Gå til innhold
Hundesonen.no

Forhudskatarr hos hannhund - tar det aldri slutt?


Recommended Posts

Skrevet

På min (veldig) korthårede hund er det ikke så mye utenfor å ha dårlig hygiene i, det er jo ikkenoe pels der, og vi tørker av et par ganger daglig på utsiden for å få vekk det som henger der, så jeg støtter heller ikke teorien din :lol:

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

:P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill. Jeg har hatt en uka

Har to hannhunder og i mitt hode er det ikke greit at de skal gå rundt å dryppe grønn gugge over alt? Ikke har jeg opplevd det heller selv om den eldste var plaget med forhudskatarr i sine yngre dager

Å la han drikke det er absolutt verdt et forsøk, men da over tid. Ellers kan du også prøve å bruke den og skylle på samme måte som du gjør med det du får fra dyrlegen

Skrevet

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Skrevet

Er det ikke edikk som er svaret på alt sånt da? @tulip?

Aldri gjort noe med snoppene til hannene mine, aldri hatt problemer med det faktisk.

Edikk rett på bar penis under forhud? :|

Jeg undrer på om Keo har noe slikt noe, faktisk. Fikk anbefalt en Rena som skulle være veldig god, men husker ikke hva den heter, noen forslag? Er dette noe som virkelig burde sjekkes hos veterinær? :)

Kan godt hende det funker ja. Eddik tar i hvert fall f.eks soppinfeksjon hos kvinner.

Det skal da blandes ut 1 del eddik og 9 - 10 deler vann. (ifølge gynekolog)

Skrevet

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Skrevet

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Skrevet

Nå har jeg riktignok bare hatt tre hannhunder, men har enda til gode å ha problemer med dette på mine. Hadde ikke hatt hundene i sofa og seng hvis de hadde etterlatt seg grønne guggeflekker overalt. :aww:

Jeg har heller ikke hatt forhudskatarr hos min hannhund :)

Guest lijenta
Skrevet

Har hatt på mine men ikke san at jeg har sett dråper på ting og det har forsvunnet av seg selv. Jeg har nå tredje hanhund. Har alsri gjort noe med noen av dem

Skrevet

Misforstå meg rett, men jeg er litt letta over at sånne grønne guggeflekker "overalt" høyst sannsynlig er forhudskatarr og ikke sånn det "må" være med hannhund, sånn jeg har trudd, for da er jeg ikke så skeptisk til å ha egen hannhund likevel. :) Håper det løser seg med Melvin!

Han lille har aldri hatt guggeflekker etter seg (men så er han en shiba, så han ville nok blitt superflau og vaska opp etter seg). Han store derimot drypper ganske ofte :( Det kommer og går.. har ikke gjort noe med det, men vurderer å begynne å vaske snoppen etter å ha lest tråden her :P

Skrevet

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Skrevet

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Skrevet

Siden du har merket det først i dag, så går jeg utifra at det ikke er mye som kommer ut. Enten kan du la han vaske av selv, eller så kan man gjøre det så enkelt at man bare tørker det av eller skyller av med vann :)

Det har kommet i løpet av natta, det er jeg ganske sikker på. Da ser jeg det ann litt, om han vasker seg selv eller ikke, og hvis ikke kan jeg jo hjelpe til litt :) Takk for svar!

Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

  • Like 1
Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Skrevet

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Ja, så klart. Dette var et svar til TS, ikke noe annet :)

  • Like 1
Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jeg har tenkt tanken, om det kan være ubehagelig for han, men har ikke sett noe som tyder på det. Men det kan jo også være ubehagelig uten at han gir uttrykk for det selvfølgelig.

Hva slags aggressjon det er er ikke lett å si, men jeg har ikke slått meg til ro og unnskylder det med frykt altså, dette er noe vi trener på hver eneste dag.

Regner med å få tatt turen til vetrinæren på onsdag, så da får jeg prate litt med dem da :)

Men det er heller ikke uvanlig at unge hannhunder har det periodevis i puberteten, og de aller fleste vokser det av seg.

Det er jeg klar over altså, men nå har han hatt det konstant og ganske ekstremt (har jeg inntrykk av ift andre) siden han var 8-9 mnd, og det er vel ikke vanlig?

Skrevet

Rotta har det veldig jevnt. Tørker han gjerne et par ganger om dagen. Han drypper det liksom ikke av, men det er der. Så må følge med når han skal oppi sofaen og sånt. Vet anbefalte også meg å vente det ut, men det kommer jevnlig tilbake :(

Skrevet

Og jeg som leste denne tråden og tenkte: "Æsj, glad min hannhund ikke har dette", må typisk nok bite i meg de ordene, for snoppen til lillemann er i dag grønn... Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Går man til dyrlegen med dette? Vasker man? Venter man? Hva gjør jeg? :)

Mio sitt gikk heldigvis over i løpet av dagen uten at jeg trengte å gjøre noe som helst. Så da håper jeg bare at han ikke blir en av de som har det jevnlig...

Guest Bølla
Skrevet

Det er et aspekt til ved dette, som ingen av dere har tenkt på, eller i allfall sagt noe om. Det er at det sannsynligvis er ubehagelig for hunden å gå med dette. Nå er jo jeg av den pariakasten som ikke syns at kastrering av hanner er så grusomt. Jeg er mye mer bekymret over at folk kastrerer hunden som atferdsendrende tiltak, enn for for eksempel å bli permanent kvitt en katarr.

En staff med samkjønnsaggresjon, er vel ikke nødvendigvis så redd av seg, heller. En hund med fryktaggresjon (jeg hater det begrepet, fordi det fort blir en hvilepute!), har gjerne diller langt utover å angripe hunder av samme kjønn. Jeg skal ikke uttale meg om en kastrering vil ha noen innvirkning på dette på noen måte, men hunden din vil i allfall bli frisk i snoppen sin.

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Skrevet

Jøje meg.

Mener du at det er legitimt å sende kvinner til hysterektomi fordi de har jevnlig utflod også? Eller fjerne testikler til menn med det samme?

Dette er helt vanlig, alle hannhunder har det i en eller annen grad, noen mer enn andre. Som regel så vasker de utfloden bort selv. Ser man at tilstanden forverrer seg er det viktig å gå igang med de tiltak man kan bruke hjemme; eddik, youghurt osv. De fungerer svært bra. Å ha utflod er ikke unormalt, det er en forskjell på normal utflod og en kronisk katarr med åpenbare betennelsessymptomer.

Har det blitt en kronisk betennelsestilstand må naturligvis veterinær oppsøkes, og de vet som regel råd - jeg kjenner ikke til en eneste veterinær som ville kommet med kastrasjon som behandlingsmetode på en forhudskatarr.

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Edit: Føyde på en masse!

  • Like 4
Guest Bølla
Skrevet (endret)

Nei, jeg mener at det er unødvendig å mennskeliggjøre hunder på den måten du skisserer. Enda mer unødvendig å antyde at jeg har slike meninger. Hold deg til saken, er du snill.

Jeg har hatt en ukastrert hanne i fjorten år, uten at han var plaget av sekreter fra snoppen. Han hadde katarr to ganger i sitt liv og ble behandlet med noen antibiotikadråper, så vidt jeg husker. Etter noen dager var han frisk. Jeg ser at du nå helt av deg selv skiller mellom utflod og forhudskatarr. Utflod fra en hannhunds penis er vel definert som forhudskatarr. Jeg har nå en annen hanne på sju år som er kastrert. Han er heller ikke plaget av understellet sitt på noen måte. Det gir meg ca 20 års hannhunderfaring, men i og med at ingen av dem har hatt kronisk besvær, vil jeg ikke si at jeg vet så mye om det.

Det jeg vet, er at hvis en kronisk lidelse ikke lar seg behandle med medisiner eller går over av seg selv, har jeg ingen betenkeligheter med kastrering. Vel, tisper med kronisk livmorbetennelse blir kastrert. Kvinner med diverse kroniske underlivsplager blir faktisk også kastrert, når det er det riktige å gjøre. Så du er kanskje ikke helt på jordet, selv om jeg skjønner at du prøvde å være spydig.

Jeg er ikke her inne for å være spydig, og det er veldig unødvendig å komme med slike kommentarer. Dette er et debattforum og da bør du kunne forvente at du møter folk som er uenige med deg.

Har du sittet og studert snoppen til hannhundene dine 24 timer i døgnet? De vasker som regel bort utflod selv, og det er akkurat like normalt hos dyr som hos mennesker. Forskjellen er at de vasker det bort selv, og enkelte individer produserer mer enn andre.

Jeg forsøker å skille mellom normal utflod og en betennelsestilstand som kan bli farlig for å forklare noen begreper her. Livmorhalsbetennelse er noe ganske annet, det lar seg ikke behandle med noen dråper antibiotika, youghurt eller skifte av fôr - ønsker du å diskutere dette mer inngående kan du starte en ny tråd.

Redigert pga endret sitatinnlegg

Endret av Bølla
Skrevet

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Guest Bølla
Skrevet

Som du ser la jeg på en masse, da innlegget mitt nærmest postet seg selv før det var ferdig :) Er det normalt å være syk, forresten?

Utflod er ingen sykdom. En forhudskatarr med tilhørende betennelsessymptomer krever behandling, men nå er det ikke slik at man går gjennom livet uten å bli forkjølet, ha influensa eller være dårlig i magen, og takk og pris for det. Det er en grunn til at alle levende vesener har et immunforsvar, som er et system som også trenger å bygges opp og holdes vedlike.

Du kan jo svare på spørsmålet til å begynne med.

Skrevet

Hvorfor skal man da kastrere et dyr pga noe som hannhunder normalt sett har?

Det er ikke normalt å være syk. En hund som har kronisk betennelse i forhuden er ikke frisk.

Vi har 4 hannhunder i familien nå, og ingen av dem har hatt slike plager som er skissert i tråden her. Noen av dem har opplevd betennelse i forhuden et par ganger, men det har vært enkelt å behandle.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...