Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Erfaringer med rasen :)?
er veldig nysgjerrig på denne rasen. jeg regner med at man finner igjen en del av adferden som man finner hos norsk elghund (?) mye lyd, ikke egnet til å ha frtt, osv.
lurer på om disse er noe særlig trenbare/lærevillige eller om de er mer som urhundene, altså kanskje mer stae.

Skrevet

Lite hjelp i dette. Men en i nabolaget har karelsk bjørnehund. Virker veldig trivlig, går alltid løst forbi folk, unger og hunder. Om det er typisk vet jeg ikke.

Skrevet

Det er en rovdyrjeger, de kan være rimelelig tøffe hvertfall. Men de få jeg har møtt har vært trivelige. Krever mye mlsjon å bør få jakte :)

Skrevet

Jeg har kjennskap til rasen, og det er mye hund.

Den er ikke avlet for eller er spesielt glad i andre hunder. Det er jakt som står i hodet på den. Grei som familiehund, hvis den får nok og riktig stimulanse. Dette er en tøff jakthund. Som burde og trives best som jakthund.

Skrevet

Den jeg kjente var vel mer avviket enn normalen for Karelsk Bjørnehund tror jeg. Den var verdens snilleste og søteste. Var naboen min, som også var rektoren min på den tiden, som hadde den, og den var med på skolen og lå ofte ute i skolegården hvor vi fikk kose og dulle så mye vi ville :) Men inntrykket av det jeg har lest og sett eller er at det er MYE hund, en sær hund som er avlet for rovviltjakt og ikke for å være en fin familiehund.

Skrevet

Den jeg kjente var vel mer avviket enn normalen for Karelsk Bjørnehund tror jeg. Den var verdens snilleste og søteste. Var naboen min, som også var rektoren min på den tiden, som hadde den, og den var med på skolen og lå ofte ute i skolegården hvor vi fikk kose og dulle så mye vi ville :) Men inntrykket av det jeg har lest og sett eller er at det er MYE hund, en sær hund som er avlet for rovviltjakt og ikke for å være en fin familiehund.

Hadde ei veninna som hadde en sånn. Den ble omplassert da hun fikk barn og bodde med daværende kjæreste hvor det ikke var tillatt med hund, og moren lå med uhelbredelig kreft (hunden bodde hjemme med moren).

Har litt samme oppfatning som deg, at det var verdens søsteste og snilleste hund. Men den hadde myyye lyd, og traff den kun i bånd ute, så vet ikke hvordan den var løs (men skal jo være mye jakt i de) :)

Dette var da ute på landet, men jeg vet ikke så mye rundt hundeholdet hennes.

Den kom inn om kvelden og bodde med katt/katter(om jeg ikke husker helt feil) og det gikk fint.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Stakkars bjørner :(

Stakkars? De bruker vel skudd og bikkjer for å skremme de slik at de holder seg unna sivilisasjonen?

Edit: Det er jo bedre at de skremmer de sånn og at de da holder seg unna folk istedet for at de må skytes fordi de er for nærgående :)

  • Like 4
Guest Yellow
Skrevet

Vet bare om ett individ, og den hunden kunne man ikke slippe til andre hunder fremmede hunder på tur for å si det slik. Om de normalt sett er hundeagressive vet jeg ikke, men.

Av de programmene jeg har sett med rasen, tror jeg derimot ikke det er en hund som anses for å være enkel, og at man nok ikke bør kjøpe seg en slik hund om man kun ser etter en familiehund til selskap og gåturer. :) Men til rett bruk er det sikkert en spennende rase.

Skrevet

takk for svar!

vurderer ikke denne rasen til meg, men lurte på om noen hadde en slik/ hadde first hand experience. syntes de er flotte, men jeg har ikke sett de i irl engang. er ikke så vanlige.

Skrevet

I norge er ikke denne rasen så utbredt,den regnes vel som å være en skikkelig jakthund som man ikke før skaffe med mindre man skal jage.
I Danmark derimot, har jeg truffet rasen flere ganger og den virker til å være en populær aktiv familiehund.

Så samme rase, men totalt forskjellig forventninger ut i fra hvilke land man er i...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...