Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det virkelig så mye jobb å ha en hund?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Eg trur det kjem mykje an på erfaringar og forventningar? Og litt flaks med individ. Eg hadde minimenneske og kvalp samtidig, kvalpen var leveringsklar då son min var 2-3 veker. For min del gjekk det greit, men eg hadde "enkel" sønn og "enkel" kvalp, og var klar over kva det meinte å ha hund. Sambuaren min hadde ikkje peiling på hund og for han vart det for mykje jobb, sjølv om han strengt tatt aldri var heime. :P Me enda opp med å gje frå oss hunden då han var 8-9 mnd, avdi det vart einaste viset å freiste halde forholdet i live. Det rauk jo alikavel seinare, men sånn var no det.

Men hadde eg hatt kolikkunge samtidig med den unghunden eg har no som kvalp, så hadde eg nok gått på veggen trur eg, for sjølv med enkle individer av begge sortar så gjekk mesteparten av tida med til desse. BCen eg har no har tidvis vore meir "jobb" enn det begge dei to andre var i lag. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier. Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, ungh

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og t

Syns det er mye jobb i hund, uten at det nødvendigvis er negativt.

Hadde jeg fått hund nr 2 før hund nr 1, hadde jeg trodd at hundehold var veldig enkelt. Hund nr 2 var så mye enklere, både som valp og som eldre, enn hund nr 1. Og det var ikke bare erfaring som spilte inn, det hadde nok mye med individ å gjøre.

Det er "jobb", i negativ forstand, å ta med hundene ut på luftetur mens du har 40 i feber og sterk influensa. Det er kjedelig å måtte ut på tissetur etter en lang og slitsom dag. Og mange andre eksempler kan vel nevnes.... Men det negative i det glemmes i det man faktisk går tur, eller bare samhandler med hunden ---- det er det som er så fantastisk med hund, de kan få deg til å glemme alt det kjipe som har skjedd, og de kan få deg til å fokusere på deres glede, i stedet for de smertene eller ubehagelighetene du selv har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler det ikke om å være supermenneske - men, jeg er veldig tilbakeholden med å anbefale hund til folk som ønsker hund.. Rett og slett fordi mange tenker det er så lett, de behøver ikke gjøre noe, de behøver ikke oppdra ("hunden vet hva nei betyr"), de behøver ikke gå kurs, de behøver ikke sette seg inn i noe som helst for de vet best selv, og de kan da saktens klare å få seg en velfungerende hund - med mindre det er noe galt med hunden da.

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler det ikke om å være supermenneske - men, jeg er veldig tilbakeholden med å anbefale hund til folk som ønsker hund.. Rett og slett fordi mange tenker det er så lett, de behøver ikke gjøre noe, de behøver ikke oppdra ("hunden vet hva nei betyr"), de behøver ikke gå kurs, de behøver ikke sette seg inn i noe som helst for de vet best selv, og de kan da saktens klare å få seg en velfungerende hund - med mindre det er noe galt med hunden da.

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

Så hunder tilhører en elitegruppe av mennesker som kan ha hund, fordi det krever så mye at man må være litt mer enn folk flest for å klare det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hunder tilhører en elitegruppe av mennesker som kan ha hund, fordi det krever så mye at man må være litt mer enn folk flest for å klare det?

Nei. Derav begynnelsen på innlegget mitt: "For min del handler det ikke om å være supermenneske...". Tror nok du tolker mer inn i innlegget enn det som var ment. Jeg er INTET supermenneske. Jeg er ikke i en elitegruppe. Samtidig så mener jeg det krever en del å ha hund. Mer enn hva mange jeg er i snakk med tror.

En hund er ikke "bare" et dyr for meg, det er et familiemedlem. Og sånn er det ikke for mange av de jeg er i snakk med, eller møter på min vei...

Det er sikkert helt greit for de fleste at en hund er hund og gjør det den skal være skapt for og ikke mer enn det, men for min del syns jeg det er rart de gangene jeg treffer på folk som har hund uten at hunden er familiemedlem. Det er mitt syn på hundehold, og det kan gjerne kritiseres, det har jeg ingenting i mot.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Derav begynnelsen på innlegget mitt: "For min del handler det ikke om å være supermenneske...". Tror nok du tolker mer inn i innlegget enn det som var ment. Jeg er INTET supermenneske. Jeg er ikke i en elitegruppe. Samtidig så mener jeg det krever en del å ha hund. Mer enn hva mange jeg er i snakk med tror.

En hund er ikke "bare" et dyr for meg, det er et familiemedlem. Og sånn er det ikke for mange av de jeg er i snakk med, eller møter på min vei...

Det er sikkert helt greit for de fleste at en hund er hund og gjør det den skal være skapt for og ikke mer enn det, men for min del syns jeg det er rart de gangene jeg treffer på folk som har hund uten at hunden er familiemedlem. Det er mitt syn på hundehold, og det kan gjerne kritiseres, det har jeg ingenting i mot.

Okay, da er åpenbart jeg et supermenneske da, for jeg syns ikke det er så mye jobb eller spesielt krevende å ha familie, enten det er tobeinte eller firbeinte familiemedlemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje).

Det triste er at det som oftest er hunden som får skylden - den er "sta" eller "vanskelig" - i stedet for å innrømme at man skaffet seg hund før man hadde satt seg inn i hva som krevdes. Har da ingenting som helst med elite og supermenneske å gjøre, det har med å sette seg inn i dyreholdet før man skaffer seg en. Jeg synes hester er kjempelekre, men jeg ville aldri kjøpt en også satset på at "dette går seg til, er jo bare å ri dem på marka og renske båsen en gang om dagen" uten å sette meg inn i hva det faktisk vil si å ha en hest.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje).

Det triste er at det som oftest er hunden som får skylden - den er "sta" eller "vanskelig" - i stedet for å innrømme at man skaffet seg hund før man hadde satt seg inn i hva som krevdes. Har da ingenting som helst med elite og supermenneske å gjøre, det har med å sette seg inn i dyreholdet før man skaffer seg en. Jeg synes hester er kjempelekre, men jeg ville aldri kjøpt en også satset på at "dette går seg til, er jo bare å ri dem på marka og renske båsen en gang om dagen" uten å sette meg inn i hva det faktisk vil si å ha en hest.

Selvsagt forstår du det, vi gjør alle det, tro det eller ei. Men som Belgerpia og Mud er inne på, det har noe med innstilling å gjøre. Det jeg syns skurrer, er dette:

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

Argumentasjonen henger ikke helt på greip for meg. Nei, man trenger ikke å være supermenneske eller med i en elitegruppe for å kunne ha hund, men folk flest klarer det ikke bra nok. Hvis det er noe folk flest ikke klarer, så er det for en ørliten elite da.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi nok tilbake til hvilke kriterier vi har for å mene at hunden har god velferd, ref en annen tråd her inne. Der har vi jo ulike meninger om hva som skal til for at en hund skal ha det veldig bra. For en del vil det som "folk flest" gir hunden sin være mer enn bra nok, for andre vil det ikke være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi nok tilbake til hvilke kriterier vi har for å mene at hunden har god velferd, ref en annen tråd her inne. Der har vi jo ulike meninger om hva som skal til for at en hund skal ha det veldig bra. For en del vil det som "folk flest" gir hunden sin være mer enn bra nok, for andre vil det ikke være det.

Nei, vi er strengt tatt ikke det. Er det vanskelig å ha hund? Ja, om folk flest ikke klarer å ha hund, så er det vanskelig. Hvis folk flest ikke gir hundene sine god nok velferd, så er det bare for oss supermenneskene som klarer både hund, familie og jobb. Man kan ikke si "nei, det er ikke for supermennesker" og "det er bare noen få som klarer å gjøre det ordentlig" samtidig. Enten så kan folk flest ha hund, og gir hunden sin det de fortjener, eller så er det bare en elitegruppe som kan ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting med elite og supermennesker å gjøre, det har å gjøre med å sette seg inn i dyreholdet man har. Jeg anser ikke hestefolk for "supermennesker" bare fordi de faktisk har satt seg inn i hva det vil si å ha en hest. Ikke ser jeg på dem som en elite, heller. Man er ikke supermenneske om man setter seg inn i ting, det kan alle gjøre - hvis de bare vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Selvsagt forstår du det, vi gjør alle det, tro det eller ei. Men som Belgerpia og Mud er inne på, det har noe med innstilling å gjøre. Det jeg syns skurrer, er dette: 

 

Argumentasjonen henger ikke helt på greip for meg. Nei, man trenger ikke å være supermenneske eller med i en elitegruppe for å kunne ha hund, men folk flest klarer det ikke bra nok. Hvis det er noe folk flest ikke klarer, så er det for en ørliten elite da.

Dette har fascinert meg i lengre tid. Flertallet av hunder i norge er familiehunder. Jeg vil påstå at 85% av landets hundepopulasjon er familiehunder uten annet formål enn dette. Når man så hevder, særlig på hundeforum eller fb grupper at enkelte hunderaser er så krevende eller at det er så vanskelig å ha hund. Så undergraver man faktisk erfaringene og kunnskapen til de 85% av landets hundeeiere som "bare" har familiehund.

Det å trene lp en dag i uka på hundeklubben er ikke noe mer kvalitetsstempel som hundeeier. Jeg oppfatter at det er en del kanskje særlig unge mennesker, som problematiserer hundehold og segregerer i "vi" og "dem" fordi dette gir dem selv noe høyere kredit og status, som har mer enn familiehunder.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du skal anta at de som har andre meninger enn deg anser LP-trening en dag i uka er det som skiller familiehunder fra de som har et bedre hundehold. Ei heller skal du anta at de er så unge (men takker for å bli kalt ung fortsatt. :ahappy: ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har fascinert meg i lengre tid. Flertallet av hunder i norge er familiehunder. Jeg vil påstå at 85% av landets hundepopulasjon er familiehunder uten annet formål enn dette. Når man så hevder, særlig på hundeforum eller fb grupper at enkelte hunderaser er så krevende eller at det er så vanskelig å ha hund. Så undergraver man faktisk erfaringene og kunnskapen til de 85% av landets hundeeiere som "bare" har familiehund.

Det å trene lp en dag i uka på hundeklubben er ikke noe mer kvalitetsstempel som hundeeier. Jeg oppfatter at det er en del kanskje særlig unge mennesker, som problematiserer hundehold og segregerer i "vi" og "dem" fordi dette gir dem selv noe høyere kredit og status, som har mer enn familiehunder.

Jeg er enig, og jeg syns det er en anelse nedlatende og ufint å hevde at de samme ca 85 % ikke har det bra nok, fordi de har eiere som ikke bryr seg eller kan nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, og jeg syns det er en anelse nedlatende og ufint å hevde at de samme ca 85 % ikke har det bra nok, fordi de har eiere som ikke bryr seg eller kan nok.

Ikke mer nedlatende og ufint enn å anse at de som har en annen mening gjør det fordi de er unge og vil ha høyere kred og status. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Synes ikke du skal anta at de som har andre meninger enn deg anser LP-trening en dag i uka er det som skiller familiehunder fra de som har et bedre hundehold. Ei heller skal du anta at de er så unge (men takker for å bli kalt ung fortsatt.  :ahappy: ).

Nå handlet vel ikke denne diskusjonen om deg så vidt jeg vet. Ikke har jeg quotet deg, så da har jeg ikke referert til deg heller. Men om du følte deg truffet så et det vel en grunn til det...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå handlet vel ikke denne diskusjonen om deg så vidt jeg vet. Ikke har jeg quotet deg, så da har jeg ikke referert til deg heller. Men om du følte deg truffet så et det vel en grunn til det...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ikke så rart når du spesifiserte "vi" vs. "dem"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ikke så rart når du spesifiserte "vi" vs. "dem"...
Forklar meg gjerne. Jeg har ikke definert meg i noen "vi" gruppe. Jeg har ikke diskutert på grunnlag av navngitte brukere, så jeg trekker fortsatt konklusjonen at føler man seg truffet er det sannsynligvis en grunn. Edit: Jeg møter ganske mange av disse familiehundene med eiere i løpet av året og mitt inntrykk er slettes ikke at eiere er ignorante, uvitende, uintresserte eller kunnskapsløse. Men de lever ikke og ånder ikke for hund. De har andre ting i livet som er prioritert foran hunden. Det betyr nødvendigvis ikke at hunden ikke er et familiemedlem. Jeg blir provosert av en nedlatende holdning til folk som velger anderledes enn andre. At det i tillegg antydes at flertallet av kjæledyr her i landet ikke har det bra, er for meg en totalt ukjent faktor. Jeg oppfatter at det har utspring i et elitisk tankesett. Sent from my ST27i using Tapatalk 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker fornuftig slik mennesket har gjort med hunder i tusenvis av år.

Lykkelige, harmoniske og velfungerende hunder som aldri har vært på en fellestrening eller lydighetskurs i hele sitt liv.

Det er de hundene det er flest av.

Selvfølgelig er det noen som ikke burde ha hund..sånn er det alltid.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker fornuftig slik mennesket har gjort med hunder i tusenvis av år.

Min erfaring er motsatt. Selvsagt finnes det mange velfungerende, lykkelige familiehunder. Ingenting galt i å ha en familiehund. Men etter min erfaring er det de med minst kunnskap som lettest skylder på hunden og kaller den vanskelig, sta, og andre unnskyldninger for at de ikke får det til. Hundens dårlige oppførsel blir unnskyldt som en del av hundens personlighet fordi eierne ikke har de ressurser og de kunnskaper som skal til for å få gjort noe med det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...