Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte besøker dere valpen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Hva er mest vanlig? Oppdretteren sier at jeg kan komme når jeg vil, men er redd det blir for ofte for dem.

Er en gang i uka altfor ofte? Besøke oppdretteren fire ganger før jeg henter den? Er redd de sier jeg kan komme bare for å være hyggelig også vil de kanskje egentlig ikke så ofte? Aner ikke jeg.

Oppdretteren har jo syv valper og hvis alle valpekjøperne besøker valpene en gang i uka hver så får hun besøk hver eneste dag.

Jeg har lyst til å besøke valpen en gang i uka, 7 dager mellom, men er usikker på om det er for ofte for oppdrettteren? De vil vell ha litt fri de også kanskje?

Hvordan gjør dere det? Oppdretteren bor ikke så langt unna med 1,5 timer kjørevei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

En gang i uka' er ikke så mye - så det behøver du ikke føle er "for mye" synes jeg. De fleste valpene jeg har kjøpt har vært fra utlandet, så de har jeg ikke sett valpen før henting. Men når jeg skulle ha parringsvalp for 2 år siden (1 time unna), så slet jeg nok ut dørstokken.. LOL

Men det var en venninne som hadde valpene (MollyC her inne) så det blir jo liksom noe annet, da.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte oppdretter én gang før jeg hentet Geo, men hun var vanvittig flink til å oppdatere med bilder, tekst og filmer underveis, så jeg fikk liksom "mettet" valpelengselen litt slik - og fikk også et nokså godt inntrykk av hvordan valpene var på den måten.

Å renne ned døra til oppdretter en gang i uka syns jeg hørtes voldsomt ut (kommer jo litt an på hva slags forhold dere har og hvor ofte de får besøk av andre, men som du sier - hadde jeg vært oppdretter hadde jeg blitt litt sliten av å få besøk hver eneste dag :P ). Nå vet jeg ikke helt hvordan utvelgelsesprosessen foregår (om det er dere eller oppdretter som bestemmer hvilken valp som blir deres), men sånn i utgangspunktet tenker jeg at det holder da å besøke dem et par ganger, f.eks. ved fire uker og seks-sju uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang besøkte jeg valpen 2 ganger før jeg fikk han med meg hjem, første gangen kom vi for å velge valp, da var den vi først hadde meldt interesse for avholdt, men så kom vi tilbake ca en uke etter fordi de som hadde holdt den av ikke skulle ha den så vi kom for å se om vi ville ombestemme oss :P

Andre gangen var det bare en valp og vi hadde førsterett, da var mamma og besøkte henne to ganger, mens jeg bare var med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte valpen 2 ganger før vi dro å hentet. Men hvis jeg var deg ville jeg spurt oppdrettter hva de synes er greit :) Hvis det er greit for dem at du kommer hver uke - null problem! Mens kanskje de sier at du kan vente litt lenger mellom hver gang.. Ofte så ønsker oppdrettere besøk ofte for at du som valpekjøper skal få et godt bilde av valpene og for at valpene skal få sosialisert seg med andre mennesker enn de som bor der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siste valpen vi henta, besøkte vi en gang før henting, men det var fordi det var 6-7 timer å kjøre. Hadde det vært nærmere, hadde vi nok besøkt oftere. Valpen før det, besøkte jeg 3 ganger, det var bare 3-4 timer unna. Valpen før det, da bodde jeg mer eller mindre hos oppdretteren i 8 uker, bokstavelig talt - valpens mamma var min tispe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i gangavstand til oppdretter, så var der vel 5 ganger inkl gangen vi hentet ham :) oppdretter fikk selv barn når valpene var 7 uker, men de inviterte oss på besøk dagen de kom fra sykehuset :P

Ville ikke forventet å få komne hver uke da, spør pent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Beste måten å finne ut hva som er greit er jo å spørre oppdretter. Si at du gjerne vil komme ganske ofte, men er redd for å trenge deg på siden du vet at det er mange andre valpekjøpere også.

Mine tidligere valper har oppdretter bodd så langt unna at det ikke har vært aktuelt med flere besøk (første valpen besøkte jeg ikke i det hele tatt før jeg henta henne 11 uker gammel). Siste valpen besøkte jeg 3 ganger før jeg henta han 8 uker gammel. Men da var det bare 1,5 timers kjøring og jeg ville gjerne bli litt kjent med dem siden jeg hadde førstevalget (da de var 7 uker gamle møttes vi ikke hjemme hos oppdretter da, vi møttes og trente hund og alle valpene fikk være med og jeg fikk se dem litt alene inne på ukjent plass og se alle herje sammen inne og ute på ny plass). Det er vanskelig å velge rett valp om man bare ser dem en gang :) Jeg hadde nok valgt en annen valp om jeg bare hadde besøkt dem første gangen jeg var der. Og jeg er helt sikker på at jeg valgte rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie besøkte vi en gang før vi hentet henne og bestemte oss da for hvem vi skulle ha. Oppdretter bodde 7-8 timers kjøre unna.

Tidi besøkte jeg ikke før dagen før henting. Oppdretteren bodde 11-12 timers kjøretur unna.

Hvis oppdretter har sagt du kan komme så ofte du vil, så kommer du så ofte du vil tenker jeg :) Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg besøkt mange flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene besøkte jeg en gang i uka. Var bare 15 minutter og kjøre, så det var veldig greit. Oppdretter syntes bare det var bra, for begge de to andre valpene skulle ganske langt, så jeg var den eneste valpekjøperen som besøkte dem.

Den andre møtte jeg ikke før jeg hentet henne. Det var ca 8 timers kjøring dit, og hun var allerede 6 uker når jeg kjøpte henne.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste valpen besøkt jeg flere ganger etter 4 uker, tror det ble en 3-4 ganger tilsammen (det var 1.5t unna). Tror og håper oppdretter syntes dette var greit, og da får man jo sett litt utvikling fra gang til gang.

På den annen side kan jeg jo fortelle om et valpekull som ble født i gata jeg bodde i når jeg var en 12ish (og bodde i Skottland), da var vi innom og lekte med valpene hver eneste ettermiddag. Dette satte oppdretter STOR pris på, super sosialisering av valpene.

Vi snakker tross alt kun om 4 uker, og man har jo selv valgt å lage valper som skal selges. Men veldig greit at man avklarer litt på forhånd så det ikke blir plagsomt for noen parter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har kjørt versjonen at de og de dagene passer det med besøk (man jobber jo gjerne også selv om man har kull eller andre familiære ting som må gjøres tiltross for valpekull)
Nå har jeg vært den heldige vinner av valpekjøpere som jeg kjenner forholdsvis godt så jeg har like gjerne latt de vært alene hjemme med kullet imens jeg har fått gjort æren. Så da har feks de voksene hundene fått gå seg en god tur og valpekjøperene har fått sitte ruge på valpene uten meg hengende over skulderen.
Men som oppdretter så syns jeg det er helt greit med ukentlig besøk fra de er gammel nok til det og vi avtaler hva som passer sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas besøkte vi når vi hentet (lang reisevei og ingen bil ), Pan besøkte jeg en gang før jeg hentet (lang reisevei og ingen bil), Lyra besøkte jeg når jeg hentet (veldig laang reisevei) og neste valp blir nok besøkt maks en gang før henting ( lang reisevei).

Jeg innser at jeg gjør det vanskelig for meg selv når jeg kjøper valp, og at jeg alltid ender med raser som på det tidspunktet er lite utbredt.

Jeg forstår ikke hvorfor..? I utgangspunktet liker jeg jo å møte flest mulig av en rase og å vite hva jeg går til.

Jonas kom fra det eneste kullet på sørØstlandet som var registrert i jrt-klubben på det tidspunktet ( 16 år siden nå faktisk),

Tollere var jo faktisk særdeles lite utbredt når jeg fikk Pan, Lyra var jo Laekenois - jeg tror det har vært typ 1-2 kull i Norge evver - og lille kommende Bimbo er jo Puli. Det finnes to oppdrettere i nærheten, men de skal ikke ha kull på noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg skal besøke valpene når de er 4 og 6 uker, så hente ved 8 uker :) da får man med forandringen, selv om det er få ganger :)

selv om det ikke er mer enn fra 1,5 time unna så skulle jeg gjerne besøkt de litt oftere ( men jeg er desværre ikke helt ferdig med lappen enda :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i uka synes jeg er mye (!) med mindre du kjenner oppdretter veldig godt. En til to ganger før henting er normalen. Men litt fler ganger er selvsagt OK. Når jeg har kjøpt valp hos andre, har jeg hilst på max. 1 gang før henting (noen ganger ingen) Det holder lenge for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...