Gå til innhold
Hundesonen.no

1.AK på jaktprøve


MonicaT
 Share

Recommended Posts

På søndag fikk Amigo 1.AK på jaktprøve for stående fuglehunder.

:bananas:

Av alle som starter på jaktprøve er det ca 30% som får premie.

Premiegradene deles i 3: 1 premie, 2 premie og 3 premie.

Det å få en premie er veldig bra og en 3 premie er overhode ingen dårlig premie.

En skal ha en god hund og marginene på sin side for å lykkes. Det er store krav og det er ikke flust med ryper i fjellet heller, så det krever ganske mye.

Amigo klarte å få 1.AK og dermed er han elitehund i Norsk Breton Klubb siden han har Excellent på utstilling fra før. Og med 1.AK i boks kan vi jakte på 3 cert og NUCH tittel

Litt skryt på breton klubben sine sider her

Og hjemmesiden min med kritikken finner du her og litt info om hva som kreves på jaktprøver her

Jeg er så utrolig glad og stolt. Jeg har jo hele tiden vist og sagt at Amigo er god, men nå er det dokumentert :D

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :)

Tusen takk

Noe så fantastisk kult, Monica! Dette unner jeg deg, endelig satt den! :banana:

Tusen takk. Og helt enig, endelig :D

Gratulerer, så kjempemoro!

Tusen takk

Gratulerer med fantastisk resultat! Så moro! :D

Tusen takk

Gratulerer så masse :D

Tusen takk

Det er utrolig moro og tror ikke det egentlig har gått helt opp for meg enda.

Helt rått :) Super vofsen min fikset det han.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! :D Dette er en kjempeprestasjon!

Vet jo at dette er noe dere har håpet på og jobbet for i flere år. :)

Tusen takk. Dette har vi jobbet lenge mot og endelig klaffet ting :)

Wow så flinke dere er :D Dette var gøy å lese, flinkiser :D

Tusen takk

Gratulerer :D :D

Tusen takk

Å så gøy :bananas: :bananas: Gratulerer så mye med en stor prestasjon, dere er superdyktige!

Tusen takk. Er utrolig morsomt

Nå skal det sies at Amigo ikke ble ført av meg, men en annen dyktig hundemann som har hatt han til trening i 3 uker. Men likevel, grunnlaget har jeg gjort. Så jeg føler meg veldig delaktig :)

Dette har vært en mål i mange år men jeg og Amigo har alltid uflaks sammen, men nå fikk Amigo vist at han er så god som jeg alltid har sagt :D Flinke gullgutten min. Endelig .......jeg tror jeg svever enda jeg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag fikk Amigo 1.AK på jaktprøve for stående fuglehunder.

:bananas:

En skal ha en god hund og marginene på sin side for å lykkes. Det er store krav og det er ikke flust med ryper i fjellet heller, så det krever ganske mye.

Gratulerer masse :D

I fjor gikk vi faktisk opp en del ryper rundt der hvor vi har hytte, og for første gang på mange år hørte vi "skvatring" i busker og kratt, så da er det håp om at det begynner å ta seg opp igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har all grunn til å være stolt!

Tusen takk. Det synes jeg også. Er jeg som har gjort alt grunnarbeidet og det var bare litt finpuss og marginene på riktig side som gjenstod :) Så dette tar jeg glatt på min kappe :D

Gratulerer masse :D

I fjor gikk vi faktisk opp en del ryper rundt der hvor vi har hytte, og for første gang på mange år hørte vi "skvatring" i busker og kratt, så da er det håp om at det begynner å ta seg opp igjen :)

Tusen takk.

Det begynner å komme seg med ryper, så det er moro. Håper det fortsetter sånn.

Gratulerer likte de talla godt jeg :)

Tusen takk og jeg er helt enig. Amigo har stort sett alltid gode tall og det var så gøy at alt klaffet og at det ble premie.

Han kan være skummel i VK han der, for du skal være god om man henge med han......han blir skjeldent parkert av andre for å si det sånn. Alle tilbakemeldinger jeg får av instruktører etc er at han har VK søk av høy klasse. Og nå er han endelig i VK :D

Så nå må vi bare fortsette jobben vi har gjort og ikke la ting (ro i oppflukt) skli ut

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...