Gå til innhold
Hundesonen.no

Barnefamilie holdt som gissel av sint katt


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg tror det er mye av det samme som går igjen i slike episoder, om det er hund eller katt...

Understimulerte dyr som ble anskaffet fordi de tror det er en gjenstand som ungene kan dra og slå på så mye de vil.... Snakker helt generelt nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mye av det samme som går igjen i slike episoder, om det er hund eller katt...

Understimulerte dyr som ble anskaffet fordi de tror det er en gjenstand som ungene kan dra og slå på så mye de vil.... Snakker helt generelt nå

Igjen : ungen er 7 mnd. Katten veier 10 kg og er derfor sannsynligvis en god del eldre enn ungen som sannsynligvis neppe har "oppdaget" katten før nå en gang. 7 mnd gamle babyer er babyer..

Jeg blir veldig overrasket hvis denne ungen har rukket å mishandle katten noe særlig tidligere. Med mindre katta er lam ( noe den åpenbart ikke er ) eller eierne har holdt den jevnlig fast slik at ungen kan slå og dra så mye den orker.

Det er ikke alltid barnas skyld. Det er faktisk ikke alltid eierne sin skyld.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nei det er ikke normalt :) Jeg hadde ikke turt å ha en 10 kg katt som klikket. Jeg hadde ikke turt å ha en 5 kg katt en gang.

Heller en 50 kg hund :|

Jeg husker den gangen jeg var så uendelig dum at jeg nusset Lotte på snuta når hun lå og koste på fanget mitt... hadde hun vært større hadde jeg havnet på legevakta, men heldigvis slapp jeg unna med å bare se ut som et fjols en periode. Kattekreket satt bokstavelig talt fast i ansiktet mitt :|

Det rare er at det er den katta jeg savner mest :lol:

Det er jo dem som er litt "spesielle" vi gjerne husker mest er min erfaring :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg tre mulige scenarier, sånn for å spekulere videre:

1. Katten er i utgangspunktet svært ustabil og "skrudd". Den har elendige nerver, er født med dårlig gemytt og burde helst vært avlivet for egen del.

2. Katten er syk/har store smerter, noe som fører til en slik overreaksjon.

3. Katten har blitt plaget før, enten av deres barn, andres barn eller de voksne eierne selv. (Plaging trenger ikke bety bevisst dyremishandling, bare at man har eiere som ikke har kunnskap nok - eller bryr seg nok - om kattens kroppspråk og grenser). Dette var dermed siste dråpen før katten eksploderte.

Evt. en kombinasjon av to eller tre av disse faktorene. Hvilken av de vi lander på avhenger jo mye av våre tidligere erfaringer. Min erfaring har gjort meg mer mistroisk ovenfor menneskers behandling av dyr enn av dyrenes mentale stabilitet, så jeg mistenker nr. 3 mest (kanskje i kombinasjon av 1 og/eller 2 i varierende grad).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en katt mellom 8 og 9 kg (maine coon), og jeg er sjeleglad for at han er en rolig og bedagelig type. Han har faktisk skremt vettet av flere av mine venner når han plutselig får en raptus og spinner rundt i stua som en stukken gris :P

Jeg kjenner også noen som har opplevd noe lignende som dem i artikkelen, de måtte dog ikke ringe politiet for assistanse. Dette var en katt eieren hadde funnet på en skogstur når den var veldig ung, og tok den til seg. Ble boende hos denne personen i mange år, og har alltid vært noe lunefull. Jeg må med hånden på hjertet si at denne katta skremte livet av meg, han var vel mellom 6-8 kg og hadde et blikk som kunne skremme fanden på flatmark. Han var dog veldig snill med eieren til han en dag plutselig endret atferd (skade etter påkjørsel), og ble helt rabiat. Eieren fikk hjelp av sønnen til å fange katta da de ville ha den med til dyrlege for å sjekke hva som var galt. Jeg tuller ikke når jeg sier at katta rev tapeten av veggene, ødela ei seng og lagte et forferdelig kaos under jakten. Han freste og var helt vill, det var så ilke at dyrlegen måtte sette ei beroligende sprøyte gjennom buret katta lå i. På vei til dyrlegen skremte han også vannet av flere nysgjerrige hunder som luktet på buret når de passerte.

Så jeg kan absolutt forstå redselen, ei vill katte er dritskummel :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi overtok en katt en gang som skulle avlives pga "allergi" i familien, og jeg skriver allergi i gåseøyne, for jeg tror det de første eierene var mest allergisk mot, var oppførselen til katta, ikke pelsen *ler* Åh, hun var egentlig ei ålreit katte hun, når hun ville, men hvis hun ikke ville, så var hun veldig tydelig på det, for å si det sånn. Heldigvis så slo hun fremfor å klore eller bite, og hun veide ikke mer enn 3-4 kg.. Det forhindret henne ikke i å prøve å grisebanke en terrier og å jage en terv opp i sofaen da, hun visste hun var sjefen hun ;)

Katter er et hakk eller tre mer lunefulle enn hunder flest er, og i motsetning til hunder, som man kan kontrollere hvis man bare får et tak i de så de ikke får bitt deg, så kan en katt vri kroppen sin i uante vinkler, og den har fire bein med klør på den gjerne bruker hvis den syns situasjonen krever det - og hvor mye som skal til før en katt syns den trenger å bruke tenner og klør, er ikke alltid like åpenbart for den som er i nærheten av de tennene og klørne. Så jeg sier som en tidligere sa, jeg håndterer heller 60 kg sint hund enn 10 kg sint katt.

Og siden jeg er et naivt menneske som tror det beste om alle, så går jeg ikke automatisk ut fra at katten er mishandlet bare fordi den blir rabiat. En tur til veterinæren er nok lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv opplevd rabiat katte som vanligvis var verdens snilleste. Ikke så rart hun ble rabiat når ene foten hennes var dobbelt så stor, hoven og hadde bittsår. Vi hadde ikke sjangs å undersøke henne uten å være 3 stk og med bruk av tepper for å unngå å bli bitt. Hun hadde vondt hun rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også erfart rabiat katt. Min pus som til vanlig er den mest kosete katten jeg har vært borti fikk blind panikk da en hund kom bort til ham uforvarende da han var i sele og ikke kom seg unna - og endte med å angripe meg. Jeg havnet på legevakten med skamfert tommel og neglen på tommelen falt faktisk av etterhvert pga skadene. Har fortsatt noen arr på tommelen. Katter kan gjøre mye skade når de blir ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige katt sendte en mann på sykehus han :D Noen hyttenaboer som hadde fest ute, de hadde to svære bikkjer også der, pluss at de var nok rimelig beruset. Katta mi var nysgjerrig på lydene og hadde tatt seg en tur dit når en av kara bestemte seg for å kose med han og tok ham opp. Han ble livredd og sint og klønte opp hele armen han fyren holdt han med. Måtte på legevakta og mente katta var gærn. Ikke tvangskose fremmede katter da når det er hunder tilstede og masse fulle folk er min mening om den saken. Men han var en hissig katt og hadde sterke meninger, han kunne sikkert skremt en småbarnsfamilie med lite dyreerfaring :P

Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en 9,5kg katt. Kanskje litt større enn om man tenker at det "bare" er 10kg katt "hvor stort kan det være, liksom".. Hadde ikke likt å hatt den etter meg :lol: .

Vi hadde svæææær katt når jeg var liten. Når jeg var 1,5 - 2år var vi ca like store. Skal sies jeg var liten av meg også. Folk lurer på om jeg ble født med delvis åpen gane pga et arr han gav meg, og da slang han bare ut en pote fordi jeg ble for intens. Vil ikke engang se for meg skadene han kunne gitt hadde han blitt helt rabiat!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 kg med katteskinn eller 10 kg med hundepels.. De er jo pitte små jo

10 kg katt er ikke "pitte små", det er ganske diger katt.. Med klør og tenner som kan brukes så sant du ikke får akkurat det taket i nakken på de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vil nok gjøre vondt før man har fått tak i skinnet, men de dreper deg ikke

Ah, jeg visste ikke at grensa for å være redd noe eller at noe var farlig gikk på "kan drepe deg" eller "kan ikke drepe deg".

Jeg har blitt bitt av katt da. Det var vondere enn å bli bitt av en malle eller en rottis, og kattebittet er det eneste bittet som har resultert i antibiotikakur og stivkrampesprøyte. Den veide ikke mer enn 4 kg heller, den. Kattebitt og katteklor blir nesten alltid betente de, selv om de ikke nødvendigvis dreper deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyrebitt kan resultere i antibiotika og stivkrampesprøyte. Det gjelder også om du punkterer huden på en rusten gjenstand, eller får mye jord i et ferskt sår.

Om man er så redd en katt at hele familien gjemmer seg på et rom, så vil jeg tro de gikk over i urasjonell panikk fordi de ikke tenkte klart, og krisemaksimerte hva den katten kunne utføre av skade.

Et menneske på 70 kg skulle ikke ha et problem å overvinne en katt, teknisk sett

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dyrebitt kan resultere i antibiotika og stivkrampesprøyte. Det gjelder også om du punkterer huden på en rusten gjenstand, eller får mye jord i et ferskt sår.

Det er mye større sjanse for at et kattebitt blir infisert enn f.eks et hundebitt.

--

10 kilo katt høres jo så lite ut, hvordan kan det være noe problem liksom? Men seriøst, tenk på hvor atletiske de er, hvor kjappe og ikke minst myke. Pluss at de har kniver på fingre og tær, og noen sinnsykt skarpe tenner.

Om det kommer en i fullt angrep, så tipper jeg det er som å sloss med en hvirvelvind. At den sitter fast i neste kroppsdel det sekundet du har fått den løs fra det første.

Det meste et lett som en plett i teorien, men når man står midt oppe i det så kan det være ekstremt overveldende og vanskelig. Helt uten at det betyr at man er en idiot som ikke klarer å ta vare på dyr av den grunn.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingen problemer med å håndtere min store belger mot hans vilje. Uoppdragen som han var måtte jeg tjore han fast og låse han fast i mellom beina mine de første gangene han skulle børstes. Han glefset, snerret og vred på seg men jeg ble hverken svett eller nervøs. Full kontroll.

Når jeg skulle stelle et sår på den tidligere nevnte katta derimot...

Jeg fikk til slutt tullet henne såpass godt inni et håndkle at jeg fikk gjennomført det , men da blødde jeg flere steder og måtte dusje etterpå.

Selvfølgelig er det forskjell på hund og katt. STOR forskjell. Bikkjer er trege , stive og klønete i forhold til en katt. Bikkjer har bare våpen i en ende, katter har våpen i 4 hjørner + den ene enden. Katter er dyreverdens toppatleter og de kan snu seg 360 grader i lufta på et blunk.

Man kan ikke sammenligne hund og katt... prøv å tenke på å møte ei katte på samme størrelse som et schæfer og prøv å se for deg noe sånt som kjæledyr.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 10 kg sint katt hadde jeg ikke konfrontert... Min Main Coon/ Norsk Skogskatt veide 7-8kg da han var 9mnd, og snill som bare det, men ville ikke likt å se han sint... Grøss

Mormor og de fikk en kattunge som en gammel mann som bodde i ei hytte i skogen, hadde funnet på tur i skogen.

Den ble kjempe stor, og veide nesten 15kg. Hadde litt dusker på ørene også.

Så var en mann fra Oslo som skulle komme å se på den da den var veldig unormalt stor, og funnet langt til skogs.

Men de kom aldri så langt da katten skadet hode sitt, og begynte angripe folk og dyr.

Den katten hadde vært snill som bare det, men hodeskaden gjorde den gal til tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For å starte med det siste. Nei, de bør ikke ligge i samme bilbur. Uansett hvor godt de går overens så er det en fare for at de kan skade hverandre dersom det skjer en ulykke. Eller bare en bråstopp for den del, der den ene blir dyttet inn i veggen av den andre, tråkket på etc. Da har du i tillegg til en potensiell ulykke kanskje to redde hunder som sloss innestengt i et lite bur. Det med kjønn er litt smakssak. Selv tror jeg aldri jeg kunne tenkt meg å ha en av hvert kjønn, med tanke på faren for tyvparing. Uansett hvor nøye man er så kan uhell skje, og hunder kan være kreative. For ikke å snakke om potensialet for høyt stress i lengre perioder for hannhunden som bor med løpetid, om man ikke har mulighet for å sette bort en av hundene noen dager i den verste ståtiden. Våre hunder var adskilte fram til begge var voksne nok til å ikke finne på noe tull. Da hadde vi et åpent bur eller en kompostgrind i en døråpning, og en hund på hver side, så de kunne se hverandre, men ikke styre hverandre opp. Så fort begge var voksne og rolige hjemme alene var de bare løse sammen på stua. Nå skal det sies at det var vesentlig størrelsesforskjell der (ridgeback og gårdshund), men jeg tror jeg uansett ville gjort det, så det ikke oppstår noe konflikt uten at noen er der.  
    • Åh godt den er fjernet og hun er symptomfri❤️💜Får håpe du får ha hun med deg lengere enn forventer og hun har virkelig hatt et fantastiskt,aktivt liv🥰
    • Vi lurer på å skaffe hund nr to. Hvordan gjør dere som har to hunder det når de er alene hjemme? Må jeg holde de adskilt, eller kan de være i samme rom?  Bør vi velge samme eller motsatt kjønn?  Kan to hunder ligge i samme bilbur? 
    • Hva skjer neste gang den angriper noen? Og hvordan kan du være sikker på at den ikke har gjort det før? Det virker fint at eier tar ansvar. Kommer de også til å sørge for å ha hunden i bånd på gårdsplassen framover? Med mindre du er rimelig sikker på det så ville jeg anmeldt. Det skjer ingenting første/eneste gang eier har et slikt uhell. Men dersom det skjer igjen, og flere anmelder, så blir det en annen sak. Da vet politiet at dette har skjedd flere ganger, og har et grunnlag for å gjøre noe med saken.
    • Min hund gikk i bånd og ble angrepet av en Staff som var løs. Hunden kom løpende ut fra en gårdsplass og gikk rett i strupen på min hund som var i bånd. Endte med et dypt sår i underkjeven og et over øyet. Heldigvis gikk det bra, tross alt. Dilemmaet er om jeg skal anmelde dette eller ikke? Det som taler for er at det er uansvarlig hundehold. Det som taler mot er at dette er nesten min nabo og jeg syns det er litt ekkelt. Hundeeiren har beklaget så mye og har betalt veterinærutgifter. Eieren bedyrer også at dette aldri har skjedd før. M Innspill noen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...