Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhudskatarr hos hannhund - tar det aldri slutt?


Gjest
 Share

Recommended Posts

På min (veldig) korthårede hund er det ikke så mye utenfor å ha dårlig hygiene i, det er jo ikkenoe pels der, og vi tørker av et par ganger daglig på utsiden for å få vekk det som henger der, så jeg støtter heller ikke teorien din :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

:P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill. Jeg har hatt en uka

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager

Å la han drikke det er absolutt verdt et forsøk, men da over tid. Ellers kan du også prøve å bruke den og skylle på samme måte som du gjør med det du får fra dyrlegen

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke edikk som er svaret på alt sånt da? @tulip?

Aldri gjort noe med snoppene til hannene mine, aldri hatt problemer med det faktisk.

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Kan godt hende det funker ja. Eddik tar i hvert fall f.eks soppinfeksjon hos kvinner.

Det skal da blandes ut 1 del eddik og 9 - 10 deler vann. (ifølge gynekolog)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Jeg har heller ikke hatt forhudskatarr hos min hannhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Han lille har aldri hatt guggeflekker etter seg (men så er han en shiba, så han ville nok blitt superflau og vaska opp etter seg). Han store derimot drypper ganske ofte :( Det kommer og går.. har ikke gjort noe med det, men vurderer å begynne å vaske snoppen etter å ha lest tråden her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Det har kommet i løpet av natta, det er jeg ganske sikker på. Da ser jeg det ann litt, om han vasker seg selv eller ikke, og hvis ikke kan jeg jo hjelpe til litt :) Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jeg har tenkt tanken, om det kan være ubehagelig for han, men har ikke sett noe som tyder på det. Men det kan jo også være ubehagelig uten at han gir uttrykk for det selvfølgelig.

Hva slags aggressjon det er er ikke lett å si, men jeg har ikke slått meg til ro og unnskylder det med frykt altså, dette er noe vi trener på hver eneste dag.

Regner med å få tatt turen til vetrinæren på onsdag, så da får jeg prate litt med dem da :)

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Det er jeg klar over altså, men nå har han hatt det konstant og ganske ekstremt (har jeg inntrykk av ift andre) siden han var 8-9 mnd, og det er vel ikke vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotta har det veldig jevnt. Tørker han gjerne et par ganger om dagen. Han drypper det liksom ikke av, men det er der. Så må følge med når han skal oppi sofaen og sånt. Vet anbefalte også meg å vente det ut, men det kommer jevnlig tilbake :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Mio sitt gikk heldigvis over i løpet av dagen uten at jeg trengte å gjøre noe som helst. Så da håper jeg bare at han ikke blir en av de som har det jevnlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Edit: Føyde på en masse!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Jeg er ikke her inne for å være spydig, og det er veldig unødvendig å komme med slike kommentarer. Dette er et debattforum og da bør du kunne forvente at du møter folk som er uenige med deg.

Har du sittet og studert snoppen til hannhundene dine 24 timer i døgnet? De vasker som regel bort utflod selv, og det er akkurat like normalt hos dyr som hos mennesker. Forskjellen er at de vasker det bort selv, og enkelte individer produserer mer enn andre.

Jeg forsøker å skille mellom normal utflod og en betennelsestilstand som kan bli farlig for å forklare noen begreper her. Livmorhalsbetennelse er noe ganske annet, det lar seg ikke behandle med noen dråper antibiotika, youghurt eller skifte av fôr - ønsker du å diskutere dette mer inngående kan du starte en ny tråd.

Redigert pga endret sitatinnlegg

Endret av Bølla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Utflod er ingen sykdom. En forhudskatarr med tilhørende betennelsessymptomer krever behandling, men nå er det ikke slik at man går gjennom livet uten å bli forkjølet, ha influensa eller være dårlig i magen, og takk og pris for det. Det er en grunn til at alle levende vesener har et immunforsvar, som er et system som også trenger å bygges opp og holdes vedlike.

Du kan jo svare på spørsmålet til å begynne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Det er ikke normalt å være syk. En hund som har kronisk betennelse i forhuden er ikke frisk.

Vi har 4 hannhunder i familien nå, og ingen av dem har hatt slike plager som er skissert i tråden her. Noen av dem har opplevd betennelse i forhuden et par ganger, men det har vært enkelt å behandle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...