Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte besøker dere valpen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Hva er mest vanlig? Oppdretteren sier at jeg kan komme når jeg vil, men er redd det blir for ofte for dem.

Er en gang i uka altfor ofte? Besøke oppdretteren fire ganger før jeg henter den? Er redd de sier jeg kan komme bare for å være hyggelig også vil de kanskje egentlig ikke så ofte? Aner ikke jeg.

Oppdretteren har jo syv valper og hvis alle valpekjøperne besøker valpene en gang i uka hver så får hun besøk hver eneste dag.

Jeg har lyst til å besøke valpen en gang i uka, 7 dager mellom, men er usikker på om det er for ofte for oppdrettteren? De vil vell ha litt fri de også kanskje?

Hvordan gjør dere det? Oppdretteren bor ikke så langt unna med 1,5 timer kjørevei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

En gang i uka' er ikke så mye - så det behøver du ikke føle er "for mye" synes jeg. De fleste valpene jeg har kjøpt har vært fra utlandet, så de har jeg ikke sett valpen før henting. Men når jeg skulle ha parringsvalp for 2 år siden (1 time unna), så slet jeg nok ut dørstokken.. LOL

Men det var en venninne som hadde valpene (MollyC her inne) så det blir jo liksom noe annet, da.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte oppdretter én gang før jeg hentet Geo, men hun var vanvittig flink til å oppdatere med bilder, tekst og filmer underveis, så jeg fikk liksom "mettet" valpelengselen litt slik - og fikk også et nokså godt inntrykk av hvordan valpene var på den måten.

Å renne ned døra til oppdretter en gang i uka syns jeg hørtes voldsomt ut (kommer jo litt an på hva slags forhold dere har og hvor ofte de får besøk av andre, men som du sier - hadde jeg vært oppdretter hadde jeg blitt litt sliten av å få besøk hver eneste dag :P ). Nå vet jeg ikke helt hvordan utvelgelsesprosessen foregår (om det er dere eller oppdretter som bestemmer hvilken valp som blir deres), men sånn i utgangspunktet tenker jeg at det holder da å besøke dem et par ganger, f.eks. ved fire uker og seks-sju uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang besøkte jeg valpen 2 ganger før jeg fikk han med meg hjem, første gangen kom vi for å velge valp, da var den vi først hadde meldt interesse for avholdt, men så kom vi tilbake ca en uke etter fordi de som hadde holdt den av ikke skulle ha den så vi kom for å se om vi ville ombestemme oss :P

Andre gangen var det bare en valp og vi hadde førsterett, da var mamma og besøkte henne to ganger, mens jeg bare var med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte valpen 2 ganger før vi dro å hentet. Men hvis jeg var deg ville jeg spurt oppdrettter hva de synes er greit :) Hvis det er greit for dem at du kommer hver uke - null problem! Mens kanskje de sier at du kan vente litt lenger mellom hver gang.. Ofte så ønsker oppdrettere besøk ofte for at du som valpekjøper skal få et godt bilde av valpene og for at valpene skal få sosialisert seg med andre mennesker enn de som bor der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siste valpen vi henta, besøkte vi en gang før henting, men det var fordi det var 6-7 timer å kjøre. Hadde det vært nærmere, hadde vi nok besøkt oftere. Valpen før det, besøkte jeg 3 ganger, det var bare 3-4 timer unna. Valpen før det, da bodde jeg mer eller mindre hos oppdretteren i 8 uker, bokstavelig talt - valpens mamma var min tispe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i gangavstand til oppdretter, så var der vel 5 ganger inkl gangen vi hentet ham :) oppdretter fikk selv barn når valpene var 7 uker, men de inviterte oss på besøk dagen de kom fra sykehuset :P

Ville ikke forventet å få komne hver uke da, spør pent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Beste måten å finne ut hva som er greit er jo å spørre oppdretter. Si at du gjerne vil komme ganske ofte, men er redd for å trenge deg på siden du vet at det er mange andre valpekjøpere også.

Mine tidligere valper har oppdretter bodd så langt unna at det ikke har vært aktuelt med flere besøk (første valpen besøkte jeg ikke i det hele tatt før jeg henta henne 11 uker gammel). Siste valpen besøkte jeg 3 ganger før jeg henta han 8 uker gammel. Men da var det bare 1,5 timers kjøring og jeg ville gjerne bli litt kjent med dem siden jeg hadde førstevalget (da de var 7 uker gamle møttes vi ikke hjemme hos oppdretter da, vi møttes og trente hund og alle valpene fikk være med og jeg fikk se dem litt alene inne på ukjent plass og se alle herje sammen inne og ute på ny plass). Det er vanskelig å velge rett valp om man bare ser dem en gang :) Jeg hadde nok valgt en annen valp om jeg bare hadde besøkt dem første gangen jeg var der. Og jeg er helt sikker på at jeg valgte rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie besøkte vi en gang før vi hentet henne og bestemte oss da for hvem vi skulle ha. Oppdretter bodde 7-8 timers kjøre unna.

Tidi besøkte jeg ikke før dagen før henting. Oppdretteren bodde 11-12 timers kjøretur unna.

Hvis oppdretter har sagt du kan komme så ofte du vil, så kommer du så ofte du vil tenker jeg :) Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg besøkt mange flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene besøkte jeg en gang i uka. Var bare 15 minutter og kjøre, så det var veldig greit. Oppdretter syntes bare det var bra, for begge de to andre valpene skulle ganske langt, så jeg var den eneste valpekjøperen som besøkte dem.

Den andre møtte jeg ikke før jeg hentet henne. Det var ca 8 timers kjøring dit, og hun var allerede 6 uker når jeg kjøpte henne.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste valpen besøkt jeg flere ganger etter 4 uker, tror det ble en 3-4 ganger tilsammen (det var 1.5t unna). Tror og håper oppdretter syntes dette var greit, og da får man jo sett litt utvikling fra gang til gang.

På den annen side kan jeg jo fortelle om et valpekull som ble født i gata jeg bodde i når jeg var en 12ish (og bodde i Skottland), da var vi innom og lekte med valpene hver eneste ettermiddag. Dette satte oppdretter STOR pris på, super sosialisering av valpene.

Vi snakker tross alt kun om 4 uker, og man har jo selv valgt å lage valper som skal selges. Men veldig greit at man avklarer litt på forhånd så det ikke blir plagsomt for noen parter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har kjørt versjonen at de og de dagene passer det med besøk (man jobber jo gjerne også selv om man har kull eller andre familiære ting som må gjøres tiltross for valpekull)
Nå har jeg vært den heldige vinner av valpekjøpere som jeg kjenner forholdsvis godt så jeg har like gjerne latt de vært alene hjemme med kullet imens jeg har fått gjort æren. Så da har feks de voksene hundene fått gå seg en god tur og valpekjøperene har fått sitte ruge på valpene uten meg hengende over skulderen.
Men som oppdretter så syns jeg det er helt greit med ukentlig besøk fra de er gammel nok til det og vi avtaler hva som passer sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas besøkte vi når vi hentet (lang reisevei og ingen bil ), Pan besøkte jeg en gang før jeg hentet (lang reisevei og ingen bil), Lyra besøkte jeg når jeg hentet (veldig laang reisevei) og neste valp blir nok besøkt maks en gang før henting ( lang reisevei).

Jeg innser at jeg gjør det vanskelig for meg selv når jeg kjøper valp, og at jeg alltid ender med raser som på det tidspunktet er lite utbredt.

Jeg forstår ikke hvorfor..? I utgangspunktet liker jeg jo å møte flest mulig av en rase og å vite hva jeg går til.

Jonas kom fra det eneste kullet på sørØstlandet som var registrert i jrt-klubben på det tidspunktet ( 16 år siden nå faktisk),

Tollere var jo faktisk særdeles lite utbredt når jeg fikk Pan, Lyra var jo Laekenois - jeg tror det har vært typ 1-2 kull i Norge evver - og lille kommende Bimbo er jo Puli. Det finnes to oppdrettere i nærheten, men de skal ikke ha kull på noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg skal besøke valpene når de er 4 og 6 uker, så hente ved 8 uker :) da får man med forandringen, selv om det er få ganger :)

selv om det ikke er mer enn fra 1,5 time unna så skulle jeg gjerne besøkt de litt oftere ( men jeg er desværre ikke helt ferdig med lappen enda :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i uka synes jeg er mye (!) med mindre du kjenner oppdretter veldig godt. En til to ganger før henting er normalen. Men litt fler ganger er selvsagt OK. Når jeg har kjøpt valp hos andre, har jeg hilst på max. 1 gang før henting (noen ganger ingen) Det holder lenge for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...