Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestemmer bikkja når du må stå opp?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har en kollega som står opp 0630 hver dag, enten det er hverdag eller helg, uansett om hun har fri, eller om hun må på jobb, og begrunnelsen er at hunden må på do, og ut på tur.

Dette er en voksen labrador. Damen har ikke barn som gjør at hun ellers må opp så tidlig.

Jeg lurer på om det er vanlig, eller om jeg har en usedvanlig lat hund, for han står opp når det passer meg, og han maser aldri om å måtte ut på do på morgenen.

Nå har han en veldig god blære, det har han alltid hatt, men jeg trodde at man kunne stå opp til normal tid når man har voksen, frisk hund?

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg som en tenåringsmor med Milo i hus. Har jeg fri, så vimser jeg fram og tilbake i leiligheta for å rydde og vaske, samtidig som jeg stikker innom soverommet for å dra av Milo dyna og si i

Her er hundene alltid de siste til å dra seg ut av senga

Nei, ikke med mindre de er dårlig i magen. Harly er veldig håpefull når jeg begynner å våkne om morgenen da, han prøver gjerne å få litt fortgang i ting ved å bruke meg som trampoline. Etter 3 1/2 år

Skrevet

Nei, i helgene sover jeg så lenger jeg vil. Hvis jeg sover lenge så er det fordi jeg har vært oppe lenge, og da har Ozu også hatt siste tissetur sent, så det er aldri noe problem.

De eneste gangene hunden har "bestemt" når jeg skal stå opp (bortsett fra valpetiden) er når han sutrer og pistrer og forteller at han MÅ på do NÅ! Det skjer kun i unntakstilfeller (når jeg f.eks var dum nok å bruke pølse til godbiter, noe så gjorde ham så tørst at han drakk enorme mengder vann på kveldstid).

I ukedagene er jeg jo oppe tidlig pga jobb, men i helgene: Nei. Jeg sover til jeg står opp, og da er ikke det å ta ham ut det første jeg gjør heller.

Skrevet

Jeg bestemmer når vi står opp, og når vi skal ut (bor i 6. etg for tiden). Føyer meg unntaksvis etter hennes ønsker (hvis hun er kvalm eller MÅ på do).

Skrevet

Kjenner noen som står opp kl 03 hver natt med JRTen sin fordi den skal tisse... Tror heller det handler om en dårlig (u)vane akkurat det :P
Som regel står mine hunder opp når jeg står opp, men noen morgener klarer ikke unghunden å holde seg og begynner å mase. Da går vi ut og tisser og så inn å legger oss igjen :ahappy:

Skrevet

Her står jeg som regel opp før hunden har tenkt på å våkne engang, både hverdag og helg. Det går lett 12-14 timer mellom siste og første dotur. Unntak er selvfølgelig ved sykdom (han har hatt diaré og UVI, f.eks.).

Skrevet

Jeg er skikkelig morgenfugl og står gjerne opp seks-halv syv på mine fridager og Frost følger meg. Han er mindre morgenfugl enn meg. Om han vekker meg, er det krise; da er han dårlig!

Skrevet
Nei, i helgene sover jeg så lenger jeg vil. Hvis jeg sover lenge så er det fordi jeg har vært oppe lenge, og da har Ozu også hatt siste tissetur sent, så det er aldri noe problem. De eneste gangene hunden har "bestemt" når jeg skal stå opp (bortsett fra valpetiden) er når han sutrer og pistrer og forteller at han MÅ på do NÅ! Det skjer kun i unntakstilfeller. Jeg sover til jeg står opp, og da er ikke det å ta ham ut det første jeg gjør heller.
Gadd ikke skrive akkurat det samme (bortsett fra to setninger), men er det samme her :P Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Ja... Når jeg sier til Pringlebarnet at "nå må vi stå opp" (da er klokka minst 11.) Er det ofte hun overtaler meg til å sove en time til.... (da slipper jeg gjerne ut de andre først...)

  • Like 1
Skrevet

Nei.

Jeg står opp når jeg vil og han får komme ut på tissetur, når jeg har fått på meg fillene mine :)

Jeg kan være temmelig morragretten, så jeg blir ikke nødvendigvis blid av å bli vekket for tidlig :) Det tror jeg Teo er inneforstått med.... :P

Guest Jonna
Skrevet

Nei... jeg jobber døgturnus så en hund som hadde insistert på noe slikt kunne ikke bodd her.

Men selvsagt tar jeg mer hensyn til valper og sykdom hos hunden!

Skrevet

Nei. Her er det jeg som bestemmer.

Er bikkja nøden og MÅ på do, kan jeg stå opp og lufte den, men vi legger oss igjen når vi kommer inn. Og står opp når jeg bestemmer at vi skal det.

Skrevet

Tja. På hverdagene går det greit, det er verre i helgene. Når jeg vil sove til 9-10 så blir hun utålmodig. Det er ikke fordi hun vil ut, men fordi hun vil ha mat. Da hun sov i bur gikk det bedre med akkurat dette. Da kunne hun sove mye lengre enn hun gjør nå (løs på soverommet mitt). Hvis jeg ikke gidder piping så gir jeg henne bare mat og går og legger meg igjen.

Skrevet

Mine valper lærer seg fort å bli B-hunder! Jeg hadde blitt mannevond om de hadde begynt å mase uten grunn tidlig på morgenen når jeg kan sove lenge.

Jeg våkner alltid av meg selv i 7-8 tiden i helgene, da står jeg opp og gir Bella medisinene sine og lufter de i hagen samtidig. Så går vi å legger oss igjen og sover til jeg våkner på nytt :)

Skrevet

Nop, her vurderer det himla mye når vi står opp. Dvs, jeg står opp til samme tid sånn omtrentlig man-fre, men samboer jobber turnus, så pga det varierer det :) Thorvald kan sove leenge om morgenen om vi har helt fri. Maser kun om ut hvis han er syk eller noe.

Skrevet

Kjenner noen som står opp kl 03 hver natt med JRTen sin fordi den skal tisse... Tror heller det handler om en dårlig (u)vane akkurat det :P

Som regel står mine hunder opp når jeg står opp, men noen morgener klarer ikke unghunden å holde seg og begynner å mase. Da går vi ut og tisser og så inn å legger oss igjen :ahappy:

:blink:

Her må hundene pent vente til vi står opp. Før pleide mopsen å vekke oss i helgene, men det har hun slutta med. Kan ikke helt huske når, men nå sover de iallefall til vi står opp. Og de har alltid mye mer hastverk med frokosten enn å få tisse :teehe:

Skrevet

Bikkja står opp når jeg står opp. Har jeg vært en tur på byen så kan jeg lett sove til ett, og da sover han til ett. I hverdagen står jeg opp sånn halv sju-ish og da står han opp med meg. Sånn har det alltid vært. Men sover jeg til ett så har han gjerne fått tissetur i tre-fire tiden om natten da.

Skrevet

Jeg føler meg som en tenåringsmor med Milo i hus. Har jeg fri, så vimser jeg fram og tilbake i leiligheta for å rydde og vaske, samtidig som jeg stikker innom soverommet for å dra av Milo dyna og si ifra om at det er på tide å stå opp. Det gjentar seg ofte flere ganger og kan pågå i flere timer. I dag holdt vi på til klokka var 3 før jeg fikk han med meg ut :P

  • Like 7
Skrevet

Mine sover til jeg våkner og skal opp :-) De ligger også rolig og venter til jeg har både kledd på meg og vært på badet. unntaket er når de er syke med diare eller spysjuka.

jeg jobber turnus :-) Vi står opp alt fra 6 til 10.

Skrevet

Nope. Han sover til noen står opp. Om vi er alene så begynner han å mase litt i 12 tiden, men det er like greit. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...