Gå til innhold
Hundesonen.no

Flere hunder samtidig


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

Vi er to, men hundene er mitt ansvar alene. Samboer er kjempesnill med de, men har inget ønske om å dele noe av ansvaret med meg. Kjipt, ja, men jeg har vørt klar over det fra vi traff hverandre for 15 år siden. Han går svært svært sjeldent tur med de. Er jeg bortreist 1-2 dager får de ikke tur, er jeg borte lengre enn det så får de korte turer.
Jeg kan ikke si så mye om det for han har ikke interessen og det har jeg alltid vist.

Hadde han delt interessen med meg hadde jeg nok helt sikkert hatt fler enn to stk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har fem hunder, av tre forskjellige raser, rottweiler, whippet og schäfer. Det merkes at de er forskjellige, uten at det er noe problem, og alle går fritt sammen, også når de er alene hjemme. D

Jeg synes det er veldig kjekt med flere valper/unghunder samtidig når de først er av den aktive sorten. Så kan de herje med hverandre i steden for å finne på faenskap :-P

Jeg har to aktive kelpier, hannhund f. Aug 2010 og tispe f.jan 2013. Med ujevne mellomrom har vi en herlig engelsk springer spaniel tispe på besøk. Hun sklir rett inn i flokken som om hun hører til h

Posted Images

Jeg har to hunder nå. Samme rase og 1,5 år mellom de. Det går stort sett veldig bra, men rundt løpetider blir det endel hormoner og noen kollisjoner mellom de. Ellers syns jeg det å ha to malamuter på en måte er veldig enkelt, på en annen måter er det mye hund. Jeg har ikke noe problem med å gå tur og trene de, men om de ser noe de vil jage (og jeg ikke er forberedt) er det ikke bare morro å ha to sterke hunder som lukker ørene. Ellers er det rimelig håpløst når de innimellom braker sammen, og jeg står der alene og prøver å skille de. Vanligvis er de perlevenner, så dette er ikke et stort problem.

Utover dette skulle jeg gjerne hatt et par til jeg, men da hadde de blitt trent mye med vogn og slede. Jeg kan absolutt ikke gå med flere hunder enn disse to alene og fremdeles ha kontroll (kanskje en liten til :P ).

Mine trenes ikke noe særlig mentalt, men mye fysisk. Da trener jeg begge samtidig stort sett, så det er ingen problem :)

Dere som har svart at det blir litt knapt med tid, at to er pefekt antall fordi det er lettere å gå tur med enn tre-fire, osv: Ikke for å være freidig eller noe, men er dere alene med hundene? Bor man to sammen så har man jo fire hender tenker jeg :) Hadde det blitt flere hunder om dere var to i huset som ville trene dem? :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Vi er to, men hundene er mine og mitt ansvar. For meg er det veldig viktig å vite at jeg kan ha aleneansvar for de hundene jeg tar til meg. Om min samboer bestemmer seg for å flytte, må jeg selv kunne klare å ta vare på de firbeinte alene både med tanke på trening og økonomi. Som det er nå er det to store hunder som er maksimum av det jeg klarer alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder, samme rase, og kunne ikke tenke meg livet med bare èn nå. Jeg ser hvor enormt stor glede de har av hverandre, lek og aktivitet og selskap. Da jeg bare hadde en, tispen, gikk hun som regel og bare diltet når vi var på tur. Ikke noe fart i henne, liksom. Så når nr to, hannen, kom i hus, skjedde det noe. Full fart hele tiden! :) Når vi går på tur nå og jeg slipper de løs, raser de avgårde og leker masse sammen. Mye selvmosjonering i to, sammenlignet med èn.

Jeg har ønsket meg litt en hund nr tre, også det av samme rase, men gubben sier nei og har satt foten ned :P Han vil ikke ha fler enn de to vi har. Og han har egentlig rett. Det holder, med tanke på kostnader osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har svart at det blir litt knapt med tid, at to er pefekt antall fordi det er lettere � g� tur med enn tre-fire, osv: Ikke for � v�re freidig eller noe, men er dere alene med hundene? Bor man to sammen s� har man jo fire hender tenker jeg :) Hadde det blitt flere hunder om dere var to i huset som ville trene dem? :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Tja når sambo ikke tar ansvar for sine så syns jeg det er vanskelig med mer enn to :) at man er to mennesker betyr ikke nødvendigvis fire hender på tur :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det per dags dato en, men kommer en til så snart det lar seg gjøre.

Imellomtiden passer jeg mammas eldste hund så mye jeg kan, og andre venner sine.

Det som tiltrekker meg til to er å se samspillet hundene får og den gleden :) Pluss at turer blir mye mer innholdsrike for dem når de kan leke og herje (og det er lettere å ta bilder når dem drar litt vekk, det gjør ikke collien min alene).

Min plan er samme rase, men det er mest fordi jeg digger rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fem stykker, som per dags dato krever mer eller mindre det samme, er samstemte og fungerer bra sammen. Jeg er for det meste alene med dem utenom når han jeg er gift med er innom oss mellom jobbuker. Fungerer fett, men jeg hadde ikke turd å ta inn en som ikke snakket samme språk som mine, en som krevde noe annet eller på en annen måte. Jeg er avhengi av at jeg kan dra med meg alle fem på tur sammen og de fungerer sammen. Jeg er ikke redd for å dra inn en hund til her hjemme, eller to- Om jeg ser at den kommer til å fungere her. Men jeg kjenner mine begrensninger, og har satt flere hunder ute på for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dere som har svart at det blir litt knapt med tid, at to er pefekt antall fordi det er lettere � g� tur med enn tre-fire, osv: Ikke for � v�re freidig eller noe, men er dere alene med hundene? Bor man to sammen s� har man jo fire hender tenker jeg :) Hadde det blitt flere hunder om dere var to i huset som ville trene dem? :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

 

Jeg er bare en, men det hadde ikke blitt mer enn to hunder om vi var to heller. Unntatt hvis en samboer ville hatt sin egen treningshund da. Det kan jeg jo ikke nekte noen når jeg har to selv :P Utenom den situasjonen, så ser jeg ingen grunn til å skulle ville ha flere. Dyrt er det også med mange (store) hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har svart at det blir litt knapt med tid, at to er pefekt antall fordi det er lettere ��ur med enn tre-fire, osv: Ikke for �� freidig eller noe, men er dere alene med hundene? Bor man to sammen s�ar man jo fire hender tenker jeg :) Hadde det blitt flere hunder om dere var to i huset som ville trene dem? :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Jeg er bare en jeg også, men når mens jeg enda var sammen med eksen var de fortsatt mitt ansvar. Veldig enig med det Heidihj sa ang viktigheten med å vite at jeg klarer dem alene, både økonomisk og i hverdagen.

En evt framtidig kjæreste skal sÃ¥ klart fÃ¥ ha sin egen hund, men med mindre jeg fÃ¥r meg hage og hundegÃ¥rd (og slede :wub: ) sÃ¥ blir det nok ikke noe særlig fler enn to, kanskje tre, pÃ¥ meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har svart at det blir litt knapt med tid, at to er pefekt antall fordi det er lettere � g� tur med enn tre-fire, osv: Ikke for � v�re freidig eller noe, men er dere alene med hundene? Bor man to sammen s� har man jo fire hender tenker jeg :) Hadde det blitt flere hunder om dere var to i huset som ville trene dem? :)

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

 

Jeg har bestandig vært alene med mine,både en,to og tre. Tre er maks av det jeg kan klare,særlig økonomisk.... Gå tur med tre hunder som kjenner hverandre og meg har vært helt greit.

Helst ikke båndturer dog,men det har vært min feil fordi jeg ikke har lært dem å gå pent i bånd :icon_redface: .(Ikke har jeg hatt spesielt små hunder heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med kun én hund i huset. Flyttet hjemmefra, hadde 0 hunder noen måneder (trist, tomt og stille, men du verden for en frihet!), før jeg flyttet inn til kjæresten som hadde en tervueren-hann. Kjøpte hver sin groenendaelvalp like etter, tispe og hann, fra samme kull, og plutselig hadde vi tre store hunder med et passe høyt aktivitetsnivå under samme tak.

Jeg, som har OCD, kan på dårlige dager irritere meg grenseløst over tredoblingen med hår over alt, at det er 12 og ikke 4 skitne poter, 3 og ikke 1 hund som må spyles etter gjørmebad, 3 og ikke 1 hund som blokker dørene og løper i beina på deg når du stresser osv...

Likevel vurderer jeg en fjerde...

Jeg hadde ALDRI hatt tre bikkjer om jeg var alene om ansvaret. Slik vi har det, er hannhundene Vidars ansvar, tispen er mitt ansvar. Han eier, trener og går tur med sine, jeg med min.

Det er derfor en fjerde (liten!) hund i det hele tatt kan være aktuelt. Da ville vi hatt to hunder hver :)

Men selv om jeg foretrekker tisper, ville det ha blitt en hannhund. Fire løpetider i året med to hanner i hus ville vært alt for stressende for både vår og hundenes del. Når Killi har løpetid er hundene sammen i stuen så lenge vi er der (med unntak av dagene der hun står), ellers er de adskilt bak låste dører, og om natten sover de alle på samme rom, men Killi er i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fem hunder, av tre forskjellige raser, rottweiler, whippet og schäfer. Det merkes at de er forskjellige, uten at det er noe problem, og alle går fritt sammen, også når de er alene hjemme. Det er en variasjon i vekt fra minste whippeten på 15 kg, til rottisene på rundt 50 kg. Aldersmessig er de tre eldste ganske tette, med et år i mellom dem, de er snart 7, 8 og 9 år. Pluss en rottis på snart 5 år og en schäfervalp. Siden det bare er de to yngste som trenes aktivt utenom tur, så fungerer det helt greit med tiden jeg bruker. Jeg går ikke med alle samtidig når jeg går på tur alene, men går vi begge to så er alle med på en gang.
 

Vi har bare hannhunder, og av raser som har rykte for ikke Ã¥ gÃ¥ fint sammen med andre. Vi har aldri brÃ¥k mellom vÃ¥re, og heller ikke ute blant andre hannhunder. Det er pluss og minus med Ã¥ ha mange, men har man en harmonisk flokk sÃ¥ skaper det harmoni ogsÃ¥ til nye individer som kommer inn, OG omvendt! Har man en stresset og brÃ¥kete hund i starten, sÃ¥ er det vanskelig Ã¥ lage en harmonisk flokk rundt den.

 

 

post-11686-0-78137900-1395140714.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunder, to veldig ulike raser. Men de fungerer supert sammen, og jeg tror jeg aldri kommer til Ã¥ ha mindre enn to sÃ¥ lenge en av dem er mynde. Hadde kun èn hund i et drøyt halvÃ¥r, men savnet etter fler ble for stort. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også samboer, og han tar de ut 1 gang om dagen, men syns fortsatt det er mye jobb med 2. Kan jo hende det har noe med typen hund jeg har, men vet jo samtidig at mange med greyhound har mange. Oppdretteren min bor alene med 5 hunder! Jeg skjønner ikke hvordan det går an. Det er nok meg det er noe "feil" med, siden alle andre klarer det så fint..

 

Men jeg har bare 2 hender/armer, veldig liten plass inne og jeg ønsker også å bruke tid til ikke BARE hunder hele dagen. :) Jeg liker å ha fred og ro rundt meg, og ofte foretrekker jeg å bare ha 1 hund med meg på langtur. Det er noe helt annet enn å ha to som herjer og styrer etter hverandre og jeg må rope og kjefte og passe ekstra på. :P

Å gå alene med 1 hund er deilig og man har full kontroll. Hunden følger med meg og vi går sammen. Tar jeg med den andre blir jeg en som kommer ruslende etter og de løper villmann overalt.

Drømmen og senarioet om Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ tur i fjellet med to/flere hunder lydige ved min side, har jeg aldri fÃ¥tt til. Det ser sÃ¥ flott ut, men i min virkelighet er det litt annerledes..

Klart det er koselig å ha begge med på turer i marka, men det blir på andre premisser enn med 1. Samtidig vet jeg at har jeg bare 1, så drømmer jeg sånn etter en til hund, og jeg har ikke tålmodighet til å måtte vente i 12 år på neste hund. Og det er koselig å se hundene sammen, og det er jo stili å gå langs veien med hundene når begge to er i et godt, lydig humør! hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er alltid 2-4 personer som går tur med valpen, og samboer er alltid med når vi drar til parken for å trene, selv om han bare står og ser på og fryser :P Det eneste jeg gjør alene av fysisk trening er joggeturene. Det er fint egentlig, å ha en samboer som er like glad i hunder som meg. Selv om han kun får gå tur med valpen, så er han alltid med og engasjerer seg og kommer med innspill og råd :) Valpen er kun mitt ansvar og står i mitt navn, men samboer er veldig flink med ham om jeg f.eks. er syk - går lange turer og lufter, uansett vær. Han har masse erfaring med store, kraftfulle raser som Dobermann, Rottweiler og Schæfer. Ser ut til at det blir en valp til i løpet av høsten, kan jo ikke nekte samboeren min det når han er så engasjert og i bunn og grunn gjør alt som trengs - bare uten hund.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit om jeg stiller et spørsmål her, TS kan gjerne gi beskjed om hun synes jeg kupper tråden!

 

Jeg har jo en japaner og planen er jo at nesten hund blir enten en schäfer eller en belger. Det er temmelig stor størrelsesforskjell på disse to rasene, og jeg ser for meg at da spesielt i valpe- og unghundtiden må det bli temmelig slitsomt for Ozu. En gjeterhund-unghund kan jo være temmelig voldsom, og når denne da allerede er større og tyngre enn Ozu, så kan det vel bli et problem?

 

Hvordan har slike utfordringer vært for dere som har to eller flere hunder av ulik størrelse, hvorav den største kom sist?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit om jeg stiller et spørsmål her, TS kan gjerne gi beskjed om hun synes jeg kupper tråden!

Jeg har jo en japaner og planen er jo at nesten hund blir enten en schäfer eller en belger. Det er temmelig stor størrelsesforskjell på disse to rasene, og jeg ser for meg at da spesielt i valpe- og unghundtiden må det bli temmelig slitsomt for Ozu. En gjeterhund-unghund kan jo være temmelig voldsom, og når denne da allerede er større og tyngre enn Ozu, så kan det vel bli et problem?

Hvordan har slike utfordringer vært for dere som har to eller flere hunder av ulik størrelse, hvorav den største kom sist?

Vi har jo en Yorkie i familien, som valpen deler hus med to dager i uken. Jeg har rett og slett satt grenser for valpen. Yorkien er aggressiv og nervøs mot større hunder, og biter bare valpen går i "lekestillig", det er jo stor forskjell på 1,5 og 20 kg. Siden vi ikke bor der, så har det tatt litt tid, men nå ignorerer valpen min bare Yorkien. Begge hundene bør ha et sted de kan gå for å få være i fred, og begynner valpen å bli vimsete og vil leke, går vi ut og gjør det en stund. Det krever tålmodighet og man må sørge for at det er gjensidig respekt mellom hundene, men det går nok fint skal du se :) Nå bruker våre å ligge rolig på gulvet og tygge på den samme leken. Vil råde deg til å være nøye med hvilket miljø valpen kommer fra. Min kom fra en avsides gård der innendørs i huset var off limits for hunder. Han var ikke særlig sosialisert, han hadde aldri vært i bil osv. Jeg hadde en 16 timers tur hjem, så kom han inn i et hus med tre voksne(om jeg kan regne meg selv som det da), tre barn fra 11-17 år, en gretten Yorkietispe som var midt i løpetida, og en baby som er to måneder gamlere enn valpen. (Stakkars liten tenker jeg nå) Men det har gått fint! Man må bare være klar over hva man gir seg ut på.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit om jeg stiller et spørsmål her, TS kan gjerne gi beskjed om hun synes jeg kupper tråden! Jeg har jo en japaner og planen er jo at nesten hund blir enten en schäfer eller en belger. Det er temmelig stor størrelsesforskjell på disse to rasene, og jeg ser for meg at da spesielt i valpe- og unghundtiden må det bli temmelig slitsomt for Ozu. En gjeterhund-unghund kan jo være temmelig voldsom, og når denne da allerede er større og tyngre enn Ozu, så kan det vel bli et problem? Hvordan har slike utfordringer vært for dere som har to eller flere hunder av ulik størrelse, hvorav den største kom sist?
Jeg har en hund på litt over 5 kilo og har fått en unghund uten oppdragelse på 18 kg. Du må bare fysisk gå inn og skille dem. Hadde hun ikke den nye vært så grei ville jeg nok hatt valpen i bur mens de var alene hjemme. Den lille hunden liker ikke innpåslitne hunder og vil helst være i fred. Valpen min elsker å terge den eldste og vil gjerne ligge der hun ligger, ligge oppå henne og blande seg inn i alt. Du som eier må bare passe på litt!
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen pÃ¥ bolig er nu iallefall ingen hindring for antall hunder... 

 

Jeg skal ha minst to igjen. En er veldig handy og lettvindt og alt det der, men det føles ikke rett før vi er en trio. Med tiden blir det en tredje også, forhåpentligvis en hjemmesnekra en :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen på bolig er nu iallefall ingen hindring for antall hunder...

Jeg skal ha minst to igjen. En er veldig handy og lettvindt og alt det der, men det føles ikke rett før vi er en trio. Med tiden blir det en tredje også, forhåpentligvis en hjemmesnekra en :)

Så du mener det går bra med flere enn en hund selv om man har bare leilighet? Vi er i etableringsfasen, og valpen min var hybelhund første to månedene, og han lå jo under senga og var lat, så det gikk jo bra :D Men den neste hunden vår(les: samboeren min sin) blir visstnok en Schæfer eller Dobermann, og jeg har litt angst for at det skal bli trangt i en leilighet. Vet ikke helt hvorfor, for trening skal den få nok av, og vi skal finne oss et sted vi kan sette opp høye gjerder så de kan være ute på et større område uten overvåking. Jeg er ikke særlig fan av standard hundegård på noen kvadratmeter :) Tror du det hadde gått bra?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener det går bra med flere enn en hund selv om man har bare leilighet? Vi er i etableringsfasen, og valpen min var hybelhund første to månedene, og han lå jo under senga og var lat, så det gikk jo bra :D Men den neste hunden vår(les: samboeren min sin) blir visstnok en Schæfer eller Dobermann, og jeg har litt angst for at det skal bli trangt i en leilighet. Vet ikke helt hvorfor, for trening skal den få nok av, og vi skal finne oss et sted vi kan sette opp høye gjerder så de kan være ute på et større område uten overvåking. Jeg er ikke særlig fan av standard hundegård på noen kvadratmeter :) Tror du det hadde gått bra?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Det var vel nettopp tulip som hadde 3 (?) Grander i en liten hybel? :)

Jeg bor på 25kvm med papillonen min, og etterhvert skal huskyen komme dit også, det er mer en god nok plass til dem faktisk :P Inne er de jo i ro uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel nettopp tulip som hadde 3 (?) Grander i en liten hybel? :)

Jeg bor på 25kvm med papillonen min, og etterhvert skal huskyen komme dit også, det er mer en god nok plass til dem faktisk :P Inne er de jo i ro uansett.

Oi! Har ikke fått med meg dette!:o Kreds til Tulip! :D Ut ifra alle jeg har snakket med før, så er det visst uansvarlig å ha mer enn to hunder av middels/stor størrelse, og man skal i alle fall ikke ha en eneste stor hund dersom man ikke har stort hus. Men samtidig så er den største hunden jeg har sett heromkring de siste tre månedene en engelsk setter. Selv om jeg vet det finnes både BC'er, Schæfere og Terv'er i nærheten o.O Og tro meg, vi er så mye utendørs at jeg ser om en Chihuahua luftes av forskjellige personer fra dag til dag. Kjenner til tidspunktene når hundene Yang får hilse på kommer til å være utenfor der vi bor. Litt OT men lurer på hva alt dette kommer av egentlig. Drømmen min er å kunne ha flere hunder og nyte livet utendørs med de, har ikke hjerte til å dra fra Yang i flere timer i strekk selv om han er vant med det, går heller en lang tur ute, enn å sitte i ro på en café eller se i butikker :P

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener det går bra med flere enn en hund selv om man har bare leilighet? Vi er i etableringsfasen, og valpen min var hybelhund første to månedene, og han lå jo under senga og var lat, så det gikk jo bra :D Men den neste hunden vår(les: samboeren min sin) blir visstnok en Schæfer eller Dobermann, og jeg har litt angst for at det skal bli trangt i en leilighet. Vet ikke helt hvorfor, for trening skal den få nok av, og vi skal finne oss et sted vi kan sette opp høye gjerder så de kan være ute på et større område uten overvåking. Jeg er ikke særlig fan av standard hundegård på noen kvadratmeter :) Tror du det hadde gått bra?

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Jeg hadde to voksne GD, en katt og 300l med akvarium på 17m2 leilighet :) Hadde plass til besøk også, da fikk bikkjene velge mellom gulvet eller senga mi slik at tresetern ble ledig til gjestene, selv hadde jeg godstol. Bor på rundt 45m2 nå, og her har jeg hatt 4 GD og tre whippets uten problemer en helg. Innendørs skal hunden være i ro, så de trenger liggeplassen sin, that's it. Jeg hater hater hater hunder som dilter, så om jeg bor på hybel eller i palass så trenger mine hunder sin(e) sofa(er) resten er for meg å bruke :D

 

Ang gjerder/hundegård, så er det opp til hver enkelt. Noen hunder vil ikke bruke hele uansett hvor liten den er, mens andre igjen kunne alltids hatt større. De dobere jeg kjenner bruker lite av hundegården, de står og stirrer på døra og venter på at eier skal komme tilbake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to voksne GD, en katt og 300l med akvarium på 17m2 leilighet :) Hadde plass til besøk også, da fikk bikkjene velge mellom gulvet eller senga mi slik at tresetern ble ledig til gjestene, selv hadde jeg godstol. Bor på rundt 45m2 nå, og her har jeg hatt 4 GD og tre whippets uten problemer en helg. Innendørs skal hunden være i ro, så de trenger liggeplassen sin, that's it. Jeg hater hater hater hunder som dilter, så om jeg bor på hybel eller i palass så trenger mine hunder sin(e) sofa(er) resten er for meg å bruke :D

Ang gjerder/hundegård, så er det opp til hver enkelt. Noen hunder vil ikke bruke hele uansett hvor liten den er, mens andre igjen kunne alltids hatt større. De dobere jeg kjenner bruker lite av hundegården, de står og stirrer på døra og venter på at eier skal komme tilbake...

Åja :) Har aldri møtt en dober engang jeg.. Men stor, inngjerdet uteplass skal de ha uansett, jeg har ikke nerver til å ha hundene løse utendørs uten å følge med. Har Yang løs når jeg er hos moren min, men det er tross alt på landet, ikke så mye spennende å løpe etter der :P Så får heller doberen stå i et hjørne av en litt større hage og glane om han vil det, i stedet for å pakke han sammen i en liten hundegård med en vilter BC. Broren min skal ha en rottweiler ca neste sommer, som jeg garantert må passe av og til, og da har jeg i alle fall ikke samvittighet til å putte de i en hundegård. Jeg er ikke særlig gira på å ha to-tre unge hannhunder med piskehaler innendørs om jeg drar på butikken en tur.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...