Gå til innhold
Hundesonen.no

Samme navn på flere hunder? Oppkalling?


Recommended Posts

Skrevet

Er det vanlig/uvanlig å bruke tidligere hundenavn på en ny hund? Altså om man har en Kari og en Knut også dør Kari dessverre og at de da kjøper en ny hund som får navnet Kari. Hvor vanlig er det med oppkallingnavn? Er det noen her som har gjort det? Hvilket navn da og hvor mange hunder opp gjennom årene heter dette navnet?

Skrevet

Er det vanlig/uvanlig å bruke tidligere hundenavn på en ny hund? Altså om man har en Kari og en Knut også dør Kari dessverre og at de da kjøper en ny hund som får navnet Kari. Hvor vanlig er det med oppkallingnavn? Er det noen her som har gjort det? Hvilket navn da og hvor mange hunder opp gjennom årene heter dette navnet?

Aldri gjort det selv, men noen jeg kjenner hadde først en hund som de kalte for Kel.

Når den døde fikk de KelTo. Nummer tre har de nå, og det er selvsagt Keltri. Antar at neste blir Kelfir?

Skrevet

Vet ikke hvor vanlig det er, men jeg kalte opp min første egne hund etter familiens første hund. Fordi det passa sånn og navnet ga meg gode assosiasjoner. Men gjør det nok ikke igjen..

Skrevet

Familien til min eks er nå på Binna nummer tre tror jeg, selvfølgelig en grå elghund. Føler alle elghundene heter enten Binna eller Bamse, så tror ikke det er helt uvanlig sånn litt utafor de mest sentrale strøk ;)

Skrevet

En nabo her har Bamse nr 2 etter fire Ruskaer. Ikke noe for meg, kunne nok funnet på å kalle opp en hund etter en annen, men ikke i det omfanget.

Skrevet

For meg ville det blitt helt feil å oppkalle fremtidige hunder etter hunder jeg tidligere har hatt. Navnet tilhører individet, så jeg kommer ikke til å kalle noen annen hund for Ask, Tarik eller Ziva.

Skrevet

Pappa vokste opp med engelsk setter, og alle het Raggen :P Var vel Raggen 1-4 oppgjennom årene :P Ser sjarmen i det, men hadde ikke gjort det selv.

Skrevet

Alle tre border colliene familien min har hatt het Kaisa :) Det har vel i stor grad å gjøre med at de eier og produserer et hundefor med samme navn og delvis dårlig fantasi :teehe:

Skrevet

Tenker på å kalle opp den neste hunden jeg får etter min første hund. Jeg synes det var et skikkelig koselig navn, og passer rasen ganske godt i mine øyne :P Men jeg får se, det kan jo være litt sårt også.

Skrevet

Har vel for så vidt gjort det på katt.

Da Cedrick ble påkjørt flytta det en ny Cedrik inn.

Men han ble vel bare hetende Cerrik til slutt.

Da jeg var lita hadde bestemor ei katt som jeg trodde hadde levd evig lenge i og med at den fortsatt var der når jeg ble voksen.

Men det viste seg å være Noske nr 3. :P

Tror nok ikke jeg kommer til å gjøre det på hund nei.

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Nå som det har gått 20 år siden jeg fikk den første og femten år siden han forlot meg så kanskje, men det må være en som passer navnet da

Skrevet

Vet om noen som er på sin 5. eller noe hund med samme navn, samme rase. Det synes jeg personlig bare blir helt feil, men er jo opp til hver enkelt. :)

Skrevet

Har en kjenning som hadde en hund med navn Tim. Så etterhvert når Tims tid tok slutt og de skaffet seg ny het den TimTo. Neste etter den igjen var ny rase og nytt kjønn og ble kalt Pia. Men "Timto" ble liksom et nytt navn igjen, og fikk en ny klang.

Så jeg syntes det blir noe annet enn å kalle alle for det samme. Blir liksom ikke så personlig til hunden, om du skjønner meg.. (Blir som å kalle alle fire sønnene dine for Per). Og det blir forsåvidt uaktuelt for min del, og som mange sier - ny hund, nytt navn! :)

Skrevet

Morfar hadde tre grå elghunder som het Ruff. Det gikk i Gamle-Ruff, Lille-Ruff (kom mens Gamle-Ruff enda var i livet, dog døde han i en alder av 7mnd) og Ruff.

Pappa har hatt to storpudler som begge het Chivas på stamtavla (You'll Always Love Me, I'm Chivas og *kennelnavn* Chivas). Men det gikk i Svarte F**n og Chivas :lol:

Men njei, jeg tror nok ikke jeg kommer til å kalle opp en av mine egne hunder etter andre i fremtiden :)

Skrevet

Bestefar sine flatter har alltid hatt navnet Tango. Alle oppkalt etter første flatten hans, Cambourne Tango. Bortsett fra den eneste som faktisk het Tango (Santango) på stamtavlen. Den het Balto den.

Så en drøss med ensfargede svarte bikkjer som het Tango alle mann...

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror det er ganske mange som har hund som kaller opp igjen ny hund med avdøde hunds navn. Selv kunne jeg aldri gjort det. Navnet til tidligere hunder bringer meg minner om tiden med de, og å kalle opp noen vil bare gi meg sammenligningsgrunnlag på alle punkter tror jeg..

Så alle individer fortjener sitt eget navn synes jeg :)

Skrevet

For meg er det helt uaktuelt, det har jeg alltid vært klar på. Det vil aldri bli en ny Ozu eller ny Vinnie for meg. Navnet hører til den hunden og ingen andre. Det samme med kattene. For meg blir det helt feil.

Men kjente en som hadde en berner han kalte Maren. Når hun døde fikk han seg en ny berner. Hadde tenkt å gi henne et nytt navn, men han sa alltid Maren av gammel vane - så da ble det Maren med hund nummer to også. For meg virker det veldig rart, men folk er jo forskjellige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...