Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet diskusjon - utenfor rasestandard


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Jeg fant bilde av Mozza med buet rygg!

Nå er ikke dette bildet det beste for måten hun står på og klippen forsterker den buede overlinja. Der ser man forsåvidt av bildet.

Men det viser forskjellen fra såkalte working bedlington og showbedlington i det minste.

IMG_87424659162082.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette vi

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at av

samme størrelse vil jeg tro. En bedlington er ikke en særlig stor hund og de er smidige.

Dette er ei stor tispe sammen med en kortvokst 1 åring.

Den hadde du ikke fått trykket inn i noe hi da :P Til sammenligning er moderne utstillingsfoxterriere alt for store til å jaktes med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hadde du ikke fått trykket inn i noe hi da :P Til sammenligning er moderne utstillingsfoxterriere alt for store til å jaktes med...

en grevling veier over 15 kg om høsten. En bedlington veier opp til 10 kg...

Det er ikke rotter de skulle ta, det var grevlinger. ..

Edit: og tro meg : de er som katter. Det tok lang tid før jeg skjønte at bikkjedyret ikke fløy magisk over det høye gjerdet vi hadde, men faktisk krøyp under en lav sprekk jeg regnet som totalt hundesikker.

Selv om M neppe hadde knertet en grevling ( skal kanskje ikke vedde på det, for et par år siden hadde en bedlington ( show) et uheldig møte med en diger hanngrevling her til lands - uheldig for grevlingen. .. ) så kan jeg vedde månedslønna mi på at hun lett kunne krypi inn i et grevlinghi.

Og hun er stor for å være tispe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en grevling veier over 15 kg om høsten. En bedlington veier opp til 10 kg...

Det er ikke rotter de skulle ta, det var grevlinger. ..

Ehm... Ja, grevlingen har vekta fordelt på underlig vis. Du skulle se hvor små sprekker de kan gli igjennom ;-) Nåløyet i et kunsthi er et godt mål på hva en hihund uten problemer må kunne smette gjennom (13x17 cm) Jeg har ikke sett mange bedlington, men de jeg har sett er alt for store for hijakt. Visste ikke at de opprinnelig var hihunder - derfor spørsmålet om de hadde vært mindre tidligere. I så fall er de jo i godt selskap blant mange tidligere hihunder ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel ikke bedlington en spesialisert hi-hund, men en rottehund for bonden og løpshund for fattige folk liksom, den var en billig allroundhund for fattige bønder, ut fra hva jeg kan huske fra historikken.

Høres mer logisk ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare er helt megadust nå, men innimellom synes en del av meg at dette med ikke godkjent ditt og datt er litt tullete. Altså, jeg skjønner det når det gjelder alvorlige feil som kan føre til en dårligere livskvalitet til dyret som eventuelt har feilen. Og at slikt ikke bør avles på. Men er det virkelig bra å BARE avle etter farge og alt det der? Er ikke noen avvik en måte for "naturen" å komme seg ut av et mønster som ikke er helt bra på. Eventuelt utvikle seg til det bedre? Eller er alle avvik og feil basert på ting man ikke vil ha i raser fordi det ikke er bra for dem. Fargekombinasjoner (bortsett fra mye hvitt, albino og slikt) skader jo ikke rasen i seg selv.

Men med en slik godkjenning/rasestandard så hindrer man jo raser i å utvikle seg (sett bort i fra den dårlige utviklingen man får med enkelte raser når man premierer hunder med ekstreme trekk osv - her skjønner folk hva jeg mener) - som de har gjort, helt til vi mennesker bryter inn og styrer showet med å velge ut ditten og datten, for å få en hund slik den SKAL være ifølge OSS selv. Skal ikke raser få utvikle seg, eller skal vi alltid holde tilbake når det gjelder egenskaper og utseende fordi vi ikke SYNES noe skal se sånn og sånn ut?

Noen som skjønner hvor jeg vil hen?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare er helt megadust nå, men innimellom synes en del av meg at dette med ikke godkjent ditt og datt er litt tullete. Altså, jeg skjønner det når det gjelder alvorlige feil som kan føre til en dårligere livskvalitet til dyret som eventuelt har feilen. Og at slikt ikke bør avles på. Men er det virkelig bra å BARE avle etter farge og alt det der? Er ikke noen avvik en måte for "naturen" å komme seg ut av et mønster som ikke er helt bra på. Eventuelt utvikle seg til det bedre? Eller er alle avvik og feil basert på ting man ikke vil ha i raser fordi det ikke er bra for dem. Fargekombinasjoner (bortsett fra mye hvitt, albino og slikt) skader jo ikke rasen i seg selv.

Men med en slik godkjenning/rasestandard så hindrer man jo raser i å utvikle seg (sett bort i fra den dårlige utviklingen man får med enkelte raser når man premierer hunder med ekstreme trekk osv - her skjønner folk hva jeg mener) - som de har gjort, helt til vi mennesker bryter inn og styrer showet med å velge ut ditten og datten, for å få en hund slik den SKAL være ifølge OSS selv. Skal ikke raser få utvikle seg, eller skal vi alltid holde tilbake når det gjelder egenskaper og utseende fordi vi ikke SYNES noe skal se sånn og sånn ut?

Noen som skjønner hvor jeg vil hen?

Ofte samsvarer utseendet med egenskaper og da. Det er ofte en grunn til at raser med et spesielt bruksområde har en farge. For mange er det med på å definere rasen. Jeg syns man skal bevare de egenskapene som rasen har, og som i dag ikke gir noe problemer for samfunnet.

På min rase er det veldig mange "pirk" på rasestandarden som har formål i forbindelse med bruksområdet, alt fra pigmentering til ørestørrelse, til halen. Dette syns jeg er veldig viktig å bevare for å beholde den funksjonelle og flotte polarhunden vi har i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte samsvarer utseendet med egenskaper og da. Det er ofte en grunn til at raser med et spesielt bruksområde har en farge. For mange er det med på å definere rasen. Jeg syns man skal bevare de egenskapene som rasen har, og som i dag ikke gir noe problemer for samfunnet.

På min rase er det veldig mange "pirk" på rasestandarden som har formål i forbindelse med bruksområdet, alt fra pigmentering til ørestørrelse, til halen. Dette syns jeg er veldig viktig å bevare for å beholde den funksjonelle og flotte polarhunden vi har i dag :)

Jo såklart, for mange raser er det jo slik. Det er derfor den andre delen av meg er uenig med meg selv. Men så tenker jeg jo at noen avvik forekommer av en grunn. Litt slik som revene som ble eksperimentert med (som skiftete pelsfarge fordi de ble tammere osv). Men nå er det jo sånn at mange av rasene brukes mindre og mindre til det de er opprinnelig ment for. Det er jo ofte derfor man ender opp med en bruksvariant og en showvariant. Folk driver ikke lenger med de samme sportene, som man før gjorde i stor grad. Og såklart har jo utseende ofte noe med bruksområdet å gjøre, men ofte er det jo ubetydelige avvik som fremkommer. Slik som pelsfarge og lengde, og det er jo det denne tråden handler mest om. Man bør jo såklart ha en kroppsfasong og attributter som hjelper på bruksområdet.

Ta pelsfarge da. Dette har jo så og si null påvirkning på polare raser (bortsett fra kanskje kroppstemperaturregulering) Det er jo bare vi mennesker som VIL at de skal se sånn og sånn ut. Det er vi som setter slike strenge regler på utseende når det kommer til farge.

Er det ideelt å holde tilbake utvikling, istedet for å la raser utvikle seg, sammen med resten av samfunnet? Og da snakker jeg ikke om feil som skaper hindring for en rase, men avvik som egentlig ikke har så stor betydning.

Jeg bare synes det er interessant å tenke på, så derfor spør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Ja, grevlingen har vekta fordelt på underlig vis. Du skulle se hvor små sprekker de kan gli igjennom ;-) Nåløyet i et kunsthi er et godt mål på hva en hihund uten problemer må kunne smette gjennom (13x17 cm) Jeg har ikke sett mange bedlington, men de jeg har sett er alt for store for hijakt. Visste ikke at de opprinnelig var hihunder - derfor spørsmålet om de hadde vært mindre tidligere. I så fall er de jo i godt selskap blant mange tidligere hihunder ;-)

Nei, de har ikke vært mindre tidligere. Det fantes noen kortbente individer, men de ble luket ut.

Og de klarer fint å krype :)

Som @Siri sier hadde de flere funksjoner, å krype ned i reve og grevlinghi var bare en av de.

Piper - den første bedlingtonen ( de ble kalt rothbury terriers først ) jaktet grevling fra han var 8 mnd til han døde 15 år gammel. Han er malen for bedlington standaren.

Her kan du lese mer : http://www.norskterrierklub.no/nb-NO/bedlington_rasen.aspx

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Selvsagt kan også farge ha påvirkning. Feks cream, dårlig pelskvalitet (tynn/tykk-lang) noe å si ved jobb i hjemlandet. Cream og for tynn pels gjør feks at hunder blir solbrent pga dårlig pigmentering, for tykk/lang gjør den for varm til å jobbe. Og den feile lange pelsen på AK er for myk så den er da fantastisk i den rette type snø (masse klumper).Tynnpelset kutter gjerne opp huden i røft terreng.

Så Selvsagt kan pels farge og type ha påvirkning på arbeidkvaliteten til hunden og dermed også standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At b&t Staff ikke er lov er ikke pga noe vettug noe :P De som skrev standarden likte ikke fargen, eller var redd for (som så mange er av en eller annen grunn?) at den skulle ta over helt. Hvorfor leverfarget ikke er lov vet jeg ikke, tror ikke det har noe med helse å gjøre, men sikkert fordi det da er blanding med Pitbull eller Amstaff?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At b&t Staff ikke er lov er ikke pga noe vettug noe :P De som skrev standarden likte ikke fargen, eller var redd for (som så mange er av en eller annen grunn?) at den skulle ta over helt. Hvorfor leverfarget ikke er lov vet jeg ikke, tror ikke det har noe med helse å gjøre, men sikkert fordi det da er blanding med Pitbull eller Amstaff?

Det er litt det samme med briarden og de fawnfargede. Man foretrekker de røde, mørke fargene, men de skal ikke bli FOR mørke, ikke skal de ha sadel for det tyder på at de kan være tofarget og DET er diskvalifiserende, ikke skal de være for avbleket i fargen heller, for det er jo ikke "riktig"... Men EGENTLIG burde det spille liten rolle hvilken fargenyanse de har, mener jeg. MEN - jeg er jo også så shallow at om jeg skulle hatt en fawn, så ville jeg også foretrukket at den hadde den jevne, pene, mørke fawnfargen, framfor en blass, gråblek farge liksom. Jåleri, selvsagt, men... :aww:. Det er derfor jeg foretrekker sorte hunder - det er så mye enklere. En avbleket sort blir jo bare grå, og det er jo fullt ut tillatt liksom :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo såklart, for mange raser er det jo slik. Det er derfor den andre delen av meg er uenig med meg selv. Men så tenker jeg jo at noen avvik forekommer av en grunn. Litt slik som revene som ble eksperimentert med (som skiftete pelsfarge fordi de ble tammere osv). Men nå er det jo sånn at mange av rasene brukes mindre og mindre til det de er opprinnelig ment for. Det er jo ofte derfor man ender opp med en bruksvariant og en showvariant. Folk driver ikke lenger med de samme sportene, som man før gjorde i stor grad. Og såklart har jo utseende ofte noe med bruksområdet å gjøre, men ofte er det jo ubetydelige avvik som fremkommer. Slik som pelsfarge og lengde, og det er jo det denne tråden handler mest om. Man bør jo såklart ha en kroppsfasong og attributter som hjelper på bruksområdet.

Ta pelsfarge da. Dette har jo så og si null påvirkning på polare raser (bortsett fra kanskje kroppstemperaturregulering) Det er jo bare vi mennesker som VIL at de skal se sånn og sånn ut. Det er vi som setter slike strenge regler på utseende når det kommer til farge.

Er det ideelt å holde tilbake utvikling, istedet for å la raser utvikle seg, sammen med resten av samfunnet? Og da snakker jeg ikke om feil som skaper hindring for en rase, men avvik som egentlig ikke har så stor betydning.

Jeg bare synes det er interessant å tenke på, så derfor spør jeg.

Jeg er enig med deg på at totalt unødvendige fagforbund ikke er noe særlig, og de fina det mange av.

På polare raser er det da få fargerestrikajoner? Både grønlandshund og siberian husky kan komme i veldig mange farger. På grlh er det aller meste godkjent (om ikke alt?). Samojeder har de strengeste restriksjonene, men de kommer vel heller ikke i så mye annet enn hvit/gul. Malamuten har mest karakteristiske tegninger og farger. Der er det strengere i forhold til mengde hvitt og pelsstruktur. Når det kommer til pelslengde og struktur er dette enormt viktig i forbindelse med bruksområdet. Det er også teorier om at de mer langhåra variantene ofte bærer med seg noe sykdom (tror dette ikke er dokumentert på noen måte, men kommer av erfaring gjennom mange år med avl). De langhårede fungerer heller ikke optimalt under bruk. Øyenfarge hos malamuten er streng på at de skal være brune. Grunnen er at rasen ikke kan få blå med mindre det er innblandet husky.

Farger skal bli, og blir stort sett, sett på i andre rekke hos min rase. Er den god konstruert kan den fremdeles ha feil i tegningene og bli godt premiert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan også farge ha påvirkning. Feks cream, dårlig pelskvalitet (tynn/tykk-lang) noe å si ved jobb i hjemlandet. Cream og for tynn pels gjør feks at hunder blir solbrent pga dårlig pigmentering, for tykk/lang gjør den for varm til å jobbe. Og den feile lange pelsen på AK er for myk så den er da fantastisk i den rette type snø (masse klumper).Tynnpelset kutter gjerne opp huden i røft terreng.

Så Selvsagt kan pels farge og type ha påvirkning på arbeidkvaliteten til hunden og dermed også standard.

Ja men dette er jo noe som igjen går ut over helsa til bikkja, eller stå i veien for bruksområdet. Og det sa jeg jo at man såklart ikke bør overse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, langhårs-dalmatiner var nydelig! :wub:

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, langhårs-dalmatiner var nydelig!  :wub:

 

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vel, det er jo de som får flotte resultater på utstilling som dominerer avlen i mange av rasene, om ikke de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, synes hun hadde et kjempefint utrykk selv om det er for mye hvitt :) Hva heter hun?

Det er vel et søskenbarn av din om jeg ikke husker slektskapet feil, Agrosofens röda og vita rosen (moren hennes og moren til din er vel halvsøsken.

Finnes forøvrig trefargete tollere, tollere med brun maske, med sort i pelsen og som er buff. Disse avles som regel ikke på, med unntak av hunder som har/har hatt sort i pelsen. Bestefaren til Bris hadde sort i pelsen som valp, men vokste det av seg. Det er dog ganske så arvelig, så han har flere valper etter seg som har sort i pelsen. Tollere som er overtegnet med hvitt er helt uproblematisk å avle på. På side 12 i dette kompendiet er det bilder av ulike feilfargete tollerer. Tofarget nese er også en diskvalifiserende feil fra rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

i så fall ville ikke min akitafjert vært i live i dag. Mora han har aldri blitt stilt fordi hun har litt rar pelskvalitet som ødelegger for en lekker hund, men kida hennes blir kjempeflotte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et søskenbarn av din om jeg ikke husker slektskapet feil, Agrosofens röda og vita rosen (moren hennes og moren til din er vel halvsøsken.

Jepp, jeg oppdaga det etterhvert. De har felles bestemor. Ikke rart jeg synes hun var fin ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

Fordi tegninger og farger er med på å skape uttrykk og helhetsinntrykk? Fordi det er en del av estetikken? Fordi tegninger og farge også er en del av historien? Det er for eksempel skrevet flere sider om HVORFOR berneren skal ha sine tegninger, for over hundre år siden.

Det er ikke automatisk slik at fokus på tegninger gjør at en ignorerer alt annet på enhver rase - ja, noen fargeavler, for eksempel i border collie (som ikke er en utstillingrase en gang, det bare eksisterer hang ups på at noen farger er penere/kulere andre).

Det er ikke slik at så lenge tegningene er korrekt, så driter vi i anatomien. Det går faktisk an å ha flere baller i lufta, og ønske seg ulike trekk ved en hund.

Det er også snakk om graderinger og prioriteringer - eldstetispa mi har en overtegning, og har fått sine cert og titler lell, fordi helheten kompenserer for det. Men hun har også fått trekk for det av dommere som ikke ville se bort fra det. Helt fair. Mora hennes var enda mer overtegnet, og ble internasjonal champion. Noen gremmet seg over at det var mulig, andre synes det var flott at helheten veide tyngst.

Det er også mange andre bernere som ikke har tegninger innenfor idealet, som likevel hevder seg fordi konstruksjon, anatomi og type for øvrig er så god at dommer velger å se bort fra det. Likeledes er det mange bernere som brukes i avl uten å være innenfor fargeidealet, fordi de for øvrig har noe å bidra med.

Mulig vi er heldige i min raseklubb som har relativt strenge avlsregler, men hos oss får ikke en hannhund mer enn 30 valper, så stoppes denne for avkomstgranskning - så da unngår en matadoravl på storvinnere, tegninger eller ikke tegninger.

Det er ikke så sort-hvitt at fargefokus fjerner alt annet fokus.

Men farger og tegninger er med på å gjøre rasepreget, det er både førsteinntrykket og finishen. Hva er en gordon setter uten tantegninger? Hva er en dalmatiner uten prikker? Hva er en berner uten bliss og snutebånd? Hva er en pyreneerhund uten sort pigment? Hva er en tervueren uten maske og charbonnage?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har et problem med genpool i en rase, evt et problem med at gode hunder blir oversett pga fargefeil, så mener jeg på generelt grunnlag at perspektivet er feil.

Hvorvidt noe av dette er et privat med Bernerne vet jeg ikke, det var bare et eksempel.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...