Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte besøker dere valpen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Hva er mest vanlig? Oppdretteren sier at jeg kan komme når jeg vil, men er redd det blir for ofte for dem.

Er en gang i uka altfor ofte? Besøke oppdretteren fire ganger før jeg henter den? Er redd de sier jeg kan komme bare for å være hyggelig også vil de kanskje egentlig ikke så ofte? Aner ikke jeg.

Oppdretteren har jo syv valper og hvis alle valpekjøperne besøker valpene en gang i uka hver så får hun besøk hver eneste dag.

Jeg har lyst til å besøke valpen en gang i uka, 7 dager mellom, men er usikker på om det er for ofte for oppdrettteren? De vil vell ha litt fri de også kanskje?

Hvordan gjør dere det? Oppdretteren bor ikke så langt unna med 1,5 timer kjørevei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

En gang i uka' er ikke så mye - så det behøver du ikke føle er "for mye" synes jeg. De fleste valpene jeg har kjøpt har vært fra utlandet, så de har jeg ikke sett valpen før henting. Men når jeg skulle ha parringsvalp for 2 år siden (1 time unna), så slet jeg nok ut dørstokken.. LOL

Men det var en venninne som hadde valpene (MollyC her inne) så det blir jo liksom noe annet, da.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte oppdretter én gang før jeg hentet Geo, men hun var vanvittig flink til å oppdatere med bilder, tekst og filmer underveis, så jeg fikk liksom "mettet" valpelengselen litt slik - og fikk også et nokså godt inntrykk av hvordan valpene var på den måten.

Å renne ned døra til oppdretter en gang i uka syns jeg hørtes voldsomt ut (kommer jo litt an på hva slags forhold dere har og hvor ofte de får besøk av andre, men som du sier - hadde jeg vært oppdretter hadde jeg blitt litt sliten av å få besøk hver eneste dag :P ). Nå vet jeg ikke helt hvordan utvelgelsesprosessen foregår (om det er dere eller oppdretter som bestemmer hvilken valp som blir deres), men sånn i utgangspunktet tenker jeg at det holder da å besøke dem et par ganger, f.eks. ved fire uker og seks-sju uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang besøkte jeg valpen 2 ganger før jeg fikk han med meg hjem, første gangen kom vi for å velge valp, da var den vi først hadde meldt interesse for avholdt, men så kom vi tilbake ca en uke etter fordi de som hadde holdt den av ikke skulle ha den så vi kom for å se om vi ville ombestemme oss :P

Andre gangen var det bare en valp og vi hadde førsterett, da var mamma og besøkte henne to ganger, mens jeg bare var med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte valpen 2 ganger før vi dro å hentet. Men hvis jeg var deg ville jeg spurt oppdrettter hva de synes er greit :) Hvis det er greit for dem at du kommer hver uke - null problem! Mens kanskje de sier at du kan vente litt lenger mellom hver gang.. Ofte så ønsker oppdrettere besøk ofte for at du som valpekjøper skal få et godt bilde av valpene og for at valpene skal få sosialisert seg med andre mennesker enn de som bor der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den siste valpen vi henta, besøkte vi en gang før henting, men det var fordi det var 6-7 timer å kjøre. Hadde det vært nærmere, hadde vi nok besøkt oftere. Valpen før det, besøkte jeg 3 ganger, det var bare 3-4 timer unna. Valpen før det, da bodde jeg mer eller mindre hos oppdretteren i 8 uker, bokstavelig talt - valpens mamma var min tispe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bodde i gangavstand til oppdretter, så var der vel 5 ganger inkl gangen vi hentet ham :) oppdretter fikk selv barn når valpene var 7 uker, men de inviterte oss på besøk dagen de kom fra sykehuset :P

Ville ikke forventet å få komne hver uke da, spør pent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Beste måten å finne ut hva som er greit er jo å spørre oppdretter. Si at du gjerne vil komme ganske ofte, men er redd for å trenge deg på siden du vet at det er mange andre valpekjøpere også.

Mine tidligere valper har oppdretter bodd så langt unna at det ikke har vært aktuelt med flere besøk (første valpen besøkte jeg ikke i det hele tatt før jeg henta henne 11 uker gammel). Siste valpen besøkte jeg 3 ganger før jeg henta han 8 uker gammel. Men da var det bare 1,5 timers kjøring og jeg ville gjerne bli litt kjent med dem siden jeg hadde førstevalget (da de var 7 uker gamle møttes vi ikke hjemme hos oppdretter da, vi møttes og trente hund og alle valpene fikk være med og jeg fikk se dem litt alene inne på ukjent plass og se alle herje sammen inne og ute på ny plass). Det er vanskelig å velge rett valp om man bare ser dem en gang :) Jeg hadde nok valgt en annen valp om jeg bare hadde besøkt dem første gangen jeg var der. Og jeg er helt sikker på at jeg valgte rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie besøkte vi en gang før vi hentet henne og bestemte oss da for hvem vi skulle ha. Oppdretter bodde 7-8 timers kjøre unna.

Tidi besøkte jeg ikke før dagen før henting. Oppdretteren bodde 11-12 timers kjøretur unna.

Hvis oppdretter har sagt du kan komme så ofte du vil, så kommer du så ofte du vil tenker jeg :) Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg besøkt mange flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene besøkte jeg en gang i uka. Var bare 15 minutter og kjøre, så det var veldig greit. Oppdretter syntes bare det var bra, for begge de to andre valpene skulle ganske langt, så jeg var den eneste valpekjøperen som besøkte dem.

Den andre møtte jeg ikke før jeg hentet henne. Det var ca 8 timers kjøring dit, og hun var allerede 6 uker når jeg kjøpte henne.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste valpen besøkt jeg flere ganger etter 4 uker, tror det ble en 3-4 ganger tilsammen (det var 1.5t unna). Tror og håper oppdretter syntes dette var greit, og da får man jo sett litt utvikling fra gang til gang.

På den annen side kan jeg jo fortelle om et valpekull som ble født i gata jeg bodde i når jeg var en 12ish (og bodde i Skottland), da var vi innom og lekte med valpene hver eneste ettermiddag. Dette satte oppdretter STOR pris på, super sosialisering av valpene.

Vi snakker tross alt kun om 4 uker, og man har jo selv valgt å lage valper som skal selges. Men veldig greit at man avklarer litt på forhånd så det ikke blir plagsomt for noen parter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har kjørt versjonen at de og de dagene passer det med besøk (man jobber jo gjerne også selv om man har kull eller andre familiære ting som må gjøres tiltross for valpekull)
Nå har jeg vært den heldige vinner av valpekjøpere som jeg kjenner forholdsvis godt så jeg har like gjerne latt de vært alene hjemme med kullet imens jeg har fått gjort æren. Så da har feks de voksene hundene fått gå seg en god tur og valpekjøperene har fått sitte ruge på valpene uten meg hengende over skulderen.
Men som oppdretter så syns jeg det er helt greit med ukentlig besøk fra de er gammel nok til det og vi avtaler hva som passer sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jonas besøkte vi når vi hentet (lang reisevei og ingen bil ), Pan besøkte jeg en gang før jeg hentet (lang reisevei og ingen bil), Lyra besøkte jeg når jeg hentet (veldig laang reisevei) og neste valp blir nok besøkt maks en gang før henting ( lang reisevei).

Jeg innser at jeg gjør det vanskelig for meg selv når jeg kjøper valp, og at jeg alltid ender med raser som på det tidspunktet er lite utbredt.

Jeg forstår ikke hvorfor..? I utgangspunktet liker jeg jo å møte flest mulig av en rase og å vite hva jeg går til.

Jonas kom fra det eneste kullet på sørØstlandet som var registrert i jrt-klubben på det tidspunktet ( 16 år siden nå faktisk),

Tollere var jo faktisk særdeles lite utbredt når jeg fikk Pan, Lyra var jo Laekenois - jeg tror det har vært typ 1-2 kull i Norge evver - og lille kommende Bimbo er jo Puli. Det finnes to oppdrettere i nærheten, men de skal ikke ha kull på noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg skal besøke valpene når de er 4 og 6 uker, så hente ved 8 uker :) da får man med forandringen, selv om det er få ganger :)

selv om det ikke er mer enn fra 1,5 time unna så skulle jeg gjerne besøkt de litt oftere ( men jeg er desværre ikke helt ferdig med lappen enda :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i uka synes jeg er mye (!) med mindre du kjenner oppdretter veldig godt. En til to ganger før henting er normalen. Men litt fler ganger er selvsagt OK. Når jeg har kjøpt valp hos andre, har jeg hilst på max. 1 gang før henting (noen ganger ingen) Det holder lenge for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...