Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Emmy er 8 måneder nå, og vil ikke ha hundemat. Hun har aldri vært særlig matglad, så det gikk ikke mange ukene før vi byttet fra tørrfor til V&H. Så gikk det bra lenge, før hun begynte å bli sær og nektet å spise valpeforet fra V&H. Da var hun 7 måneder, og vi tenkte at hun kanskje var lei og at vi jo sikkert kunne variere litt på smakene. Gikk til innkjøp av kylling, storfevom, hundemat nr. 33, lam og hundemat med laks. Hun satte pris på variasjonen, men har etterhvert kuttet ut å spise de som ikke er favoritten. Nå er det bare hundemat nr. 33 hun vil spise, og hun må overtales veldig for å gidde å spise i det hele tatt.

Når vi har menneskemat fremme er hun kjempegira, så det er tydelig at hun har lyst på mat. Hun har bare ikke lyst på sin mat. Vi har aldri gitt henne menneskemat og hun har aldri fått mat fra bordet, så det er ikke det at vi har skjemt henne bort heller.

Hun hadde sin første løpetid i jula, og mistet da totalt interessen for sin egen mat. Hun spiser godbiter når vi trener, og det virker som om hun har matlyst. Hun vil bare ikke ha hundemat.

Noen tips til hva vi kan prøve? Tørrfor er ikke interessant, og hun flasser og får tørr hud av mat med kornprodukter i. Finnes det noen gode alternativer til V&H som smaker litt annerledes?

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Skrevet

Jeg hadde satt ned maten, hadde det ikke vært noen interesse hadde jeg tatt den bort med en gang. Bare gitt en gang i døgnet. Jeg hadde en som nesten ikke spiste og var tynn. En uke med "naziregime" og han begynte å spise hver gang han fikk mat :) De dør ikke av å få bli sultet litt, så de lærer å faktisk spise når de får mat.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har brukt samme taktikk som @Kaja med stor suksess. Min yngste har perioder der mat ikke er stas, og om han ikke spiser da får han pent vente til neste måltid. Da går det som regel ned :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Rotta her hadde nesten full tørrfor nekt fra han var 7 mnd han var over 2 år :P I mellom har jeg fora en del V&H, det gikk ned på høykant. Men, det jeg skal frem til er at "naziregimet" ikke funka her, da spiste han bare ikke. Tok litt når han var sulten. Så jeg måtte bare innse at slaget var tapt, og begynte å våte foret og ha i leverpostei, middagsrester, saus osv. (Jeg kunne ikke vente så lenge av gangen (flere dager), da kastet han opp med jevne mellomrom). Nå har han vokst det av seg, og sluker både tørrfor og V&H. Så det trenger ikke være noen krise altså, det kommer seg sikkert.

Jeg ville definitivt ha prøvd det som @Kaja og @Annegru foreslår, men ikke få panikk hvis det ikke funker :P Det er ikke alle som er så intr i mat, og forhåpentligvis er det tenåringsfakter, og vil komme seg etter hvert :)

Skrevet

Hunden spiser når den blir sulten, nå er det antagelig noen hormoner ute og går som påvirker litt ekstra, det er ikke farlig og det vil garantert gå over. Har selv hatt en hobbyanorektiker som kunne gå en uke uten og spise (hun også gald i annen mat, godbiter etc), hun fikk ingen særbehandling (var aldri så tynn at det var fare for liv og helse) og i perioder spiste hun greit, andre dårlig. Vi holdt på rutinene og i voksen alder så har hun knapt hoppet over et eneste måltid. Hun kaster seg fortsatt ikke over maten, men hun spiser.

Det vi gjorde var og tilby mat to ganger for dagen og tok det vekk om hun ikke spiste, spiste opp alt. Vi sto ikke og "ba henne" om og spise (det tror jeg bare vil bidra til og skape mer stress rundt det), hun fikk maten i fred også fikk hun velge selv. I dårlige perioder kunne vi også droppe det ene måltidet, og bare tilby en gang (og da gjerne litt utpå dagen etter fysisk aktivitet når hun sannsynligvis er mest sulten), og i perioder hvor hun spiste så hendte det at jeg hoppet over et måltid bare fordi, for og skape litt ekstra følelser rundt sult og det og ville ha mat når den kommer. I tillegg begrenset vi så mye vi kunne tilgang til godbiter osv igjennom dagen. Om hunden er tynn kan du også fore på et energirikt for slik at den får i seg flere kalorier, selv om den ikke spiser større mengde mat.

Edit: Fysisk aktivitet kan også påvirke matlyst, vi var alltid mye ute, men bare en dag eller to med mindre krevende aktivitet enn vanlig så spiste hun ikke, mer aktivitet så kom matlysten. Og tilbyr dere mat to ganger så tilby frokost etter at dere har vært ute en tur og satt i gang systemet litt, bare slike småting kan ha mye og si, og det er ikke noe dere må fortsette med for alltid, stort sett så kommer matlyst med spising, magen utvider seg og de blir mer sultne. Samt at gode rutiner blir vaner etterhvert så når hun etterhvert har opplevd og være sulten og ha lyst på mat så vil det være sannsynlig at hun endrer litt innstilling rundt måltider :)

Skrevet

Er hun for tynn? Jeg har selv hatt to lite matglade hunder, som ikke nødvendigvis spiste mat hver dag. Men så lenge hunden ikke blir for tynn, så får den antageligvis i seg det den trenger. Anvisningen fra fôrprodusentene er bare veiledende, og ikke alle hunder trenger den matmengden som står på pakken. Hvis hun får godbiter i tillegg så trenger hun enda mindre mat.

Enig med de over her, ville fortsatt å prøve to ganger om dagen, maks 10 minutter, og så maten bort. Forutsetter da at hun er frisk og i fin form ellers, hvis ikke kan det være en idé å få sjekket hos dyrlege.

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Hvis jeg ble kommandert til å spise så hadde nok jeg også mistet matlysten :shocked:

Følg rådene om å gjøre minst mulig ut av at hun ikke vil ha mat. Gi en bitteliten porsjon, ta bort og kast etter 10 minutter hvis hun ikke har spist opp. Prøv igjen ca 12 timer senere (når det er naturlig med nytt måltid). Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter. Prøv igjen neste dag, osv. Først når spiser opp alt kan du prøve å øke porsjonen litt, og gradvis.

La henne gjerne jobbe litt for maten (sitt og vent/ligg/gå litt på plass) før du sier værsågod, men å kommandere henne til å spise er i beste fall bare tåpelig.

Det er sjelden noe problem å gi hunden menneskemat-rester, så fremt hunden tåler det. Det vil ikke gjøre hunden bortskjemt eller vanskelig i matveien. I perioder lever hunden vår mer eller mindre på bare rester .. det blir for dumt å la bra mat gå til spille bare pga et prinsipp om at hunden få hundemat (som mest sannsynlig er laget på slintrer og det som verre er...). :drool:

Skrevet

Ja, forresten, en ting jeg også har gjort som har funket er å gi hunden et halvt måltid bare til frokost. Altså halvparten så mye som han egentlig skulle hatt.

Skrevet

Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter.

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

  • Like 6
Skrevet

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

For all del :-) Jeg synes matskålen til hunden er ekkel og vil ikke ha den i kjøleskapet, men selvsagt trenger man ikke kaste maten hvis man tar vare på den i kjøleskap ;-)

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Skrevet

Du har fått mange gode tips, og metoden @Kaja nevner er god og effektiv. Som nevnt er det ganske sannsynlig at det er litt hormoner i forhold til første løpetid osv som svirrer rundt.

Du kan i en periode prøve å gi henne maten (om det ikke blir alt for klissete med ferskvarefôr) som belønning i stedet for å gi godbiter. Og når hun faktisk spiser, gi henne en godbit på slutten så hun kanskje ser mønsteret spise/spise opp->godbit! Du kan også ha litt godbiter på bunnen av skåla, med mindre hun hopper over maten på toppen og spiser bare godbitene.

Har selv hatt vrang hund så i feel your pain :P Men det vil trolig gå over av seg selv etter, hvis du finner det betryggende :lol:

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Håper hun fortsetter å spise det da:-) Og at hun blir mer matglad etter en løpetid eller to. Det skjer mye med tispene i løpet av de første par-tre løpetidene.

Det kan være verdt å nevne at lokking og fristing med maten (dersom hun liker oppmerksomheten) i prinsippet er det samme som å belønne henne for å ikke spise. Derfor har jeg mer tro på å la henne spise i fred, og ta vekk maten når hun ikke rører den. Før eller siden blir hun sulten og spiser. (Men, hvis kongen funker er det en super måte å la henne jobbe for maten!) :-)

Skrevet

Tusen takk for svar! Er klar ovr at lokkingen er dumt, men blir bare så desperat når hun ikke vil ha mat. Tar med meg alle rådene videre, og så jobber vi med kongen og ser om V&H blir populært igjen etter en liten pause. :)

Skrevet

Eh, jeg kommanderer Grumpy til å spise noen ganger. "Njehh, vil ikke ha mat nå. Æsj." "SPIS, GRUMPY! *Peke på matskåla*" "Okåååå, da. Det var vist ikke så ille lell" :lol: Det funker, så tåpelig er det vel ikke.

Skrevet

Sleit mye med matvegring på bctispa mi da hun var på den alderen. Tilsatte alt mulig i fóret for at hun skulle spise. Løsningen her ble å bygge opp matlysten med noen få kuler i skålen, og at hun spiste opp alt sammen. Økte mengden etterhvert som hun spiste opp. Men det viktigste jeg tok til meg var tidspunkt hun fikk maten på dagen. Her fungerte det best når kveldsturen var ferdig, og jeg så på tv på kvelden. Da visste hun at nå var det ikke mer som skulle skje, og kunne da spise.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vår welsh var prikk lik på samme alder. Hun var tynn også. Prøvde den strenge / sultemetoden og det hadde 0 effekt. Så da matet jeg henne med t - skje og da spiste hun. Angrer ikke på det, selv om det ikke er hundepolitisk korrekt.
Det gikk over med alderen, spesielt da vi fikk en hund til. Nå er hun helt motsatt, gal etter maten sin og matvrak generelt, stjeler alt hun får tak i hvis vi ikke har sikret.

Lykke til, du får puste og tenke at det går over, og det er veldig sjeldent farlig. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...