Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt at hundenavna bør ha to stavelser. Er dette veldig viktig? Er det dumt med tre stavelser i navnet? Eller fire?

Hva er erfaringene deres med to stavelser? Og med tre? Fire? Hva foretrekker dere?

Hvor mange stavelser har hundene deres?

Skrevet

Jeg har valgt navn utifra betydning og ikke lengden på navnet.

Kuma = to stavelser, betyr bjørn.

Tanuki = tre stavelser, betyr tanuki.

Jeg merker at jeg ofte forkorter Tanuki til Nuki eller Nuk-Nuk som begge er to stavelser. Har ikke tenkt over at det er noe de *bør* ha, men det skjer i alle fall hos meg fordi det er så enkelt og kjapt :P

Skrevet

Vet ikke hvor viktig det er med to stavelser, men tror det er lettere for hunden din å kjenne igjen ordet når du sier det.

Vår har tre stavelser og hun lystrer navnet sitt uten problemer. Men hun hadde kanskje lystret hva som helst, bare det er i rett toneleie :D:teehe:

Edit: bare endra til litt bedre Norge.

Skrevet

En eller to stavelser funker greit i hverdagen, når man har laaaange kallenavn ender vel de fleste opp med noe kort uansett.. Men mange har jo flere navn på samme hund, "kosenavn", så det meste funker for disse merkelige dyrene våre.

Susanne

Skrevet

Jeg har hatt 1, 2 og 3 stavelser i hoved-navnet, og merker ingen forskjell på hunder og forståelse. Mine får som et 1-stavelses kallennavn i tillegg + en del andre kallenavn, og de kan alle sammen :P

Skrevet

Personlig så velger jeg navn som er lett å si,lett å rope, ha en glad stemme til og en sinna stemme. Samt at jeg vil ha navn som kan passe til individet.

Har nå Koda og Zelda begge 2 stavelse navn som slutter på A.

Skrevet

Jeg har to hunder med 2-stavelsesnavn. Chessea (uttales Tschessi) er det jeg synes fungerer best fordi det inneholder denne tsch-lyden som hundene responderer veldig tydelig på. Også liker jeg best navn som slutter på vokaler. Lettere å ropeeeee..! :P

Skrevet

Jeg har en Casper, og er fornøyd med det :) Forkorter det ikke til Per :P

Har hørt at det kan være lurt å ha en S i navnet, fordi den lyden er så lett å oppfatte for dem (ikke derfor han heter Casper, s'en var en bonus :P )

Skrevet

To stavelser i alle tre navna her, men det blir mye forkortelser til enstavelse. :lol: "Lu" "Kas" "hott" - har vurdert å bytte navn på gutta til Lukas og Lucas. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Nå ble jeg faktisk usikker på om jeg fulgte ordentlig med i norsktimen, jeg (tror) begge mine har to stavelser. Bonnie er veldig greit å bruke om man er litt småirritert, men hun går ofte som Bånnsk til daglig da Bonnie er en liten munnfull selv om det ruller. Keo er jo border collie, de skal egentlig bare ha enstavlsesnavn, men så ble det ikke slik. Han går for mye rart, Keo, Kio, Keps, Keopsen osv, men har tatt meg selv i å kalle han Glen mange ganger (MTF Kane's Glen på stamtavla)..

En og to går greit for min del, men med mindre det klinger ordentlig så syntes jeg tre blir litt mye :)

Kanskje jeg skal omdøpe Keo til Glen!?

Skrevet

Mine har to stavelser: Mayah (går også under Maisen) og Nuka (eller Nukinuk). Hadde Elwira, var veldig greit det og :) Hun ble riktignok stort sett kalt vira.

Skrevet

Jeg liker 2stavelse best, men bruker 3stavelse på min. Hun heter Aïda som jeg uttaler a-i-da, ikke aj-da :P Neste hund blir 2stavelse. Det viktigste for meg er vel at det slutter på vokal, syns det blir lettere å rope :)

Skrevet

Jeg har også valgt navn basert på betydning og ikke antall stavelser. På japansk har mange jentenavn/shibanavn mange stavelser, så for meg er ikke Imouto (stum u) noe tungvindt. Jeg kaller henne like ofte Nutta, Nutt-Nutt, Moto, Knertis og Knertmonster som Imouto, og hun så dritlydig at hun lyder alle de navna minst like bra som det som brukes vel så ofte, sagt med morsk, dyp stemme: "DUUU?" :D :D

Det er jo veldig vanlig med enstavelser på feks border collier, de heter gjerne Kip, Gup og Bliss, og hører vel minst like bra som andre når de blir ropt på. :)

Skrevet

Jeg har/har hatt hunder med både en-, to- og trestavelsesnavn. Synes ikke trestavlesesnavn er så tungvint, jeg. Sirius ble tilogmed kalt Siriusen innimellom. Avalon fikk heller ingen forkortelse på sitt navn. Spes og Tonks derimot ble/blir lett Spesi og Tonksen, eller bare Kreket, som Tonks også gjerne lyder :lol: Lupin (mens jeg hadde ham her) ble ofte bare Lup, eller Lupilu. Jeg vil heller ha gode og betydningsfulle navn, så antall stavelser bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg er glad i s-lyden, evt. x/ks.

Skrevet

Mine har fire og to stavelser i navnene sine, men stort sett går under kallenavn som har fire og tre stavelser, så kallenavnene er ikke noe kortere. :P

Guest Jonna
Skrevet

Aldri brydd meg, eneste kravet jeg har er at det skal være lett å rope med en hyggelig stemme.

Skrevet

Aldri brydd meg, eneste kravet jeg har er at det skal være lett å rope med en hyggelig stemme.

Og jeg har alltid sagt at jeg må ha et navn som passer til kjeftbruken min :lol:

neida, joda, neida :aww:

Skrevet

Begge har tosvelses navn. Når jeg tenker over det tror jeg alle hundene mine har hatt det...

Jatzy

Yoshi

Misty og Geisha

Liker navn med shi, tsjh lyd osv. Lett å rope i alle situasjoner.

Guest Klematis
Skrevet

Min har 3 stavelser i navnet sitt, men jeg bruker en forkortelse av navnet vanligvis, og der er det to stavelser.

Skrevet

Liker best navn med to stavelser og som ender på vokal, gjerne skal de ha en litt skarp/tydelig konsonant også. Har Tequila (te-ki-la), og det går greit å rope, forkorter det ikke til Teq eller Qila f.eks (Tequila og Khela er likt nok fra før :P ). Har større problemer med å rope på Ask med hyggelig stemme f.eks., det blir så fort A-ask. De fleste oppi hundegården her har tostavelsesnavn. Selma, Ronja, Embla, Mira, Jølle, Kompis, Snoopy, Pote, Casper. Også har vi da Ask, Kit og Tequila som ikke er med i trenden. Det blir A-ask og Ki-it når jeg ikke roper strengt :P Skal jeg rope strengt på Tequila så er det enten "DØH!!" eller at navnet "forkortes" med skarpe konsonanter: "TeKKila!" Jeg kaller henne ofte Vimsa da. Og Tequuuuiiilaaa.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...