Gå til innhold
Hundesonen.no

Stemmeknirking er utbredt!


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg syns det høres så bitchy og bimbo ut når de snakker med det toneleiet. Litt nedlatende hehe. Får ikke akkurat noen positiv vibe.

Og hun nordlenningen har et litt sånnt toneleie hund også, men hun snakker jo ganske sakte, så det kan være derfor. Jeg har ikke hørt så mange snakke på den måten, men sikkert fordi jeg ikke henger i samme miljø som den typen der! :P

:P

Jeg har faktisk gått på skole der hun kommer fra, og der er det ganske vanlig å snakke sånn. I hvert fall i noen miljøer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur ikke jeg prater med knirking sånn hele tiden med mindre jeg har tatt meg noen glass gin/tonic. @Kiyomi la du merke til om jeg knirker når jeg prater?

Veit ikke jeg vel? Har aldri tenkt over dette før. :P

Edit; Jo ass, når jeg hørte på hun nordlendingen så lurer jeg på om jeg har hørt deg knirke en del mens jeg var på besøk. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig tviler jeg på at "folk flest" gjør dette for å herme etter andre, det er rett og slett forskjell på dialekt og talemåte, ingenting annet. Jeg har aldri opplevd å snakke med en person som knirker på en irriterende måte. Eneste jeg har lagt merke til som har "irriterende" knirking, er Britney Spears ;)

Snakker jeg bergens kan jeg få det veldig lett, men får det aldri når jeg jeg snakker oslo-dialekt (ja, jeg snakker to dialekter tenk, har gjort det siden jeg var barn). Dette har med dialekten å gjøre, ikke hvordan man vil høres ut. Jeg har mye lysere stemme når jeg snakker oslo-dialekt, fremfor bergens-dialekt. Det er ikke selvvalgt, det er på grunn av dialekten.

Snakker jeg amerikansk hender det at jeg får sånn "knirking".

Syns det sier mer om folks holdninger når det er helt greit å slenge dritt om hvordan andre prater. Folk er forskjellige, og selv om noen selvsagt gjør seg til og overdriver, så gjelder det langt fra de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lagt merke til dette hos de amerikanske damene, og nå finnes det til og med meninger og forskning på området! Haha!

http://www.nrk.no/kultur/stemmeknirk-er-utbredt-1.11554837

Jeg syns også knirking er ganske utbredt blant eldre, amerikanske professorer som høres veldig smarte ut :)

Helt ærlig tviler jeg på at "folk flest" gjør dette for å herme etter andre, det er rett og slett forskjell på dialekt og talemåte, ingenting annet. Jeg har aldri opplevd å snakke med en person som knirker på en irriterende måte. Eneste jeg har lagt merke til som har "irriterende" knirking, er Britney Spears ;)

Det blir underbevisst. Skarre-r har spredd seg i Europa mye av samme type påvirkning. Myten er jo at det startet som en talefeil blant kongelige, så begynte hoffet å herme :D
Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir underbevisst. Skarre-r har spredd seg i Europa mye av samme type påvirkning. Myten er jo at det startet som en talefeil blant kongelige, så begynte hoffet å herme :D

Selvfølgelig, språket er jo i endring hele tiden. Man blir påvirket av hverandre. Men det er stor forskjell på det, og på å "gjøre seg til", som det virker som mange tror dette handler om. :)

Den største forskjellen mener jeg likevel ligger i dialektene, og stemmeleiet man bruker. Jeg merker selv stor forskjell.

Morsomt :D Jeg har hørt at grunnen til at en del fra "vestkant-oslo" (Sossen Krogh f.eks) hadde skarre-r var fordi de hadde danske barnepiker eller mødre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker vanligere blant kvinner enn menn? Kanskje derfor jeg tenker at det også er mer tilgjort/plukket opp pga. livsstil, forbilder, miljø osv?

Syns også det er litt forskjell på "litt knirk" og "amerikansk reality-knirk" ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi nordlendinger kan helt fint slutte å knirke, vi, om dere søringer klarer å henge med i svingene når vi raser avgårde på brei dialekt her nordfra! :lol:

Prøv å snakk med svensker, de skjønner jo virkelig ikke bære av nordnorsk! Kanskje det bare blir knirk-knirk for dem, hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, nå kommer jeg til å legge merke til om jeg knirker når jeg snakker :( Og jeg som akkurat er ferdig med i irritere meg over at jeg noen ganger ler på innpust og ikke alltid klarer å uttale setninger som har mange R'er og tjukke L'er i seg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er der hvor knirking er en naturlig del av dialekten eller hvor stemmen bare er "rusten" (har en kollega som alltid har sånn stemme), "vocal fry" er et sosiolektisk grep brukt som et demarkasjonsprinsipp mellom de blaserte, tilsynelatende "uinteresserte" unge, og de som står utenfor denne udefinerbare gruppa og titter inn. Fordi de som startet trenden er medieeksponerte damer, sprer fenomenet seg raskt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er der hvor knirking er en naturlig del av dialekten eller hvor stemmen bare er "rusten" (har en kollega som alltid har sånn stemme), "vocal fry" er et sosiolektisk grep brukt som et demarkasjonsprinsipp mellom de blaserte, tilsynelatende "uinteresserte" unge, og de som står utenfor denne udefinerbare gruppa og titter inn. Fordi de som startet trenden er medieeksponerte damer, sprer fenomenet seg raskt.

Tippr de medieeksponerte damene har sittet timesvis på YouTube og sett innslag med Noam Chomsky, kongen av knirking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en blanding mellom å suttre og fått seg alt for mange i tryne og knekt nesen mange ganger.

De som har lignene på dialekt er uansett ikke helt som dette.. (Og ja jeg har oppdaget at det er utbredt blant mange yngre...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...