Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Emmy er 8 måneder nå, og vil ikke ha hundemat. Hun har aldri vært særlig matglad, så det gikk ikke mange ukene før vi byttet fra tørrfor til V&H. Så gikk det bra lenge, før hun begynte å bli sær og nektet å spise valpeforet fra V&H. Da var hun 7 måneder, og vi tenkte at hun kanskje var lei og at vi jo sikkert kunne variere litt på smakene. Gikk til innkjøp av kylling, storfevom, hundemat nr. 33, lam og hundemat med laks. Hun satte pris på variasjonen, men har etterhvert kuttet ut å spise de som ikke er favoritten. Nå er det bare hundemat nr. 33 hun vil spise, og hun må overtales veldig for å gidde å spise i det hele tatt.

Når vi har menneskemat fremme er hun kjempegira, så det er tydelig at hun har lyst på mat. Hun har bare ikke lyst på sin mat. Vi har aldri gitt henne menneskemat og hun har aldri fått mat fra bordet, så det er ikke det at vi har skjemt henne bort heller.

Hun hadde sin første løpetid i jula, og mistet da totalt interessen for sin egen mat. Hun spiser godbiter når vi trener, og det virker som om hun har matlyst. Hun vil bare ikke ha hundemat.

Noen tips til hva vi kan prøve? Tørrfor er ikke interessant, og hun flasser og får tørr hud av mat med kornprodukter i. Finnes det noen gode alternativer til V&H som smaker litt annerledes?

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Skrevet

Jeg hadde satt ned maten, hadde det ikke vært noen interesse hadde jeg tatt den bort med en gang. Bare gitt en gang i døgnet. Jeg hadde en som nesten ikke spiste og var tynn. En uke med "naziregime" og han begynte å spise hver gang han fikk mat :) De dør ikke av å få bli sultet litt, så de lærer å faktisk spise når de får mat.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har brukt samme taktikk som @Kaja med stor suksess. Min yngste har perioder der mat ikke er stas, og om han ikke spiser da får han pent vente til neste måltid. Da går det som regel ned :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Rotta her hadde nesten full tørrfor nekt fra han var 7 mnd han var over 2 år :P I mellom har jeg fora en del V&H, det gikk ned på høykant. Men, det jeg skal frem til er at "naziregimet" ikke funka her, da spiste han bare ikke. Tok litt når han var sulten. Så jeg måtte bare innse at slaget var tapt, og begynte å våte foret og ha i leverpostei, middagsrester, saus osv. (Jeg kunne ikke vente så lenge av gangen (flere dager), da kastet han opp med jevne mellomrom). Nå har han vokst det av seg, og sluker både tørrfor og V&H. Så det trenger ikke være noen krise altså, det kommer seg sikkert.

Jeg ville definitivt ha prøvd det som @Kaja og @Annegru foreslår, men ikke få panikk hvis det ikke funker :P Det er ikke alle som er så intr i mat, og forhåpentligvis er det tenåringsfakter, og vil komme seg etter hvert :)

Skrevet

Hunden spiser når den blir sulten, nå er det antagelig noen hormoner ute og går som påvirker litt ekstra, det er ikke farlig og det vil garantert gå over. Har selv hatt en hobbyanorektiker som kunne gå en uke uten og spise (hun også gald i annen mat, godbiter etc), hun fikk ingen særbehandling (var aldri så tynn at det var fare for liv og helse) og i perioder spiste hun greit, andre dårlig. Vi holdt på rutinene og i voksen alder så har hun knapt hoppet over et eneste måltid. Hun kaster seg fortsatt ikke over maten, men hun spiser.

Det vi gjorde var og tilby mat to ganger for dagen og tok det vekk om hun ikke spiste, spiste opp alt. Vi sto ikke og "ba henne" om og spise (det tror jeg bare vil bidra til og skape mer stress rundt det), hun fikk maten i fred også fikk hun velge selv. I dårlige perioder kunne vi også droppe det ene måltidet, og bare tilby en gang (og da gjerne litt utpå dagen etter fysisk aktivitet når hun sannsynligvis er mest sulten), og i perioder hvor hun spiste så hendte det at jeg hoppet over et måltid bare fordi, for og skape litt ekstra følelser rundt sult og det og ville ha mat når den kommer. I tillegg begrenset vi så mye vi kunne tilgang til godbiter osv igjennom dagen. Om hunden er tynn kan du også fore på et energirikt for slik at den får i seg flere kalorier, selv om den ikke spiser større mengde mat.

Edit: Fysisk aktivitet kan også påvirke matlyst, vi var alltid mye ute, men bare en dag eller to med mindre krevende aktivitet enn vanlig så spiste hun ikke, mer aktivitet så kom matlysten. Og tilbyr dere mat to ganger så tilby frokost etter at dere har vært ute en tur og satt i gang systemet litt, bare slike småting kan ha mye og si, og det er ikke noe dere må fortsette med for alltid, stort sett så kommer matlyst med spising, magen utvider seg og de blir mer sultne. Samt at gode rutiner blir vaner etterhvert så når hun etterhvert har opplevd og være sulten og ha lyst på mat så vil det være sannsynlig at hun endrer litt innstilling rundt måltider :)

Skrevet

Er hun for tynn? Jeg har selv hatt to lite matglade hunder, som ikke nødvendigvis spiste mat hver dag. Men så lenge hunden ikke blir for tynn, så får den antageligvis i seg det den trenger. Anvisningen fra fôrprodusentene er bare veiledende, og ikke alle hunder trenger den matmengden som står på pakken. Hvis hun får godbiter i tillegg så trenger hun enda mindre mat.

Enig med de over her, ville fortsatt å prøve to ganger om dagen, maks 10 minutter, og så maten bort. Forutsetter da at hun er frisk og i fin form ellers, hvis ikke kan det være en idé å få sjekket hos dyrlege.

Skrevet

Hun har ikke spist noe annet enn V&H, men spiser ikke nok og begynner å bli tynn. Vi har satt frem maten og tatt den bort etter en stund. Vi prøver to ganger om dagen, og hun spiser motvillig litt hver gang. Hun er lydig, og spiser mest fordi vi sier hun skal spise.

Mistenker at hun har fått menneskemat hos svigers når de har passet henne, fersket svigerfar i å mose poteter og saus til henne en gang. :getlost:

Hvis jeg ble kommandert til å spise så hadde nok jeg også mistet matlysten :shocked:

Følg rådene om å gjøre minst mulig ut av at hun ikke vil ha mat. Gi en bitteliten porsjon, ta bort og kast etter 10 minutter hvis hun ikke har spist opp. Prøv igjen ca 12 timer senere (når det er naturlig med nytt måltid). Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter. Prøv igjen neste dag, osv. Først når spiser opp alt kan du prøve å øke porsjonen litt, og gradvis.

La henne gjerne jobbe litt for maten (sitt og vent/ligg/gå litt på plass) før du sier værsågod, men å kommandere henne til å spise er i beste fall bare tåpelig.

Det er sjelden noe problem å gi hunden menneskemat-rester, så fremt hunden tåler det. Det vil ikke gjøre hunden bortskjemt eller vanskelig i matveien. I perioder lever hunden vår mer eller mindre på bare rester .. det blir for dumt å la bra mat gå til spille bare pga et prinsipp om at hunden få hundemat (som mest sannsynlig er laget på slintrer og det som verre er...). :drool:

Skrevet

Ja, forresten, en ting jeg også har gjort som har funket er å gi hunden et halvt måltid bare til frokost. Altså halvparten så mye som han egentlig skulle hatt.

Skrevet

Ta bort og kast det hun ikke har spist etter ti minutter.

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

  • Like 6
Skrevet

Du skriver to ganger i ditt innlegg at maten som har blitt tilbudt hunden skal kastes etterpå? Det er vel litt drøyt å skulle kaste fullgod og urørt mat i søpla, hver dag kanskje, når det bare har vært fremme i romtemperatur i kun ti minutter...? Snakker om sløsing. Jeg ville personlig tatt litt plastfolie over og satt det inn i kjøleskapet igjen. Maten som er i skåla er like holdbar som resten av ferskvarefôret hunden får. Det er snakk om bare kort tid maten står fremme i romtemperatur, og de minuttene er ikke nok til å gjøre den dårlig iallefall. Den tåler nok å serveres på nytt i et par dager minst, hvis man passer på antall minutter ute i romtemperatur.

Tørrfôr er enda mere holdbart (så sant man ikke driver og sper det ut med vann da)

For all del :-) Jeg synes matskålen til hunden er ekkel og vil ikke ha den i kjøleskapet, men selvsagt trenger man ikke kaste maten hvis man tar vare på den i kjøleskap ;-)

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Skrevet

Du har fått mange gode tips, og metoden @Kaja nevner er god og effektiv. Som nevnt er det ganske sannsynlig at det er litt hormoner i forhold til første løpetid osv som svirrer rundt.

Du kan i en periode prøve å gi henne maten (om det ikke blir alt for klissete med ferskvarefôr) som belønning i stedet for å gi godbiter. Og når hun faktisk spiser, gi henne en godbit på slutten så hun kanskje ser mønsteret spise/spise opp->godbit! Du kan også ha litt godbiter på bunnen av skåla, med mindre hun hopper over maten på toppen og spiser bare godbitene.

Har selv hatt vrang hund så i feel your pain :P Men det vil trolig gå over av seg selv etter, hvis du finner det betryggende :lol:

Skrevet

Vi kommanderer henne selvsagt ikke til å spise! Men vi lokker, frister og inviterer henne. Sånn type "Åh, se! Nammenamm!" Da spiser hun litt. Setter vi ned maten uten å si noe mer en værsågod gidder hun ikke lukte på den engang.

Har vært i dyrebutikken og kjøpt Orijen tørrfor, og hun har utrolig nok spist litt av det når vi puttet det i kongen og lot som om det var godbiter. :P

Håper hun fortsetter å spise det da:-) Og at hun blir mer matglad etter en løpetid eller to. Det skjer mye med tispene i løpet av de første par-tre løpetidene.

Det kan være verdt å nevne at lokking og fristing med maten (dersom hun liker oppmerksomheten) i prinsippet er det samme som å belønne henne for å ikke spise. Derfor har jeg mer tro på å la henne spise i fred, og ta vekk maten når hun ikke rører den. Før eller siden blir hun sulten og spiser. (Men, hvis kongen funker er det en super måte å la henne jobbe for maten!) :-)

Skrevet

Tusen takk for svar! Er klar ovr at lokkingen er dumt, men blir bare så desperat når hun ikke vil ha mat. Tar med meg alle rådene videre, og så jobber vi med kongen og ser om V&H blir populært igjen etter en liten pause. :)

Skrevet

Eh, jeg kommanderer Grumpy til å spise noen ganger. "Njehh, vil ikke ha mat nå. Æsj." "SPIS, GRUMPY! *Peke på matskåla*" "Okåååå, da. Det var vist ikke så ille lell" :lol: Det funker, så tåpelig er det vel ikke.

Skrevet

Sleit mye med matvegring på bctispa mi da hun var på den alderen. Tilsatte alt mulig i fóret for at hun skulle spise. Løsningen her ble å bygge opp matlysten med noen få kuler i skålen, og at hun spiste opp alt sammen. Økte mengden etterhvert som hun spiste opp. Men det viktigste jeg tok til meg var tidspunkt hun fikk maten på dagen. Her fungerte det best når kveldsturen var ferdig, og jeg så på tv på kvelden. Da visste hun at nå var det ikke mer som skulle skje, og kunne da spise.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vår welsh var prikk lik på samme alder. Hun var tynn også. Prøvde den strenge / sultemetoden og det hadde 0 effekt. Så da matet jeg henne med t - skje og da spiste hun. Angrer ikke på det, selv om det ikke er hundepolitisk korrekt.
Det gikk over med alderen, spesielt da vi fikk en hund til. Nå er hun helt motsatt, gal etter maten sin og matvrak generelt, stjeler alt hun får tak i hvis vi ikke har sikret.

Lykke til, du får puste og tenke at det går over, og det er veldig sjeldent farlig. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...