Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund. Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk

Skrevet

Hva har kastrering med noe å gjøre? Merkelig straff...

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Skrevet

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Nå quotet jeg feil, men så klart er det ikke forbudt å ha en hannhundaggressiv hund. Men det er påkrevd at man har en hund man har kontroll på. Om hunden dreper andre hunder har den ikke livets rett i mine øyne, for da har ikke eieren kontroll over den (som 2ne er inne på). Og all sympati til eieren altså, skjønner jo at det er kjip situasjon.

Skrevet

Jeg opplevde mitt livs største mareritt da Bonita var 4. Var på hundetreff med mange hunder, og en gang var det med en liten redd chihuahuavalp. Hundene sprang i fjæra, og vi eierne sto å pratet. Snur meg og ser Bonita med en livredd valp i munnen. Har aldri vært så glad for at hun har en så knallgod slippkommando noen gang. Brølte slipp, og valpen kom hel ut. Så skjelven og dårlig har jeg ikke vært før eller siden. Sjekka valpen, og det gikk heldigvis bra. Etter den opplevelsen fikk man seg en oppvekker. Nå i voksen alder har vi mest miniatyrer i omgangskretsen, og det fungere topp.

Skrevet

Hvis du har en hund du veit er aggressiv, så har du jo bare desto større ansvar når du velger både å beholde den og å ta den med ut i offentligheten. Hvis du har problemer med å kontrollere hunden, så har du kanskje feil hund. Det er ikke så veldig vanskelig, om det er en liten teppetisser som fyker mellom beina på droget ditt og prøver å bite den, er det enste du trenger å gjøre, å holde kontroll på hodet til droget. Det har du hvis du bruker halsbånd. Hvis det er vanskelig med halsbånd, så har man grime. Er det vanskelig med grime, så finnes det ganske mye fine munnkurver.

Skrevet

Ja, jeg syns det.

Hvis tilfellet hadde vært at eier hadde hunden løs og den gikk løs på en annen hund, så hadde jeg syntes det var helt på sin plass.

Men det er jo ikke ulovlig å eie hannhund-aggressive hunder? Når man har en stor hund, så er det jo ikke bare å løfte den opp hvis en idiot av en småhundeier ikke bruker hodet og lar sin lille bare gå rett bort til en fremmed stor hund. Kastrering og bot er greit nok, men hvis hunden havner i en slik situasjon igjen så får ikke eier lov til å ha hund igjen? Det kan jo fort bety at neste gang en tulling bare slipper hunden sin bort til hennes så er det over og ut. Jeg syns ikke det blir riktig. Jeg kjenner personen godt, og hun er langt ifra noen dårlig hundeeier.

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

  • Like 5
Skrevet

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Skrevet

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Helt enig, men det handler kanskje litt om den effekten en stor hund med munnkurv gir? Da er det nesten liksågreit å bare skinne seg og male hakekors rundt på kroppen med en gang, for du blir nok greit dømt. Vil tro at det er derfor mange velger å ikke bruke munnkurv, selv om de kanskje tenker det ville vært lurt.

Nå har ikke jeg opplevd noe sånt, for jeg har vel aldri sett noe til det. Men det ble stor ståhei på facebooksiden til hundeparken da ei dame hadde vært så "grusom" å ta på mynda si en slik en munnkurv fra bilen til inngangen. Ho ble kasta ut av de som var der på grunn av denne "ondskapen", selv om grunnen var at dyret hadde sterke drifter og eieren hadde en skade i foten som gjorde at ho ikke kunne holde den igjen hvis den så en katt. Noe som var grunnen til at ho dro i parken i det hele tatt.

Og dette var av hundefolk som man skulle tro skjønte noe.

Går også på samme område som ei dame med en golden med halti-grime og en barnevogn. Folk sender noen blikk til ho der som ikke akkurat er av den hyggelige sorten.

Nei, jeg skjønner faktisk hvorfor enkelte ikke er helt begeistret for å sette på munnkurv. Selv om det hadde vært smart for både seg selv, bikkja og andre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg var hos veterinæren for å kjøpe munnkurv for litt siden. Grunnen var at jeg hadde besøk hjemme av en annen hund, og min hund nappet etter den hele tiden. Så jeg tenkte jeg kunne bruke munnkurv den lille stunden de måtte være oppi hverandre... Vel, veterinæren fikk meg til å føle meg som verdens slemmeste og minst kompetente hundeeier fordi jeg ville kjøpe noe slikt...

Skrevet

Så, hvis du har en hund du veit er aggressiv, og som du ikke veit om du klarer å kontrollere, så er det verre å bruke munnkurv på den fordi "alle" syns du er "grusom" eller "mindre kompetent", enn at den knerter en annen hund?

Vi har en hund her jeg bor som går med munnkurv forresten. Det eneste jeg har lurt på når jeg har sett den, er hvorfor. Er det fordi den er aggressiv, eller er det fordi den eter alt den kommer over. Jeg har aldri tenkt at eieren er grusom, slem eller inkompetent.

Skrevet

Jeg har gått med hunder som har hatt munnkurv av ulike årsaker. Det jeg opplevde fra en del andre hundeeiere, var at de anså at hunden jeg gikk med var så farlig at de måtte gå over veien med hundene sine for å tørre passere.

Det var noen få som spurte hvorfor hunden hadde munnkurv, ingen ytret noe som kan minne om at de anså meg som inkompetent eller slem mot hunden. Men kan jo være de som tenkte det, men dem om det.

Ser jeg noen som går med munnkurv på hunden sin, tenker jeg nok at det har sine grunner, enten det er slik eller sånn. Men har ikke sett hund med munnkurv på det jeg kan huske.

Skrevet

Jeg sier meg enig med Tommy egentlig.

Vi bruker grime på ene corgien vår, og det er ikke sjeldent at barn kommenterer "den hunden der er farlig" eller jeg merker at folk viker unna når vi passerer. Er ikke veldig hyggelig egentlig. Hunden vår biter jo ikke, hun bare drar noe ****** i bånd. :P

Jeg tror jeg egentlig aldri har møtt på en hund med munnkurv før?

Skrevet

Hadde en diskusjon ang munnkurv på en facebook gruppe. Mange mener faktisk at det er slemt mot hunden å bruke munnkurv, dyremisshandling faktisk... Aldri i verden om de hadde brukt noe slikt på sin hund.... Så joda. (Dette var faktisk flertallet av de som svarte)

Skrevet

Må bare presisere at jeg ikke synes det er slemt å bruke munnkurv, og at jeg synes det i mange tilfeller kan være lurt å bruke :) Veterinæren jeg var innom hadde ikke munnkurv inne, ellers hadde jeg kjøpt det uansett hva hun hadde syntes om saken. Innlegget var bare for å vise at man kan bli sett veldig skjevt på om man bruker munnkurv, og at det kan være grunnen til at mange kvier seg for å bruke det selv om de kanskje burde.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...