Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, overskriften sier vel hva jeg lurer på. :)

Krølle her får aldri nok kos. Hun gniiiir seg mot en som en katt og vil generelt at man bruker kroppen og koser skikkelig med henne. Klapper og koser oooover alt, klør, stryker osv. Hun simpelthen elsker å bli kost med veldig aktivt. Tigger mye om kos gjør hun også. Tror den hunden lever mye for kosens del jeg altså. Hehe. Det KAN bli veldig intenst til tider. Minien vil gjerne ligge inntil, være oppi ansiktet og sånt, men er ikke så kosete. Ikke sånn som kosedronninga i alle fall. Hun vil helst bare ligge stille ved siden av eller oppå meg.

Hva med din/dine? :)

Skrevet

Ja, det vil jeg si han er :) Noe av det beste han vet, er å bli klødd på rumpa, ved halefeste. Han kan gnikke seg inntil meg om vi stopper opp på tur. Han vil også at andre skal klø han der :P

Han liker også å kose med meg i sofa'n. Ligger ofte med hodet på låret mitt, men han ser på meg... :wub: Så kan han snu seg på ryggen og vil at jeg skal klø han på brystet... :)

Det var litt uvant med en så kosete hund til å begynne med, for min forrige hund var ikke kosete i det hele tatt. Hun kunne kanskje komme bort til oss for litt klapping, men ellers var ikke kosing aktuelt for hennes del :)

Skrevet

Jepp. Kunne han vært under huden min til tider ville han vært det. Det beste er å bli klødd i nakken.

Skrevet

Ozu har alltid vært kosete, og jeg lurte derfor på hvordan det kom til å gå når han ble chip-kastrert siden jeg har hørt at en effekt av en slik kastrering er at de kan bli mer kosete.

Vel, nå er det ikke lenger nok for ham å ligge inntil meg i sofaen eller senga - han vil helst ligge OPPÅ meg. Greit han er ikke så stor, men 11 kg hund som legger hele sin kroppstyngde oppå deg merkes likevel. :P

Skrevet

Neh, hakke tid til sånt vøtt :P Hun kan godt bli klappet på magen om morgenen og kan bli klødd på ryggen og lårene. Men bare når hun selv føler for det. Hun er ikke så glad i å ligge inntil oss i sofaen heller, men det er nok fordi det blir for varmt. Når jeg ligger ute på platten derimot kan hun godt komme å legge seg ved siden av meg og se på meg.. :wub:

Skrevet

Mocca vil helst sitte oppå, ved siden av, under og over og overalt når hun koser. Hun er ekstremt kosete og hvis hun kunne ha bestemt, så hadde det vært kos 24 timer i døgnet :)

Oskar er mer sånn at han skal sitte inntil deg og kan godt strykes litt på ryggen. Hender han koser som en katt når det er lenge siden han har sett oss :)

Skrevet

Absolutt. Frem til han var rundt 1,5 var han sånn passe kosete, etter at han bikket den alderen har det virkelig ballet på seg. Det er sjeldent han ligger i sin egen seng om vi sitter i sofaen eller ligger i vår seng, da er han der vi er, tett tett inntil oss.

Han er ikke nødvendigvis så glad i å bli klappet på, utenom av oss nærmeste, men massasje - DET er himmelen :)

Skrevet

Ja, helt ekstremt. Han maser ikke om det, men får han spørsmål om kos så sitter de 35 kiloene på fanget ditt i løpet av et sekund eller to. Han minste er glad i kos men ikke like intens (heldigvis).

Skrevet

Enya ELSKER å kose! :ahappy: Hun skal helst ligge på oss eller heeelt inntil oss. Og hun legger seg ofte på ryggen og strekker seg for å bli kosa på magen. Hvis ingen av oss koser med henne så begynner hun å åle seg enda mer for å bli lagt merke til eller dytter hendene våres med snuta. Det blir ALDRI nok kos i følge lille krølle :P Så hvis du er et nytt menneske og hun får ligge på fanget ditt og bli kosa med, da er du godkjent med en gang og slipper aldri unna kosing igjen. Haha!

Det beste hun vet er å ligge på brystet vårt også presser hun hodet og snuta under haka våres og inn mot halsgropa og lager gode koselyder :wub: Da presser hun virkelig hodet inntil oss med all sin kraft og virkelig koser oss :hug:

Skrevet

Egentlig ikke.

Hun liker å bli klødd på magen, noe jeg gjør når hun hilser på meg. Av og til legger hun seg på ryggen rett ved noen, slik at de skal klø henne på magen. Hun kan også legge seg mellom beina på folk om de setter seg på gulvet og få kos. Stort sett er kosestundene veldig korte, mer enn 2-3 minutt er veldig uvanlig. Det beste er å ligge i nærheten av noen, men sjelden inntil. Hun liker å være rundt folk.

Jeg synes hun er helt perfekt kosete. Har noen i familien med en hund som skal kose heeele tiden. Hun vil helst ligge på fanget og være så nær så mulig. Det er veldig "ålstrete" som jeg sier. :lol:

Skrevet

Ikke som valp. Men nå? Frost er en kosegris av rang. Han er av den oppfatningen at om jeg ikke gjør noe viktig, bør han kunne koses på. Og for han er det aldri så viktig. I dette øyeblikk ligger han med hodet i hånda mi, så jeg kan skrive med en hånd.

I senga ligger han i armkrok, inntil meg eller oppå. Bare en stund. Det er akkurat som om han har en kosekvote som må fylles daglig. I sofa ligger han inntil eller oppå. Om jeg har vært mye borte i en periode, eller han ikke får nok kos, bruker han labben sin og dytter på meg til jeg koser på han.

En hengiven kosegris, kort og godt.

  • Like 1
Skrevet

Nitro ja, han liker å bli strøket på, men helst når han selv har lyst. Når han er trøtt/sliten og vil sove, vil han være i fred og hvis jeg kommer å skal kosemose (klemme) så knurrer han. Litt forsiktig stryk sier han ingenting på, men mer hardere kos. (som jeg liker :P)

Mynte liker alt. Det er så godt å bare kunne krølle seg ned i hundesenga sammen med henne og bare ligge i skje og høre og kjenne på hjerteslagene, uten at hun har noe imot det :) Deilig å ha en som man kan gjøre dette med uten å protestere. Den protesten ødelegger liksom litt stemninga :P

Skrevet

Ja, tror drømmen til Skinny er å bli tatt på, strøket på, smeiket på og gnidd på 24 timer i døgner. Det orker ikke jeg! :D Hun er heldigvis som en papegøye, for hvis hun maser for mye, så kan jeg legge pleddet over henne, også nøyer hun seg med å legge seg i en ball under det. Men kun hvis det er inntil meg.

Pippa er kosete, men på en mer behagelig måte, for hun vil ikke ligge inntil hele tiden, og hun maser ikke. :P

Skrevet

Ekstremt kosete. Vil gjerne kose istedenfor å leke ofte og, så jeg må passe på å ikke begynne å klappe på ham når han har playdater, for da er det gjort, da slenger han seg ned på ryggen.

Aller helst ville han krøpet under huden min og blitt der, kan aldri bli for mye kroppskontakt gitt.

Skrevet

Ja, overskriften sier vel hva jeg lurer på. :)

Krølle her får aldri nok kos. Hun gniiiir seg mot en som en katt og vil generelt at man bruker kroppen og koser skikkelig med henne. Klapper og koser oooover alt, klør, stryker osv. Hun simpelthen elsker å bli kost med veldig aktivt. Tigger mye om kos gjør hun også. Tror den hunden lever mye for kosens del jeg altså. Hehe. Det KAN bli veldig intenst til tider. Minien vil gjerne ligge inntil, være oppi ansiktet og sånt, men er ikke så kosete. Ikke sånn som kosedronninga i alle fall. Hun vil helst bare ligge stille ved siden av eller oppå meg.

Hva med din/dine? :)

Du beskrev nettop vimsa og mini her og :lol: Tequila er utrolig intens, KOS IS THE SHIET liksom. Bedre enn alt her i verden, og aller best om det kommer fra meg seffe :wub:

Khela har faste koserutiner hun. Er vi hjemme hos mamma og pappa skal hun opp på fanget til mamma og bli klødd på magen en stund. Etter at hun har spist skal hun også opp på fanget og bli klødd på magen. Hun syns kos er veldig godt, men hun er ikke i nærheten så intenst kosete som Tequila er. Så lenge hun får ligge inntil, bli strøket en gang i blant har hun det helt fint. Tequila skal hjelpe til i kosingen og gnukke seg skikkelig inntil, ekstrem aktiv kosing :lol:

  • Like 1
Skrevet

post-43-1395687283,4978_thumb.jpg

Typisk i heimen her. Begge presser seg opp i sofaen. Men den store maser og det må aktiv kosing til, mens den lille er fornøyd med å få ligge på beina til sambo. :)

Skrevet (endret)

Ja begge to og takk og lov for det! Hva skulle jeg gjort om hundene ikke ville kose, de hadde blitt så tvangskoste at de hadde blitt helt traumatiserte :P

Her får de ekstreme menger suss, skvis og kos (MMA-kamper med ekornet også, men det går litt hardt for seg og går vel ikke innunder kos :P), og de legger seg i fanget, tett inntil meg i sofaen, har støtt en kooiker under dyna mi. Om morningen ligger det et kelpieslakt i skje med meg og grynter fornøyd mens hun strekker hele kroppen. Så dunker hun hodet inntil meg om jeg slutter å kose. Hey, you have an important task here! Så må han andre få litt, men han skal bare herje når klokka ringer, så det er litt hyggeligere å ligge i skje med ekornet :P

Når jeg sitter ved dataen hender det ofte at ekornet tusler bort, legger ørene bakover, gjør seg til i fjeset med kulerunde øyne og står på to mens hun stryker den ene labben på armen min. Det mest uskyldige fjeset ever! Da vil hun sitte på fanget og kose :wub:

Marvin sovner stort sett alltid når vi koser, og han er en stor kosegris.

1743722_10154024852180602_273460983_n.jp

De kan legge seg oppå meg og bli liggende der. Digg med underlag liksom. Når jeg driver med yoga hender det ofte at de kommer for å kose og prøver å legge seg oppå meg eller sånne ting. Noen ganger kommer de bort og bare stikker hodet i fanget og blir stående for kos.
Og sånn går no dagan.

Heldig jeg, som kan kose og mose dem så mye jeg vil :D

1958163_10153951653595602_80770689_n.jpg

Her har han forsøkt å kline seg oppå meg mens jeg jobber på matta, og endte klint inntil meg istedet... The meditating kooiker...
1622158_10153849610265602_429036765_n.jp

1001423_10153846149600602_318165201_n.jp

Det spiller ingen rolle hva vi gjør bare vi er sammen og kan kose, mener Marvinius

1514645_10153677317935602_1375764482_n.j

Må kose litt mellom slagene
580248_10153070001030602_909301212_n.jpg

Endret av LXT
Guest Klematis
Skrevet

Ja, han er en liten kosegris.

Han elsker å sove i sofaen sammen med meg, da ligger han bak ryggen min, som en liten pølse.

I senga så ligger han helst så nærme han kan, under dyna. Han vil gjerne nusse når vi våkner om morgenen.

Så slenger han seg p ryggen, og vil kløs på magen.

Legger jeg meg på gulvet, kommer han og hopper opp, og legger seg på magen min. Helst mens han dytter det døde kosedyret sitt i ansiktet mitt.

Guest Michellus
Skrevet

Njææ.. De kan begge komme for å få litt kos nå og da, men ingen av dem er utpreget kosete. Angus er sånn at man ikke aner hvor han er, og det virker ofte som om han unngår å ligge i samme rom som oss inne, men innimellom kan han stikke innom og få litt kos. Alice liker å ligge rundt meg og nærme meg, men ikke oppå meg.

Skrevet

{style_image_url}/attachicon.gif ImageUploadedByTapatalk1395687282.387254.jpg

Typisk i heimen her. Begge presser seg opp i sofaen. Men den store maser og det må aktiv kosing til, mens den lille er fornøyd med å få ligge på beina til sambo. :)

Akkurat sånn ligger Enya på sambo sine bein også! Hun elsker å ligge der og da kan hun ligge uten å få kos :) hun pleier alltid å få lov å ligge slik på fanget hans etter vi er ferdig med å spise middag.. For vi ser som regel på en episode av et eller annet og når sambo har tatt siste matbit så står hun å tripper på gulvet ved siden av han for å vise at "Halloo!? Du har vel ikke glemt at jeg skal ligge på fanget ditt vel?" :P lille raringen :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...