Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Aiko traff jeg en gang før vi henta henne. Aiko og jeg var på besøk hver uke fra Imouto og søsknene var 4 uker. Jeg "bytta" valp underveis, ellers hadde jeg neppe vært der så ofte, enda oppdretter og jeg er gode venner. :)

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

Skrevet

Begge mine hunder er hentet flere timer unna hjemme. Chess så vi første gang et par dager før hun ble med oss hjem. Men vi fikk ukentlige oppdateringer på mail underveis. Dessuten hadde jeg møtt mamma'n hennes og oppdretters hunder flere ganger fra før. Men oppdretter bor 8 timer unna, så det ble vanskelig med noe besøk. Mini var jeg og så på da hun var ca. 6 uker. Fikk også ukentlige oppdateringer om henne. Oppdretteren hennes bor i Sverige, men "bare" 4-5 timer unna med bil. Men vi hadde ikke bil. Jeg har vært med og tatt imot 3 kull med oppdrettern til Chess. Neste gang jeg skal ha valp får jeg også være med på fødsel om det passer seg sånn og jeg får komme på besøk så ofte jeg vil. Er bare avstandene som er knotete. Jeg synes det hadde vært fabelaktig om jeg får treffe neste valp og kullet masse så jeg kan være desto mer sikker på valg av valp og at det er rett for meg :) Men at ikke alle valpekjøpere kan komme en gang i uka skjønner jeg, for da hadde det blitt besøk der mer eller mindre hver eneste dag. :P Siden jeg kjenner oppdretter veldig godt og fordi de er gode venner av meg får jeg litt særbehandling sånn sett.

Skrevet

Jeg besøkte collievalpen min to ganger før jeg fikk han hjem. Før, etter og imellom besøkende var oppdretter kjempeflink til å oppdatere på mail.

Når vi har valper kommer valpekjøpere gjerne 2-3 ganger. Det er jo bare positivt hvis noen vil besøke ofte :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Hmm.......... tror jeg er litt rar...

1. Hunden - overtok jeg når han var 7 måneder gammel, oppdretter kom hjem til meg på hjemmebesøk lørdagen før jeg hentet han

2. Tja....... var på fest hos oppdretter, traff en livredd valp på seks måneder, tilbød meg å ha henne på miljøtrening i ferien min - hun ble hos meg

3. Hmm..... var med ovennevnte oppdretter på tur til Danmark for å hilse på nyhunden hennes fordi jeg trengte å tenke på noe annet enn at jeg uken før hadde avlivet hund nummer 1. - møtte da en seks måneder gammel valp som to måneder senere ble "mannen i mitt liv"

....hoppe over fellesprosjektene....... (ingen har vært besøkt flere ganger for øvrig)

4. Noah - var å så på de når de var tre uker gamle, avskrev en valp - dro tilbake når de var seks uker for å velge min valp og endte opp med å velge den jeg avskrev 3 uker gammel. Hentet han når han var syv og en halv uke.
Det var helt bevisst at jeg ikke var der oftere, jeg var livredd for å se meg blind på en valp - og det er jeg glad for i dag, jeg tror ikke Noah hadde vært Noah om jeg hadde vært der oftere.

Våre valpekjøpere har variert veldig - noen har vært på besøk en gang, andre flere - og det er helt ok - etter tre uker synes jeg det er greit med besøk, valpene trenger ny impulser og jeg synes det er greit å bli kjent med valpekjøperne for best mulig å matche hund og eier.

Skrevet

Hund 1 kjente ikke oppdretter, fant annonse på finn. Dro på besøk når di var 3-4 uker første gang etter det vær uke til jeg hentet.

Hund 2 møtte når jeg hentet, et akutt innfall av jeg skulle ha hund.

Hund 3 samme oppdrette som nr 1 første besøk 4 dage gammel. omtrent 6 besøk før henting.

Skrevet

Valp nr 1 - oppdretter bodde langt unna (iallefall for familie på 3 uten bil) , var oppe og besøkte 1 gang ved 3-4 ukers alder og så plukket oppdretter valp for oss.

Valp nr 2 - oppdretter bodde igjen langt unna, jeg var student og uten egen bil, besøkte valpene ved 4 ukers alder, kjente oppdretter godt og visste jeg ville få den som passet meg best.

Valp nr 3 - Oppdretter bodde i Belgia, så det var ganske uaktuelt for meg å reise frem og tilbake, fikk ukentlige oppdateringer med bilder og jeg stilte haugevis med spørsmål og fikk masse gode svar. Traff henne først når jeg hentet henne ved 8 uker.

Valp nr 4 - Visste ikke hun var min før hun var 6 uker gammel så jeg hadde ikke noe "valg", fra en kombinasjon som jeg hadde tatt valp om den hadde hatt 3 hoder eller 8 bein. Traff ikke henne før jeg hentet henne 9 uker gammel i Sverige.

Resterende hunder som har vært/er i mitt eie har vært eget oppdrett og teller ikke ;)

Skrevet

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Mine oppdrettere for begge hundene bodde ca tre timers kjøring unna (en vei). Det sier seg selv at stadige besøk til valpekassen da ikke var så praktisk.

Jeg besøkte begge mine valper en gang, det var da de ble modne for besøk, dvs rundt fem ukers alder. Da bestemte jeg meg for valp, og betalte depositum sånn at oppdretter holdt av valp til meg og avtalen vår ble "forseglet".

Deretter ble det ikke noe besøk igjen før valpen var leveringsklar og vi skulle hente ved åtte ukers alder.

Hadde oppdretter bodd i nabolaget, hadde jeg nok vært mye vanskeligere å bli kvitt :D Da hadde jeg kanskje spurt om å få komme minst en gang i uka.

Skrevet

Tequila visste jeg ikke om før dagen jeg kjøpte henne :P

Med Khela hadde jeg hatt mye kontakt med oppdretter et år før det kom et aktuelt kull, og fikk mail hver dag i 4 dager etter fødsel, så mail minst en gang i uka frem til henting. Da kullet var 5 uker dro jeg på besøk. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Henter valp i danmark om fire dager. Det blir første gangen vi ser han. Har ikke sett bilde engang.

Skrevet

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

Det skal jeg uten tvil ha neste gang, åpent hus og gi valpekjøperene datoene de kan komme og se på :P

Ivy og Lyra dro jeg aldri for å se på og fikk på gardermoen. Oliver så jeg når jeg hentet. Simi hentet jeg 9 mnd og fant noen valpebilder av henne, ellers var det ingen ting :P Arya møtte jeg 3 uker gammel (ble lurt med på besøk til oppdretteren hennes, og falt pladask. ) Twix så jeg bare på bilder og Stella er født her.

Skrevet

Skal vi se - meste jeg har besøkt valp var Abby, der var jeg to ganger før henting. Kahlo og Kasko besøkte jeg en gang før henting (lang vei) og Lupin fikk jeg levert på døra, kun sett bilder. :wub:

Skrevet

Min første hund ble litt spontant, og jeg så valpen og tok den med meg hjem :P Andre valpen var godt planlagt, men pga avstand møtte jeg ikke valpen før jeg hentet den. Hun siste var også litt spontant, men jeg dro for å titte på valpen som var igjen, hilse på mora til valpene og snakke med oppdretter. Så dro jeg hjem for å tenke (var det så mye å tenke over?) og ringte dagen etterpå. Og noen dager senere hentet jeg henne :)

Skrevet

Boris hadde jeg aldri møtt. Kuma hadde jeg besøkt 3 ganger før jeg hentet hun. Jeg tenker man må gjøre det som føles naturlig, og heller høre med oppdretter hva h*n tenker.

Skrevet

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil komme ofte :)

Enig.

Jeg vil bli kjent med valpekjøper, og at de får komme og hilse på valpene betyr ikke at de får en valp, hvis jeg ikke har møtt de tidligere. Jeg har som utgangspunkt at jeg ikke selger valp til mennesker jeg ikke har møtt.

Å ha valper skal ikke være ferie og kos - det er mye jobb, og å pleie forholdet til valpekjøperne er en del av jobben. Mangel på privatliv og fritid er en del av dealen når en har valper, satt på spissen.

Jeg vil dog ikke ha uanmeldte besøk, for det kan være greit å koordinere besøk og at det passer inn i andre planer - skal en ha en dag hvor valpene får oppleve kjøretur er det kanskje nok for de den dagen, og at besøk passer bedre dagen før eller etter.

Kommuniser med oppdretter, spør når det passer å komme på besøk, og ta dem på ordet om de sier du kan komme så ofte du vil.

Om du likevel føler på at du er der mye, kan du jo gjøre noe hyggelig i gjengjeld - bak et brett med boller og ta med til kaffen, så trenger ikke oppdretter føle at de driver kafé hele tiden.

Skrevet

Ingen av de oppdretterne jeg har kjøpt hos har bodd i nærheten, så da har det blitt ett besøk, pluss henting.

Som oppdretter setter jeg pris på å bli kjent med kjøperne, og synes det er helt greit med ukentlige besøk. Men de MÅ avtale først ! Ingen oppdrettere setter pris å uanmeldte besøk. Vi har voksne hunder som skal tures, husarbeid skal gjøres, og vi liker jo at valperommet er rent og ryddig. Alle besøkene, kaffen og vaflene er noe som hører med. Plutselig en dag er valpene reist, og roen senker seg i heimen igjen.

  • Like 2
Skrevet

Det har vært forskjellig med alle. Jäger :wub: besøkte jeg en gang før henting, da var jeg der i 2 dager.Oppdretter var flink med oppdateringer hele veien,helt fra han så dagens lys faktisk :D .

Skrevet

Laika - ringte på en annonse i lokalavisa fredag, hentet henne på søndag. Så henne ikke før vi hentet.

Gira -tok toget og møtte oppdretter på Oslo S, da hadde han flydd nordfra. Besøkte ikke før, men fikk se bilder.

Skrevet

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Skrevet

Det optimale er nok å besøke valpen flere ganger, og hadde jeg kjøpt valp fra noen i nærområdet så hadde jeg gjort det. Ozu hentet vi hos en oppdretter på andre kanten av landet, så det var første gang vi så ham.

Skrevet

Nå er alle mine kjøpt av kjentfolk, så blir jo litt annerledes sånn sett.

Turbo, besøkte minst en gang i uken fra han var 2 uker gammel.

Bajaz, besøkte endel ganger før jeg bestemte meg for at jeg ville ha han når han var 7 uker gammel. Reise på ferie og hentet han når han var 12 uker gammel.

Elias, besøkte som nyfødt og konstanterte at verken han eller hans søsken kom til å bli noen utstillingsstjerner, besøkte han med jevne mellomrom før jeg sa ja til å passe han før han skulle reise til ny eier i Danmark. Han kom seg aldri videre :P

Ulf, eneste hunden jeg har sett live første gang når jeg hentet han. Kommer alltid til å tenke at dersom jeg hadde sett han litt flere ganger så hadde jeg kanskje sett at alt ikke var helt som det skulle (så små tegn forholdsvis fort etter at jeg hadde hentet han). Så jeg skulle ønske jeg hadde sett han oftere, da hadde han aldri blitt med meg hjem.

Skrevet

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Det er mer for å understreke at selv om oppdretter sier "kom så ofte du vil", så behøver ikke det å bety at en kommer når en vil, uten å si fra.

Mine foreldre fikk uanmeldt besøk på ett av sine valpekull, for øvrig. Lørdag kveld, i taxi, så full at han knapt kunne stå på beina, og hadde funnet ut at nå skulle han sjekke om berner var noe for ham. Han kom ikke innenfor døra en gang, og surprise surprise så fikk han ikke valp heller.

Skrevet

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Jeg er ikke glad i uanmeldte besøk. Uansett valpekjøper eller ei...

  • Like 1
Skrevet

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg som "du er velkommen til å hilse på valpen hvilken dag som helst, bare det passer for oss". Og da sjekker jeg alltid på forhånd om det passer.

Det er kun nærmeste familie jeg tropper opp på døren uanmeldt hos.

  • Like 3
Guest Michellus
Skrevet

Besøkte Angus 3 ganger før vi hentet han. Oppdretter bodde 20 min unna med bil, så det var veldig praktisk sånn sett :) Alice møtte jeg aldri, men hun viste seg å være perfekt, sååeh da går det fint :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...