten tro på.

Ikke spesifikt nei. Indirekte. ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da virkelig ikke det jeg kommenterer.

Da forstår jeg virkelig ikke hva du kommenterer.

Kommunikasjon og forståelse er en forutsetning for trygghet og samarbeid.

For å kunne samarbeide med hundene måtte hundene forstå hva som var ønsket. De beste hundene ble avlet videre på og det var neppe ønskelig at de beit husets 2 bente avkom ved enhver misforståelse heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Da forstår jeg virkelig ikke hva du kommenterer.

Kommunikasjon og forståelse er en forutsetning for trygghet og samarbeid.

For å kunne samarbeide med hundene måtte hundene forstå hva som var ønsket. De beste hundene ble avlet videre på og det var neppe ønskelig at de beit husets 2 bente avkom ved enhver misforståelse heller.

Jeg kommenterte utsagnet ditt om at hunder var avlet for å forstå mennesker. Jeg mener det er feil og at forståelse i hovedsak er basert på læring. At avl er en del av "språkutviklingen" er jeg ikke uenig i, men jeg tror ikke at hunder er direkte avlet for å forstå oss to-beinte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommenterte utsagnet ditt om at hunder var avlet for å forstå mennesker. Jeg mener det er feil og at forståelse i hovedsak er basert på læring. At avl er en del av "språkutviklingen" er jeg ikke uenig i, men jeg tror ikke at hunder er direkte avlet for å forstå oss to-beinte.

Det er vel en naturlig konsekvens når man har avlet på hunder som forstår signalene våre bedre enn andre hunder gjennom mange, mange, mange, mange, mange, mange, mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg kommenterte utsagnet ditt om at hunder var avlet for å forstå mennesker. Jeg mener det er feil og at forståelse i hovedsak er basert på læring. At avl er en del av "språkutviklingen" er jeg ikke uenig i, men jeg tror ikke at hunder er direkte avlet for å forstå oss to-beinte.

Det er vel en naturlig konsekvens når man har avlet på hunder som forstår signalene våre bedre enn andre hunder gjennom mange, mange, mange, mange, mange, mange, mange år.

Men for å forstå signalene våre må det vel knyttes en tilhørighet mellom menneske og hund og det må foregå en læringsprosess. Det er vel ikke slik at en valp blir født med forståelse av hvilke signaler som har betydning i kommunikasjonen mellom hund og eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å forstå signalene våre må det vel knyttes en tilhørighet mellom menneske og hund og det må foregå en læringsprosess. Det er vel ikke slik at en valp blir født med forståelse av hvilke signaler som har betydning i kommunikasjonen mellom hund og eier?

Jo. Valper er født med en intuitiv forståelse av hva mennesker mener.

Nei, selvsagt er de ikke det, det er snakk om læring, men hvor fort de lærer, hvor mye de lærer, det er avlet på i generasjoner på generasjoner. Alaska huskyen f.eks var ikke i nærheten av å være så menneskeorientert som belgerne har vært. Dette veit du, det er jeg ganske sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jo. Valper er født med en intuitiv forståelse av hva mennesker mener.

Nei, selvsagt er de ikke det, det er snakk om læring, men hvor fort de lærer, hvor mye de lærer, det er avlet på i generasjoner på generasjoner. Alaska huskyen f.eks var ikke i nærheten av å være så menneskeorientert som belgerne har vært. Dette veit du, det er jeg ganske sikker på.

Da tror jeg jammen vi er enige :) Etter min mening er kommunikasjon mellom menneske og hund både læringsbasert og avl, men mest læring - tror jeg. Og avhengig av hundetype og individ. Trolig avlet man på de mest lærenemme hundene - men det er vel ikke alltid slik at de mest lydige hundene er de beste hundene? Det er vel også usikkert hvor lenge slik læring "sitter" dersom hunder blir overlatt til seg selv over lengre tid. Hunder "på rømmen" f eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg jammen vi er enige :) Etter min mening er kommunikasjon mellom menneske og hund både læringsbasert og avl, men mest læring - tror jeg. Og avhengig av hundetype og individ. Trolig avlet man på de mest lærenemme hundene - men det er vel ikke alltid slik at de mest lydige hundene er de beste hundene? Det er vel også usikkert hvor lenge slik læring "sitter" dersom hunder blir overlatt til seg selv over lengre tid. Hunder "på rømmen" f eks.

Om de lydigste hundene er de beste hundene kommer jo an på hva du skal bruke den til. Alaska huskyen trenger ikke å være lydig-lydig for å trekke en slede, selv om det er greit at de lystrer enkelte kommandoer. Disse vokterhundene som går sammen med sau eller kveg, trenger vel strengt tatt ikke å være lydige de heller, i og med at de skal leke sau og kveg. Men jeg foretrekker at mine hunder er lydige, for det gjør de enklere å leve med. F.eks :)

Hvor lenge læringa sitter, kommer an på preginga. Det har vel vært gjort noen passe slemme forsøk med det, så vidt jeg kan huske fra en artikkel i Hundesport. Jeg vil også tro at det til en viss grad er rasebetinget. En selvstendig rase vil nok ha mer behov for jevnlig kontakt med folk enn en førerorientert rase vil ha, det ligger liksom litt mer innebygget i sistnevnte å lese mennesker. Eller, lese mennesker gjør de nok hele tiden, det er dyr som stort sett kommuniserer med kroppsspråk, men hvor godt de tolker oss, er variabelt. Jeg vil også gjette at det er lettere å "temme" en førerorientert hund enn en selvstendig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje).

Etter noenogtjueår som hundeeier, og litt over gjennomsnittlig engasjert og aktiv hundeeier så vil jeg påstå at du tar feil. Veldig feil.

Pr. dags dato bor jeg på ett lite sted hvor hundetettheten er STOR. Jeg vil tippe over landsgjennomsnittet. Så vidt jeg vet så er det kun meg og ett par til som er mer på "hund som hobby" nivå enn de øvrige. De øvrige er gjengs over familiehunder - ispedd en og annen jakthund. Det bor EI drittbikkje på stedet, og jeg er usikker på om det er eier eller individrelatert - mest sannsynlig en kombinasjon for jeg tror den hunden får litt for lite mosjon og aktivisering. De øvrige hundene er velfungerende og lydige familiehunder - og jeg mener virkelig velfungerende og lydige familiehunder - og det helt uten at eierne har gått kurs eller lest seg opp og ned i ei bok om hva en hund er.

Og hundene er tilsynelatende svært så lykkelige også, lykkelige, trygge, det er aldri skummelt å møte hundeeiere på dette stedet når man går turer - for bikkjene er ikke kranglete osv. - vel, med ett unntak som tidligere nevn.

Mengden hund tatt i betraktning så burde det i grunnen være hauger med problemhunder på stedet - om ting var som du sier - men det er ikke det. Ikke har jeg som mangeårig aktiv instruktør truffet særlig med problemhunder heller.

Det er min påstand at man overhodet ikke trenger bøker og kurs for å oppdra en lydig hund og gjøre en hund lykkelig - alt man trenger er sunn fornuft. Da kommer man langt. Det er ikke hjerneforskning å eie hund. Man trenger bare sunn fornuft - at man er nødt til å gå 100 kurs for å få orden på hunden er ikke noe kvalitetsstempel på hundeeieren - tvert imot.

Dette har fascinert meg i lengre tid. Flertallet av hunder i norge er familiehunder. Jeg vil påstå at 85% av landets hundepopulasjon er familiehunder uten annet formål enn dette. Når man så hevder, særlig på hundeforum eller fb grupper at enkelte hunderaser er så krevende eller at det er så vanskelig å ha hund. Så undergraver man faktisk erfaringene og kunnskapen til de 85% av landets hundeeiere som "bare" har familiehund.

Det å trene lp en dag i uka på hundeklubben er ikke noe mer kvalitetsstempel som hundeeier. Jeg oppfatter at det er en del kanskje særlig unge mennesker, som problematiserer hundehold og segregerer i "vi" og "dem" fordi dette gir dem selv noe høyere kredit og status, som har mer enn familiehunder.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Amen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er min påstand at man overhodet ikke trenger bøker og kurs for å oppdra en lydig hund og gjøre en hund lykkelig - alt man trenger er sunn fornuft. Da kommer man langt. Det er ikke hjerneforskning å eie hund. Man trenger bare sunn fornuft - at man er nødt til å gå 100 kurs for å få orden på hunden er ikke noe kvalitetsstempel på hundeeieren - tvert imot.

Vel :) I løpet av et relativt langt liv har jeg sikkert deltatt på minst 100 kurs, samlinger og treninger. Jeg tror ikke at det har gjort meg mindre egnet som hundeeier av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: sledehundene trenger ikke være "lydig-lydig" for å trekke en slede, men jammen er det mer enn å bare trekke en slede de trenger å kunne enn folk tenker over. :) De må passere alt de møter på, hunder, folk, dyr. De må løpe rett forbi andre spann som kommer rett i mot, med få cm klaring (uten å få lov til å bruke normalt hundespråk og vike unna- det er det ikke plass til i sporet) (det er ikke noe de bare KAN, det må læres, enkelte har lettere for det enn andre). De skal ikke krangle innad i flokken, og ikke med andre. De de skal høre på kommandoer. hannene skal løpe med løpske tisper ved siden av eller foran/bak i spannet, og likevel være fokusert. Noe av dette er arvbare egenskaer. Annet må læres.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel :) I løpet av et relativt langt liv har jeg sikkert deltatt på minst 100 kurs, samlinger og treninger. Jeg tror ikke at det har gjort meg mindre egnet som hundeeier av den grunn.

Nå er det vel ikke det @Belgerpia og @Gråtass med fler forsøker å si, men nettopp det motsatte. Er de som ikke har et eneste kurs, som ikke går på lp-trening anhver uke, som ikke er fast inventar på diverse hundeforum mindre egnet som hundeeier? Det må være flott der oppe på de høye hestene deres, djises.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel :) I løpet av et relativt langt liv har jeg sikkert deltatt på minst 100 kurs, samlinger og treninger. Jeg tror ikke at det har gjort meg mindre egnet som hundeeier av den grunn.

Jeg glemte ett lite ord inni der "nødvendigvis" ett kvalitetsstempel :)

Jeg har også deltatt på mange kurs, men det har ikke vært kurs fordi jeg ikke kan håndtere hunden i det daglige liksom.

Jeg tenkte mer på de som går på kurs etter kurs etter kurs for å få bikkja til å fungere i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Nå er det vel ikke det @Belgerpia og @Gråtass med fler forsøker å si, men nettopp det motsatte. Er de som ikke har et eneste kurs, som ikke går på lp-trening anhver uke, som ikke er fast inventar på diverse hundeforum mindre egnet som hundeeier? Det må være flott der oppe på de høye hestene deres, djises.

Jeg aner ikke om hundeeiere som ikke har lest ei bok om hunder, gått kurs eller deltatt på hunderelaterte aktiviteter er bedre egnet som hundeeiere enn de som har deltatt på slike. For alt jeg vet kan det være slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de med vanskeligste hundehold, ikke nødvendigvis at bikkjene er vanskelig, er de som faktisk leser og analyserer uten å opparbeide seg erfaring.

Det blir en ekstrem overanalysering av den praktiske hunden med kun teori i bakhånd og hundeholdet blir "vanskeligholdt" pga eieren analyserer hver eneste atferd hunden gjør uten å egentlig ha en forståelse for hva som skjer.

Det er de jeg har hatt mest på kurs med problematisk forhold til hundene sin, de som egentlig bare ser feil hos hunden og at hunden ikke er "perfekt" i forhold til boken.

Det er ikke den vanlige mannen i gaten som overtenker hunden, de finner seg gjerne bare en stolpe og klamrer seg fast eller drar bjeffulf med seg videre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke om hundeeiere som ikke har lest ei bok om hunder, gått kurs eller deltatt på hunderelaterte aktiviteter er bedre egnet som hundeeiere enn de som har deltatt på slike. For alt jeg vet kan det være slik.

Det er ingen som påstår at de er bedre egnet, det er å feiltolke så veldig at jeg tror du gjør det med vilje. Men vi går ikke automatisk ut fra at en som aldri har lest en tøddel om læringsteori eller hundeatferd er dårlige hundeeiere bare av den grunn. Det er, til tross for hva det ser ut som i denne tråden, ingen vitenskap å eie en hund og gi den et bra liv. Det er nedlatende å tro at bare fordi at man har lest ei hundebok eller tre, gått et kurs eller fem, så er man en bedre hundeeier enn f.eks tante Pose som har fått sin første hund i en alder av 58 år, uten å noen gang ha lest ei hundebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes nå det er ganske nedlatende holdning til kunnskap også i denne tråden, jeg. Det virker som om det nesten er status å ha lest færrest bøker eller gått færrest kurs. Eller for å spesifisere - man må gjerne ha lest bøker og gått kurs, men man må helst ikke bry seg med kunnskapen man lærer der da den ikke er verd noe særlig. "Sunn fornuft" er visst verd mye mer enn forskningsbasert kunnskap.

Jeg forstår ikke en slik kunnskapforakt, må jeg innrømme.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de med vanskeligste hundehold, ikke nødvendigvis at bikkjene er vanskelig, er de som faktisk leser og analyserer uten å opparbeide seg erfaring.

Det blir en ekstrem overanalysering av den praktiske hunden med kun teori i bakhånd og hundeholdet blir "vanskeligholdt" pga eieren analyserer hver eneste atferd hunden gjør uten å egentlig ha en forståelse for hva som skjer.

Det er de jeg har hatt mest på kurs med problematisk forhold til hundene sin, de som egentlig bare ser feil hos hunden og at hunden ikke er "perfekt" i forhold til boken.

Det er ikke den vanlige mannen i gaten som overtenker hunden, de finner seg gjerne bare en stolpe og klamrer seg fast eller drar bjeffulf med seg videre. :P

har hunden det bedre da? om den vanlige mannen bare finner seg en stole og klamrer seg fast eller drar bjeffulf med seg, regner jeg med at den vanlige mannen i gata etterhvert blir litt lei, og ikke gidder gå der det er mange andre folk eller hunder. Hunden får nok heller ikke være med på så mye, fordi den bjeffer så mye...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Synes nå det er ganske nedlatende holdning til kunnskap også i denne tråden, jeg. Det virker som om det nesten er status å ha lest færrest bøker eller gått færrest kurs. Eller for å spesifisere - man må gjerne ha lest bøker og gått kurs, men man må helst ikke bry seg med kunnskapen man lærer der da den ikke er verd noe særlig. "Sunn fornuft" er visst verd mye mer enn forskningsbasert kunnskap.

Jeg forstår ikke en slik kunnskapforakt, må jeg innrømme.

Gidder du eller?

Det er ingen her som sier at kunnskap er feil - vi poengterer bare at det IKKE er en vitenskap å eie hund og at man kommer ekstremt langt med sunn fornuft. For det ER virkelig ikke rakettforskning å oppdra en hund, og man trenger ikke hverken kurs eller bøker i læringsteori eller andre vitenskapelige beviste metoder. For bruker man sunn fornuft så bruker man helt automatisk disse metodene - enkelt og greit. Det er ikke så komplisert ser du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes nå det er ganske nedlatende holdning til kunnskap også i denne tråden, jeg. Det virker som om det nesten er status å ha lest færrest bøker eller gått færrest kurs. Eller for å spesifisere - man må gjerne ha lest bøker og gått kurs, men man må helst ikke bry seg med kunnskapen man lærer der da den ikke er verd noe særlig. "Sunn fornuft" er visst verd mye mer enn forskningsbasert kunnskap.

Jeg forstår ikke en slik kunnskapforakt, må jeg innrømme.

Unnskyld, men tror du at Belgerpia, Gråtass, JeanetteH eller jeg har lite kunnskap? Siden vi liksom forakter det? Eller vi ikke bryr oss om det? Veit du noe i det hele tatt om de kurs vi har tatt, den praksisen vi har?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du eller?

Det er ingen her som sier at kunnskap er feil - vi poengterer bare at det IKKE er en vitenskap å eie hund og at man kommer ekstremt langt med sunn fornuft. For det ER virkelig ikke rakettforskning å oppdra en hund, og man trenger ikke hverken kurs eller bøker i læringsteori eller andre vitenskapelige beviste metoder. For bruker man sunn fornuft så bruker man helt automatisk disse metodene - enkelt og greit. Det er ikke så komplisert ser du.

Så bra at du sitter på fasiten og kan fortelle meg den. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, men tror du at Belgerpia, Gråtass, JeanetteH eller jeg har lite kunnskap? Siden vi liksom forakter det? Eller vi ikke bryr oss om det? Veit du noe i det hele tatt om de kurs vi har tatt, den praksisen vi har?

Det er slik innleggene deres fremstår for meg, i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...